Suksesshistorier- fra blakk til trygg

[AnonymBruker]

Kjenner du, eller er du en person som har rotet mye økonomisk, men som har klart å snu fra minus på konto og masse gjeld til grei økonomi med sparepenger i voksen alder? 

Jeg er voksen, men har hatt diverse vansker med å spare og har sauset vekk masse penger grunnet total mangel på impulskontroll. 
 

Har mye gjeld fortsatt, men betalt ned ganske mye dette året og tror jeg har mulighet til å bli fri for det meste av usikret gjeld kanskje om 1,5 år. Etter dette er jeg nødt til å sikre alderdommen, men er litt trist for at jeg rotet så lenge. 
 

ønsker å lese noen fine historier her om noen som klarte å fikse økonomien etter å ha satt dårlig i det. 

Anonymkode: 21245...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kjenner du, eller er du en person som har rotet mye økonomisk, men som har klart å snu fra minus på konto og masse gjeld til grei økonomi med sparepenger i voksen alder? 

Jeg er voksen, men har hatt diverse vansker med å spare og har sauset vekk masse penger grunnet total mangel på impulskontroll. 
 

Har mye gjeld fortsatt, men betalt ned ganske mye dette året og tror jeg har mulighet til å bli fri for det meste av usikret gjeld kanskje om 1,5 år. Etter dette er jeg nødt til å sikre alderdommen, men er litt trist for at jeg rotet så lenge. 
 

ønsker å lese noen fine historier her om noen som klarte å fikse økonomien etter å ha satt dårlig i det. 

Anonymkode: 21245...d5b

Først må man finne motivasjonen til å gjøre de endringene som trengs! Hovedregelen er at man må bruke mindre enn man tjener. For min del fikk jeg nok av å alltid makse ut kredittkortet hver måned. Hadde heldigvis ikke inkassosaker, betalingsanmerkninger osv, men alltid høy saldo på kredittkortet.. det å se hvor mye det faktisk koster i renter et år når man bare betaler inn og bruker opp igjen gjorde at jeg skjerpet meg. Som en kickstart gikk jeg gjennom ting jeg ikke bruker lenger som kan ha noe verdi og solgte. Alt jeg fikk inn gikk rett på å betale med på gjelda. I tillegg strammet jeg forbruket betraktelig og ville ikke bruke penger i det hele tatt. Sjekker alltid priser nøye på matbutikken og sluttet helt med alle småting som kjøpekaffe og lunsj på farten. I tillegg gikk jeg bare ikke i butikker og nettbutikker, det er jo ofte da impulskjøpene skjer. Kjøpte kun om det var noe jeg virkelig trengte og som jeg hadde overveid en stund. Det gjorde at jeg hadde mer å betale inn på gjelda hver måned og at jeg ikke måtte dra kortet igjen. Nå er alt betalt ned, og jeg fortsatte vanen og endret da fra å betale inn på gjeld til å sette til sparing. Det er en god følelse at man har penger i bakhånd og ikke «skylder». Jeg har alt jeg trenger, og nå kjøper jeg meg gjerne en kaffe i ny og ne om det er det jeg har skikkelig lyst på, så man må ikke leve helt gjerrig resten av livet. Men alt i alt har det gjort meg mye mer bevisst i alle valg rundt kjøp, og jeg liker fortsatt ikke bruke penger på tull 😄 trenger jeg noe sjekker jeg alltid Finn først! Det kan være mye å spare der. 

Anonymkode: 7b850...428

[AnonymBruker]

Ja da jeg var sammen med eksen min så kjørte han/vi, mest han, økonomien vår og da mest min rett i dass. Vi måtte ha ditt og datt, og hvis vi ikke fikk det ble drt roping og skriking, slitsom skremmende fyr. Da jeg endelig ble kvitt ham så var jeg mye på minus og jeg tenkte at dette måtte jeg faktisk ut av. Tok alle de ekle telefonene, satte opp alle planene, sa nei til aktiviteter og dro ikke på ferier ( sosialt liv og fritidsysler er ikke en god ide eller er en rett spesielt når en skylder et tonn med penger). Utviklet tunell syn med målet om nedbetalt gjeld i sikte og kjørte på. I ca 3 år betalte jeg alt jeg hadde til overs etter faste utgifter og en slant til uforutsette utgifter, og jeg ønsket meg alle julegaver og bursdaggaver i gavekort og klær. Nei det var ikke så gøy og det krevde og krever at en vil det selv og setter alle kluter til, men det gikk og i dag er det 3 år siden jeg ble gjeldfri. Siden jeg hadde kommet så godt inn i det å bruke lite så sparte jeg nesten 100.000 det første året etterpå, noe av det brukte jeg på en fin ferie. 😊

Anonymkode: 1d1f6...785

[AnonymBruker]

Ikke ofte jeg leser om noen med gjeldsproblemer som betaler alt tilbake. De fleste tar gjeldsordningen på 5år for å viske bort all gjelden sin, og i mens dem er på gjeldsordning så har dem mer penger enn meg som jobber å rutte med når bolig/strøm er betalt. Stor respekt for at du betaler det du har brukt, er ikke mange lenger av sånne som deg.

Anonymkode: f20ba...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja da jeg var sammen med eksen min så kjørte han/vi, mest han, økonomien vår og da mest min rett i dass. Vi måtte ha ditt og datt, og hvis vi ikke fikk det ble drt roping og skriking, slitsom skremmende fyr. Da jeg endelig ble kvitt ham så var jeg mye på minus og jeg tenkte at dette måtte jeg faktisk ut av. Tok alle de ekle telefonene, satte opp alle planene, sa nei til aktiviteter og dro ikke på ferier ( sosialt liv og fritidsysler er ikke en god ide eller er en rett spesielt når en skylder et tonn med penger). Utviklet tunell syn med målet om nedbetalt gjeld i sikte og kjørte på. I ca 3 år betalte jeg alt jeg hadde til overs etter faste utgifter og en slant til uforutsette utgifter, og jeg ønsket meg alle julegaver og bursdaggaver i gavekort og klær. Nei det var ikke så gøy og det krevde og krever at en vil det selv og setter alle kluter til, men det gikk og i dag er det 3 år siden jeg ble gjeldfri. Siden jeg hadde kommet så godt inn i det å bruke lite så sparte jeg nesten 100.000 det første året etterpå, noe av det brukte jeg på en fin ferie. 😊

Anonymkode: 1d1f6...785

Feil, det er ikke 3 år siden jeg er gjeldfri i dag, det er 9. 

Anonymkode: 1d1f6...785

[AnonymBruker]

Hadde vel ca 250.000 i idiotisk kredittkortgjeld for 3-4 år siden. Aldri inkasso men kostet vel ca 5000,- bare i renter i mnd.

Tok meg sammen og jobbet ekstra og sammen med litt bonus så har vi betalt ned all idiot-gjeld, 1 hus og 1 bil. Gjenstår litt på hytte og elbil. Men der er det lave renter. Håper å bli 100% gjeldfri om 2 år.

Anonymkode: 2cb3d...d30

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kunne blitt et skremmende tilfelle og havnet på luksusfellen hvis jeg ikke hadde fått ånden over meg og blitt venn med økonomien min. For syv-åtte år siden hadde jeg null snøring, turte ikke sjekke bankkontoen min, hadde deltidsjobb og masse studiegjeld. Så en dag, tok jeg motet til meg og fikk full oversikt. Da innså jeg også at jeg måtte gi opp kunstnerdrømmen og kjøre på slik at jeg fikk opparbeidet meg en god buffer i det minste. Oppdaget fond og høyrentekonto, og det ble gøy å spare. I dag har jeg fremdeles mye studiegjeld, men på sparekontoen min er i det minste mer enn det jeg har i studiegjeld. 
Og jeg har stålkontroll. Det er det beste, og det viktigste i en sånn prosess, bare det å få full oversikt og kontroll over alle utgifter og inntekter. Jeg er så glad for at jeg som aldri har lært noenting om økonomi av familie og venner, har klart å gjøre alt dette arbeidet selv, grunnarbeidet som gjør at jeg resten av livet vil være i stand til å ha full kontroll.

Anonymkode: ea8f5...da6

[AnonymBruker]

Har aldri vært et økonomisk rotehue, men har gått fra veldig dårlig til veldig god økonomi. Vokst opp i barnefattigdom i et vanskelig hjem, med mye bistand fra barnevernet. Flyttet ut rett etter videregående for å begynne på studier. Hadde en del psykiske diagnoser som gjorde det vanskelig å både jobbe og studere, så måtte ofte gå sulten mellom stipend. 

Bestemte meg for å endre livet cirka et halvt år uti studiene, da jeg så hvor dyktige mine medstudenter var, og hva de fikk til. Begynte med frivillig arbeid i organisasjoner jeg likte som en slags arbeidstrening, og endte med å få en veldig relevant deltidsjobb etter et par år med studier. Hardt arbeid, men verdt det.

Nå har jeg en svært god stilling i et IT-firma, og tjener vel over gjennomsnittet. Har mye gjeld, men i form av boliglån, så tenker det går bra. Har råd til ferier, klær og andre ting jeg måtte ønske. Får også spart en generøs sum hver måned.

Tenker det aller viktigste er å bestemme seg for 2 ting man skal endre, som er udiskutabelt. Det føles ofte ikke ut som altfor mye å gape over. Når de 2 tiltakene er blitt en vane, kan du innføre 1 eller 2 nye igjen. Og sånn holder du på til du blir "perfekt".

Eksempel på tiltak er å sette av 100 kroner i måneden til sparekonto/buffer/aksjer. Et annet eksempel er å aldri bruke Klarna/Trustly eller andre måter å utsette betalinger på. 

 

Anonymkode: 355ba...574

[AnonymBruker]

Ts her: 

Så inspirerende å lese historiene. Jeg har også kommet dit at jeg synes det er utrolig kjekt å se at gjelden min går ned betydelig.
Er ganske lei meg for at jeg ikke våknet skikkelig før nå, men tenker at det fortsatt er håp for meg så lenge jeg er frisk og i stand til å jobbe mye. 
Gjeldsordning har jeg ikke vurdert som et alternativ. Men skulle nok ønske at enkelte banker kunne vært litt mer samarbeidsvillige på rentene. Er heldigvis ferdig med den verste banken og flyttet dette lånet til en annen med bedre betingelser. 

Anonymkode: 21245...d5b

[AnonymBruker]

Jeg sleit en god stund, av ulike grunner, men i all hovedsak kan man si det er selvforskyldt. Inkassoer, postkasseskrekk, ubesvarte anrop fra ulike selskaper og mer til. Brev med politi-logo på, bilen som ble hentet pga. ikke betalt lån (namsmannen den gang), osv.

En gang da jeg var innlagt fikk jeg hjelp av en sosionom til å få oversikt. Hun ringte også enkelte og fikk avklart hvor mye jeg skylte ulike steder, noe jeg også gjorde en del av.

Long story short så endte jeg opp på AAP, og fikk mulighet til å studere. Tok en bachelorgrad innen et fagfelt jeg lenge hadde drømt om å jobbe i, og fikk jobb rett ut fra skolebenken (har også noe tidligere erfaring). Tok studielån, som jeg brukte på å få unna mye av gjelden som hang igjen. Kjøpte den nyeste bilen jeg noen gang har hatt - med nybilgaranti til og med  - fordi universitet var langt unna, men den har jeg nå solgt til en helt grei pris. Kanskje det billigste bilholdet jeg noen gang har hatt.

I dag sitter jeg med 750-800' i årslønn, og har bortimot betalt studielånet. Leier fremdeles, men egenkapitalsparingen er godt i gang. Null i gjeld bortsett fra studielånet.

Det ordnet seg faktisk, i motsetning til hva jeg trodde den gang, på relativt kort tid. Og utrolig nok, det artigste i det hele er at jeg allerede hadde betalt en god del av "maset" som lå i postkassen eller var samlet inn og lagt i hanskerom, på en hylle osv. Det var likevel mye gjeld igjen, men det å få en oversikt ga også positivt overraskende resultater.

Anonymkode: 5eb84...d85

[AnonymBruker]

Jeg har vært nærmest blakk hele mitt liv. Ble ufør i ung alder og snudde på hver krone for at det skulle gå rundt. Hadde ingen gjeld men hadde ikke noe til overs. Jeg bestemte meg for at jeg må gjøre alt og vel så det for å bli arbeidsfør igjen. Det ble jeg etter noen år! Jeg jobber nå, sparer mange tusen i måneden til egenkapital. Egenkapitalen min per dags dato er 400 000kr. Kanskje til neste år kan jeg kjøpe min egen bolig for første gang  

Har heldigvis uføretrygden som en sikkerhet i 5 år til. Hvis jeg skulle bli syk igjen så har jeg rett på trygden tilbake  

Masse lykke til kjære, TS! Ikke gi opp ❤️ 

Anonymkode: ecd87...409

[AnonymBruker]

Jeg rotet skikkelig med økonomien i tidlig voksenalder. Jeg tjente godt, men handlet på impuls. Mest klær og elektronikk, men et par ganger kjøpte jeg også bil på impuls. Sportsbil i høy prisklasse. Den er ikke like lett å gjemme i skapet som en kjole, foråsidetsånn. Dette var i tillegg til vanlige utgifter en småbarnsfamilie har. Kravene begynte å renne inn, og etterhvert begynte det å dukke opp brev fra politiet i postkassa. Det ble tatt pant i både sportsbil og hus. Jeg ble dypt deprimert.

Heldigvis kom jeg til en psykolog som forsto at shoppingen min hadde sammenheng med psykisk sykdom. Hun overtalte meg til å overlate økonomien helt til mannen min. Jeg kvittet meg med alle kredittkort og satt kredittsperre på navnet mitt. Og så jobbet vi mye med impulskontroll. Siden den gang har mannen styrt alt det økonomiske, jeg får kun lommepenger. Det føltes nedverdigende der og da, men jeg var i ferd med å kjøre hele familien i grøfta. Heldigvis har jeg en mann jeg kan stole på, som er flink med penger og ikke får meg til å føle meg liten...

Det er ikke slik at jeg går rundt og forteller folk at mannen min styrer økonomien min, men det hender at det skinner igjennom. Her om dagen var jeg på shopping med en venninne og jeg fant en kjole som jeg syntes var fin. Venninnen min syntes jeg burde kjøpe den og da svarte jeg at jeg må spørre mannen min først, siden kjolen kostet over 3000. Da ble hun sjokkert og lurte på hvordan jeg fant meg i å leve som en femtitallshustru. Men det er nesten 15 år siden vi inngikk denne avtalen og det har fungert for oss. I dag har vi drøye 5 mill i sparing, og har romslig økonomi.

Anonymkode: 29757...d6c