Mannen er en kronisk løgner

[AnonymBruker]

Siden han lyver om hvor mye en jakke koster, når han vet at dere fikk den i arv, så handler det neppe om alzheimer eller sykdom. I tillegg lyver han om klokken, selv om han ser på klokken. Og du sier at han ikke har problemer med tall.

Jeg kan selvfølgelig ta fullstendig feil, men jeg synes han høres manipulerende og psykisk voldelig ut. Som en mann som driver med gaslighting. Er han som oftest i et litt irritabelt humør når han kommer med disse løgnene? Som feks om morgenen når dere har dårlig tid? Det at han oppgir feil tidspunkt til deg sånn at dere er ferdig påkledd lenge før tiden, kan være en passiv aggressiv måte å sabotere situasjonen på.

Han høres kranglete ut, som en som ønsker å beholde overtaket ved å sette deg ut ved å lyve, sabotere og være kverulantisk. Han vet at du ser at han kommer utenifra, likevel sier han at han kommer fra kjelleren. Da setter han deg ut og får deg irritert, noe som gir ham overtaket.

Jeg synes det høres så ille ut at du bør kontakte profesjonelle.

Anonymkode: ee80f...1b4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han feiler noe, jeg tror han er en slask. Modifiserer sannheten der det passer han, for å oppnå noe. Oppmerksomhet, penger, tid osv. Merkelig at han løy prisen i barnehagen oppover og ikke nedover..
Må være veldig frustrerende for deg dette. Særlig det at han nekter for det. Han er en gjennomgående løgnhals. Du kommer ingen vei med han. Oppsøke profesjonell hjelp på egne vegne og hør hva de anbefaler deg å gjøre. Dette er ingen lett sak. En voksen mann vet det er feil å lyve, og at det bryter ned tillit. Skaff vitner.
Personlig hadde jeg gått fra han i går. Leve livet på en løgn, nei. Endra mindre ønskelig å la barn vokse opp i det. Klart de vil bli påvirket av det. Om ikke han lyver til dem direkte, så har han en destruktiv adferd overfor deres mor.

Anonymkode: 0a34d...752

[AnonymBruker]

Enten så vet han at han lyger, eller så vet han ikke at han lyger. Hvis han ikke vet, så må det jo være en sykdom. Hvis han lyger med vilje og benekter det, så er det gaslighting. Her er det ikke nødvendigvis for å skryte eller kjøpe seg tid. Gaslighting gjør man for å forvirre og få andre til å tvile på seg selv. Her synes jeg det var merkelig at han også gjorde det i barnehagen.

Støtter de som sier du må ta opptak. Hvis du har bevis på at han lyger og konfronterer han med det, så kan du se litt mer om det er med vilje eller ikke. Hvis det er gaslighting, så vil han ikke innrømme løgnen, men beskylde deg for f.eks å være paranoid og syk i hodet.

Når du må kle av og på barna pga han, så kan vel han gjøre det i stedet? Eller nekter han fordi han "aldri har sagt at klokka er xx:xx"

Jeg vet det med klokken kun var et eksempel. Men få deg et armbåndsur. Du kan ikke stole på han, og dette er det du må forholde deg til. Er du avhengig at han gjør noe for deg eller barna, så avtal dette skriftlig. Det måtte jeg med eksen. Alt ble avtalt på mail. Han benektet fortsatt at han hadde skrevet det. Nyttet ikke å vise han mailen. Hvis han har sagt at månen er en gul ost, så kan han argumentere for det til neste uke om jeg ikke gir opp. Han har adhd, men også mange narsissistiske trekk. Det er en utrolig lettelse å slippe det sirkuset i hverdagen (min løy ikke om alt mulig, men kunne lyge om at han hadde handlet, og så sto jeg der uten egg til kaken, og så kjeftet han på meg og sa at han selvsagt ikke hadde tid til sånt, og at jeg kunne handle selv.

Anonymkode: 7fe5f...0fc

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Mannen min lyver om alt og ingenting. Og det er begynt å bli så irriterende at jeg får skikkelig sinne inni meg når han gjør det. For det kan være på helt ubetydelige ting som det virkelig ikke er vits i å lyve om. For eksempel:

alder på sin bestemor. Hun ble 87 i år. Han lyver konstant om alderen hennes, men han husker ikke selv hva han sier. En gang var hun 93, så ble hun 96, så var hun 93 igjen og nå skal hun vist feire 100 års dagen sin. Her er det ikke snakk om å bare ikke huske, for han skryter rundt over den fine festen de skal holde, som selvfølgelig ikke skal være. 

Klokken. Hvis jeg spør hva Klokken er så skal han alltid legge på eller ta av alt fra 10 minutter til en time. Før brydde jeg meg ikke så mye om det. Men på travle morningen, eller når vi skal noe, så har den halvtimen, ja til og med de 10 minuttene mye å si. Det ender med at ungene står klar i gangen 30 minutter før tiden med alt yttertøy for -10 grader. Og det ender med at jeg må kle av dem og ta hele påkledning på nytt, og vi kunne ha sluppet og stresset fordi jeg trodde vi var alt for sent ute av huset. Eller at jeg tror vi har god tid, så viser det seg at vi skulle vært avgårde for lenge siden og jeg stressnivået øker betraktelig fordi vi må hive i oss maten og bare springe ut døren uten tannpuss eller riktig påkledning og må stresse med å kle på vintertøyet i bilen. 

Pris. Hvis ungen mister en relativt billig jakke i barnehagen så kan han bli sint på personalet og lyve om prisen og viktigheten av jakken. Den kostet 1000 kroner og det er deres ansvar å gi oss 1000 kroner for tapet! Men jakken ble gitt oss i arv og har ikke større verdi en enn 50lapp. 

Antall. Hvor mye har av noe, eller hvor mye vi trenger av noe, eller antall ting som er representativt. For eksempel når jeg skal bestille nytt lass med ved, så spør jeg om han kan gå ut i uthuset og sjekke hvor mye vi har igjen. Ca halv palle, kan han si. Så viser det seg at det er 40 små stusselige klubber igjen  og det resulterer i at bestillingen blir feil og vi ikke har nok til vinteren, og må gjøre ny bestilling

Det er hundre ting mer. Hva klokke han sovna/la seg på natten, hvor lenge han så på tv, hvor lenge jeg var på kafe, hvor mye penger som er brukt, hvor mange sko jeg/barna/han har, hvor mange liter melk vi har igjen, hvor god tid vi har på oss.

Og i teorien er jo ikke dette graverende lyving. Men det resulterer i at jeg ikke en gang stoler på den minste ting han kommer med. Jeg kan ikke forholde meg til noe han sier. Og dette er faktisk et hverdagslig problem som er blitt veldig signifikant i relasjonen. 

Andre som har opplevd kroniske løgnere? Hvordan forholder du deg til slike? 

Anonymkode: 70988...f3b

Jeg vet ikke hvorfor han gjør som han gjør, men det ville irritere meg gevaldig hvis jeg 17 ganger i timen skulle fortelle noen hva klokken er, og andre ting de selv kan sjekke. Især hvis det "hører med" til den ting de har påtatt seg å gjøre. Altså hvis du har påtatt deg å bestille ved, så lett ræva selv og sjekk hvor mye dere trenger. Få deg et armbåndsur og/eller et ur på badet og i entreen. Hvis det er din jobb den dagen å klargjøre ungen, synes jeg også det er din jobb å holde styr på tiden. Sjekk selv nettbanken, sjekk selv antall sko. Han er kronisk upålitelig, det slutter han neppe med å være fra i morgen av. 

Anonymkode: 9e4de...d0f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet ikke hvorfor han gjør som han gjør, men det ville irritere meg gevaldig hvis jeg 17 ganger i timen skulle fortelle noen hva klokken er, og andre ting de selv kan sjekke.

Da hadde han nok sagt i fra om det. Ikke begynt å lyve. Det at hun burde får sg nye klokke er 'off topic'

Anonymkode: 0a34d...752

[Cornix]

Har han ikke hørt om ordet ca. eller der omkring? Det virker mer som er lite nøyaktig, enn at han lyver bevisst? Eller ser du han humrer for seg selv når dere stresser ut døra? Skjønner ikke hva han "vinner" med å lyve om slike småting. Er det moro å skape unødvendig stress i hverdagen? Neste gang du spør etter tidspunkt be ham si eksakt klokkeslett, som f.eks 17.18  istedenfor halv seks. 

Endret 28. november 2023 av Cornix

[AnonymBruker]

Han vet hva han gjør, men han kommer ikke til å innrømme det. . Du kommer aldri til å forstå hvorfor ts. Slike tenker ikke sånn som som de fleste.. Det kan være for å sabotere, lage mest mulig kvalme. Kverulantisk. Ja slike finnes. Du skal ikke se bort ifra at det blir enda mer gaslighting når du konfronterer ham, selv med bevis. Slike vil nekte selv om sannheten står rett foran dem. Det du må tenke på er om du orker å leve med det. For du kommer nok aldri til å få en hjertefølt unnskyldning og forklaring på hvorfor dessverre. 

Anonymkode: 79032...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han benekter det  sier at jeg overdriver og at han aldri lyver, for hvorfor skulle han det? 

For eksempel med veden. Han har vel aldri sagt at det er en halv palle igjen. Eller med tidsskjema på morningen, så sier han at han har ikke løyet. Benekter det og ser helt overasket ut i at jeg kan beskylde han for løgn. "Jo du sa klokken var 08:20 og du viste vi skulle være ute av døren 08:30. Men så er jo ikke klokken enda 08:00 en gang, h orfor løy du om klokken? Kunne du bare ikke sagt at du ikke viste hva den var? " nei, har jeg ikke sagt i det hele tatt" svarer han da. 

Ts

Anonymkode: 70988...f3b

Dette lyser jo manipulering. 
Jeg datet en sånn mann. Som løy om alt i stort og smått. Og når jeg konfronterte han hadde han slett ikke hverken sagt eller gjort det. Jeg dro og så meg aldri tilbake. Du kan jo ikke det, som har barn med han. Men du er nødt å ta ansvar for deg selv, selv i en travel hverdag. Se på klokka selv på morgenen, spør han ikke om noe som er viktig for deg. Dersom det fortsetter sånn så må du forlate. Skal ungene lære at det er greit å lyve? Hva annet lyver han om? 
 

Anonymkode: c6307...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan han ha dyskalkuli?

Anonymkode: f96cf...b1d

Ahhh. Diagnosemafiaen fant tråden allerede spm innlegg # 3. Bra jobbet!!!

Det går aldri mer enn en time uten at dere greier å dele ut til dels svært alvorlige diagnoser basert på bittesmå drypp av opplysninger. Fantastisk gjeng!

Anonymkode: cda5e...d3f

[Gjest Himalaila]

Er din mann lite attraktiv med ufaglært jobb? 

Folk som føler seg mindreverdige lyver mye om småting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan han ha tidlig alzheimer? 

Anonymkode: f4b69...502

Det var min tanke også. 

Anonymkode: a40fa...213

[AnonymBruker]

Hvordan er han som person sånn ellers? En slask? En litt streng, påståelig type? 

Hvor lenge har han vært sånn?

Er han slik rundt andre også?

Anonymkode: f0bfe...559

[AnonymBruker]

Dette er noe av det særeste jeg har lest om sprø menn..helt utrolig at du greier holde deg sindig i dette. Håpe han kan få noe hjelp før ungene er så store at de skjønner at han lyger om alt..

Anonymkode: dc2c7...da0

[AnonymBruker]

Min erfaring er at folk som lyver jevnlig, også er uærlige på andre områder. Så dette stinker skikkelig. Jeg hadde gjort som andre her har tipset deg om, og tatt opp samtaler med ham på mobilen, og så gått rett i konfrontasjon. En annen ting er at også andre mennesker vil merke dette. Vil du ha en mann som fremstår som en usympatisk tulling?

Anonymkode: 62797...e36

[Melus]

Har han alltid vært sånn, eller er dette noe nytt? 

[Kalikalinka]

Føler med deg! Datet en slik mann en svært kort periode, han løy så det rant om alt mulig og helst helt «ubetydelige» ting, og det var slitsomt, irriterende og psykisk utmattende - for han også benektet og gaslightet når han ble konfrontert.

Det må være noe veldig grunnleggende som feiler sånne. Jeg er ikke engang interessert i å finne ut hva, jeg vil bare ikke ha en sånn mann.

[AnonymBruker]

Kanskje han har bekreftelses bias (selektiv hukommelse). . Det er slitsomt, men patologisk like fullt.

Men det jeg er nysgjerrig på;
Er ikke dette sånne ting man finner ut av FØR man gifter seg?? Har han utviklet dette over tid, så har det jo tydeligvis skjedd noe på veien.

Anonymkode: 423e9...c21

[AnonymBruker]

On 11/28/2023 at 8:44 PM, Himalaila said:

Er din mann lite attraktiv med ufaglært jobb? 

Folk som føler seg mindreverdige lyver mye om småting. 

Dette. Trenger ikke være lite attraktiv en gang, bare ha en ufaglært jobb som mindreverdighetskompleks. Er en måte å beskytte seg selv. 

Anonymkode: 59f8e...059

[AnonymBruker]

Min far sa en gang at noen lyver bare de sier «hei» 

Anonymkode: 09075...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2023 den 9.05):

Mannen min lyver om alt og ingenting. Og det er begynt å bli så irriterende at jeg får skikkelig sinne inni meg når han gjør det. For det kan være på helt ubetydelige ting som det virkelig ikke er vits i å lyve om. For eksempel:

alder på sin bestemor. Hun ble 87 i år. Han lyver konstant om alderen hennes, men han husker ikke selv hva han sier. En gang var hun 93, så ble hun 96, så var hun 93 igjen og nå skal hun vist feire 100 års dagen sin. Her er det ikke snakk om å bare ikke huske, for han skryter rundt over den fine festen de skal holde, som selvfølgelig ikke skal være. 

Klokken. Hvis jeg spør hva Klokken er så skal han alltid legge på eller ta av alt fra 10 minutter til en time. Før brydde jeg meg ikke så mye om det. Men på travle morningen, eller når vi skal noe, så har den halvtimen, ja til og med de 10 minuttene mye å si. Det ender med at ungene står klar i gangen 30 minutter før tiden med alt yttertøy for -10 grader. Og det ender med at jeg må kle av dem og ta hele påkledning på nytt, og vi kunne ha sluppet og stresset fordi jeg trodde vi var alt for sent ute av huset. Eller at jeg tror vi har god tid, så viser det seg at vi skulle vært avgårde for lenge siden og jeg stressnivået øker betraktelig fordi vi må hive i oss maten og bare springe ut døren uten tannpuss eller riktig påkledning og må stresse med å kle på vintertøyet i bilen. 

Pris. Hvis ungen mister en relativt billig jakke i barnehagen så kan han bli sint på personalet og lyve om prisen og viktigheten av jakken. Den kostet 1000 kroner og det er deres ansvar å gi oss 1000 kroner for tapet! Men jakken ble gitt oss i arv og har ikke større verdi en enn 50lapp. 

Antall. Hvor mye har av noe, eller hvor mye vi trenger av noe, eller antall ting som er representativt. For eksempel når jeg skal bestille nytt lass med ved, så spør jeg om han kan gå ut i uthuset og sjekke hvor mye vi har igjen. Ca halv palle, kan han si. Så viser det seg at det er 40 små stusselige klubber igjen  og det resulterer i at bestillingen blir feil og vi ikke har nok til vinteren, og må gjøre ny bestilling

Det er hundre ting mer. Hva klokke han sovna/la seg på natten, hvor lenge han så på tv, hvor lenge jeg var på kafe, hvor mye penger som er brukt, hvor mange sko jeg/barna/han har, hvor mange liter melk vi har igjen, hvor god tid vi har på oss.

Og i teorien er jo ikke dette graverende lyving. Men det resulterer i at jeg ikke en gang stoler på den minste ting han kommer med. Jeg kan ikke forholde meg til noe han sier. Og dette er faktisk et hverdagslig problem som er blitt veldig signifikant i relasjonen. 

Andre som har opplevd kroniske løgnere? Hvordan forholder du deg til slike? 

Anonymkode: 70988...f3b

Oioi, jeg levde med en slik i noen år og fikk et barn med han. Jeg klarte ikke å holde ut så lenge, for jeg mistet all respekt. 

F.eks han fikk en julegave av familien min, kjekk og handy liten sak, spesielt for hans interesser. Noen måneder senere spør familien min og denne saken. Fyren svarer at den var så kjekk og at den gjorde jobben så mye lettere, la ut i det vide og det breie. Ved siden av sto jeg og visste at han ikke en gang hadde åpnet den. Kunne han ikke bare sagt at han hadde glemt den litt bort, men skal få prøvd ut?

Han ba meg ta ut 1000 på hans kort, om jeg var heldig fikk jeg kanskje tatt ut 1500. Dette var for gave til hans familie - konfirmasjon. Jeg så saldo på maskinen, det sto 25 000 der inne. Der begynte løgnen om penger. 

I starten var det alder på folk, historier som ble lagt større og større for hver gang de ble fortalt, hva han spiste til frokost eller lunsj, osv. Men det ble bare verre, det ble så mye mer og så stort. 

Så min erfaring er nå at om noen er i stand til å lyve om hva de hadde til frokost, jevnlig, så er de i stand til å lyve om ganske mye. 

Det ble skikkelig ille da han begynte å lyve for legevakten om hvor lenge baby 10 mnd hadde hatt feber. Men de fant ut av det fordi han kom med tre forskjellige historier på 20 min. 

Anonymkode: 66be2...ae9