Til dere med BPD/borderline

[AnonymBruker]

Venter på å starte terapi for BPD. Jeg er en ung voksen kvinne, og kunne tenkt meg å høre fra andre med diagnosen. Skal sies at jeg også har ADHD, men fungerer veldig bra på skole/studiet mitt, osv., det eneste jeg sliter ekstremt med er kjærlighetsrelasjoner. 

Kan  man virkelig være så 'crazy' som jeg er, pga. kun BPD? Eller er det noe annet?

Er så  u t r o l i g  mistenksom og har uro, og det er ufattelig slitsomt. Uansett hvor snill og god partneren min er mot meg, betrygger meg, elsker meg og varter meg opp, så sliter jeg daglig med uro, mistanke og en slags sorg over at han forlater meg. Det er ren tortur. Jeg har alltid slitt med dette, men etter at jeg ble gift virker det å ha blitt enda sterkere. Føles som om jeg har mye å miste!

Føler han kan like alle han ser, eller omvendt, og selv om jeg ikke sier det, så pepres jeg ned. Det verste er at jeg har ikke en gang dårlig selvbilde, jeg har bare en feeling av at uansett hvor bra man er, så kan man alltid bli skiftet ut... eller lurt. Så får jeg angst.  

Må bekjempe tanker om å "ta avstand", gjøre toxic moves, slå opp før han gjor det, osv. og ja, hver dag. Det føles som verden kan bli dratt under meg og rase ned hvert øyeblikk, nesten. Har tidligere styrt unna forhold i flere år, fordi det gjør meg kvalm og uvel til tider, fordi det er så vondt. UTEN GRUNN? Er dette normalt for BPD og vil det bli bedre med terapi? Eller er det mer spesifikt for forhold til forhold?

Hva kan jeg gjøre..

Anonymkode: 18cea...c0d

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Ja, det kan bli bedre med terapi. Om du ikke får plass så kan antidepressiva ta ned angsten slik at du får mer energi på å kontrollere følelsene dine. 

Det blir litt lettere med tiden. Men dette er det du skal bære i dette livet. 

 

Anonymkode: 0a44b...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er normalt. Ja, det kan bli bedre med terapi. Om du ikke får plass så kan antidepressiva ta ned angsten slik at du får mer energi på å kontrollere følelsene dine. 

Det blir litt lettere med tiden. Men dette er det du skal bære i dette livet. 

 

Anonymkode: 0a44b...688

😕 Takk for svar!
Kjipt er det... jeg er ikke uattraktiv, uinteressant, eller en person som har blitt sviktet i kjærligheten, men i mitt hode klarer jeg ikke tro på noe en partner sier. Obsessed av svik og utroskap, nesten så det er skummelt å deale med. Men skal bli bra den dagen jeg får litt mer kontroll på dette. Noe sier meg at jeg ikke blir helt kvitt det nei
ts

Anonymkode: 18cea...c0d

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig og derfor er det skikkelig bra du har fått behandlingstilbud🙂

 

Anonymkode: f70a4...b17

[AnonymBruker]

Har det likt som deg TS, bare i en mindre grad. Har ADHD og trekk fra borderline men ikke nok til å få det som diagnose. Hjelper med medisiner for ADHD og terapi. Det vil nok alltid være med meg, men jeg klarer å ikke reagere på følelsene mine, og snakke meg selv til fornuft. Følelsene som svinger, svinger mindre nå og jeg føler meg roligere. 
Ønsker deg lykke til, og et godt råd om å være så åpen som mulig med behandler 

Anonymkode: 2ed71...e00

[AnonymBruker]

Vil også kommentere det du skriver om å være så c r a z y kun med BPD. Jeg kjenner en med diagnosen som jeg kan love deg er ti ganger mer «crazy», enn det du beskriver. Så ikke bekymre deg for at det er noe flere diagnoser som er udiagnostisert. 

Anonymkode: 2ed71...e00

[AnonymBruker]

Ta i mot all hjelp du kan få og hvis du får tanker om å slutte så ta det opp og snakk om det. Kanskje det viktigste er å sørge for å beholde relasjoner og ikke skyve folk vekk som en forsvarsmekanisme.

Det fine med dbt blant annet er at man får helt konkrete tips til hvordan man kan håndtere livet.

Anonymkode: 1223c...41b

[AnonymBruker]

Det er grusomt å være i et forhold når man har bpd. Jeg klarer det ikke, så du er mye flinkere enn meg!

Alt er så intens, jeg overreager på det meste, og har funnet ut at jeg er best alene..:(

Anonymkode: 4e9ac...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er grusomt å være i et forhold når man har bpd. Jeg klarer det ikke, så du er mye flinkere enn meg!

Alt er så intens, jeg overreager på det meste, og har funnet ut at jeg er best alene..:(

Anonymkode: 4e9ac...fd3

Ehja. Det er det! Stakkars deg ❤️

det føles som jeg har en normal side og en som er spik spenna loco. Vet ikke om du kan relatere.. Jeg var vel mer dramatisk som yngre, fatter ikke at menn gadd meg overhode! Kunne pakke bagger og flytte ut på dagen, skrike, lage drama, kaste ting, slo, var helt vill. Sjalu som fy. Likevel var jeg aldri singel og populær (utrolig nok, for folk visste om disse sidene), og klarte på et forhold i 8 år 🙈 Endte med å være utro også, så det sang, enda jeg hele det forrige forholdet var broken hver mnd i årevis for at han skulle gjøre noe slikt mot meg. Snakk om idioti

Ser tilbake på årene som tenåring og ung voksen, og ser at jeg noen ganger har vært ekstremt manipulerende, aggressiv og mistenksom. Prøvde å ta livet mitt i fylla for å så gi skylden på en fyr som hadde såret meg (han hadde virkelig vært grusom… men likevel), heldigvis gikk det ikke (!). Hadde orgie med en flørt sine bestekompiser for å ta hevn på en liten filleting, og kastet menn ut av huset som om de var verdt ingenting - sånn plutselig under sex. Jeg må ha vært et mareritt. 

Jeg kunne vel holde på med 10 stk på 2 mnd, uten å innlede noe seriøst. Lista er lang, men glad jeg har funnet ut hva som feiler meg og tatt mer kontroll over livsstilen, for å si det mildt

Nå er det mest i hodet og lite utagering. Som jeg sa i HI.. Innser at jeg på noen måter har blitt sykere av BPD, og at det er mer en mental sorg… enn ting som skjer utenfor hodet mitt.
 

Det føles som en curse. Jeg har aldri opplevd noe traumatisk i barndommen som jeg kan minnes utenom alvorlig sykdom hos foreldre. Foreldrene mine er ekstremt oppegående, men jeg ble skadet av sykdom, tror jeg.. 

Tar til meg alle gode råd om behandling

Ts

Anonymkode: e6ab6...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2023 den 16.06):

Ta i mot all hjelp du kan få og hvis du får tanker om å slutte så ta det opp og snakk om det. Kanskje det viktigste er å sørge for å beholde relasjoner og ikke skyve folk vekk som en forsvarsmekanisme.

Det fine med dbt blant annet er at man får helt konkrete tips til hvordan man kan håndtere livet.

Anonymkode: 1223c...41b

Hørt dette tipset før, at man kan ville slutte. Skal huske det. Takk 🫶🏽

- ts

Anonymkode: e6ab6...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ehja. Det er det! Stakkars deg ❤️

det føles som jeg har en normal side og en som er spik spenna loco. Vet ikke om du kan relatere.. Jeg var vel mer dramatisk som yngre, fatter ikke at menn gadd meg overhode! Kunne pakke bagger og flytte ut på dagen, skrike, lage drama, kaste ting, slo, var helt vill. Sjalu som fy. Likevel var jeg aldri singel og populær (utrolig nok, for folk visste om disse sidene), og klarte på et forhold i 8 år 🙈 Endte med å være utro også, så det sang, enda jeg hele det forrige forholdet var broken hver mnd i årevis for at han skulle gjøre noe slikt mot meg. Snakk om idioti

Ser tilbake på årene som tenåring og ung voksen, og ser at jeg noen ganger har vært ekstremt manipulerende, aggressiv og mistenksom. Prøvde å ta livet mitt i fylla for å så gi skylden på en fyr som hadde såret meg (han hadde virkelig vært grusom… men likevel), heldigvis gikk det ikke (!). Hadde orgie med en flørt sine bestekompiser for å ta hevn på en liten filleting, og kastet menn ut av huset som om de var verdt ingenting - sånn plutselig under sex. Jeg må ha vært et mareritt. 

Jeg kunne vel holde på med 10 stk på 2 mnd, uten å innlede noe seriøst. Lista er lang, men glad jeg har funnet ut hva som feiler meg og tatt mer kontroll over livsstilen, for å si det mildt

Nå er det mest i hodet og lite utagering. Som jeg sa i HI.. Innser at jeg på noen måter har blitt sykere av BPD, og at det er mer en mental sorg… enn ting som skjer utenfor hodet mitt.
 

Det føles som en curse. Jeg har aldri opplevd noe traumatisk i barndommen som jeg kan minnes utenom alvorlig sykdom hos foreldre. Foreldrene mine er ekstremt oppegående, men jeg ble skadet av sykdom, tror jeg.. 

Tar til meg alle gode råd om behandling

Ts

Anonymkode: e6ab6...9b3

Ikke ment å le, men det høres ut som meg når jeg var yngre. For et uendelig kaos fra start til slutt. På en måte blir man flau når man tenker tilbake, og på en annen side må man bare le. For et sirkus det måtte vært for alle involverte 🤭

Anonymkode: 2ed71...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2023 den 15.58):

Vil også kommentere det du skriver om å være så c r a z y kun med BPD. Jeg kjenner en med diagnosen som jeg kan love deg er ti ganger mer «crazy», enn det du beskriver. Så ikke bekymre deg for at det er noe flere diagnoser som er udiagnostisert. 

Anonymkode: 2ed71...e00

Hvordan er han??

Anonymkode: 18cea...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan er han??

Anonymkode: 18cea...c0d

Skal ikke utlevere noen andre på et offentlig forum. Så vil ikke gå i detaljer, men han har både vært innlagt og sonet i fengsel for sin oppførsel i kjærlighetsforhold

Anonymkode: 2ed71...e00