Toxic forhold

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 21 år og er sammen med en like gammel som meg. Vi har vært sammen i snart 5 år, og jeg er veldig lei. Han jobber ikke, går ikke på skole, bor hjemme og henger sammen med kompiser hver ENESTE dag! 95% av alle kranglene våre siden vi har blitt sammen er kompisene hans.. og nå er jeg lei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… jeg selv går på skole, 2 år på universitetet og jobber ved siden av. Jeg har masse å gjøre og jeg prioriterer han alltid men han klarer ikke å gjøre det samme for meg. Når han er med meg virker det som han kjeder seg og går fort ut med kompiser når vi er ferdig sammen. Han sier han elsker meg.. jeg har flere ganger gjort det ferdig med han, så kontakter han meg gang på gang og kommer foran huset mitt og trygler om at jeg skal ta han tilbake, han gråter og gjør alt mulig rart for å ha meg i livet sitt, men han klarer ikke å behandle meg bra??? Han synes det er så vanskelig å gjøre små ting som å gå turer med meg eller ut og med en gang vi gjør det så klager han.

det er bare så mye ved denne gutten som plager meg, men jeg elsker han virkelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!

hjelp😀

Anonymkode: 3841b...926

[AnonymBruker]

Slå opp. Seriøst. 

Anonymkode: aafa8...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei, jeg er en jente på 21 år og er sammen med en like gammel som meg. Vi har vært sammen i snart 5 år, og jeg er veldig lei. Han jobber ikke, går ikke på skole, bor hjemme og henger sammen med kompiser hver ENESTE dag! 95% av alle kranglene våre siden vi har blitt sammen er kompisene hans.. og nå er jeg lei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… jeg selv går på skole, 2 år på universitetet og jobber ved siden av. Jeg har masse å gjøre og jeg prioriterer han alltid men han klarer ikke å gjøre det samme for meg. Når han er med meg virker det som han kjeder seg og går fort ut med kompiser når vi er ferdig sammen. Han sier han elsker meg.. jeg har flere ganger gjort det ferdig med han, så kontakter han meg gang på gang og kommer foran huset mitt og trygler om at jeg skal ta han tilbake, han gråter og gjør alt mulig rart for å ha meg i livet sitt, men han klarer ikke å behandle meg bra??? Han synes det er så vanskelig å gjøre små ting som å gå turer med meg eller ut og med en gang vi gjør det så klager han.

det er bare så mye ved denne gutten som plager meg, men jeg elsker han virkelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!

hjelp😀

Anonymkode: 3841b...926

Hvis han ikke viser det, og du ikke kan leve med det.. så er det bedre å gå før det blir for seriøst. Og faktisk holde deg unna på sosiale medier han kan kontakte deg, og gå og heng med venner igjen! Føl på fellesskapet i kretsen utenfor kjæresten din og kjenn på hvordan det er å ha folk som faktisk bryr seg om deg. Og så tenk, vil du fremdeles tilbake til han? Gir han deg det vennene dine gir? Du vet best! Innerst inne i en stemme, som dette innlegget. Du har tillatelse til å dra om du ønsker. Nå! gi deg selv tillatelse og tilgi deg for tanken, og sett deg selv først.

Anonymkode: 3f184...7f5

[AnonymBruker]

Du elsker han ikke, det er oxytocin, et hormon kalt kjærlighetshormonet, som produseres når du er nær han og føler deg tilknyttet, som lurer deg til å tro at du elsker han. Oxytocin er som et avhengighetsskapende rusmiddel som gjør at det føles umulig å slå opp og se for seg å leve uten, men som med rusmidler eller ting man er avhengig av så går det helt fint etter at abstinensene har gitt seg. Det er derfor man sier gå null kontakt i tre måneder,  for da kommer man seg over "abstinensene" (så lenge man ikke fortsetter å tenke på han, oppsøke han på sosiale medier, sjekke mobilen om han har sendt melding , tenke på fine minner osv, som fortsetter produksjonen av oxytocin og opprettholder avhengigheten ,som man mistolker som kjærlighet) og kjenner sakte men sikkert at shit det var bra jeg slo opp og at man har det mye bedre uten

Anonymkode: 388bc...0fe

[Aureka]

Du er 21 år og dere har vært sammen i fem år. Du studerer og jobber. Han jobber ikke, han går ikke på skole. Han har all verdens tid til å prioritere deg, men gjør det ikke. Han velger vennene sine.  

Hvor tror du at han er i livet om fem år, ti år? Har han jobb, utdanning? Begynt å prioritere deg? Om dere får barn, vil han da ta 50% av tilstedeværelsen samt dele det økonomiske ansvaret?  eller er et du som må bære familien? 

Jeg tror du vet svaret. Har du mulighet, så flytt og studer på en annen kant av landet. Da får du avstanden du muligens trenger. Du er ung ikke la deg bli bundet til noen som du ikke deler noen interesser med eller som ikke finner deg interessant. 

Er kjæresten din forresten etnisk norsk? Ikke at det er viktig, men det kan høres ut som han kommer fra en annen kultur hvor gjengen er viktigere enn annet.