Gå til innhold

Kjæresten har "venn" som ønsker å gifte seg med henne


Poseidon

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Enig i at det er mye som skurrer med ham.

Men ønsker du å være en del av dette dramaet? Hun du dater ønsker jo ikke å kutte kontakten med ham, hun sier det rett ut til deg - hun ønsker jo ikke å bli "reddet" fra ham av deg. Tvert om sier hun at om hun nå kutter ham ut fordi du vil det, så er det godt mulig hun tar opp igjen kontakten med ham - og da vil hun ikke fortelle deg om det, men ha en relasjon til ham bak din rygg.

Du kan ikke redde noen som ikke ønsker å bli reddet, og som faktisk motarbeider den som vil henne vel. Hun burde fått profesjonell hjelp til å finne ut hvorfor hun har dette hektet på denne andre mannen, for det høres alt annet enn sunt ut.

Men du kan ikke reparere det i henne som gjør at hun føler at hun trenger den andre mannen i livet sitt, selv om han åpenbart virker som en manipulerende og ødeleggende mann. Og - hun er villig til å manipulere deg for å beholde ham.

Hvorfor ønsker du ikke deg selv bedre enn dette dramaet disse to har seg imellom?

Anonymkode: 5c38f...269

Takk for et fornuftig og klart svar ❤️

 

Jeg er villig til å strekke meg langt fordi hun har mange utrolig bra egenskaper og at vi har det morsomt, interessert og veldig fint sammen.

Jeg bruker også mange år på å finne partner med slike egenskaper, så mye å miste, inkludert tid (jeg er 50 år)

 

"Vennen" er smart og veldig veltalende.

Men han ga meg inntrykk av å ikke være genuin på noen som helst måte . Iløpet av samtalen møtte jeg aldri et menneske, kun ferdig tygde "riktige" påstander, svar og bortforklaringer. Ikke et eneste sekund sanset jeg en ekte følelse eller emosjonell kobling til ham. Veldig merkelig.

Han åpnet ballet med en lang historie om at han som tiåring konfronterte pappaen til jentevenner sin med "Du er gammeldags!", når pappaen hadde bedt ham om å finne seg guttevenner eller kjæreste....fordi datteren nå hadde fått seg kjæreste.

Moralen er altså at jeg har en "gammeldags" holdning til at kjæresten min har en mannlig "venn"

...og implisitt at han er litt av et underverk som helten i historien 🙄

Jeg tror ikke det spøtt på historien, men heller at mannen er på grensa til spik spenna gæren som serverer en så forherligende historie om seg selv og "gammeldags" om meg.

For meg virker det som at han er en iskald manipulator som feilvurderte og serverte en løgn 3 hakk for stor til å tro på, og dermed lett ble avslørt.

Han serverte også flere merkelige historier hvor han selv fremstår som ekstremt moralsk og høyverdig.

Lyttet tilsynelatende hyggelig, men kom straks med bortforklaringer av det ekstremt tynne slaget.

Han forsøkte å dominere samtalen med lange historier, mest om hvor "ordentlig" han er.

Jeg har heller aldri snakket med noen som så ofte begynte å snakke "oppå" meg for å avbryte (dominerende". Når jeg en håndfull ganger møtte dette å holde på min rett til å snakke ferdig ved å starte på setningen min om og om igjen mens han gjorde det samme, ble vi holde de på absurd lenge med dette (8-10 slike omstarter til han ga seg)

ALT jeg fortalte som føltes problematisk:

- jeg ønsker å gifte meg med deg

- jeg ønsker barn med deg

- er du interessert i meg?

- jeg ønsker å ha sex med deg

- du har så fin kropp

- du har så fin rumpe

- vi kan ha sex når vi er 80 år (kjæresten min svarte ja på det)

osv osv

...ble bortforklart med at han "ikke husker å ha sagt det, og at hvis han hadde sagt det så var det sagt humoristisk)

Mitt syn er at slike ting ALDRI blir sagt i alvor fordi man ved en avvisning da ofte må avslutte en ekte vennerelasjon.

...for hvor er veien tilbake til en vanlig vennerelasjon etter å ha servert alle de der utsagnene?!?

Jeg mener derfor at utsagnene må tas som bevis på at "vennen" genuint har vært svært interessant i henne, punktum.

Oppsummert om "vennen":

Smart.

Veltalende.

Grandiost selvbilde.

Ser på seg selv som ekstremt høyverdig moralsk.

Uttrykker ingen ekte følelser.

Har alltid hatt så å si kun jentevenner fra han var barn.

Facebooksiden hans er full av damer som drysser komplimenter og litt vel hyggelige kommentarer til ham.

 

Narsissist og/eller sosiopat???

 

Hekt eller avhengighet mellom "venn" og kjæresten min???

De ringtes 4-5x i uka i hennes forrige forhold. Opptil 1x hver dag til tider.

Hennes X mente (selvsagt han var interessert i henne)...men deres forhold var visstnok mangelfullt.

Sammen meg snakker hun med ham 1-2x i uka, men følger med på facefeeden ofte mm , tror jeg.

Han forsøker å kontakte henne langt oftere, men hun sender fx "opptatt".

 

Jeg er åpen for muligheten at han er en skikkelig manipulator som ikke har mannlige venner fordi sånt funker dårlig på menn og ikke aksepteres. 

Og fordi jenter langt lettere faller for sånt fordi de liker oppmerksomheten, trolig mest fordi det er fra en mann (bevisst og ubevisst) 

...slik det sikkert også er for menn med jentevenner, btw :)

Jeg tror han kan  bruke flere jenter til å få oppfylt sitt enorme behov for oppmerksomhet og beundring, dvs sin "narcissistic supply", dersom han virkelig er en sosiopat med et stort svart hull i midt i personligheten sin som må fylles med beundring og ros.

 

Jeg er derfor redd for at min usikre redde lille blomst av en kjæreste sitter i en kraftig avhengighet til denne fyren. At hun kjenner på sterk frykt og angst når det er snakk om å trekke noe så viktig ut av livet hennes. Å snakke sammen nesten hver dag (minimum 3-4x i uka) i flere år er sterkt å slutte med.

Jeg tror på henne når hun sier hun ikke ønsker ham som kjæreste.

 

Spørsmålet er derfor i mine øyne:

Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å forstå at han har vært interessert i henne?

...og til å forstå at han er en ødeleggende manipulator?

...og til å forstå at hennes avhengighet (evt deres felles avhengighet) er usunn og skadelig

...og sist og ikke minst til å bryte totalt med ham, si takk for støtten i en vanskelig tid men at en vennerelasjon er usunn og umulig? 

 

Jeg må innrømme at realiseringen av hvordan denne "vennen" faktisk er og deres sterke avhengighet gjør meg både dritredd i relasjonen og tapper meg for energi.

Kanskje er det jeg tror feil og det jeg forsøker umulig? 😢

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Poseidon skrev (2 timer siden):

Takk for et fornuftig og klart svar ❤️

 

Jeg er villig til å strekke meg langt fordi hun har mange utrolig bra egenskaper og at vi har det morsomt, interessert og veldig fint sammen.

Jeg bruker også mange år på å finne partner med slike egenskaper, så mye å miste, inkludert tid (jeg er 50 år)

 

"Vennen" er smart og veldig veltalende.

Men han ga meg inntrykk av å ikke være genuin på noen som helst måte . Iløpet av samtalen møtte jeg aldri et menneske, kun ferdig tygde "riktige" påstander, svar og bortforklaringer. Ikke et eneste sekund sanset jeg en ekte følelse eller emosjonell kobling til ham. Veldig merkelig.

Han åpnet ballet med en lang historie om at han som tiåring konfronterte pappaen til jentevenner sin med "Du er gammeldags!", når pappaen hadde bedt ham om å finne seg guttevenner eller kjæreste....fordi datteren nå hadde fått seg kjæreste.

Moralen er altså at jeg har en "gammeldags" holdning til at kjæresten min har en mannlig "venn"

...og implisitt at han er litt av et underverk som helten i historien 🙄

Jeg tror ikke det spøtt på historien, men heller at mannen er på grensa til spik spenna gæren som serverer en så forherligende historie om seg selv og "gammeldags" om meg.

For meg virker det som at han er en iskald manipulator som feilvurderte og serverte en løgn 3 hakk for stor til å tro på, og dermed lett ble avslørt.

Han serverte også flere merkelige historier hvor han selv fremstår som ekstremt moralsk og høyverdig.

Lyttet tilsynelatende hyggelig, men kom straks med bortforklaringer av det ekstremt tynne slaget.

Han forsøkte å dominere samtalen med lange historier, mest om hvor "ordentlig" han er.

Jeg har heller aldri snakket med noen som så ofte begynte å snakke "oppå" meg for å avbryte (dominerende". Når jeg en håndfull ganger møtte dette å holde på min rett til å snakke ferdig ved å starte på setningen min om og om igjen mens han gjorde det samme, ble vi holde de på absurd lenge med dette (8-10 slike omstarter til han ga seg)

ALT jeg fortalte som føltes problematisk:

- jeg ønsker å gifte meg med deg

- jeg ønsker barn med deg

- er du interessert i meg?

- jeg ønsker å ha sex med deg

- du har så fin kropp

- du har så fin rumpe

- vi kan ha sex når vi er 80 år (kjæresten min svarte ja på det)

osv osv

...ble bortforklart med at han "ikke husker å ha sagt det, og at hvis han hadde sagt det så var det sagt humoristisk)

Mitt syn er at slike ting ALDRI blir sagt i alvor fordi man ved en avvisning da ofte må avslutte en ekte vennerelasjon.

...for hvor er veien tilbake til en vanlig vennerelasjon etter å ha servert alle de der utsagnene?!?

Jeg mener derfor at utsagnene må tas som bevis på at "vennen" genuint har vært svært interessant i henne, punktum.

Oppsummert om "vennen":

Smart.

Veltalende.

Grandiost selvbilde.

Ser på seg selv som ekstremt høyverdig moralsk.

Uttrykker ingen ekte følelser.

Har alltid hatt så å si kun jentevenner fra han var barn.

Facebooksiden hans er full av damer som drysser komplimenter og litt vel hyggelige kommentarer til ham.

 

Narsissist og/eller sosiopat???

 

Hekt eller avhengighet mellom "venn" og kjæresten min???

De ringtes 4-5x i uka i hennes forrige forhold. Opptil 1x hver dag til tider.

Hennes X mente (selvsagt han var interessert i henne)...men deres forhold var visstnok mangelfullt.

Sammen meg snakker hun med ham 1-2x i uka, men følger med på facefeeden ofte mm , tror jeg.

Han forsøker å kontakte henne langt oftere, men hun sender fx "opptatt".

 

Jeg er åpen for muligheten at han er en skikkelig manipulator som ikke har mannlige venner fordi sånt funker dårlig på menn og ikke aksepteres. 

Og fordi jenter langt lettere faller for sånt fordi de liker oppmerksomheten, trolig mest fordi det er fra en mann (bevisst og ubevisst) 

...slik det sikkert også er for menn med jentevenner, btw :)

Jeg tror han kan  bruke flere jenter til å få oppfylt sitt enorme behov for oppmerksomhet og beundring, dvs sin "narcissistic supply", dersom han virkelig er en sosiopat med et stort svart hull i midt i personligheten sin som må fylles med beundring og ros.

 

Jeg er derfor redd for at min usikre redde lille blomst av en kjæreste sitter i en kraftig avhengighet til denne fyren. At hun kjenner på sterk frykt og angst når det er snakk om å trekke noe så viktig ut av livet hennes. Å snakke sammen nesten hver dag (minimum 3-4x i uka) i flere år er sterkt å slutte med.

Jeg tror på henne når hun sier hun ikke ønsker ham som kjæreste.

 

Spørsmålet er derfor i mine øyne:

Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å forstå at han har vært interessert i henne?

...og til å forstå at han er en ødeleggende manipulator?

...og til å forstå at hennes avhengighet (evt deres felles avhengighet) er usunn og skadelig

...og sist og ikke minst til å bryte totalt med ham, si takk for støtten i en vanskelig tid men at en vennerelasjon er usunn og umulig? 

 

Jeg må innrømme at realiseringen av hvordan denne "vennen" faktisk er og deres sterke avhengighet gjør meg både dritredd i relasjonen og tapper meg for energi.

Kanskje er det jeg tror feil og det jeg forsøker umulig? 😢

 

Nå holder du på å blåse opp han til et stort monster. Du trenger å gjøre enn mye mindre viktig. 

Fokus på deg, kjæresten din og å utvikles sammen i deres forhold. Ikke denne mannen som du er sjalu på. 

Opplev nye positive ting med kjæresten din. Kanskje få en ny hobby sammen begge to. Dra på en spontant ur i helgen. Få felles bekjente og venner. Tror hun har skjønt hva du syns om denne mannen og deres relasjoner. Mas om det vil bare skape negativ energi i din relasjon og mot deg. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Fremmed fugl said:

Nå holder du på å blåse opp han til et stort monster. Du trenger å gjøre enn mye mindre viktig. 

Fokus på deg, kjæresten din og å utvikles sammen i deres forhold. Ikke denne mannen som du er sjalu på. 

Opplev nye positive ting med kjæresten din. Kanskje få en ny hobby sammen begge to. Dra på en spontant ur i helgen. Få felles bekjente og venner. Tror hun har skjønt hva du syns om denne mannen og deres relasjoner. Mas om det vil bare skape negativ energi i din relasjon og mot deg. 

Kanskje han blåser det litt opp, kanskje ikke. Hvordan kan han greie å oppleve nye ting med kjæresten sin, når hun er totalt avhengig av en annen manns oppmerksomhet ? Forholdet til denne andre mannen vil til enhver tid ligge som en mørk sky over forholdet, som både skaper tvil og frustrasjon.

Det er ikke rett at denne kjæresten skal holde en annen mann på gress på denne måten, for det er jo det hun gjør tror jeg. Han henger rundt som en "orbiter", overøser henne med komplimenter og verbale kjærtegn, og venter på muligheten til å stikke den inn. Der, så enkelt er det. 

@Poseidon, dersom hun ikke ser dette eller vil se det, ja da velger hun denne mannen foran deg. Dette er et sterkt usunt vennskap som spiser dere opp. Alle disse komplimentene og kjærtegnene skal komme fra deg, ikke en fringehanger som venter på å komme til. Velger hun denne mannen foran deg, er saken avgjort i mine øyne - om du ikke overdriver her, eller tenker "for mye" slik at det virker større enn det egentlig er. Det kommer likevel fra et sted, så dere har uansett et relativt stort problem her. Å ringe denne fyren to ganger i uka, og nesten hver dag i forrige forhold er rett og slett ikke innafor. Da var/er hun i forhold med feil fyr. Hvorfor røyk det forrige forholdet ?

Dere bør snakke om det ordentlig. På den måten at du sier "jeg føler at", "jeg synes at" etc. Ikke noe "du gjør ditt", "han gjør datt". Skjønner ? Kommunikasjon om vanskelig ting er selve nøkkelen til emosjonell nærhet. Emosjonell nærhet er nøkkelen til et godt og langt forhold som kanskje varer livet ut - mener nå jeg. 

så er det sånn, når alt kommer til alt finnes der flere fiske i vannet. Ikke sløs bort hjertet ditt på noen som ikke gir deg hele sitt tilbake 🧡

Anonymkode: 6ac92...00f

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje han blåser det litt opp, kanskje ikke. Hvordan kan han greie å oppleve nye ting med kjæresten sin, når hun er totalt avhengig av en annen manns oppmerksomhet ? Forholdet til denne andre mannen vil til enhver tid ligge som en mørk sky over forholdet, som både skaper tvil og frustrasjon.

Det er ikke rett at denne kjæresten skal holde en annen mann på gress på denne måten, for det er jo det hun gjør tror jeg. Han henger rundt som en "orbiter", overøser henne med komplimenter og verbale kjærtegn, og venter på muligheten til å stikke den inn. Der, så enkelt er det. 

@Poseidon, dersom hun ikke ser dette eller vil se det, ja da velger hun denne mannen foran deg. Dette er et sterkt usunt vennskap som spiser dere opp. Alle disse komplimentene og kjærtegnene skal komme fra deg, ikke en fringehanger som venter på å komme til. Velger hun denne mannen foran deg, er saken avgjort i mine øyne - om du ikke overdriver her, eller tenker "for mye" slik at det virker større enn det egentlig er. Det kommer likevel fra et sted, så dere har uansett et relativt stort problem her. Å ringe denne fyren to ganger i uka, og nesten hver dag i forrige forhold er rett og slett ikke innafor. Da var/er hun i forhold med feil fyr. Hvorfor røyk det forrige forholdet ?

Dere bør snakke om det ordentlig. På den måten at du sier "jeg føler at", "jeg synes at" etc. Ikke noe "du gjør ditt", "han gjør datt". Skjønner ? Kommunikasjon om vanskelig ting er selve nøkkelen til emosjonell nærhet. Emosjonell nærhet er nøkkelen til et godt og langt forhold som kanskje varer livet ut - mener nå jeg. 

så er det sånn, når alt kommer til alt finnes der flere fiske i vannet. Ikke sløs bort hjertet ditt på noen som ikke gir deg hele sitt tilbake 🧡

Anonymkode: 6ac92...00f

Kan ikke huske at TS har beskrevet at kjæresten driver med sosial ekskludering av han på grunn av denne uheldige andre relasjonen. Hun er avhengig til en grad av sosial bekreftelse fra denne andre mannen og har en lang historie med han. La den relasjonen sakta forsvinne bort med hjelp av positivitet, istedenfor å krasje kjæresteforholdet med det som aldri er lurt, ultimatum. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poseidon skrev (4 timer siden):

Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å forstå at han har vært interessert i henne?

...og til å forstå at han er en ødeleggende manipulator?

...og til å forstå at hennes avhengighet (evt deres felles avhengighet) er usunn og skadelig

...og sist og ikke minst til å bryte totalt med ham, si takk for støtten i en vanskelig tid men at en vennerelasjon er usunn og umulig? 

Det kan du ikke.

Du kan trekke deg, eller vente og la han andre drite seg ut eller bli uviktig. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor, ts, hadde hun behov for å fortelle deg at hennes venn ønsket eller ikke ønsket et ikke-platonisk forhold med henne for at du skulle «godkjenne» hennes fortsatte kontakt med han?

Du er en person hun har valgt å dele denne delen av livet med. Det gir deg ikke rett til å «godkjenne» at hun gjør eller ikke gjør noe som helst - inkludert ha, fortsette eller opprette vennskap. Det at du sitter og velger å fortsette å sitte på vrangforestillingen om at en partners venner er noe som raker deg er et gigantisk rødt flagg.

Ideen om at du skal eller har rett til å «godkjenne» din likeverdige partners valg av relasjoner til andre mennesker, ts, er nemlig ikke bare absurd. Den er nedlatende og direkte atal. Det er ikke tanker ok mennesker gjør seg.

Tanken om at din partner har «ansvar» for sin venn sitt valg av følelser er også absurd. Han er ikke et barn. Om han velger å være eller ikke være forelsket i henne vedkommer ikke henne. Det er valg han kan ta. Hun velger bare om hun ønsker - eller ikke ønsker - ha et vennskap med han. Og det ønsker hun. Og det ønsket, ts, har du ikke noe med, og er ikke noe et normalt fungerende menneske føler de har noe med.

Anonymkode: 3b13d...de4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Poseidon skrev (5 timer siden):

Takk for et fornuftig og klart svar ❤️

 

Jeg er villig til å strekke meg langt fordi hun har mange utrolig bra egenskaper og at vi har det morsomt, interessert og veldig fint sammen.

Jeg bruker også mange år på å finne partner med slike egenskaper, så mye å miste, inkludert tid (jeg er 50 år)

 

"Vennen" er smart og veldig veltalende.

Men han ga meg inntrykk av å ikke være genuin på noen som helst måte . Iløpet av samtalen møtte jeg aldri et menneske, kun ferdig tygde "riktige" påstander, svar og bortforklaringer. Ikke et eneste sekund sanset jeg en ekte følelse eller emosjonell kobling til ham. Veldig merkelig.

Han åpnet ballet med en lang historie om at han som tiåring konfronterte pappaen til jentevenner sin med "Du er gammeldags!", når pappaen hadde bedt ham om å finne seg guttevenner eller kjæreste....fordi datteren nå hadde fått seg kjæreste.

Moralen er altså at jeg har en "gammeldags" holdning til at kjæresten min har en mannlig "venn"

...og implisitt at han er litt av et underverk som helten i historien 🙄

Jeg tror ikke det spøtt på historien, men heller at mannen er på grensa til spik spenna gæren som serverer en så forherligende historie om seg selv og "gammeldags" om meg.

For meg virker det som at han er en iskald manipulator som feilvurderte og serverte en løgn 3 hakk for stor til å tro på, og dermed lett ble avslørt.

Han serverte også flere merkelige historier hvor han selv fremstår som ekstremt moralsk og høyverdig.

Lyttet tilsynelatende hyggelig, men kom straks med bortforklaringer av det ekstremt tynne slaget.

Han forsøkte å dominere samtalen med lange historier, mest om hvor "ordentlig" han er.

Jeg har heller aldri snakket med noen som så ofte begynte å snakke "oppå" meg for å avbryte (dominerende". Når jeg en håndfull ganger møtte dette å holde på min rett til å snakke ferdig ved å starte på setningen min om og om igjen mens han gjorde det samme, ble vi holde de på absurd lenge med dette (8-10 slike omstarter til han ga seg)

ALT jeg fortalte som føltes problematisk:

- jeg ønsker å gifte meg med deg

- jeg ønsker barn med deg

- er du interessert i meg?

- jeg ønsker å ha sex med deg

- du har så fin kropp

- du har så fin rumpe

- vi kan ha sex når vi er 80 år (kjæresten min svarte ja på det)

osv osv

...ble bortforklart med at han "ikke husker å ha sagt det, og at hvis han hadde sagt det så var det sagt humoristisk)

Mitt syn er at slike ting ALDRI blir sagt i alvor fordi man ved en avvisning da ofte må avslutte en ekte vennerelasjon.

...for hvor er veien tilbake til en vanlig vennerelasjon etter å ha servert alle de der utsagnene?!?

Jeg mener derfor at utsagnene må tas som bevis på at "vennen" genuint har vært svært interessant i henne, punktum.

Oppsummert om "vennen":

Smart.

Veltalende.

Grandiost selvbilde.

Ser på seg selv som ekstremt høyverdig moralsk.

Uttrykker ingen ekte følelser.

Har alltid hatt så å si kun jentevenner fra han var barn.

Facebooksiden hans er full av damer som drysser komplimenter og litt vel hyggelige kommentarer til ham.

 

Narsissist og/eller sosiopat???

 

Hekt eller avhengighet mellom "venn" og kjæresten min???

De ringtes 4-5x i uka i hennes forrige forhold. Opptil 1x hver dag til tider.

Hennes X mente (selvsagt han var interessert i henne)...men deres forhold var visstnok mangelfullt.

Sammen meg snakker hun med ham 1-2x i uka, men følger med på facefeeden ofte mm , tror jeg.

Han forsøker å kontakte henne langt oftere, men hun sender fx "opptatt".

 

Jeg er åpen for muligheten at han er en skikkelig manipulator som ikke har mannlige venner fordi sånt funker dårlig på menn og ikke aksepteres. 

Og fordi jenter langt lettere faller for sånt fordi de liker oppmerksomheten, trolig mest fordi det er fra en mann (bevisst og ubevisst) 

...slik det sikkert også er for menn med jentevenner, btw :)

Jeg tror han kan  bruke flere jenter til å få oppfylt sitt enorme behov for oppmerksomhet og beundring, dvs sin "narcissistic supply", dersom han virkelig er en sosiopat med et stort svart hull i midt i personligheten sin som må fylles med beundring og ros.

 

Jeg er derfor redd for at min usikre redde lille blomst av en kjæreste sitter i en kraftig avhengighet til denne fyren. At hun kjenner på sterk frykt og angst når det er snakk om å trekke noe så viktig ut av livet hennes. Å snakke sammen nesten hver dag (minimum 3-4x i uka) i flere år er sterkt å slutte med.

Jeg tror på henne når hun sier hun ikke ønsker ham som kjæreste.

 

Spørsmålet er derfor i mine øyne:

Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å forstå at han har vært interessert i henne?

...og til å forstå at han er en ødeleggende manipulator?

...og til å forstå at hennes avhengighet (evt deres felles avhengighet) er usunn og skadelig

...og sist og ikke minst til å bryte totalt med ham, si takk for støtten i en vanskelig tid men at en vennerelasjon er usunn og umulig? 

 

Jeg må innrømme at realiseringen av hvordan denne "vennen" faktisk er og deres sterke avhengighet gjør meg både dritredd i relasjonen og tapper meg for energi.

Kanskje er det jeg tror feil og det jeg forsøker umulig? 😢

 

Jeg tror ikke du kan gjøre noe for å endre hennes syn på den andre mannen, dessverre.

Du bør tro henne når hun sier at selv om hun ev. nå bryter kontakten, så er det godt mulig hun tar opp igjen kontakten, men da ikke kommer til å være ærlig med deg om det. For dette har hun sagt rett ut til deg - det er det du må forholde deg til. Hun ønsker ikke å kutte kontakten med den andre, tvert om vil hun bare gjøre det en periode for å få deg til å være trygg, før hun går bak din rygg og tar opp igjen kontakten med ham (eller han tar opp igjen kontakten med henne... noe han etter all sannsynlighet kommer til å forsøke å gjøre).

Jeg tviler ikke på ditt inntrykk av denne mannen. Og stemmer det inntrykket ditt av ham, da er det absolutt ingenting du kan gjøre for å få ham til å slutte å kontakte henne. Du kan ikke styre ham. Og hun har gjort det klart at du ikke kan styre hennes kontakt med ham, at hun er villig til å lyve til deg for å opprettholde den kontakten.

Jeg har sympati med deg ang. det å sjelden treffe noen du får sterke følelser for (samme alder og samme utfordring selv). Samtidig, du er 50 år - har du tid til å eventuelt kaste bort tid på en kvinne som er såpass avhengig av denne andre mannen at hun er villig til å lyve og manipulere deg?

Viktig tillit mellom deg og henne er brutt, og det er vel det som egentlig er ditt største problem nå. Hun vingler med hva hun vil og ikke vil, går motvillig med på å kutte kontakten med den andre, men sier rett ut at hun er villig til å lyve til deg hvis/når hun tar opp igjen kontakten med ham. Dette gjør at du nok føler du ikke kan stole på henne. Kan du leve med denne usikkerheten, denne manglende tilliten? Hadde dere vært ungdommer eller tidlig i 20-årene, så hadde det vært større sjanse for modning og endring. Men nå som godt voksne, hvor hun og den andre har hatt sitt merkelige forhold i så mange år - hva er sjansen til at det endrer seg? Og hvor stor er sjansen til endring eller oppvåkning når hun er så tydelig på at hun er villig til å lyve til deg for å opprettholde kontakten med den andre?

Problemet er nok også at mens du ev. vil forsøke å få henne til å forstå hans usunne/manipulerende væremåte, så vil han parallelt sitte og manipulere henne til å ikke tro på deg.

Jeg forstår hvor vanskelig dette er for deg, for det er spesielt når man endelig treffer en mann faller for. Men kanskje du skal ta noen få timer hos en privat psykolog - for å diskutere det forholdet hun har til denne andre mannen og ditt inntrykk av ham, samt det at hun rett ut sier hun er villig til å gå bak din rygg og lyve til deg for å opprettholde kontakten med ham. Tror det kan være godt for deg å diskutere det med en fagperson, og kanskje du også får en bedre vurdering av det forholdet hun og den andre har og hvordan du best kan ta det opp med henne.

Slik jeg leser deg så er ikke dette forholdet levelig for deg om hun har fortsatt kontakt med den andre, pga. måten han er på, og det forstår jeg godt. Da står du igjen med det som er nevnt mange ganger, hun har sagt rett ut til deg at hun er villig til å gå bak din rygg og lyve til deg ang. kontakt med ham. Da står du egentlig igjen med valget om å godta at han er en del av hennes liv (og etter den samtalen du og han hadde, så må du anta han vil manipulere henne/dere!), eller trekke deg. Men snakk med en fagperson, for det er alltid ting som ikke forklares i skrift på nett, så kan være du kan få en bedre vurdering etter få timer til en psykolog om dette forholdet og hennes relasjon til den andre.

❤️

 

Anonymkode: 5c38f...269

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Tanken om at din partner har «ansvar» for sin venn sitt valg av følelser er også absurd. Han er ikke et barn. Om han velger å være eller ikke være forelsket i henne vedkommer ikke henne. Det er valg han kan ta. Hun velger bare om hun ønsker - eller ikke ønsker - ha et vennskap med han. Og det ønsker hun. Og det ønsket, ts, har du ikke noe med, og er ikke noe et normalt fungerende menneske føler de har noe med.

Anonymkode: 3b13d...de4

Tror du at mennesker kun kan ha transaksjonsrelasjoner med andre mennesker. Kan virke som det. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tanken om at din partner har «ansvar» for sin venn sitt valg av følelser er også absurd. Han er ikke et barn. Om han velger å være eller ikke være forelsket i henne vedkommer ikke henne. Det er valg han kan ta. Hun velger bare om hun ønsker - eller ikke ønsker - ha et vennskap med han. Og det ønsker hun. Og det ønsket, ts, har du ikke noe med, og er ikke noe et normalt fungerende menneske føler de har noe med.

Anonymkode: 3b13d...de4

Det er ikke det at han har stille følelser som er situasjonen her, men at han agerer aktivt på sine følelser ved å gjentatte ganger snakke med henne om alt fra sjekking og sex til ekteskap og barn med henne. Det er ingen som respekterer andres forhold som oppfører seg sånn, og driver å lanserer seg nærmest som en konkurrent på den måten. Og ingen med respekterer for eget forhold godtar det. 

Min tidligere venn gikk aldri så langt som i HI men likevel var det 7 mil over streken og jeg forlot ham som venn ikke fordi han hadde fått  følelser, men fordi han manglet selvkontroll og/ell. respekt. 

Anonymkode: e0fb5...a70

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke si vi..

Anonymkode: f185e...9d3

De, det gjelder... 🙄

Artmo3 skrev (23 timer siden):

Ingen vanlige damer synes sånt er greit, akkurat som at ingen vanlige damer ville akseptert at mannen sin hadde masse god kontakt med en dama som bare vil ha sex og forhold

Mmmh, jeg har det ikke slik nå. Men, fra jeg var tenåring til jeg innledet et seriøst forhold i slutten av 20åra hadde jeg det slik. Mange, pene/populære damer har det slik. Ikke bare fordi mennene er der, men de er også viktige å ha. 

Jeg har vært ute alene med damer 3ganger etter jeg endte et langt forhold til mannen, og det er ikke trygt! Jeg blir dratt i, følgt etter etc. 

Så, menn har en viktig rolle spesielt når man er yngre og man er mere ute etc. 

Minn mann ønsket at jeg brøt kontakten med kompisene mine da vi innledet forholdet, noe jeg gjorde. Men, de var aldri en reell trussel for forholdet. Jeg hadde aldri de som en backup! 

De var kompiser, riktig nok som likte meg, men det var en ekstra trygghet for meg!.. 

Anonymkode: 59cba...219

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere damer som synes dette er helt greit oppførsel, hvor mange av dere hadde akseptert at mannen deres hadde god kontakt med en dame som ønsket å gifte seg med han, og som ville spredd bena så fort hun hadde mulighet, og i tilleg løy(!) om det? Ingen damer ville akseptert slik, og det skal ikke menn akseptere heller 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 minutter siden, Artmo3 said:

Dere damer som synes dette er helt greit oppførsel, hvor mange av dere hadde akseptert at mannen deres hadde god kontakt med en dame som ønsket å gifte seg med han, og som ville spredd bena så fort hun hadde mulighet, og i tilleg løy(!) om det? Ingen damer ville akseptert slik, og det skal ikke menn akseptere heller 

Dette !

Anonymkode: 6ac92...00f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artmo3 skrev (23 timer siden):

Dere damer som synes dette er helt greit oppførsel, hvor mange av dere hadde akseptert at mannen deres hadde god kontakt med en dame som ønsket å gifte seg med han, og som ville spredd bena så fort hun hadde mulighet, og i tilleg løy(!) om det? Ingen damer ville akseptert slik, og det skal ikke menn akseptere heller 

Herregud.. 

Ikke glem at det er forskjell på kjønn!

Det ville vært en annen situasjon. For menn omtrent aldri har nære relasjoner med det motsatte kjønn uten at de har følelser for vedkommende... Og derfor er det en usannsynlig situasjon.. Da hadde disse blitt kjæreste/ prøvd en kjæreste relasjon tidligere. 

Alle mine ekser har dog hatt mange kvinnelige venner som har vært interessert i de, men ikke nære relasjoner til disse... For, de ønsket ikke de damene. Sikkert hatt sex med flere av de, uten at det er noe jeg gidder bry meg om. 

Slik er det, om man er sammen med folk som er "populære". Det vil alltid være andre rundt som ønsker ens partner. 

Anonymkode: 59cba...219

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud.. 

Ikke glem at det er forskjell på kjønn!

Det ville vært en annen situasjon. For menn omtrent aldri har nære relasjoner med det motsatte kjønn uten at de har følelser for vedkommende... Og derfor er det en usannsynlig situasjon.. Da hadde disse blitt kjæreste/ prøvd en kjæreste relasjon tidligere. 

Alle mine ekser har dog hatt mange kvinnelige venner som har vært interessert i de, men ikke nære relasjoner til disse... For, de ønsket ikke de damene. Sikkert hatt sex med flere av de, uten at det er noe jeg gidder bry meg om. 

Slik er det, om man er sammen med folk som er "populære". Det vil alltid være andre rundt som ønsker ens partner. 

Anonymkode: 59cba...219

Det er jo akkurat dette som er problemet. Merkelig at du ikke ser det selv. Du bryr deg nok om det den dagen mannen din ligger med en av "venninnene" sine, for det kommer nok til å skje siden han har et harem rundt seg "som han ikke vil ha" til enhver tid. 

Anonymkode: 6ac92...00f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jo akkurat dette som er problemet. Merkelig at du ikke ser det selv. Du bryr deg nok om det den dagen mannen din ligger med en av "venninnene" sine, for det kommer nok til å skje siden han har et harem rundt seg "som han ikke vil ha" til enhver tid. 

Anonymkode: 6ac92...00f

Det har aldri skjedd.. ingen har vært utro mot meg, ingen har gått ifra meg eller. 

Jeg er ikke redd de "damen" idet hele tatt.. 

Og som sagt, han (og ekser) har ikke nær kontakt med disse. Men jo helt vanlig for mine menn og ha mange damer som er interessert! 

 

Anonymkode: 59cba...219

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Vi har hatt nye samtaler om temaet.

Hun har tenkt mye og føler hun har nådd en mye dypere forståelse av mitt perspektiv.

Hun sier:

- du har helt rett ifht "vennen"

(jfr det jeg har referert i tråden her)

- jeg har bare ikke sett det slik tidligere, selv om det nå fremstår som åpenbart

- min relasjon til "vennen" er ikke viktig

- min relasjon til deg er veldig veldig viktig

- beklager for at jeg ikke har sett dette tidligere

- beklager at du har følt at relasjonen var i fare pga dette

Jeg har beklager at jeg ikke tok tilstrekkelig hensyn til henne når hun "gikk i stå/lås" under de første samtalene, og hun ikke ville avklare selv de mest åpenbare elementer i diskusjonen.

Så vi føler begge at vi er på rett vei i relasjonen igjen og begge har det mye bedre.

Vi er begge litt skakkjørte mht tidligere relasjoner, oppvekst osv, så vi har mye å lære om sunne forhold.

Vi leser litt sammen i samlivsbøker, fx Gottman.

Min forventning er samtaler med mer konkrete praktiske avklaringer av relasjonen til "vennen", om de følte tillitsbrudd begge veier, om hvordan vi begge kan unngå lignende episoder i fremtiden og om hvordan vi kan styrke forholdet spesielt mtp trygghet og tillit oss imellom.

 

Vi har med andre ord i stor grad fast grunn under føttene igjen:)

AnonymBruker skrev (På 29.11.2023 den 0.51):

Enig i at det er mye som skurrer med ham.

Men ønsker du å være en del av dette dramaet? Hun du dater ønsker jo ikke å kutte kontakten med ham, hun sier det rett ut til deg - hun ønsker jo ikke å bli "reddet" fra ham av deg. Tvert om sier hun at om hun nå kutter ham ut fordi du vil det, så er det godt mulig hun tar opp igjen kontakten med ham - og da vil hun ikke fortelle deg om det, men ha en relasjon til ham bak din rygg.

Du kan ikke redde noen som ikke ønsker å bli reddet, og som faktisk motarbeider den som vil henne vel. Hun burde fått profesjonell hjelp til å finne ut hvorfor hun har dette hektet på denne andre mannen, for det høres alt annet enn sunt ut.

Men du kan ikke reparere det i henne som gjør at hun føler at hun trenger den andre mannen i livet sitt, selv om han åpenbart virker som en manipulerende og ødeleggende mann. Og - hun er villig til å manipulere deg for å beholde ham.

Hvorfor ønsker du ikke deg selv bedre enn dette dramaet disse to har seg imellom?

Anonymkode: 5c38f...269

Takk for et fornuftig og klart svar ❤️

 

Jeg er villig til å strekke meg langt fordi hun har mange utrolig bra egenskaper og at vi har det morsomt, interessert og veldig fint sammen.

Jeg bruker også mange år på å finne partner med slike egenskaper, så mye å miste, inkludert tid (jeg er 50 år)

 

"Vennen" er smart og veldig veltalende.

Men han ga meg inntrykk av å ikke være genuin på noen som helst måte . Iløpet av samtalen møtte jeg aldri et menneske, kun ferdig tygde "riktige" påstander, svar og bortforklaringer. Ikke et eneste sekund sanset jeg en ekte følelse eller emosjonell kobling til ham. Veldig merkelig.

Han åpnet ballet med en lang historie om at han som tiåring konfronterte pappaen til jentevenner sin med "Du er gammeldags!", når pappaen hadde bedt ham om å finne seg guttevenner eller kjæreste....fordi datteren nå hadde fått seg kjæreste.

Moralen er altså at jeg har en "gammeldags" holdning til at kjæresten min har en mannlig "venn"

...og implisitt at han er litt av et underverk som helten i historien 🙄

Jeg tror ikke det spøtt på historien, men heller at mannen er på grensa til spik spenna gæren som serverer en så forherligende historie om seg selv og "gammeldags" om meg.

For meg virker det som at han er en iskald manipulator som feilvurderte og serverte en løgn 3 hakk for stor til å tro på, og dermed lett ble avslørt.

Han serverte også flere merkelige historier hvor han selv fremstår som ekstremt moralsk og høyverdig.

Lyttet tilsynelatende hyggelig, men kom straks med bortforklaringer av det ekstremt tynne slaget.

Han forsøkte å dominere samtalen med lange historier, mest om hvor "ordentlig" han er.

Jeg har heller aldri snakket med noen som så ofte begynte å snakke "oppå" meg for å avbryte (dominerende". Når jeg en håndfull ganger møtte dette å holde på min rett til å snakke ferdig ved å starte på setningen min om og om igjen mens han gjorde det samme, ble vi holde de på absurd lenge med dette (8-10 slike omstarter til han ga seg)

ALT jeg fortalte som føltes problematisk:

- jeg ønsker å gifte meg med deg

- jeg ønsker barn med deg

- er du interessert i meg?

- jeg ønsker å ha sex med deg

- du har så fin kropp

- du har så fin rumpe

- vi kan ha sex når vi er 80 år (kjæresten min svarte ja på det)

osv osv

...ble bortforklart med at han "ikke husker å ha sagt det, og at hvis han hadde sagt det så var det sagt humoristisk)

Mitt syn er at slike ting ALDRI blir sagt i alvor fordi man ved en avvisning da ofte må avslutte en ekte vennerelasjon.

...for hvor er veien tilbake til en vanlig vennerelasjon etter å ha servert alle de der utsagnene?!?

Jeg mener derfor at utsagnene må tas som bevis på at "vennen" genuint har vært svært interessant i henne, punktum.

Oppsummert om "vennen":

Smart.

Veltalende.

Grandiost selvbilde.

Ser på seg selv som ekstremt høyverdig moralsk.

Uttrykker ingen ekte følelser.

Har alltid hatt så å si kun jentevenner fra han var barn.

Facebooksiden hans er full av damer som drysser komplimenter og litt vel hyggelige kommentarer til ham.

 

Narsissist og/eller sosiopat???

 

Hekt eller avhengighet mellom "venn" og kjæresten min???

De ringtes 4-5x i uka i hennes forrige forhold. Opptil 1x hver dag til tider.

Hennes X mente (selvsagt han var interessert i henne)...men deres forhold var visstnok mangelfullt.

Sammen meg snakker hun med ham 1-2x i uka, men følger med på facefeeden ofte mm , tror jeg.

Han forsøker å kontakte henne langt oftere, men hun sender fx "opptatt".

 

Jeg er åpen for muligheten at han er en skikkelig manipulator som ikke har mannlige venner fordi sånt funker dårlig på menn og ikke aksepteres. 

Og fordi jenter langt lettere faller for sånt fordi de liker oppmerksomheten, trolig mest fordi det er fra en mann (bevisst og ubevisst) 

...slik det sikkert også er for menn med jentevenner, btw :)

Jeg tror han kan  bruke flere jenter til å få oppfylt sitt enorme behov for oppmerksomhet og beundring, dvs sin "narcissistic supply", dersom han virkelig er en sosiopat med et stort svart hull i midt i personligheten sin som må fylles med beundring og ros.

 

Jeg er derfor redd for at min usikre redde lille blomst av en kjæreste sitter i en kraftig avhengighet til denne fyren. At hun kjenner på sterk frykt og angst når det er snakk om å trekke noe så viktig ut av livet hennes. Å snakke sammen nesten hver dag (minimum 3-4x i uka) i flere år er sterkt å slutte med.

Jeg tror på henne når hun sier hun ikke ønsker ham som kjæreste.

 

Spørsmålet er derfor i mine øyne:

Hvordan kan jeg hjelpe kjæresten min til å forstå at han har vært interessert i henne?

...og til å forstå at han er en ødeleggende manipulator?

...og til å forstå at hennes avhengighet (evt deres felles avhengighet) er usunn og skadelig

...og sist og ikke minst til å bryte totalt med ham, si takk for støtten i en vanskelig tid men at en vennerelasjon er usunn og umulig? 

 

Jeg må innrømme at realiseringen av hvordan denne "vennen" faktisk er og deres sterke avhengighet gjør meg både dritredd i relasjonen og tapper meg for energi.

Kanskje er det jeg tror feil og det jeg forsøker umulig? 😢

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Vi har hatt nye samtaler om temaet.

Hun har tenkt mye og føler hun har nådd en mye dypere forståelse av mitt perspektiv.

Hun sier:

- du har helt rett ifht "vennen"

(jfr det jeg har referert i tråden her)

- jeg har bare ikke sett det slik tidligere, selv om det nå fremstår som åpenbart

- min relasjon til "vennen" er ikke viktig

- min relasjon til deg er veldig veldig viktig

- beklager for at jeg ikke har sett dette tidligere

- beklager at du har følt at relasjonen var i fare pga dette

Jeg har beklager at jeg ikke tok tilstrekkelig hensyn til henne når hun "gikk i stå/lås" under de første samtalene, og hun ikke ville avklare selv de mest åpenbare elementer i diskusjonen.

Så vi føler begge at vi er på rett vei i relasjonen igjen og begge har det mye bedre.

Vi er begge litt skakkjørte mht tidligere relasjoner, oppvekst osv, så vi har mye å lære om sunne forhold.

Vi leser litt sammen i samlivsbøker, fx Gottman.

Min forventning er samtaler med mer konkrete praktiske avklaringer av relasjonen til "vennen", om de følte tillitsbrudd begge veier, om hvordan vi begge kan unngå lignende episoder i fremtiden og om hvordan vi kan styrke forholdet spesielt mtp trygghet og tillit oss imellom.

 

Vi har med andre ord i stor grad fast grunn under føttene igjen:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud.. 

Ikke glem at det er forskjell på kjønn!

Det ville vært en annen situasjon. For menn omtrent aldri har nære relasjoner med det motsatte kjønn uten at de har følelser for vedkommende... Og derfor er det en usannsynlig situasjon.. Da hadde disse blitt kjæreste/ prøvd en kjæreste relasjon tidligere. 

Alle mine ekser har dog hatt mange kvinnelige venner som har vært interessert i de, men ikke nære relasjoner til disse... For, de ønsket ikke de damene. Sikkert hatt sex med flere av de, uten at det er noe jeg gidder bry meg om. 

Slik er det, om man er sammen med folk som er "populære". Det vil alltid være andre rundt som ønsker ens partner. 

Anonymkode: 59cba...219

Mistenkte litt dobbeltmoral ja😅 Nei, det er ikke noe forskjell, menn og kvinner er i like stor grad utro, og å lyve om en type relasjon jeg nevnte, det er ikke greit på noen måte uansett kjønn, og heldigvis er de fleste enig i det 

Anonymkode: ef5f9...f8e

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...