Hvordan reagerer du hvis du etter din partners død finner ut at han/hun var utro mens dere var sammen?

[AnonymBruker]

Forestill deg at din nåværende partner døde av sykdom, og du er knust av sorg og lengsel etter vedkommende.

Dere hadde 14 år sammen og han/hun var "din alt" i livet og du er knust av sorg og ensomhet.

Begravelsen og gravstøtten er ordnet og du skal rydde gjennom partnerens eiendeler, og finner ting som tyder på at din partner har vært utro eller planla å være utro i løpet av de årene dere var sammen.

Hva hadde du tenkt og følt da?

Det er umulig å sette seg inn i en sånn situasjon hvis man ikke har opplevd det, men prøv.

 

Anonymkode: fd432...b2f

[Perfume]

Det ville gjort meg forferdelig bitter. Faktisk! Men ville prøvd å finne ut av om det hadde skjedd og hvorfor, dersom det lot seg gjøre. Det kan jo være jeg trengte å revurdere hvor "bra" jeg var, om det var noe jeg selv hadde gjort som var grunn for hans ønsker... Men jeg hadde blitt ufattelig lei meg. Knust faktisk. 

[Fjollefyr]

Jeg hadde blitt knust. Fundamentet i mitt/vårt ekteskap er ærlig, åpen og trofast. Bare det at jeg ikke hadde fått svar på hvorfor hun gjorde det, hadde knagd meg i lang tid. 

Om dette har skjedd med deg ts, så har du min fulle sympati. Utrolig trist. 

Endret 30. november 2023 av Fjollefyr

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt det til hans nærmeste f.eks hans foreldre eller hans barn om de er voksne. Ikke om det var et planlagt utroskap, men om det var et dokumenterbart begått utroskap. Fortelle hvor sårt og skuffende det var for meg i denne situasjonen å oppdage det, men ikke gnålet og repetert saken. Av og til får de avdøde en helgenrolle de ikke fortjener. 

Husker en begravelse der det i talen ble beskrevet hvordan mann og kone sendte små kjærlighetsdikt til hverandre, mens alle kollegaer til stedet visste hvordan han prøvde seg på alle skjørt i bedriften og knullet rundt der han fikk napp.

Anonymkode: fb7ad...95d

[Fremmed fugl]

Trodde det var en god gammel regel at man skulle overse det meste av negative ting om dem som er døde.

Hadde nok ikke valgt å komme så langt at jeg hadde begynt å grave meg bort i spekulasjoner. Men tatt være på våre gode minner, og vårt fantastiske barn. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke pynta på den graven for å si det sånn, det fikk evt gjenlevende foreldre eller barn tatt seg av. 

Hva hadde jeg følt? Avsky. 

Anonymkode: d0b0f...9f3

[Blåjojo]

Hadde bearbeidet skuffelsen og gått videre. Det er lite produktivt å kaste bort energi på ting man ikke får gjort noe med.

[AnonymBruker]

Det er umulig å forutse hvordan man hadde reagert i en sånn situasjon.

Jeg håper at jeg hadde klart å se forbi det, og kun se tilbake på det gode vi hadde. 

Anonymkode: ecdce...bd3

[AnonymBruker]

Det hadde iallfall gjort det enklere å gå videre etter dødsfallet. Ellers hadde jeg bearbeidet alle de vonde og triste følelsene (både rundt dødsfallet og utroskapen), og kommer meg videre i livet. Jeg hadde iallfall ikke gravd meg ned i bitterhet. Det hadde i så fall bare gått utover mer selv. Og ja, jeg har opplevd såpas mye i livet, at jeg kan si at jeg vet jeg ikke ville endt opp bitterhet.

Anonymkode: 983ca...dd3

[AnonymBruker]

Det der er en situasjon jeg ikke tror det er mulig å sette seg inn i hvis man ikke har opplevd det.

Jeg sliter med å forstå at man kan være skikkelig sammensveiset som par hvis den ene lever et annet liv på siden. Det er sikkert mulig, jeg klarer bare ikke å se det for meg.

Scenarioet ditt blir mer forståelig i mitt hode hvis det er et forhold som i utgangspunktet har sine svakheter. Ikke et dårlig forhold, men et forhold som er litt opp og ned som de fleste forhold. Da hadde jeg nok tenkt at han egentlig var en dårlig partner, dårligere enn jeg var klar over. Jeg tror ikke jeg hadde fortalt det til andre enn folk jeg stolte 100% på.

Anonymkode: ecdff...3ba

[AnonymBruker]

Dette skjedde for min stemor. Hun fant noen brev. Og hun valgte fortelle oss barna om det. Det skulle hun aldri ha gjort. En ting er hva som var mellom dem og hvorfor min far valgte være utro mot henne, det ønsker jeg ikke gå inn i. Men å trekke oss barna inn i det og dermed prøve påføre oss noe kjipt som vi skal ta med oss videre om han? Hva var hensikten? 

Utroskap er noe dritt. Men noen ganger er det forståelig at det går så langt og man kan stille spørsmål ved deres forhold. Men å trekke barna inn? Jeg er fortsatt sint på henne for det. Dette er fem år siden nå. 

Anonymkode: fbde1...b10

[AnonymBruker]

Jeg ville nok blit fly forbanna og sorg og sinne ville byttet plass for en stund.. 

Anonymkode: 4b527...974

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette skjedde for min stemor. Hun fant noen brev. Og hun valgte fortelle oss barna om det. Det skulle hun aldri ha gjort. En ting er hva som var mellom dem og hvorfor min far valgte være utro mot henne, det ønsker jeg ikke gå inn i. Men å trekke oss barna inn i det og dermed prøve påføre oss noe kjipt som vi skal ta med oss videre om han? Hva var hensikten? 

Utroskap er noe dritt. Men noen ganger er det forståelig at det går så langt og man kan stille spørsmål ved deres forhold. Men å trekke barna inn? Jeg er fortsatt sint på henne for det. Dette er fem år siden nå. 

Anonymkode: fbde1...b10

Jeg antar du er voksen. 

Jeg forstår at stemoren din fortalte det, fordi det nok påvirket hvordan hun så på faren din, og hvordan hun sørget. Skulle hun bare lata som? 

Døde folk kan også ha vært drittsekker. De blir ikke vasket ren for synd øyeblikket de dør. 

Anonymkode: 7e91d...0a5

[Ebbeliten]

Mennesker er mennesker. Vi har alle sammen gode og mindre gode kvaliteter. Å bli bitter ville bare gjort mitt liv surt. Så det hadde jegikke giddet. Bitter og sørgende er neppe noen oppskrift på godt liv eller god psykisk helse, 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kasta eller solgt alt etter han. Hadde fjerne han helt fra livet mitt, og ikke vært på grava for å ordne og rydde den eller noe. Evt arv etter han hadde jeg brukt med meget god samvittighet.

Anonymkode: f55c9...6bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg antar du er voksen. 

Jeg forstår at stemoren din fortalte det, fordi det nok påvirket hvordan hun så på faren din, og hvordan hun sørget. Skulle hun bare lata som? 

Døde folk kan også ha vært drittsekker. De blir ikke vasket ren for synd øyeblikket de dør. 

Anonymkode: 7e91d...0a5

Men hvorfor la det gå negativt ut over barna, pga man selv er bitter? 

Anonymkode: 77c48...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg antar du er voksen. 

Jeg forstår at stemoren din fortalte det, fordi det nok påvirket hvordan hun så på faren din, og hvordan hun sørget. Skulle hun bare lata som? 

Døde folk kan også ha vært drittsekker. De blir ikke vasket ren for synd øyeblikket de dør. 

Anonymkode: 7e91d...0a5

Hun trenger da ikke å late som, bare ikke nevne det.

Føler det blir litt som en bitter skilsmisse. Oppegående mennesker sitter ikke foran barna sine og snakker nedlatende om den andre forelderen, uansett hvor drittsekk den andre er.

Anonymkode: ecdce...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville fortalt det til hans nærmeste f.eks hans foreldre eller hans barn om de er voksne. Ikke om det var et planlagt utroskap, men om det var et dokumenterbart begått utroskap. Fortelle hvor sårt og skuffende det var for meg i denne situasjonen å oppdage det, men ikke gnålet og repetert saken. Av og til får de avdøde en helgenrolle de ikke fortjener. 

Husker en begravelse der det i talen ble beskrevet hvordan mann og kone sendte små kjærlighetsdikt til hverandre, mens alle kollegaer til stedet visste hvordan han prøvde seg på alle skjørt i bedriften og knullet rundt der han fikk napp.

Anonymkode: fb7ad...95d

Det kan jo stemme at mann og kone elsket hverandre og skrev små kjærlighetsdikt til hverandre selv om mannen pulte rundt! 🙄 For noen (mange?) er det faktisk mulig å elske og svike samtidig. 

Anonymkode: eb584...f9a

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette skjedde for min stemor. Hun fant noen brev. Og hun valgte fortelle oss barna om det. Det skulle hun aldri ha gjort. En ting er hva som var mellom dem og hvorfor min far valgte være utro mot henne, det ønsker jeg ikke gå inn i. Men å trekke oss barna inn i det og dermed prøve påføre oss noe kjipt som vi skal ta med oss videre om han? Hva var hensikten? 

Utroskap er noe dritt. Men noen ganger er det forståelig at det går så langt og man kan stille spørsmål ved deres forhold. Men å trekke barna inn? Jeg er fortsatt sint på henne for det. Dette er fem år siden nå. 

Anonymkode: fbde1...b10

Huff. Her er du blitt offer for noe din far gjorde mot sin kjæreste og samboer. Utrolig dårlig gjort av henne å la det gå utover deg. Absolutt ikke greit. At hun er såret og forbannet er både naturlig og lov. Men hun har ingen rett til å la det gå utover deg. Absolutt ingen rett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forestill deg at din nåværende partner døde av sykdom, og du er knust av sorg og lengsel etter vedkommende.

Dere hadde 14 år sammen og han/hun var "din alt" i livet og du er knust av sorg og ensomhet.

Begravelsen og gravstøtten er ordnet og du skal rydde gjennom partnerens eiendeler, og finner ting som tyder på at din partner har vært utro eller planla å være utro i løpet av de årene dere var sammen.

Hva hadde du tenkt og følt da?

Det er umulig å sette seg inn i en sånn situasjon hvis man ikke har opplevd det, men prøv.

 

Anonymkode: fd432...b2f

Aner ikke. Det vil nok påvirkes av svært mange faktorer. Når, varighet, hvem, alder, vår relasjon på tidspunktet hen døde, vår relasjon på tidspunktet hen var utro etc.. 

Man kan ikke gjøre noe fra eller til for situasjonen. 

Tror nok jeg hadde følt meg veldig sviktet og såret, men ingen av de følelsene ville endre hva som har skjedd. Så lite vits å henge seg opp i fortid. Skjedd har skjedd. Død er død.

Anonymkode: 58eee...1d4