Skyldfølelsen spiser meg opp

[AnonymBruker]

I sommer gjorde jeg det slutt, et forhold som var flere år på overtid. 

Han var snill på mange måter, men hadde en mørk side som gjorde at jeg levde med konstant usikkerhet. Vi var ikke et team, og jeg måtte stole på meg selv, spesielt når det kom til økonomi var jeg alltid helt alene, han surret bort alle pengene sine og delvis mine. 

Han klarer ikke sette en strek for forholdet. Han vil ringe og snakkes, han vil komme på besøk osv. Jeg skjønner at det er tungt, men jeg oppfører meg iskaldt for å holde ut selv. Han har ingen steder å bo, men tilbringer dager og netter i ei campingvogn som står nær jobben hans. Eier ikke ei krone, har masse gjeld. Vet ikke hvorfor han ikke tør be om hjelp fra familien eller Nav. 

Skyldfølelsen min spiser meg helt opp. Jeg  går i kjelleren av tanken på at han sitter der og fryser halvt ihjel og sannsynligvis ender opp i en kommunal bolig etterhvert, mens jeg sitter i et varmt julepyntet hus. 

Jeg vet at jeg ikke har ansvar for hans liv eller lykke, men jeg begriper ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg videre uten skyldfølelsen. 

Det er åpenbart at han har hatt et spilleproblem, og jeg ba han skaffe hjelp, jeg tilbød han hjelp, over lang tid, men han ville ikke. Eller han løy og sa han ville men  det var ikke sant. Sa han hadde snakket med legen og ventet på et tilbud men det gikk årevis - selvsagt snakket han aldri med noen om problemene. Jeg var dum nok til å slette spillegjelda hans og håpet vi skulle få en ny start. Eneste resultat var at jeg mistet alle sparepengene mine. Og han stiftet ny gjeld på flere hundre tusen dagen etter, selvfølgelig. 

Helt ærlig tror jeg aldri han får livet sitt på stell. Og det gjør meg så vondt. Hvordan skal jeg kunne komme meg videre og bli lykkelig selv. 

Kan legge til at jeg har for vane å ta ansvar for at alle skal ha det bra og alltid setter meg selv sist. Har alltid hatt dårlig selvbilde og mye av forholdet mitt med han var sikkert preget av at jeg ikke synes jeg har fortjent bedre. 

Jeg trenger så sårt hjelp, men vet ikke hvor jeg skal begynne. 

Anonymkode: 4d610...eff

[AnonymBruker]

Du starter med å fortelle ham at du er ferdig som sosialtjenesten hans, og ber ham om å kontakte familien sin og Nav. 

Deretter blokkerer du ham. Han spiser deg opp siden du tillater det.

Til slutt kontakter du legen din og ber om psykolog til deg selv. 

Anonymkode: 3930a...dc2

[Million]

Tror jeg hadde sluttet å ta telefonen når han ringte, ikke svart på meldinger og aller helst... flyttet fra stedet. Flyttet så langt unna at han ikke kan stikke innom eller komme på besøk hele tiden.

Et sted må grensen gå og en gang må man kutte navlestrengen. Han har selv satt seg i den situasjonen, og du har både tilbudt hjelp og gitt hjelp, som han misbrukte.

Kutt han ut! Du har virkelig ingenting å ha dårlig samvittighet for!

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør kutte kontakten helt med han.

Send han gjerne linker hvor han kan få hjelp, det kan kanskje hjelpe på samvittigheten din. Som du vet også, han er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: dfd5d...3fd

[AnonymBruker]

Så du har skyldfølelse for å ha strukket deg lengre enn langt, og for at du ikke greide hjelpe en som ikke var interessert i å ta i mot hjelp? 
Slutt med det! 

Anonymkode: f7f59...5fc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldog godt, for jeg har hatt det helt likt. Det tok tid før jeg klarte å endre tankegangen. Men når jeg klarte å sette skyldfølelsen til side, så ble det mye lettere å se at jeg hadde gjort mye mer enn nok og at jeg ble utnyttet. Det beste du kan gjøre, er å blokkere han fra alle sosiale medier, telefon og mail. Så lenge du ikke har barn med han, så må du ikke ha denne kontakten. Det vil være svært svært tungt i begynnelsen, og til og med skyldfølelsen også øker ved å gjøre dette. Men det er eneste måten du kan tillate deg selv å gå videre og glemme han. Tilslutt vil skyldfølelsen og tankene rundt han bli mer konstruktive. 

Jeg føler med deg ❤️ 

Anonymkode: 7a1e6...de3

[AnonymBruker]

Blokker han! Ikke noe vits i å kjenne på skyldfølelse. Du kan så klart synes synd på ham å vise empati, det forstår jeg godt at du vil. Men han synes jo åpenbart det er greit å utsette deg for ubehageligheter. Tenker det sier en del om han?

Anonymkode: 213a1...2fb

[AnonymBruker]

Dette er et valg han tar. Han får be om hjelp eller sitte og fryse. Dette er ikke ditt problem, han er en voksen mann. Ikke ha dårlig samvittighet for å avslutte et dårlig forhold. Slutt å svar han. 

Anonymkode: 0bfc1...701

[AnonymBruker]

Men!!! 

Nei, du trenger hjelp her. Han er voksen mann! Dette er bare rettogslett ikke ditt ansvar! Du har ingen grunn til skyldfølelse her! Herregud, du skal jo ønske deg en likeverd en partner.. ikke et "barn" du må forsørge og passe på både emosjonelt og økonomisk.

Ingen skyldfølelse fra deg..  Du har jo tilogmed tilbudt han hjelp! Han skulle ha hatt vett nok til å gripe sjansen å få skikk på livet sitt mens han var så heldig å få deg!

Men, NOPE, så jævlig tafatt var han... 

Anonymkode: 89de4...d33

[lillevill]

Han har sveket deg skikkelig ille. Dette er økonomisk utroskap. 

[AnonymBruker]

Du må bryte kontakt og la han seile sin egen sjø. Bruk gjerne psykolog for å jobbe med å komme på riktig sted der du klarer å legge fra deg ansvarsfølelsen og den dårlige samvittigheten 

Anonymkode: d70ae...c5a

[AnonymBruker]

Jeg klarer å bryte kontakt, jeg takler å ikke svare.. Men det er vanskelig å slutte å tenke på det mennesket man har delt hverdag med de siste tolv årene. 

Jeg vet jo rasjonelt sett alt dere skriver, men det er likevel vanskelig å slutte å ta ansvar for andre menneskers liv og lykke. Jeg skal undersøke mulighetene for terapi for egendel. 

TS

Anonymkode: 4d610...eff

[snusmumrikke]

Jeg forstår godt at det er vanskelig å tenke på at en person du er glad i har det vondt og vanskelig, selv om du også vet at det er selvforskyldt. Det er nok ikke hans feil at han har spilleproblemene, men det er han selv som ikke vil ha hjelp for å komme ut av knipen han er i. Du skriver at du har forsøkt å hjelpe han, for eksempel til å oppsøke profesjonell hjelp, men at det ikke nytter, fordi han ikke vil ta i mot hjelp, eller regelrett lyver til deg. Vi snakker om en voksen mann her, så du må bare ha fokus på at du HAR forsøkt å hjelpe, og at utover det er det ikke stort du mer du kan gjøre, så lenge han er en selvstendig person med råderett i eget liv. 

Jeg forstår deg også slik at du skjønner med hodet at dette ikke er ditt ansvar, men du klarer ikke å styre hjertet. Altså følelsene du kjenner på rundt hans situasjon, er det du strever mest med å håndtere.  Det er ikke så lett å få time hos psykolog i dag, men du bør prøve, og i mellomtiden kan det være greit å lese bøker eller se videoforedrag (f.eks TEDx talks, bare søk på stikkord relatert til det du strever med) som handler om medavhengighet, og øve deg på å følge rådene du får der. Det kan også være godt å snakke med noen som evner å lytte fullt og helt til deg når du snakker om disse følelsene rundt din eks, uten å forsøke å korrigere deg eller stanse deg mens du letter ditt hjerte. Bare det å lufte slike tanker kan gjøre det lettere å gi slipp på de, bare ved å sette ord på følelsene. For du VET jo allerede at dette ikke er ditt ansvar. 

Å være i overkant omsorgsfull for andre, i den grad at vi tar over ansvaret for et voksent menneskes ve og vel, er ikke bra for noen. Heller ikke den som er avhengig. Du har i praksis ikke noe kontroll over hans handlinger, og bør sånn sett ikke redusere din egen livskvalitet, ved å bekymre deg for han eller kjenne på skyld fordi du selv har det bedre. Du bør sørge for at minst en av dere har det bra, og den eneste du KAN gjøre noe med situasjonen til, er deg selv. Hva i all verden skal det være godt for at du lider enda mer enn han?  

Ikke forsøk å kjempe mot følelsene dine, skriv de ned og brenn papiret, si akkurat det du føler til en god venn som klarer å holde stilt og lytte til du har sagt alt du kjenner på, bare få det ut, fordi jo mer vi slåss mot følelser, desto sterkere blir de inne i oss. Følelser er noe som kommer og går av seg selv, men tanker kan vi styre. Forsøk å lede tankene dine i retning av håp, i stedet for frykt. Det er alltid et håp, for fremtiden kjenner ingen, og selv om det virker sannsynlig at eksen aldri vil få det bedre, er det slett ikke sikkert han får det verre. I hans virkelighet er kanskje ikke ting slik det oppleves for deg, han har antagelig sine mekanismer (usunne dog) til å føle seg bedre selv om det sett utenfra ser helt forferdelig ut, og du må bare slippe forestillingen om at du vet hva som er best for han, og/eller spinne videre på fantasiene om hvor dårlig han har det. Det er kanskje ikke noe mål for han å få livet på stell, selv om det er det for deg, så hvorfor skal du ha vondt på hans vegne, over ting som kanskje ikke han vektlegger like mye som deg? Han kan garantert få det bedre enn han har det, men han vil jo ikke, så hvorfor lider du for han? Hva er det i deg som trigger dette behovet, så det blir sterkere enn behovet for å ha det godt i eget liv?  Du trenger ikke å svare meg på disse spørsmålene, jeg skrev de så du kan tenke litt på de for deg selv, og kanskje snu litt på tankene og se på situasjonen i ett annet perspektiv, enn du gjør i dag. 

Du fremstår som et hjertevarmt menneske, bruk denne varmen til å gjøre ditt eget liv så godt som du kan, og del med de som ønsker å ta i mot, så vil du både få det bedre selv, og kunne gjøre mer godt for andre, enn når du ofrer egen livskvalitet og låses fast i behovet for å hjelpe noen som ikke vil ha din hjelp. ❤️ 

 

[Gjest Himalaila]

Hva om du begynner å trene og blir skikkelig dedikert til den typen trening du velger. Så kan du lære deg noe nytt og bli skikkelig god til det også. Og så kan du fortelle deg sjøl hver eneste morgen hvilken bra dame du er! 

Etter noe tid vil du bli glad i deg selv og når du blir det vil du forvente mer av de som får komme deg nært. Du vil iallefall ikke bruke tid på å tenke på sånne folk som eksen din. Litt kanskje, men ikke på en måte som vil ta stor plass i tankene dine. 

Så gi kropp, hode og sjel positive opplevelser. 

[AnonymBruker]

Les om medavhengighet. Høres ut som det er dette som plager deg. 

Anonymkode: 67889...05c