Irriterer meg voldsomt over andres barn - blir det bedre når vi får egne?

[AnonymBruker]

Jeg er mye sammen med familie og venner med barn, og merker at i det siste har jeg irritert meg mer og mer over barna. Ikke alle, og ikke alltid, men merker at det er enkelte typer oppførsel jeg får helt fnatt av (og av foreldrene, som tillater/ikke irettesetter). Jeg føler meg urettferdig, for det er jo ikke nødvendigvis ungene sin feil, og jeg er redd de skal merke noe. Likevel merker jeg at jeg har mindre og mindre lyst til å tilbringe tid med de, og det er jo dumt siden det er familie og venner jeg setter pris på. 

Vi har ikke barn selv, men det første er på vei. Kommer dette til å bli bedre når jeg får egne barn? Eller blir det tvert i mot verre, når jeg vet at man kan gjøre ting annerledes enn disse foreldrene? 

Anonymkode: 39e8e...426

[AnonymBruker]

Jeg  liker " kun egne barn " og venninners  og tantebarn. 

Er heller ikke redd for å snakke til tantebarn osv. Er oppvokst på 80 tallet  og liker uttrykket  " it takes  a village"  to raise  a child.

Barn skal bli sett - men de skal ikke få styre hele  showet. 

Anonymkode: 3c38d...9bd

[enkefru]

Ikke nødvendigvis... Selv etter jeg selv fikk barn, er det få barn jeg liker... irriteres like mye over "håpløse" unger, noen mer enn andre

[Rosa Dartle]

Hm.. Vanskelig å si. Har ei venninne som irriterte seg over andre barn og egentlig ikke er så glad i barn. Hun er ikke akkurat superengasjert som mor, selv om hun selvsagt elsker ungene sine.

Jeg digger unger. Synes det er kjempegøy å bli kjent med klassekamerater, de har så mye på hjertet og gode og artige observasjoner. Irriterer meg ikke, unger er lyd og støy og noen snakket ustanselig. Klart det kan være slitsomt, men jeg irriterer meg ikke.

Jeg tror ikke man blir en god forelder dersom man irettesetter for å være barn. Ikke at man skal få lov til å ødelegge og rive ned huset, men det blir ganske utrivelig om man skal irettesette hele tiden. For veldig mye av oppførselen til barn er faktisk ikke nødvendigvis «perfekt». Vi har valgt våre kamper med omhu for at vi skal ha en hyggeligere hverdag. Selv ble jeg irrettesatt kontinuerlig som barn, og har vokst opp med å ha dårlig selvbilde og lav selvtillit.

[AnonymBruker]

Jeg liker andres barne mindre etter at jeg selv fikk barn, og det har ikke forandret seg med årene.

Anonymkode: a8aa7...c33

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært så glad i andre sine, men unntak av søsken og nære. Jeg elsker mine barn, og jeg har alltid likt dem. 

Men jeg liker andre barn bedre etter å ha fått egne barn. Jeg tror det er fordi jeg ser mine egne og tiden som har gått i andre barn. Mine er ungdommer nå, og da jeg så to små jenter som gikk sammen i barnehagen på tur, så fikk jeg nesten tårer i øynene fordi jeg savner så den tiden. 

Så det kan hende du liker barn bedre. 

Anonymkode: 26dc5...e86

[Mezzosoprena]

Det blir bedre MED dine egen, men selv irriterer jeg meg akkurat like mye over andres barn 🙂 

[AnonymBruker]

Det er nok ikke sikkert at du liker barn bedre. Mange med babyer kan være de verste besserwisser-foreldrene som finnes. Det er enkelt å passe på at en baby ikke ødelegger noe. 

Men når de selv får større barn synes jeg mange blir med ydmyke. Og skjønner at det ikke er så enkelt som de trodde 😆

Anonymkode: 10a0a...c69

[AnonymBruker]

Jeg liker stort sett kun mitt eget barn, få andre.

Anonymkode: c83a0...afc

[AnonymBruker]

Barn er litt som røyking. 

Anonymkode: 46052...c26

[Million]

Man er ikke like overbærende med andres unger som sine egne, nei. Det er helt normalt. Sin egen kan man tilgi alt, men ikke andres. Støy og høylytt leking etc tolerer man hjemme i langt større grad fra eget barn, men det blir et mareritt å høre på så snart det er andres unger som holder på.

Vet ikke hvorfor det er sånn, men det er vel noe med det at biologisk sett er vi skapt og utviklet for å tåle våre egne unger i langt høyere grad enn vanlig, for ellers hadde vel våre steinalderforfedre stadig tatt kål på egne unger når det ble for mye mas 😂 og utryddet menneskeheten pga manglende tålmodighet med eget avkom.

Endret 28. november 2023 av Million
stavefeil rettet

[AnonymBruker]

Million skrev (1 time siden):

Man er ikke like overbærende med andres unger som sine egne, nei. Det er helt normalt. Sin egen kan man tilgi alt, men ikke andres. Støy og høylytt leking etc tolerer man hjemme i langt større grad fra eget barn, men det blir et mareritt å høre på så snart det er andres unger som holder på.

Vet ikke hvorfor det er sånn, men det er vel noe med det at biologisk sett er vi skapt og utviklet for å tåle våre egne unger i langt høyere grad enn vanlig, for ellers hadde vel våre steinalderforfedre stadig tatt kål på egne unger når det ble for mye mas 😂 og utryddet menneskeheten pga manglende tålmodighet med eget avkom.

Stemmer! 👏🏻

Anonymkode: f5218...d28

[AnonymBruker]

Liker stort sett bare mitt eget. Men selvfølgelig etter jeg fikk barn innså jeg hvor vanskelig det kan være for foreldre og jeg forstår de jeg dømte mye mer nå! 
 

Anonymkode: e616b...7e3

[Tomas77]

3 hours ago, Rosa Dartle said:

Hm.. Vanskelig å si. Har ei venninne som irriterte seg over andre barn og egentlig ikke er så glad i barn. Hun er ikke akkurat superengasjert som mor, selv om hun selvsagt elsker ungene sine.

Jeg digger unger. Synes det er kjempegøy å bli kjent med klassekamerater, de har så mye på hjertet og gode og artige observasjoner. Irriterer meg ikke, unger er lyd og støy og noen snakket ustanselig. Klart det kan være slitsomt, men jeg irriterer meg ikke.

Jeg tror ikke man blir en god forelder dersom man irettesetter for å være barn. Ikke at man skal få lov til å ødelegge og rive ned huset, men det blir ganske utrivelig om man skal irettesette hele tiden. For veldig mye av oppførselen til barn er faktisk ikke nødvendigvis «perfekt». Vi har valgt våre kamper med omhu for at vi skal ha en hyggeligere hverdag. Selv ble jeg irrettesatt kontinuerlig som barn, og har vokst opp med å ha dårlig selvbilde og lav selvtillit.

Veldig bra skrevet. Spesielt det med å velge sine kamper. Så lenge mine oppfører seg på en måte som ikke går ut over andre så skal jeg leve med forhøyet lydnivå og rot. 

[AnonymBruker]

Jeg opplever at det er annerledes med eget barn.

Opplever og litt ydmykhet på at ting kanskje ikke var så lett som man trodde (jeg har aldri sagt noe til noen da men man har jo alltids tenkt sitt som barnløs. Så står man der med tidenes mest viljesterke unge og man er helt utslitt av søvnmangel og man orker faktisk ikke å ta ALLE kamper spesielt ute i offentligheten. Og man innser også at barnet er en person og et individ som skal lære og utforske, ikke en hund som skal oppdras til å følge kommandoer)

Anonymkode: 78c75...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg liker andres barne mindre etter at jeg selv fikk barn, og det har ikke forandret seg med årene.

Anonymkode: a8aa7...c33

Enig. For nå som man har barn selv ser man jo at det er mulig å oppdra barn til å ikke være frekke grisete rabiate destruktive små monstre. 

Jeg liker ikke venninners barn heller, med mindre de oppfører seg. Det finnes barn jeg liker da, i tillegg til mitt eget. Kule smarte høflige morsomme renslige barn.

Anonymkode: 8e989...d32

[AnonymBruker]

Niks, blir ikke bedre. Liker kun egne. Aksepterer familie og enkelte venner.

Blir nesten mannevond av andres 

Anonymkode: d75d0...628

[AnonymBruker]

Liker andre sine. Elsker mine, men det er dager der jeg kunne klart meg uten de. Men da har ring virkelig skjært seg den dagen og man føler banker hodet i veggen desverre.

Anonymkode: 5fcbf...8c8

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige og har ulik personlighet akkurat som voksne. Noen liker jeg godt, andre må jeg jobbe mer med å like eller godta 

Anonymkode: f2a50...b21

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig. For nå som man har barn selv ser man jo at det er mulig å oppdra barn til å ikke være frekke grisete rabiate destruktive små monstre. 

Jeg liker ikke venninners barn heller, med mindre de oppfører seg. Det finnes barn jeg liker da, i tillegg til mitt eget. Kule smarte høflige morsomme renslige barn.

Anonymkode: 8e989...d32

Det artige er at andre ser på dine barn akkurat som du ser på deres.

 

Endret 28. november 2023 av Brunello