Hvordan er fordelingen i dagens forhold?

[AnonymBruker]

Hei kvinner, menn og andre!

Jeg har et spørsmål angående hvordan dere fordeler arbeidsoppgaver og økonomi hjemme. Jeg er under 30 år, og har vært i forhold med samme mann siden slutten av tenårene. Siden vi har vært i forhold så lenge og funnet vår rytme, føler jeg at jeg er litt blind for andre perspektiver og måter å gjøre ting på. Jeg føler ofte dermed at jeg kommer vennene mine til kort når de spør om råd for hvordan vi gjør det, og når de ber om råd for sine forhold. 

I vår husholdning bidrar vi etter evne, både økonomisk og med husarbeid. Mannen tjener betraktelig mye mer enn meg, og han betaler mer på lånet enn meg, og betaler 3 av 4 ganger når vi er ute (som er ganske ofte). Ikke fordi vi har avtalt det slik, men han ønsker og vil dette. Det er jeg så klart veldig takknemlig for. Til gjengjeld tjener jeg mindre og jobber en mindre krevende jobb, men tar mer av husarbeidet. Tid til overs bruker jeg gjerne på trening, pynte leiligheten, kjøpe blomster, og sørge for at han kommer hjem til et velstelt hjem. Vi krangler så og si aldri, og han bidrar veldig mye med husarbeid og annet arbeid en leilighet trenger. 

Vi er begge svært opptatt av likestilling og feminisme, samtidig som vi trives best i "tradisjonelle" mønstre. 

På grunn av dette føler jeg at jeg ikke kan gi tilstrekkelig råd til vennene mine (både kvinner og menn). Vi trives aller best i kanskje gammeldagse roller, og vi ønsker ikke å forandre noen ting ved dette. Samtidig er vi begge veldig opptatt av at alle par må få gjøre det de selv føler fungerer, uavhengig av om det er 50/50, mann som bidrar mest, eller kvinne som bidrar mest. 

Så det jeg lurer på er, hvordan gjør dere det? Vil gjerne ha perspektiver fra de som deler alt på to, par hvor kvinnen bidrar mest, og par der mannen bidrar mest. Hva er pros/cons? Hva trives dere best med?

Blir takknemlig for alle svar ❤️ 

 

Anonymkode: 235fd...f0e

[AnonymBruker]

Har dere barn? Bare pass på at du ikke ender med å ta det hele 3.skifte, det er slitsomt i tillegg til full jobb. Tror mange damer tar svært mye hjemme i tillegg til full jobb. I gammeldagse roller jobbet jo ofte kvinnen ikke eller deltid. 

Anonymkode: 9be14...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere barn? Bare pass på at du ikke ender med å ta det hele 3.skifte, det er slitsomt i tillegg til full jobb. Tror mange damer tar svært mye hjemme i tillegg til full jobb. I gammeldagse roller jobbet jo ofte kvinnen ikke eller deltid. 

Anonymkode: 9be14...545

Vi har ikke barn enda! Vi kommer nok til å vente til vi bikker 30. 

Jeg tror heldigvis ikke at det kommer til å være noe problem for oss, da det ofte er slik at jeg må insistere på å ta oppvasken, lage middag, rydde, vaske, etc. Han er veldig behjelpelig og glad i å bidra, men jeg har lyst til å bidra mer til husarbeidet siden han tar de tunge løftene økonomisk. Er forsåvidt også han alene som monterer alle møbler, fikser alt av det tekniske og andre "tunge" ting som må gjøres. 

Men tusen takk for tips! Har inntrykk av at mange havner i den fella, så det er viktig å være obs ❤️ 

Anonymkode: 235fd...f0e

[AnonymBruker]

Ja er nok å gjøre når en får barn, så jeg tror at det er lurt at en deler på oppgaver i hjemmet når begge jobber 100% selv om du tjener mindre. Dumt å venne han til at hun skal gjøre det meste, kommer nok av jobb senere (matpakker, innkjøp av klær til barn, gaver, vaske/tørke/brette klær til barn, legging av barn, organisering av aktiviteter til barn osv osv, være hjemme med sykt barn, hjelp til lekser ). 

Anonymkode: 9be14...545

[SPOCA]

Vi har fullstendig felles økonomi, alt går inn på samme konto og samme pott, alle regninger og det som er trekkes fra den kontoen. Vi snakker aldri om mine og dine penger, vi fører ikke regnskap på hva den ene bidrar med og ikke. Jeg tjener ca 100 000 kr mer per år, men vil om 15-17 år bli tatt igjen av mannen.

Vi deler oppgavene i hjemmet ganske likt, ca 50/50. Mannen har en sønn 50/50, og vi deler ansvaret hjemme ganske likt mellom oss når det gjelder han. Men, mannen er ganske preget av årevis med samværssabotasje, så jeg gir han litt rom, og han vil helst ta sønnen mest mulig den første delen av uka vi har sønnen hans. Og det er forståelig, når man har opplevd perioder hvor han kun har hatt sønnen 10%. Det har nok gjort savnet og behovet for å være "på" for sønnen veldig sterk. Sønnen har spesielle behov og syv ulike diagnoser, så uansett må vi begge være på, det skal være sagt. Men, mannen er fantastisk. Våkner min stesønn om natten, er det mannen som legger seg der inne på rommet med sin sønn, han skifter alle bleier og er virkelig på. Jeg prøver å gi dem rom til mye tid bare de to, mens jeg f.eks lager middagen eller steller i huset ellers. Jeg unner dem begge det. Mine oppgaver blir mer å ta meg av hus og hjem, slik at far kan være far, og helst bare det. Det er dem vel unt, begge to.

Så alt i alt blir det 50/50, og jeg er godt fornøyd med det. Synes mannen er fantastisk, for han er så flink, det er aldri mas eller sure miner, han er flink, pliktoppfyllende og omsorgsfull. Det er aldri noe spørsmål om deg og meg, og er jeg sliten etter en lang dag på jobb (jeg jobber som barneskolelærer), så lar han meg sove på sofaen og tar over støvsugingen jeg egentlig skulle gjort. Han sutrer aldri, han er aldri misfornøyd. Det er også en av måtene jeg virkelig vet han elsker meg på, for han er aldri misfornøyd med å stelle og vise omsorg.  

Endret 30. november 2023 av SPOCA

[AnonymBruker]

Vært sammen i 15 år og har 3 barn (0-6 år). Vi har 100% felles økonomi. Akkurat nå tjener vi ganske likt (skiller vel 15000,- i året bare), men tidligere har det vært perioder hvor jeg har tjent mest og i perioder har han tjent mest. Vi har felles kontoer til sparing, buffer og regninger samt at vi har tilgang og kort til hverandres brukskontoer. Vi flytter penger oss i mellom etter behov. Krangler aldri om penger og kommuniserer rundt store økonomiske avgjørelser. 

Den som er hjemme tar ansvar for det som må gjøres. Vi har vaskeliste (fordelt rom på dager) som vi følger for å sørge for å holde alt på stell i en travel hverdag. Jeg har ansvar for klesvask og all vask som går utenom vaskelista (vinduer, tak, gardiner etc.) og han har ansvar for bilene. Ellers gjør vi resten etter evne. Savner vel litt at han kunne ha tatt mer ansvar for organisering rundt barna (har kontroll på utstyr, hva de skal når, bestille frisørtime etc.), men han ser det ikke av seg selv. Til gjengjeld er han veldig flink til å gi meg omsorg på kveldene (massere meg, lage kveldsmat, kose og varte meg opp).

Vi krangler aldri (begynner vel å bli noen år siden sist). Vi har funnet vår rytme og har blitt flinke til å kommunisere med hverandre. Sexlivet er også på topp og har vært eksepsjonelt bra de siste 3 årene (kommer vel også av at vi kommuniserer bedre og har det bedre sammen). 

Vanskelig å gi råd til andre da alle par har ulik dynamikk. De eneste rådene jeg gir folk som spør hvordan vi får det til er å bli kjent med hverandres kjærlighetsspråk, vise interesse for hverandre, ha ukentlige dater og jobbe med kommunikasjon. Når partner tar opp mangler eller noe han/hun er misfornøyd med, så må man se på det som at partner kommuniserer for å få forholdet til å fungere, ikke ta det som et angrep og gå i forsvar. Det er aldri meg mot ham, men oss sammen mot problemet. 

Anonymkode: bd196...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vært sammen i 15 år og har 3 barn (0-6 år). Vi har 100% felles økonomi. Akkurat nå tjener vi ganske likt (skiller vel 15000,- i året bare), men tidligere har det vært perioder hvor jeg har tjent mest og i perioder har han tjent mest. Vi har felles kontoer til sparing, buffer og regninger samt at vi har tilgang og kort til hverandres brukskontoer. Vi flytter penger oss i mellom etter behov. Krangler aldri om penger og kommuniserer rundt store økonomiske avgjørelser. 

Den som er hjemme tar ansvar for det som må gjøres. Vi har vaskeliste (fordelt rom på dager) som vi følger for å sørge for å holde alt på stell i en travel hverdag. Jeg har ansvar for klesvask og all vask som går utenom vaskelista (vinduer, tak, gardiner etc.) og han har ansvar for bilene. Ellers gjør vi resten etter evne. Savner vel litt at han kunne ha tatt mer ansvar for organisering rundt barna (har kontroll på utstyr, hva de skal når, bestille frisørtime etc.), men han ser det ikke av seg selv. Til gjengjeld er han veldig flink til å gi meg omsorg på kveldene (massere meg, lage kveldsmat, kose og varte meg opp).

Vi krangler aldri (begynner vel å bli noen år siden sist). Vi har funnet vår rytme og har blitt flinke til å kommunisere med hverandre. Sexlivet er også på topp og har vært eksepsjonelt bra de siste 3 årene (kommer vel også av at vi kommuniserer bedre og har det bedre sammen). 

Vanskelig å gi råd til andre da alle par har ulik dynamikk. De eneste rådene jeg gir folk som spør hvordan vi får det til er å bli kjent med hverandres kjærlighetsspråk, vise interesse for hverandre, ha ukentlige dater og jobbe med kommunikasjon. Når partner tar opp mangler eller noe han/hun er misfornøyd med, så må man se på det som at partner kommuniserer for å få forholdet til å fungere, ikke ta det som et angrep og gå i forsvar. Det er aldri meg mot ham, men oss sammen mot problemet. 

Anonymkode: bd196...eaa

Tusen takk for svar! Vi har også nogenlunde felles økonomi, vi setter begge av 80% av inntekten til felleskonto, og resten er «tullepenger». Siden han tjener rundt 1mill mer enn hva jeg gjør, er jo hans pott åpenbart større, men han bruker mye av «hans» penger på oss.

Veldig fint og inspirerende å høre at samlivet er på topp med små barn!❤️

Anonymkode: 235fd...f0e