Er det noen lærere her?

[AnonymBruker]

Jeg er litt desperat etter hjelp nå, for jeg har stått i dette lenge. Det har seg slik at jeg og mine kollegaer blir utsatt for ganske mye vold på arbeidsplassen vår, som er en helt vanlig barneskole. Det er snakk om slag og spark, men også mye stygg språkbruk og trusler fra elever. Vi opplever dette omtrent daglig. Dette gjelder samtlige lærere som jobber med den elevgruppa jeg jobber med. 

Vi melder avvik og vi har møter med foresatte, ledelse og andre instanser, uten at dette hjelper oss på noen måte. Nå er jeg redd det går på helsa løs. Jeg har begynt å grue meg til jobb, kjenner at jeg får vondt i magen av å tenke på jobben. I klasserommet har jeg høy puls og ser konstant etter mulige «faresituasjoner». Hjemme sitter jeg tenker på alle mulige scenarioer som kan oppstå neste arbeidsdag eller bebreider meg selv for vold og trusler jeg har blitt utsatt for.  Ledelsen er klar over dette, men vi har ikke fått noe hjelp og støtte, annet enn beskjed om å bygge gode relasjoner til elevene, noe vi prøver å gjøre hele tiden.
 

Vi har gått til verneombud, og hun har presset ledelsen til å lage en «beredskapsplan». Dette er en plan som forteller oss hvem vi skal henvende oss til når det «brenner» i klasserommet. I praksis innebærer det at istedenfor å ha lunsjpause er jeg i beredskap hvis en elev slår en annen i klasserommet. Jeg må gå rundt med en mobil i lomma hele arbeidsdagen. Ringer mobilen må vi springe å hjelpe til i voldssituasjoner. Utfordringen med en slik plan er at jeg aldri har fri, jeg er alltid på vakt, også i situasjoner der jeg underviser, sitter i møter eller holder på med papirarbeid. Det er ikke uvanlig at jeg har løpt ifra spesialundervisningstimer med enkeltelever fordi de trenger noen som kan roe ned i klasserommet. Det er heller ikke uvant for meg å avbryte lunsjpausen fordi jeg må ut og stoppe en slåsskamp i friminuttet. Konklusjonen min er at beredskapsplanen som egentlig skulle skape trygghet for meg og elevene, er en stressfaktor istedenfor.
 

I det siste har jeg også vært redd for hva en hverdag fylt av stress, vold, trusler og høy puls vil gjøre med meg over tid. Hva om jeg utvikler PTSD? Eller rett og slett blir utbrent? Vil NAV godkjenne det som yrkesskade? Jeg kan med hånd på hjerte si at det er ingenting annet i livet mitt som gir meg den belastningen jobben gjør. Har noen lærere her på forumet blitt utbrente eller sittet med senskader etter hendelser og forhold på jobb? Hvilke rettigheter har man da?

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

Fyfaen, det lærere må i Asså, også blir dere anklagd for å klage og syte…

all støtte til dere! Dere fortjener høyere lønn, mer makt i klasserommet, flere kollegaer osv osv

Anonymkode: 87007...5cb

[AnonymBruker]

Når vi i helse har slike opplevelser skrives avvik hver gang, som går opp til Rådmann i kommunen. I tillegg har vi debrief, og ved alvorlige situasjoner kobles Medi3 inn. Vi har vergekurs også, der vi lærer å håndtere utagering. Dette ville jeg ikke funnet meg i. Dere kan ikke ha det slik, det går på helsa løs!

Anonymkode: be5fc...979

[AnonymBruker]

Jeg antar at du arbeider på en skole med masse innvandrerelever. Jeg hadde søkt meg til en annen skole, og så er du ferdig med problemet. Man har selvsagt disse problemene alle skoler, men på noen er det mindre enn andre. Det pleier å være greiere på skoler med ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: 4ff14...ba7

[AnonymBruker]

Jeg er ganske lei av dette selv. Jeg tåler godt trusler mot meg selv, det blir man nesten vant til, dessverre. Men idag var det en trettenåring som ropte gjentatte ganger "jeg vet hvilken skole sønnen din går på"! Han var illsint, og det at han blandet inn ungen min var et nytt nivå føler jeg. (Til info måtte jeg stå i veien for ham, da han var ute etter å ta en av mine elever, og det hadde ikke endt bra). 

Har dessverre ikke noen tips til deg, TS. Veldig tafatt ledelse som stikker hodet i sanden her hos oss også. Du må jo rett og slett tenke igjennom om jobben er verdt det for deg, eller om du skal søke deg til noe annet. Det virker jo i din situasjon som det beste.

,

Anonymkode: 26572...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Når vi i helse har slike opplevelser skrives avvik hver gang, som går opp til Rådmann i kommunen. I tillegg har vi debrief, og ved alvorlige situasjoner kobles Medi3 inn. Vi har vergekurs også, der vi lærer å håndtere utagering. Dette ville jeg ikke funnet meg i. Dere kan ikke ha det slik, det går på helsa løs!

Anonymkode: be5fc...979

Vi skriver avvik vi også, men de blir behandlet av vår nærmeste leder som lukker dem. Debrifing har vi med kollegaer på kontoret, men det er innimellom slagene, det er ikke satt av tid til dette. Vi har fremdeles ikke blitt kurset i hvordan vi skal håndtere vold og utagering. Må dessverre handle etter instinkt og impuls hver gang det skjer. 

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er ganske lei av dette selv. Jeg tåler godt trusler mot meg selv, det blir man nesten vant til, dessverre. Men idag var det en trettenåring som ropte gjentatte ganger "jeg vet hvilken skole sønnen din går på"! Han var illsint, og det at han blandet inn ungen min var et nytt nivå føler jeg. (Til info måtte jeg stå i veien for ham, da han var ute etter å ta en av mine elever, og det hadde ikke endt bra). 

Har dessverre ikke noen tips til deg, TS. Veldig tafatt ledelse som stikker hodet i sanden her hos oss også. Du må jo rett og slett tenke igjennom om jobben er verdt det for deg, eller om du skal søke deg til noe annet. Det virker jo i din situasjon som det beste.

,

Anonymkode: 26572...36c

Jeg har vurdert å bytte jobb, men det er ikke gjort på dagen. Jeg ser meg om etter andre jobber, men er usikker på hva jeg skal søke på. Jeg har flere venner som er lærere, og det virker som dette er «normalen» i læreryrket. Tror ikke det er mye bedre andre steder, skal jeg unngå dette i fremtiden må jeg søke meg helt vekk fra læreryrke. 

Truslene du beskriver er vanlige hos oss. Ofte etterfulgt av banneord jeg ikke vil skrive her. 

 

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg antar at du arbeider på en skole med masse innvandrerelever. Jeg hadde søkt meg til en annen skole, og så er du ferdig med problemet. Man har selvsagt disse problemene alle skoler, men på noen er det mindre enn andre. Det pleier å være greiere på skoler med ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: 4ff14...ba7

Det er faktisk ikke tilfellet her. På vår skole er 85-90% av elevene etnisk norske. Det er en barneskole i et ganske ressurssterkt området med høye boligpriser og jevnt over mennesker ressursterke mennesker med god utdanning. De få elevene vi har med innvandrerbakgrunn (10-15%) har foreldre med god utdanning og jobber. 

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Fyfaen, det lærere må i Asså, også blir dere anklagd for å klage og syte…

all støtte til dere! Dere fortjener høyere lønn, mer makt i klasserommet, flere kollegaer osv osv

Anonymkode: 87007...5cb

Jeg håper Utdanningsforbundet setter fokus på håndtering av vold og trusler i skolen og hvordan lærere ivaretas mer enn høyere lønn. Jeg kan leve med dårlige lærerlønninger, men ikke måten det drives rovdrift på oss på skolene.

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt desperat etter hjelp nå, for jeg har stått i dette lenge. Det har seg slik at jeg og mine kollegaer blir utsatt for ganske mye vold på arbeidsplassen vår, som er en helt vanlig barneskole. Det er snakk om slag og spark, men også mye stygg språkbruk og trusler fra elever. Vi opplever dette omtrent daglig. Dette gjelder samtlige lærere som jobber med den elevgruppa jeg jobber med. 

Vi melder avvik og vi har møter med foresatte, ledelse og andre instanser, uten at dette hjelper oss på noen måte. Nå er jeg redd det går på helsa løs. Jeg har begynt å grue meg til jobb, kjenner at jeg får vondt i magen av å tenke på jobben. I klasserommet har jeg høy puls og ser konstant etter mulige «faresituasjoner». Hjemme sitter jeg tenker på alle mulige scenarioer som kan oppstå neste arbeidsdag eller bebreider meg selv for vold og trusler jeg har blitt utsatt for.  Ledelsen er klar over dette, men vi har ikke fått noe hjelp og støtte, annet enn beskjed om å bygge gode relasjoner til elevene, noe vi prøver å gjøre hele tiden.
 

Vi har gått til verneombud, og hun har presset ledelsen til å lage en «beredskapsplan». Dette er en plan som forteller oss hvem vi skal henvende oss til når det «brenner» i klasserommet. I praksis innebærer det at istedenfor å ha lunsjpause er jeg i beredskap hvis en elev slår en annen i klasserommet. Jeg må gå rundt med en mobil i lomma hele arbeidsdagen. Ringer mobilen må vi springe å hjelpe til i voldssituasjoner. Utfordringen med en slik plan er at jeg aldri har fri, jeg er alltid på vakt, også i situasjoner der jeg underviser, sitter i møter eller holder på med papirarbeid. Det er ikke uvanlig at jeg har løpt ifra spesialundervisningstimer med enkeltelever fordi de trenger noen som kan roe ned i klasserommet. Det er heller ikke uvant for meg å avbryte lunsjpausen fordi jeg må ut og stoppe en slåsskamp i friminuttet. Konklusjonen min er at beredskapsplanen som egentlig skulle skape trygghet for meg og elevene, er en stressfaktor istedenfor.
 

I det siste har jeg også vært redd for hva en hverdag fylt av stress, vold, trusler og høy puls vil gjøre med meg over tid. Hva om jeg utvikler PTSD? Eller rett og slett blir utbrent? Vil NAV godkjenne det som yrkesskade? Jeg kan med hånd på hjerte si at det er ingenting annet i livet mitt som gir meg den belastningen jobben gjør. Har noen lærere her på forumet blitt utbrente eller sittet med senskader etter hendelser og forhold på jobb? Hvilke rettigheter har man da?

Anonymkode: b92eb...825

jeg som mannlig lærer hadde sagt det så tydelig til elevene at de aldri hadde gjort det igjen. Hadde vært hard i klypa og vært drit streng. Om foreldrene får problemer med deg er det deres eget problem. Mye skal du tolerere, vold er ikke en av de. 

Har vært forbanna på en elev som drev med mobbing en gang, skikkelig illsint. Det var siste gang han mobbet. Man skal unngå å være brutal, men av og til trengs det.

Anonymkode: 37e29...fa9

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Har ikke opplevd det du har opplevd, men har kolleger som står i det. Det er et STORT problem i norsk skole. Meld avvik, sykemeldt dere. Få frem at det er direkte relatert til forhold på jobben. 

Anonymkode: d1710...296

[AnonymBruker]

Meld til arbeidstilsynet. Alle har rett til å være trygge på jobb. Du er ikke det. Gjør ikke ledelsen noe med dette, må dere gå videre med saken. 

Personlig ville jeg byttet arbeidsplass. Dette hadde jeg ikke giddet over tid. Det finnes skoler som ikke er like hardt belastet. 

Anonymkode: 512f2...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt desperat etter hjelp nå, for jeg har stått i dette lenge. Det har seg slik at jeg og mine kollegaer blir utsatt for ganske mye vold på arbeidsplassen vår, som er en helt vanlig barneskole. Det er snakk om slag og spark, men også mye stygg språkbruk og trusler fra elever. Vi opplever dette omtrent daglig. Dette gjelder samtlige lærere som jobber med den elevgruppa jeg jobber med. 

Vi melder avvik og vi har møter med foresatte, ledelse og andre instanser, uten at dette hjelper oss på noen måte. Nå er jeg redd det går på helsa løs. Jeg har begynt å grue meg til jobb, kjenner at jeg får vondt i magen av å tenke på jobben. I klasserommet har jeg høy puls og ser konstant etter mulige «faresituasjoner». Hjemme sitter jeg tenker på alle mulige scenarioer som kan oppstå neste arbeidsdag eller bebreider meg selv for vold og trusler jeg har blitt utsatt for.  Ledelsen er klar over dette, men vi har ikke fått noe hjelp og støtte, annet enn beskjed om å bygge gode relasjoner til elevene, noe vi prøver å gjøre hele tiden.
 

Vi har gått til verneombud, og hun har presset ledelsen til å lage en «beredskapsplan». Dette er en plan som forteller oss hvem vi skal henvende oss til når det «brenner» i klasserommet. I praksis innebærer det at istedenfor å ha lunsjpause er jeg i beredskap hvis en elev slår en annen i klasserommet. Jeg må gå rundt med en mobil i lomma hele arbeidsdagen. Ringer mobilen må vi springe å hjelpe til i voldssituasjoner. Utfordringen med en slik plan er at jeg aldri har fri, jeg er alltid på vakt, også i situasjoner der jeg underviser, sitter i møter eller holder på med papirarbeid. Det er ikke uvanlig at jeg har løpt ifra spesialundervisningstimer med enkeltelever fordi de trenger noen som kan roe ned i klasserommet. Det er heller ikke uvant for meg å avbryte lunsjpausen fordi jeg må ut og stoppe en slåsskamp i friminuttet. Konklusjonen min er at beredskapsplanen som egentlig skulle skape trygghet for meg og elevene, er en stressfaktor istedenfor.
 

I det siste har jeg også vært redd for hva en hverdag fylt av stress, vold, trusler og høy puls vil gjøre med meg over tid. Hva om jeg utvikler PTSD? Eller rett og slett blir utbrent? Vil NAV godkjenne det som yrkesskade? Jeg kan med hånd på hjerte si at det er ingenting annet i livet mitt som gir meg den belastningen jobben gjør. Har noen lærere her på forumet blitt utbrente eller sittet med senskader etter hendelser og forhold på jobb? Hvilke rettigheter har man da?

Anonymkode: b92eb...825

Gå til legen og få dokumentert at arbeidssituasjonen er relatert til jobbsituasjon. Det gjorde jeg og ble sykemeldt. Kontakt fagforeningen din. 
 

Slutt før du blir ufør!

Anonymkode: 976fc...871

[AnonymBruker]

Her må fagforeningen inn. Og verneombudet må bli mye tøffere. Selvsagt skal ikke dere ofre lunsjpausen på dette (!). Jeg anbefaler at du loggfører ALT hos fastlegen, i tilfelle yrkesskade (som jeg forøvrig synes det høres ut som du alt har fått). Og så synes jeg at dere skal snakke med politiet.

Jeg jobber på vgs, mye vold her også. Hadde ringt politiet tvert. 

Anonymkode: 3f82b...85d

[Humas]

Før jeg ‘knakk’ ville jeg sagt til alle ‘bit tenna sammen’.

Nå sier jeg: gå til legen, man skal IKKE tolerere sånt. Til slutt brekker du, og da kan det ikke limes sammen. Din helse først. Kjenner nyutdannede flinke lærere som vil hoppe av før de har jobbet et år. 
Altså ser dere det ikke selv? 
Man kan ikke ‘pusse’ med elevene, har de ikke tryggheten i seg så kan de ikke være i vanlig klasse ihvertfall. 
Min morfar pisket faktisk elevene sine med linjal, og de klarte seg likevel.. Snart 100 år siden riktignok.. Men nå er det snudd på hodet, skjer over HELE landet. ROP UT, gå til media, insister på at du som lærer MÅ ha en trygg arbeidssituasjon. Utvisning ble brukt før. 
Varsle politikere. 
Det står om dette i absolutt alle lokalaviser. Dere må slå dere sammen, alle. Før det rakner helt. 
ok. Jeg er ikke lærer, men har hatt svært utfordrende arbeidssituasjon andre steder, jeg byttet jobber til det ikke gikk lenger. 
Vi venner oss til mer og mer ekstreme arbeidssituasjoner, og blir slitt ut lenge før tiden. 
Kjenn etter med magen, hvordan vil dette gå? Får du all støtten du trenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her må fagforeningen inn. Og verneombudet må bli mye tøffere. Selvsagt skal ikke dere ofre lunsjpausen på dette (!). Jeg anbefaler at du loggfører ALT hos fastlegen, i tilfelle yrkesskade (som jeg forøvrig synes det høres ut som du alt har fått). Og så synes jeg at dere skal snakke med politiet.

Jeg jobber på vgs, mye vold her også. Hadde ringt politiet tvert. 

Anonymkode: 3f82b...85d

Det tragikomiske her er at jobben sier at vi ikke kan dra til legen. Det vil si at alle timer hos fastlege, tannlege og psykolog må være utenom arbeidstiden, ellers blir vi trukket i lønn. Jeg er en av de som har utsatt og utsatt legebesøk fordi jeg ikke vil bli trukket i lønn. 

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi skriver avvik vi også, men de blir behandlet av vår nærmeste leder som lukker dem. Debrifing har vi med kollegaer på kontoret, men det er innimellom slagene, det er ikke satt av tid til dette. Vi har fremdeles ikke blitt kurset i hvordan vi skal håndtere vold og utagering. Må dessverre handle etter instinkt og impuls hver gang det skjer. 

Anonymkode: b92eb...825

Med slik håndtering av avvik, tenker jeg at du skal melde det til arbeidstilsynet, kall det gjerne varsling. Og jeg ville søkt råd hos fagforeninga.

Anonymkode: cd965...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

jeg som mannlig lærer hadde sagt det så tydelig til elevene at de aldri hadde gjort det igjen. Hadde vært hard i klypa og vært drit streng. Om foreldrene får problemer med deg er det deres eget problem. Mye skal du tolerere, vold er ikke en av de. 

Har vært forbanna på en elev som drev med mobbing en gang, skikkelig illsint. Det var siste gang han mobbet. Man skal unngå å være brutal, men av og til trengs det.

Anonymkode: 37e29...fa9

Haha, ja du kan jo prøve på noe sånt noe, så får vi se hvor lenge du har jobb...

Anonymkode: 4252c...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er lærer. Har ikke opplevd det du har opplevd, men har kolleger som står i det. Det er et STORT problem i norsk skole. Meld avvik, sykemeldt dere. Få frem at det er direkte relatert til forhold på jobben. 

Anonymkode: d1710...296

Det er akkurat det som skjer, dessverre. Kollegaene mine er mye sykemeldt og da blir jeg stående alene på trinnet. Jeg klandrer ikke kollegaene mine for at de er mye sykmeldt, så mye som de står i daglig. Jeg begynner å bli ganske herdet nå, men kjenner på det når jeg kommer hjem og har null energi til å være mamma. 

Anonymkode: b92eb...825

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Humas said:

Før jeg ‘knakk’ ville jeg sagt til alle ‘bit tenna sammen’.

Nå sier jeg: gå til legen, man skal IKKE tolerere sånt. Til slutt brekker du, og da kan det ikke limes sammen. Din helse først. Kjenner nyutdannede flinke lærere som vil hoppe av før de har jobbet et år. 
Altså ser dere det ikke selv? 
Man kan ikke ‘pusse’ med elevene, har de ikke tryggheten i seg så kan de ikke være i vanlig klasse ihvertfall. 
Min morfar pisket faktisk elevene sine med linjal, og de klarte seg likevel.. Snart 100 år siden riktignok.. Men nå er det snudd på hodet, skjer over HELE landet. ROP UT, gå til media, insister på at du som lærer MÅ ha en trygg arbeidssituasjon. Utvisning ble brukt før. 
Varsle politikere. 
Det står om dette i absolutt alle lokalaviser. Dere må slå dere sammen, alle. Før det rakner helt. 
ok. Jeg er ikke lærer, men har hatt svært utfordrende arbeidssituasjon andre steder, jeg byttet jobber til det ikke gikk lenger. 
Vi venner oss til mer og mer ekstreme arbeidssituasjoner, og blir slitt ut lenge før tiden. 
Kjenn etter med magen, hvordan vil dette gå? Får du all støtten du trenger?

Nå er det nå faktisk kvinnelige lærere som har bedt om denne situasjonen selv, med kamp mot lærere og skolens rett til å disiplinere barna. Nå som zoomer millenial oppdrar barna (selvoppdragelse) så blir disse barna mer eller mindre oppdratt på tiktok av gettobarn i USA. Vi må skape et hardere og mer disiplinorientert samfunn, hvis ikke så er det verstingenes regler som gjelder.

Anonymkode: 26bdb...4d8