Er så trist

[AnonymBruker]

Han jeg ville ha, flytta til andre kanten av landet i sommer og var ikke interessert nok til å holde det gående. Jeg er så ufattelig ulykkelig over det. Er i slutten av 30-årene med to barn, men er første gangen jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg. Flere mnd på rad med grining (ikke hver dag, men i perioder) Har prøvd å date litt (funka ikke), være sosial, trene..men etter litt tid ender jeg opp med å ligge og grine på sofaen når ungene har lagt seg. 
 

Hvordan gå videre når du føler den store kjærligheten er tapt?

Anonymkode: 1d614...c3a

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett man for det første må innse faktumet: Det blir aldri dere. Først da kan du komme deg videre litt etter litt.

Jeg har selv vært i lignende situasjon. Du vil kanskje ikke høre det akkurat nå, men tid leger alle sår. Det blir bedre, jeg lover.

Anonymkode: f58ff...41b

[AnonymBruker]

Han røsket av plasteret. Hadde han blitt boende  hadde forholdet haverert til slutt uansett, og du hadde måtte forholde seg til å se ham innimellom.
 

Nå er han ute av øyet og (etterhvert) ute av sinn.

Ikke tekst / ring / eller les gamle meldinger fra ham. Slett og blokker. Da går det over. 

Anonymkode: 31d69...bbe

[AnonymBruker]

Du må rett og slett jobbe deg gjennom det med den tiden det tar. En dag oppdager du plutselig at ting går bedre og at du ikke tenker så ofte på det. Men vet det gjør så himla vondt, så en god klem til deg i den vanskelige tiden.

Anonymkode: e58d9...fff

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart. Det er jo det jeg trøster meg med, at det vil bli bedre med tida. Hadde trodd det skulle bli bedre nå etter flere mnd uten kontakt, men det tar lengre tid enn jeg hadde trodd. Leser heller ikke gamle meldinger eller ser på bilder, men har ikke klart å slette de heller. 

ts

Anonymkode: 1d614...c3a

[exictence]

Det kan ta lang tid. Med meg har det alltid gjort det. Men med tiden går det faktisk over. Jeg prøver å tenke på at det var tross alt en fin tid med mange gode minner som er koselig å ha.

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han jeg ville ha, flytta til andre kanten av landet i sommer og var ikke interessert nok til å holde det gående. Jeg er så ufattelig ulykkelig over det. Er i slutten av 30-årene med to barn, men er første gangen jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg. Flere mnd på rad med grining (ikke hver dag, men i perioder) Har prøvd å date litt (funka ikke), være sosial, trene..men etter litt tid ender jeg opp med å ligge og grine på sofaen når ungene har lagt seg. 
 

Hvordan gå videre når du føler den store kjærligheten er tapt?

Anonymkode: 1d614...c3a

Uff, synes synd på deg. Kjærlighetssorg er vondt. Tid er et aspekter her, blir lettere å leve med etterhvert. Håper du treffer en ny mann som kan være din beste venn, elsker mm. 

Endret 29. november 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 timer siden):

Det kan ta lang tid. Med meg har det alltid gjort det. Men med tiden går det faktisk over. Jeg prøver å tenke på at det var tross alt en fin tid med mange gode minner som er koselig å ha.

 

Rødstrupa skrev (2 timer siden):

Uff, synes synd på deg. Kjærlighetssorg er vondt. Tid er et aspekter her, blir lettere å leve med etterhvert. Håper du treffer en ny mann som kan være din beste venn, elsker mm. 

Takk dere🤗

ts

Anonymkode: 1d614...c3a

[AnonymBruker]

Det er bedre å ha elsket å "tapt", enn å aldri ha elsket. Selvom det ikke er gjensidig også. Det synes jeg er fint å tenke på. Være litt stolt over følelsespekteret mitt, og at det eksisterer der. 

Ellers er jeg helt enig med de andre, samt at musikk hjelper meg mye med følelser. Og, bare vent plutselig en dag så er du faktisk forelsket igjen også 😅☺️

Anonymkode: e45ba...77e