En hvit løgn til barnet gikk til h....

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tilhenger av å lyve til barn, men tok en hvit løgn for å bøte på en stor sorg for barnet.  Det straffer seg nå...

Barnet har siden flytting for fire år siden hatt en enorm sorg for gårdskatten som tilhørte gården vi bodde på. (Katten er godt ivaretatt av eierne av gården altså, og er klassisk utekatt som lever sitt beste liv i fjøset )  Dette er en sorg som har vedvart over flere år og utallige kvelder er tilbragt med å gråte over katten. Etter at jeg og bf flyttet fra hverandre bestemte jeg meg for at tiden var inne for å skaffe oss en katt. Og det var her jeg gjorde det idiotiske valget om å si at den kattungen vi skaffet oss var ungen til den gamle katten på gården. Barnet var storfornøyd og sa selv at nå hadde den en del av den gamle katten  og følte at "den levde videre i våre liv" gjennom kattungen. 

Det jeg ikke tok høyde for med dette var jo at bf ett år etter valgte å avsløre at det slettes ikke var ungen til gammelkatta, og nå har vi dobbel sorg i huset - både løgnen og at det er en "tilfeldig" katt i huset.  Etter min mening en for jævlig slem ting å gjøre mot eget barn...

Fader altså. Hvordan skal jeg greie å bøte på dette? 

Anonymkode: fe287...105

[AnonymBruker]

Du må vokse opp og du må se ungen din i øynene og tåle sorg og skuffelse. Du forteller jo kiden indirekte at du ikke kan forholde seg til hans/hennes sorg og juger istedenfor å stå i det sammen. Ikke en god måte å anerkjenne følelser på. 

Kan det hende katten og kattungen også er forbundet med henholdsvis flytting og skilsmisse også, kanskje? At de blir et symbol på tap og tristhet og litt sorg over foreldre som er barnslige på hver sin måte og enten finner på historier for å hjelpe barnet eller avslører den andre forelderens tilkortkommenhet overfor barnet? 

Anonymkode: 5a371...931

[AnonymBruker]

For en drittsekk av en barnefar, hvorfor er så mange menn mer opptatt av å ta hevn og ødelegge for andre enn å være et godt menneske mot de rundt seg??

Du får bare stå i det nå, fortell barnet hvorfor du sa det du sa den gangen og at du angrer fordi det er galt å lyve. Så beklager du og lar tiden gå, dette er en fyllesak selv om det virker voldsomt akkurat nå.

Barnet har jo elsket katten helt til nå, hvis barnet ikke lenger elsker katten så vil jeg si at dere har andre og viktigere ting å lære barnet enn at man ikke burde lyve. Du får si at barnet elsker jo katten uansett hvor den kommer fra, så at den har en annen mor enn barnet trodde er kjipt men kan ikke gå ut over katten. Det er løgnen som er problemet, ikke katta.

Anonymkode: 68b9b...d65

[AnonymBruker]

Stakkars unge, for en teit ting å lyve om og for en dust faren er som såret barnet med å avsløre den idiotiske løgnen din.

Men hvis barnet seriøst sluttet å være glad i katten på grunn av den avslørte løgnen og nå anser den som en «tilfeldig» katt så hadde jeg blitt dypt bekymret for barnets sjelsevner 

Anonymkode: 97636...c4e

[AnonymBruker]

Du antar barnet sørger over «katten», ts? Du antar ikke at barnet i mangel på veiledning knyttet til håndtering av følelser har gjort det barn gjerne gjør - festet komplekse følelser som handler om samlivsbrudd, endring av bostad, konflikt mellom en elsket mor og en like elsket far, lojalitetskonflikt, frykt for fremtiden og generell mangel på trygghet og sikkerhet rundt egen bosituasjon og fremtid til noe som er enkelt nok for et barn - en katt.

Håndter de andre tingene, ts. Håndter samarbeid med barnets far. Håndter å trygge barnet i sin nåtid og  fremtid. Håndter samtaler med barnet om sorgen det har knyttet til tapet av familie go hjem og så videre. Trygg barnet på at det aldri - noensinne - avkreves lojalitet til hverken deg eller far og at dere voksne aldri vil være så nedrige å bruke barnet som våpen i kampen mellom dere.

Håndter å være en trygg voksen. Og det med katten gir seg - fordi det aldri har handlet om en katt.

Anonymkode: 59682...010

[AnonymBruker]

Ah. Nå husker jeg hvorfor det er idiotisk å skrive her.... Ja, jeg vet det er en dusteting å lyve, men noen ganger så er man dustete i håp om å bøte på en sorg i en periode hvor barnet hadde mange nok sorger ifm. med samlivsbrudd.  Hjelper lite å bli halshugget i veldig lite konstruktive kommentarer og spekulering i mitt barns sjelsevner. Barnet er jo glad i katta fremdeles, men ble jo naturlig nok sykt skuffa. Herregud. 

Anonymkode: fe287...105

[AnonymBruker]

Her er det bare én ting å gjøre; legge seg langflat og be om unnskyldning. 'Ja, jeg løy for deg, og det ber jeg om unnskyldning for. Du var så lei deg for gamlekatten, og jeg tok et dumt valg for at du skulle føle deg glad. Jeg trodde oppriktig at det jeg gjorde var lurt, men jeg skjønner nå at det var helt feil. Unnskyld.'

Og du, det der var ikke en hvit løgn. Det var en løgn. En hvit løgn er når man sier 'dette er siste' når ungen ikke får mer sjokolade, og det likevel er mer i skapet, eller man 'glemte' å kjøpe kjeksen ungen har mast om, men ikke får i dag.

Anonymkode: 9d341...e71

[Million]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ah. Nå husker jeg hvorfor det er idiotisk å skrive her.... Ja, jeg vet det er en dusteting å lyve, men noen ganger så er man dustete i håp om å bøte på en sorg i en periode hvor barnet hadde mange nok sorger ifm. med samlivsbrudd.  Hjelper lite å bli halshugget i veldig lite konstruktive kommentarer og spekulering i mitt barns sjelsevner. Barnet er jo glad i katta fremdeles, men ble jo naturlig nok sykt skuffa. Herregud. 

Anonymkode: fe287...105

Jeg skjønner hvorfor du gjorde som du gjorde, du løy for at barnet skulle føle seg bedre der og da. Det er fullt forståelig.

Klapp på skuldra for at du forsøkte å gjøre livet enklere for barnet ditt. Det synes jeg var fint gjort, selv om det "backfired" takket være han tufsen av en bitter eksmann.

Ikke la sure kommentarer gå inn på deg. Dette vil gå over for barnet, du får bare forklare at du PRØVDE å gjøre livet enklere men det viste seg å være feil å lyve. Sorry. Så går dere videre med livet og er like glad i katten likevel 🙂  

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Det er ikke annet å gjøre enn å sette seg ned med barnet og forklare at fordi hen var så trist og lei seg så var dere dumme og løy om kattungen, fordi dere håpet det ville være en trøst. Og legge til at det var dumt gjort av dere og at dere ikke skal lyve for barnet igjen. 

Og om den nye katten, dere har jo hatt den en stund og barnet er vel glad i den, men ser det kanskje ikke nå før dere har skværet opp ang løgnene. 

 

Anonymkode: 74246...992

[AnonymBruker]

Jeg er ikke for å lyve, nettopp fordi de fleste løgner blir oppdaget som dette.

Men når det er sagt, er jo dette en ganske uskyldig løgn, som ingen trengte å finne ut av. Og bf er en drittsekk som bevisst gjorde dette, de burde vite at dette ville såre barnet. Og det er faktisk en skikkelig drittsekk ting å gjøre.

Du må ta en samtale med barnet. Forklare hvorfor du gjorde slik du gjorde, og at det ikke var meningen at det skulle såre noen. 

Anonymkode: 0fa43...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Her er det bare én ting å gjøre; legge seg langflat og be om unnskyldning. 'Ja, jeg løy for deg, og det ber jeg om unnskyldning for. Du var så lei deg for gamlekatten, og jeg tok et dumt valg for at du skulle føle deg glad. Jeg trodde oppriktig at det jeg gjorde var lurt, men jeg skjønner nå at det var helt feil. Unnskyld.'

Og du, det der var ikke en hvit løgn. Det var en løgn. En hvit løgn er når man sier 'dette er siste' når ungen ikke får mer sjokolade, og det likevel er mer i skapet, eller man 'glemte' å kjøpe kjeksen ungen har mast om, men ikke får i dag.

Anonymkode: 9d341...e71

Selvfølgelig er det en hvit løgn. De to eksemplene du kommer med derimot, det er løgn. 

Anonymkode: 3cde9...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er det en hvit løgn. De to eksemplene du kommer med derimot, det er løgn. 

Anonymkode: 3cde9...557

Det er ikke løgn - ikke engang hvit løgn - at 'dette er siste' når ungen ikke får flere sjokolader, uavhengig av hva som finnes i skapet 😉

Anonymkode: 9d341...e71

[Mufle]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ah. Nå husker jeg hvorfor det er idiotisk å skrive her.... Ja, jeg vet det er en dusteting å lyve, men noen ganger så er man dustete i håp om å bøte på en sorg i en periode hvor barnet hadde mange nok sorger ifm. med samlivsbrudd.  Hjelper lite å bli halshugget i veldig lite konstruktive kommentarer og spekulering i mitt barns sjelsevner. Barnet er jo glad i katta fremdeles, men ble jo naturlig nok sykt skuffa. Herregud. 

Anonymkode: fe287...105

Ser den. Enig der. Be ungen om unnskyldning, fortell hvorfor du valgte å juge, lov å ikke gjøre det mer. Og fortell ungene at nå blir jo katta lei seg og for den kan jo tro at den ikke er god nok fordi den ikke kommer fra riktig sted. Så får dere ha en liten kosestund alle tre. (krysser fingrene for deg, og så kan du gi far en iskald skulder når det passer) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og du, det der var ikke en hvit løgn. Det var en løgn. En hvit løgn er når man sier 'dette er siste' når ungen ikke får mer sjokolade, og det likevel er mer i skapet, eller man 'glemte' å kjøpe kjeksen ungen har mast om, men ikke får i dag.

Anonymkode: 9d341...e71

Jo, det der var en hvit løgn. Er jo ingen forskjell på det hun sier og de eksemplene du gir? 

Anonymkode: 27fa3...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her er det bare én ting å gjøre; legge seg langflat og be om unnskyldning. 'Ja, jeg løy for deg, og det ber jeg om unnskyldning for. Du var så lei deg for gamlekatten, og jeg tok et dumt valg for at du skulle føle deg glad. Jeg trodde oppriktig at det jeg gjorde var lurt, men jeg skjønner nå at det var helt feil. Unnskyld.'

Og du, det der var ikke en hvit løgn. Det var en løgn. En hvit løgn er når man sier 'dette er siste' når ungen ikke får mer sjokolade, og det likevel er mer i skapet, eller man 'glemte' å kjøpe kjeksen ungen har mast om, men ikke får i dag.

Anonymkode: 9d341...e71

Syns det er verre å ljuge om at man ikke har søtsaker når man har det, og at man har glemt å kjøpe når man ikke har intensjon om å kjøpe. Da skaper man seg problemer senere. Dårlig gjort er det også.

Anonymkode: 16456...d1f

[AnonymBruker]

Auda, ts. Jeg skjønner at dette var sårt for ungen. Det går nok over skal du se prøv å ikke bekymre deg over dette. Bare å unnskylde at du løy, men at du trodde det var det riktige å gjøre, men at du forstår nå at det er best å være ærlig. Men for en dust ting av bf å gjøre da!

Anonymkode: 16456...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ah. Nå husker jeg hvorfor det er idiotisk å skrive her.... Ja, jeg vet det er en dusteting å lyve, men noen ganger så er man dustete i håp om å bøte på en sorg i en periode hvor barnet hadde mange nok sorger ifm. med samlivsbrudd.  Hjelper lite å bli halshugget i veldig lite konstruktive kommentarer og spekulering i mitt barns sjelsevner. Barnet er jo glad i katta fremdeles, men ble jo naturlig nok sykt skuffa. Herregud. 

Anonymkode: fe287...105

Jepp, folk kan være slemme. Fordi de ikke klarer å se for seg at trådstarter er et ekte menneske, og sikkert fordi de tror de kommer til å føle seg bedre når de rakker ned på andre. Prøv å ikke bry deg.

Anonymkode: 16456...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ah. Nå husker jeg hvorfor det er idiotisk å skrive her.... Ja, jeg vet det er en dusteting å lyve, men noen ganger så er man dustete i håp om å bøte på en sorg i en periode hvor barnet hadde mange nok sorger ifm. med samlivsbrudd.  Hjelper lite å bli halshugget i veldig lite konstruktive kommentarer og spekulering i mitt barns sjelsevner. Barnet er jo glad i katta fremdeles, men ble jo naturlig nok sykt skuffa. Herregud. 

Anonymkode: fe287...105

Alle andre er dumme når jeg er sur 😅

Anonymkode: 7b981...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er ikke løgn - ikke engang hvit løgn - at 'dette er siste' når ungen ikke får flere sjokolader, uavhengig av hva som finnes i skapet 😉

Anonymkode: 9d341...e71

Jeg tror muligens du bør oppdatere definisjonen din av hva en hvit løgn er. 

Anonymkode: 3cde9...557

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2023 den 16.08):

Jeg er ikke tilhenger av å lyve til barn, men tok en hvit løgn for å bøte på en stor sorg for barnet.  Det straffer seg nå...

Barnet har siden flytting for fire år siden hatt en enorm sorg for gårdskatten som tilhørte gården vi bodde på. (Katten er godt ivaretatt av eierne av gården altså, og er klassisk utekatt som lever sitt beste liv i fjøset )  Dette er en sorg som har vedvart over flere år og utallige kvelder er tilbragt med å gråte over katten. Etter at jeg og bf flyttet fra hverandre bestemte jeg meg for at tiden var inne for å skaffe oss en katt. Og det var her jeg gjorde det idiotiske valget om å si at den kattungen vi skaffet oss var ungen til den gamle katten på gården. Barnet var storfornøyd og sa selv at nå hadde den en del av den gamle katten  og følte at "den levde videre i våre liv" gjennom kattungen. 

Det jeg ikke tok høyde for med dette var jo at bf ett år etter valgte å avsløre at det slettes ikke var ungen til gammelkatta, og nå har vi dobbel sorg i huset - både løgnen og at det er en "tilfeldig" katt i huset.  Etter min mening en for jævlig slem ting å gjøre mot eget barn...

Fader altså. Hvordan skal jeg greie å bøte på dette? 

Anonymkode: fe287...105

grow a pair og erkjenn løgnen din overfor barnet ditt. fortell barnet at dette var utrolig stygt - av dere begge.  og be om unnskyldning.