Hvordan ta vare på parforhold når man er deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykmeldt en stund for depresjon, og jobber daglig med å komme meg ut. Jeg føler jeg har min livs kamp for meg selv. Jeg har hatt problemer med utmattelse, konsentrasjon, energi og generell livsgnist. Jeg føler jeg har nok med å overleve og prøve å ikke ha selvmordstanker.
 

Nå har min partner blitt lei av dette og «krever» enten mer intimitet eller at jeg sier at det er slutt. Men det er dumt å gjøre det slutt når man er deprimert tenker jeg. Jeg klarer ikke ha sex og jeg vet ikke hvorfor, men regner med at det er depresjonen. Jeg skjønner at det er kjipt for partner. Vi har barn. 
 

Er det noen som har erfaring med å ta vare på parforholdet samtidig med at man helst vi sove og være alene grunnet depresjon? 
 

Er det noen som har gjort det slutt i en depressiv periode fordi de ikke har klart å tilfredsstille partners forventninger? 

Anonymkode: 6200b...697

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd, men følger tråden da jeg lever sammen med en mann som er deprimert, men som ikke ønsker hjelp av noen (ikke heller av helsevesen). Jeg ønsker å være en støtte, bidra til at ting blir bedre - men stemningen hjemme er så dårlig nå at min psykiske helse også er tynnslitt. Jeg er på full fart mot stupet selv, og har aldri hatt det slik før. En ond sirkel med andre ord.
 

Vi har også barn, og all energi går med på å skåne de for våre problemer. 

Anonymkode: 062ce...980

[AnonymBruker]

jeg gjorde det slutt mens jeg var deprimert. Aldri i verden om mannen tar meg tilbake nå når jeg er bedre. 

Anonymkode: 5576f...96f

[AnonymBruker]

Jeg tenker partneren din bør utvise langt mer forståelse og sympati. Tar han mer av husarbeidet og barna så du kan bruke kreftene på å bli bedre?

Får du psykologhjelp?  

Anonymkode: 9eabd...d08

[AnonymBruker]

Partner tar mer av barn og husarbeid enn før. Jeg venter fortsatt på psykologtime gjennom det offentlige. Nå skal det sies at jeg prøver å ikke være sur og lage dårlig stemning. Men jeg er ganske trøtt og vil helst slappe av. Ts 

Anonymkode: 6200b...697

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal gjøre det slutt bare fordi du tenker at du vil gjøre det beste for din partner. Da får det være opp til partneren din å gjøre det slutt. Jeg er sammen med en deprimert mann og det ville såret meg enormt om han skøyv meg ut. Han dytter meg vekk men vi snakker godt og ærlig sammen, siden jeg selv har vært deprimert og vet hvordan det er. Om du klarer å formidle til partneren din på en skikkelig måte at du elsker hen og ikke vil miste hen, men at du ikke klarer å dekke hens behov pga depresjonen og ikke pga at du ikke elsker hen nok, så er det tryggere for hen å bli i forholdet og legge fra seg tanken om at hen ikke er verdsatt av deg som skyver hen vekk. Det er sånn det føles, at man blir nedprioritert og ikke er elsket, man føler at den deprimerte er egoistisk egentlig, fordi handlingene og mangel på å vise følelser tilsier det, og det er lett å glemme at oppførselen kommer av en alvorlig sykdom. Om partneren din ikke klarer å forstå eller respektere det og du føler deg presset til ting du ikke vil så bør du slå opp, men om det bare er for at du er redd for å være en byrde nå så snakk heller sammen om det og det får være partnerens valg om hen kan leve med dette eller ikke

Anonymkode: d670a...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Partner tar mer av barn og husarbeid enn før. Jeg venter fortsatt på psykologtime gjennom det offentlige. Nå skal det sies at jeg prøver å ikke være sur og lage dårlig stemning. Men jeg er ganske trøtt og vil helst slappe av. Ts 

Anonymkode: 6200b...697

Forstår deg godt. Føler du det forverrer tilstanden din at du må ta hensyn til partner er det helt ok å gjøre det slutt. Du må gjøre det beste for deg selv. 

PS jeg som skrev over at man kan gjøre det opp til partner å gjøre det slutt men om det blir for mange hensyn å ta må du lytte til egne behov. Om du er redd for å fremstå sur og sliten tenker jeg du har det bedre alene, det er sykdommen som gjør deg i dårlig humør og ikke noe du skal la partner bruke i mot deg 

Anonymkode: d670a...14d

[Jadzia]

Ærlighet og åpenhet om hvordan du føler deg og hvorfor. Jeg følte meg avvist av partneren min da han ble deprimert. På alle områder. Han virket helt likeglad om jeg var til stede eller ikke, brydde seg ikke om noe jeg sa og sexlivet døde ut. Det endte med at jeg eksploderte! Ikke fordi jeg ikke forstår at han sliter, men fordi det gikk utover meg og jeg helt ærlig trodde han var ferdig med meg. Eksplosjonen førte til en lang og god samtale hvor vi begge fikk sagt hvordan vi har det og hva vi føler. Jeg fikk en helt annen forståelse og han begynte å prøve å se meg igjen. I dag har vi det bedre enn noen gang. Alt pga kommunikasjon og samtaler. 

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig. Jeg valgte å gå ut av forholdet fordi det ble helt uutholdelig og uløselig for meg å ivareta hans ønsker og behov. Alt jeg lengtet etter var tid alene, at han skulle la meg være i fred. 

Anonymkode: 8f390...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2023 den 11.02):

Jeg har vært sykmeldt en stund for depresjon, og jobber daglig med å komme meg ut. Jeg føler jeg har min livs kamp for meg selv. Jeg har hatt problemer med utmattelse, konsentrasjon, energi og generell livsgnist. Jeg føler jeg har nok med å overleve og prøve å ikke ha selvmordstanker.
 

Nå har min partner blitt lei av dette og «krever» enten mer intimitet eller at jeg sier at det er slutt. Men det er dumt å gjøre det slutt når man er deprimert tenker jeg. Jeg klarer ikke ha sex og jeg vet ikke hvorfor, men regner med at det er depresjonen. Jeg skjønner at det er kjipt for partner. Vi har barn. 
 

Er det noen som har erfaring med å ta vare på parforholdet samtidig med at man helst vi sove og være alene grunnet depresjon? 
 

Er det noen som har gjort det slutt i en depressiv periode fordi de ikke har klart å tilfredsstille partners forventninger? 

Anonymkode: 6200b...697

Så lenge du er under behandling og har selvinnsikt på situasjonen, bør din partner være en støtte for deg. Hadde du hatt en kreftdiagnose hadde det vært  det samme som å svikte deg «i vonde dager» med å stille et slikt ultimatum. Depresjon er krevende for pårørende, men når man er en familie må man kunne tåle slike perioder. Har depresjonen satt seg kronisk bør dere få parterapi. 
Å overlate ansvaret til deg med å gjøre det slutt er utrolig feigt av partner der skylden for sin exit dyttes over på deg. 
Det får meg til å undres på om dette er er personlighetstrekk også i andre situasjoner. 
Om din partner ikke makter mer (som noen ganger er for å redde seg selv fra undergang), bør ikke et slikt ultimatum være virkemidlet. Det fremstår som en hersketeknikk. Ønsker deg alt godt! og husk at depresjon for mange blir bedre. 

Anonymkode: 84842...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er veldig vanskelig. Jeg valgte å gå ut av forholdet fordi det ble helt uutholdelig og uløselig for meg å ivareta hans ønsker og behov. Alt jeg lengtet etter var tid alene, at han skulle la meg være i fred. 

Anonymkode: 8f390...677

Men angret du på bruddet senere eller var det noe som måtte gjøres? Ts

Anonymkode: 6200b...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så lenge du er under behandling og har selvinnsikt på situasjonen, bør din partner være en støtte for deg. Hadde du hatt en kreftdiagnose hadde det vært  det samme som å svikte deg «i vonde dager» med å stille et slikt ultimatum. Depresjon er krevende for pårørende, men når man er en familie må man kunne tåle slike perioder.

IKKE enig! Mange deprimerte mishandler partnerne sine, og man skal IKKE stå i det "i gode og onde dager". 

Anonymkode: d670a...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2023 den 11.02):

Nå har min partner blitt lei av dette og «krever» enten mer intimitet eller at jeg sier at det er slutt.

Det høres for meg ut som det han egentlig ønsker, er en bekreftelse på at det at du ikke orker sex, ikke har noe med han å gjøre. Det kan føles nokså vondt å bli avvist over tid, selv om man kan forstå hvorfor. Kan du ikke snakke med han ordentlig om følelsene hans? Tenker det hjelper.

Anonymkode: 1d94e...879

[AnonymBruker]

Drit vanskelig. To år siden jeg fikk diagnosen dyp deprimert. Jeg sliter enda mye. Jeg føler ikke jeg får så mye forståelse av mannen. Han mener jeg ikke gjør ting rett. Han mener jeg må ut mere. Ut blandt  folk. Noe jeg ikke klarer nå. Så ja. Jeg vurderer hver dag om jeg skal dra eller ikke. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde familien sammen. Vet ikke om jeg klarer å tilfredsstille han. For gjør jeg det så tilfredsstiller jeg meg ikke selv. For jeg har lyst å være egoist og tenke kun på meg selv no. 

Anonymkode: aa263...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

IKKE enig! Mange deprimerte mishandler partnerne sine, og man skal IKKE stå i det "i gode og onde dager". 

Anonymkode: d670a...14d

Les hele innlegget mitt så ser du fort at det nevner dette også. Selvfølgelig skal man ikke la seg mishandle av sin partner.

Anonymkode: 84842...baf