Klarer ikke jobbe, fornuftig eller unngåelse?

[AnonymBruker]

Jeg har KPTSD og sykt mange triggere knyttet til blant annet relasjoner og andre mennesker. Jobben min har hundrevis av slike triggere. Nå kjenner jeg at jeg bare ikke klarer å gå dit mer, bør jeg da lytte til meg selv eller presse meg til å gå dit, likevel? 

Jeg har en sykemelding, bare føler at jeg burde klare dette, at jeg burde ta meg sammen, slutte å syte og bare gjøre det. 

Anonymkode: 14257...d3d

[AnonymBruker]

Hva sier legen din? 
vil det hjelpe deg i lengden om du slutter å jobbe, eller forteller du da hodet ditt at reaksjonene er helt riktige? 

Anonymkode: d19bb...b72

[AnonymBruker]

Om du ikke kan jobbe med mennesker bør du finne en annen jobb. 
Og samtidig gå i traumebehandling.

Anonymkode: 799a2...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hva sier legen din? 
vil det hjelpe deg i lengden om du slutter å jobbe, eller forteller du da hodet ditt at reaksjonene er helt riktige? 

Anonymkode: d19bb...b72

Jeg vet ikke. Jeg klarer aldri å stole på meg selv. 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Om du ikke kan jobbe med mennesker bør du finne en annen jobb. 
Og samtidig gå i traumebehandling.

Anonymkode: 799a2...ab7

Jeg går allerede i traumebehandling, men det er vel lurt å være mer i vater når man søker jobb. Det er jo mennesker i alle jobber. 

Anonymkode: 14257...d3d

[AnonymBruker]

Kanskje du bør jobbe litt med aksept? Du har en sykdom, da er det ikke bare å skjerpe seg som om du skulle vært frisk.

Anonymkode: 66b30...f0a

[AnonymBruker]

Du kan ikke skjerpe deg ut av KPTSD. Du fungerer annerledes enn mennesker uten denne lidelsen i hjernen og resten av nervesystemet, og det er det ikke bare å ville seg ut av. Men typisk har man også dårlig evne til selvivaretakelse, for det har man oftest ikke lært. Ikke vær så hard mot deg selv ❤️ aksept og å sakte jobbe seg gjennom det som kroppen din husker på når du blir trigga. Det er ikke mulig å jobbe seg gjennom hvis du til stadighet blir trigga. Det er mulig å bli fri fra det, men det skjer ikke ved å nekte for at det er der - tvert imot: å bli frisk handler om å saaaakte kjenne alle følelsene, undersøke alt som kommer opp fra et trygt og stødig sted i nået. Når du blir trigga på jobb hver dag, tas du ut av nået og kan dermed bare oppleve det vonde. 

Anonymkode: ac811...4b1

[AnonymBruker]

Det er lov å være helt sykemeldt når du går i traumebehandling, og slik du beskriver situasjonen din nå tenker jeg det sikkert er veldig lurt ❤️ det er jo ikke uvanlig at ting blir verre en periode nå når du er i behandling og «åpner» mange traumer som du tidligere har stengt av. Og traumebehandling tar ofte helt ekstremt mye krefter. Bruk sykemeldingen din ❤️

Anonymkode: 6de00...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er ikke mulig å jobbe seg gjennom hvis du til stadighet blir trigga. Det er mulig å bli fri fra det, men det skjer ikke ved å nekte for at det er der - tvert imot: å bli frisk handler om å saaaakte kjenne alle følelsene, undersøke alt som kommer opp fra et trygt og stødig sted i nået. Når du blir trigga på jobb hver dag, tas du ut av nået og kan dermed bare oppleve det vonde. 

Anonymkode: ac811...4b1

Dette var veldig interessant. Jeg hadde satt pris på det om du har tid og mulighet til å forklare litt mer. Må jeg ikke eksponere meg, altså bli trigga, for å bli bedre? Jeg dissosierer veldig mye på jobb, er det derfor? 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er lov å være helt sykemeldt når du går i traumebehandling, og slik du beskriver situasjonen din nå tenker jeg det sikkert er veldig lurt ❤️ det er jo ikke uvanlig at ting blir verre en periode nå når du er i behandling og «åpner» mange traumer som du tidligere har stengt av. Og traumebehandling tar ofte helt ekstremt mye krefter. Bruk sykemeldingen din ❤️

Anonymkode: 6de00...6a6

Ja, det åpner mye! Og ja, jeg blir veldig sliten! Men jeg har vanskelig for å skjønne at jeg kan bli bedre av å bare være hjemme. Synes dette er vanskelig. 

Anonymkode: 14257...d3d

[AnonymBruker]

Prøv å jobbe en liten prosent? Det vil gi deg mestring. Prøv ikke la angsten ta kontrollen. For mange kan det å jobbe gi en følelse av normalitet i hverdagen, der man har mindre tid til å tenke på det som er vanskelig 

Anonymkode: 2f5a5...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Prøv å jobbe en liten prosent? Det vil gi deg mestring. Prøv ikke la angsten ta kontrollen. For mange kan det å jobbe gi en følelse av normalitet i hverdagen, der man har mindre tid til å tenke på det som er vanskelig 

Anonymkode: 2f5a5...aad

Jeg jobber en liten prosent nå. Det gir ingen mestring i det hele tatt, tvert imot. Jeg får det jo ikke til uansett om jeg bare er på jobb en time  

Problemet er ikke angst, men triggere fra traumer. Jeg vil tro at jeg er utenfor med meg selv/dissosierer stort sett hele tiden mens jeg er på jobb. 

Anonymkode: 14257...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette var veldig interessant. Jeg hadde satt pris på det om du har tid og mulighet til å forklare litt mer. Må jeg ikke eksponere meg, altså bli trigga, for å bli bedre? Jeg dissosierer veldig mye på jobb, er det derfor? 

Anonymkode: 14257...d3d

 

Meg over som du ønsker mer forklaring fra. Jeg skriver fra PC nå og fra mobil i går, så anonymkodene vil være annerledes...

Det er ikke det at du totalt må unngå å bli trigga. Men slik det høres ut, så blir du så enormt trigga av jobben din at det står i veien for tilfriskning. Når dette skjer på jobb har du ingen mulighet til å bearbeide det som kommer opp når du blir trigga, hvilket er det du må gjøre for å på sikt bli friskere. Da blir du i stedet bare tvunget over i fight/flight/freese/fawn - som du kanskje da "løser" ved å dissosiere deg, uten mulighet til å komme deg ut av det igjen lenge nok til å hente deg inn igjen. I den tilstanden bearbeider du ingenting, du bare lever i overlevelsesmodus, overvelda av traumene. Eller underaktivert (dissosiert) for å slippe å føle på alt og kanskje unngå å bli trigga. 

Siden du går i terapi, så er det kanskje nok triggende for nå? I terapien kan du gå så sakte fram som du må for å ha noen sjans til å bearbeide. Jeg mener altså ikke at du skal unngå alt som kan trigge deg, jeg mener mer at du må finne en balanse der du kan bli litt trigga, for så å bruke tid og krefter og få hjelp (!) til å bearbeide det som skjer. Litt og litt, museskritt, og antagelig saktere og mindre enn du tror og ønsker - vi ønsker alle en quick fix og å fungere "normalt". Å komme seg videre vil kreve veldig mye krefter og tid. 

Jeg vil anbefale deg å lese deg skikkelig opp om (K)PTSD. Lære deg ordentlig hva det er som skjer. En informativ bok kan være "The body keeps the score" (tror den fins på norsk også). Kort forklart så har du antagelig mange ulike greier som trigger deg (siden du har den komplekse varianten, så har traumene vært over tid og knytta til relasjoner og mennesker, slik jeg forstår det, og triggerne kan være nesten umulige å ha oversikt over - kontra om det var etter en bilulykke eller annen engangs hendelse. der triggerne er mer tydelig knytta opp mot akkurat det som skjedde da). Når du blir trigga, går hjernen din over i en tilstand der den skal overleve trusselen som den opplever at du står ovenfor. Når dette skjer så skrur den av tilgangen til de funksjonene som gjør deg i stand til å forstå og sette ord på hva du opplever. Den er bare i traumene, som om de skjer nå. Hvis dette skjer veldig kraftig og ofte på jobb, så vil jo det bety at du som regel er i denne tilstanden. Altså blir du ikke i stand til å bearbeide det som kommer opp. Det er ikke som en "enkel" angst dette (jeg mener ikke at angst er lett å leve med, jeg vil bare understreke at det er en forskjell på hva som skjer). 

Jeg må bare understreke at jeg ikke er psykolog/psykiater eller noen fagperson. Jeg har bare vært gjennom dette selv, og etter veldig intens jobbing med meg selv i over fire år nå er jeg nesten kvitt plagene mine. Cluet er å sakte jobbe seg gjennom. Bli trigga --> jobbe med det som kommer opp --> hvile (masse!!). Og så ny runde neste gang man blir trigga. Finne ut hva som gir ro, lære teknikker for å være i nået, lære å tolerere følelser, skille på nå og da, nøste sakte opp i hva det er og hvordan det har påvirka deg. Du er allerede i terapi, det er kjempebra og ett ledd i tilfriskningen. Så kan du prøve å ta imot sykemeldingen og bruke tiden din mest mulig på aktiviteter som gjør at du hviler og er mest mulig ute av fight/flight/freeze/fawn. For meg har det vært yoga og meditasjon, gåturer i naturen, kreative prosjekter som gjør at jeg kommer i flow. Masse masse MASSE gråt. Lære egenomsorg. Gjøre små gode ting for meg selv hele tiden. Rett og slett  behandle meg selv med den omsorg og kjærlighet som jeg gir barna mine. Vi med KPTSD må ofte være våre egne foreldre. 

Dette klarer du! 

Anonymkode: ac811...4b1