Tanker rundt å fortsette å bo sammen etter det er slutt?

[AnonymBruker]

Noen par fortsetter å bo sammen en tid etter brudd pga f.eks. økonomi/boligmarked, eller fordi man har bestemt seg for å vente med skilsmissen til barna er litt eldre, eller andre årsaker.

Har noen erfaringer med dette? Hvordan fungerte det for dere?

Levde dere da som et par med samsoving og evt sex, eller ble det separate rom og liv?

Og har det hendt at man egentlig skulle skilles, men så har man under tiden man måtte fortsette å bo sammen funnet tilbake til hverandre?

Eller helt motsatt, at det har blitt mer krangling og man har endt opp med å forakte hverandre? 

Interessert i alle tanker, innspill, erfaringer

Anonymkode: 84a9a...65a

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen i 2 uker etter bruddet. Jeg sov/var på soverommet og han på gjesterommet/i stua. Når jeg møtte ham i gangen eller på kjøkkenet fikk han et sånt skuffet utrykk i fjeset, som om jeg var verdens grusomste person å omgås. Vi hadde ingen felles måltider, og jeg sto opp først etter han var dratt på jobb. Følte at jeg ikke kunne slappe av i mitt eget hjem. Og kunne heller ikke sørge over bruddet.

Jeg gikk fra å grue meg til han skulle flytte ut, til å glede meg til det. Han kjentes ingenting som personen jeg var først venn med og så forelsket i. Og jeg lengtet etter å i det minste kunne gråte i mitt eget hjem. 

Anonymkode: 600e8...fa7

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen et halvt år etter at det var over. Hvert vårt rom og hvert vårt bad, men hverdagen som ellers - som to venner som deler bolig. Det ble beklemmende i lengden, og jeg følte meg ufri og utilpass i mitt eget hus.
Vi valgte å gjøre det på den måten for å avvente en ledig bolig, som han ønsket å flytte til.
Da lot vi også barna vite det tidlig på forsommeren, at han skulle flytte om høsten, slik at de gradvis fikk venne seg til tanken. Vi dro også på ferie sammen.
Det var både godt og sårt da han flytta. Godt å få leve som jeg vil, uten å ta hensyn til en som nærmest hadde blitt fremmed. Sårt at livet ikke ble som jeg ønsket, og at det ikke var noe jeg kunne gjøre for å berge forholdet oss imellom. Alt i alt ble livet bedre som enslig.

Anonymkode: 59f6c...45c

[AnonymBruker]

Vi er nettopp kommet i en slik fase nå. Sover på hvert sitt rom og har ikke så mye kontakt.  Jeg føler at vi på en måte har begynt å "snike" litt rundt.  Vi sier aldri fra hvor vi går, hvor vi har vært  eller hva vi har gjort.  Kommunikasjonen går stort sett rundt det praktiske i forbindelse med hussalg og seinere flytting.  Jeg tror vi begge følger litt med på hverandre og lurer på hva eller hvem den andre har vært sammen med når man kommer sent hjem.  Jeg har selv så smått begynt å date en ny dame, men jeg føler ikke for å informere om dette, og jeg tror nok også hun har møtt noen, men jeg vil ikke vite noe.  Vi har forøvrig ikke barn sammen og bruddet var enstemmig, men jeg syns det er en litt uggen følelse å ha det slik.

Anonymkode: 9314b...f18

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen par fortsetter å bo sammen en tid etter brudd pga f.eks. økonomi/boligmarked, eller fordi man har bestemt seg for å vente med skilsmissen til barna er litt eldre, eller andre årsaker.

Har noen erfaringer med dette? Hvordan fungerte det for dere?

Levde dere da som et par med samsoving og evt sex, eller ble det separate rom og liv?

Og har det hendt at man egentlig skulle skilles, men så har man under tiden man måtte fortsette å bo sammen funnet tilbake til hverandre?

Eller helt motsatt, at det har blitt mer krangling og man har endt opp med å forakte hverandre? 

Interessert i alle tanker, innspill, erfaringer

Anonymkode: 84a9a...65a

Det er jo ikke slutt om dere har sex... 

Det blir hvertfall lett krangel når dere ikke har definert forholdet.

1) dere samsover og har sex = fortsetter forhold men er åpne for at den andre kan avslutte samboerskapet og "forholdet" Når som helst. (Slitsomt og grobunn for uenigheter)

2) bli enige om å være venner i bofellesskap. Venner har lov å ha andre kjærester. De kan gjøre hyggelige ting sammen. Og fordeler oppgaver likt. Venner er ikke intime, sjalu eller kontrollerende ovenfor hverandre. 

3)  Har et vanlig samboerskap

[AnonymBruker]

Jeg og exen er nærmest bestevenner. Vi har lite kontakt pga det gjør nåværende kjæreste usikker. Vi har nærmest vokst opp sammen, begge har hatt noen traumatiske hendelser i livet sitt,  vi ble kjærester før jeg fylte 18, og hele mitt voksne liv har vært med han nesten. Vi var i flere år venner framfor kjærester før vi valgte ende det. Følelsene er for lenge borte. 
 

Men han har sagt om det blir slutt, så bor han gjerne hos meg til jeg er klar for å prøve meg alene. Har vært nærme endt forhold ett par ganger. Traumene mine kan gjøre det problematisk og være alene til tider. Han ville jo beholdt leiligheten sin, men ja hadde hehe når opp alene i nå er det ikke umulig at vi hadde bodd sammen en stund. Vi hadde sikkert hadde det mye gøy som venner også. 
 

Men jeg tror at for at man skal kunne gjøre det, så må det ikke finnes følelser igjen der. Eller så ville det nok vært vanskelig og gå overens 🙈

Anonymkode: 7c798...36e

[totti_1]

Det er svak saus. You gotta do what you have to do tho.

[Cuntzilla]

Tro det der kan gå alle veier.. 

Jeg kjenner flere som er i det nå, ikke godt nok til å vite detaljer, men jeg tror de bare er Familien AS til de kan legge ut boligen for salg over nyttår. Alt er fortalt til barn og venner og slekt. Tror de er greie med hverandre, selv om det er smertefullt. "Hjelper" vel å ha barn, da kan man ikke gå rundt og skrike og knuse tallerkener i veggen men må ha tacokveld som vanlig.

Endret 27. november 2023 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

Nei det er jo ikke noe morro akkurat. Har levd i en uavklart situasjon i flere år nå. Men vi har vi bestemt oss for å gå hver for oss. Man lever i et vakuum. Alt på pause. Skal man bestille ferie sammen til sommeren, skal en pusse opp det rommet som en har tenkt på i lang tid. Hvem skal betale? Hvem skal bo hvor. Har en råd til å bo alene i familieboligen. Ikke får en kjærlighet, og ikke er det «sosialt akseptert» å finne seg en ny samtidig. Hvem er interessert i å gå inn i et forhold med en som bor med eksen? Man ødelegges litt mer dag for dag føler jeg. Men så vil en jo den andre det beste, og barna skal få et godt nytt hjem nr 2. Helst i nærhet til den andre. En vil ikke kaste partner ut på en måte, men på en annen måte vil en få partner ut så fort som mulig. Hvordan presse partner til å skaffe seg ny bolig uten at det blir for dårlig stemning? En skal jo samarbeide om barna etterpå. Har partner egentlig råd til å bo alene? Barna skal jo ha det bra.. it sucks…

Anonymkode: f9961...37f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei det er jo ikke noe morro akkurat. Har levd i en uavklart situasjon i flere år nå. Men vi har vi bestemt oss for å gå hver for oss. Man lever i et vakuum. Alt på pause. Skal man bestille ferie sammen til sommeren, skal en pusse opp det rommet som en har tenkt på i lang tid. Hvem skal betale? Hvem skal bo hvor. Har en råd til å bo alene i familieboligen. Ikke får en kjærlighet, og ikke er det «sosialt akseptert» å finne seg en ny samtidig. Hvem er interessert i å gå inn i et forhold med en som bor med eksen? Man ødelegges litt mer dag for dag føler jeg. Men så vil en jo den andre det beste, og barna skal få et godt nytt hjem nr 2. Helst i nærhet til den andre. En vil ikke kaste partner ut på en måte, men på en annen måte vil en få partner ut så fort som mulig. Hvordan presse partner til å skaffe seg ny bolig uten at det blir for dårlig stemning? En skal jo samarbeide om barna etterpå. Har partner egentlig råd til å bo alene? Barna skal jo ha det bra.. it sucks…

Anonymkode: f9961...37f

Høres vanskelig ut, og jeg er redd for å havne slik selv. Det handler først og fremst om barna og økonomi. Ingen av oss har råd til å beholde huset, eller kjøpe to leiligheter i samme nabolag/skolekrets. Ungene er for veletablerte her til at vi vil utsette de for belastningen av å både rive ned familien og det trygge hjemmet. I tillegg er en av oss uenige i bruddet, mener vi må prøve alt først… Panikken over økonomiske konsekvenser forsterker det hele, tør ikke bruke penger på noe lenger…. Vi har også svært begrenset personlig nettverk her, ingen familie i nærheten. Blir en redd fange i eget hjem da. Gått slik siden august, ingen plan for veien videre hos noen av oss. Ingen råd å få fra FVK…

Anonymkode: 41e1f...bb5

[AnonymBruker]

Bli boende sammen = forblitt sammen.

Eneste sjanse for å komme seg noenlunde bra ut av bruddet er å flytte så raskt som overhodet mulig.

Anonymkode: 43884...dba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei det er jo ikke noe morro akkurat. Har levd i en uavklart situasjon i flere år nå. Men vi har vi bestemt oss for å gå hver for oss. Man lever i et vakuum. Alt på pause. Skal man bestille ferie sammen til sommeren, skal en pusse opp det rommet som en har tenkt på i lang tid. Hvem skal betale? Hvem skal bo hvor. Har en råd til å bo alene i familieboligen. Ikke får en kjærlighet, og ikke er det «sosialt akseptert» å finne seg en ny samtidig. Hvem er interessert i å gå inn i et forhold med en som bor med eksen? Man ødelegges litt mer dag for dag føler jeg. Men så vil en jo den andre det beste, og barna skal få et godt nytt hjem nr 2. Helst i nærhet til den andre. En vil ikke kaste partner ut på en måte, men på en annen måte vil en få partner ut så fort som mulig. Hvordan presse partner til å skaffe seg ny bolig uten at det blir for dårlig stemning? En skal jo samarbeide om barna etterpå. Har partner egentlig råd til å bo alene? Barna skal jo ha det bra.. it sucks…

Anonymkode: f9961...37f

Derfor er det veldig lurt og gjøre opp felles bolig så snart som mulig. (For de som har mulighet til å kjøpe ut den andre). 

Da blir det enklere og se hva man har å "rutte med". Samt, kontakte Nav, har dere barn under 7(eller er det 8år) så kan man ha krav på noe som heter overgangsstønad samt, utvidet barnetrygd etc.. Da, vil ikke partner slite økonomisk. Om den eks da, klarer å være litt smart økonomisk i mellomtiden vil det også gå veldig fint. 

Men, barna som i det minste har en foreldre med god/ok økonomi har det generelt fint. ☺️

 

Anonymkode: 1a9d5...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2023 den 6.00):

I tillegg er en av oss uenige i bruddet, mener vi må prøve alt først… 

Anonymkode: 41e1f...bb5

Det trengs bare én til å ville et brudd. 

Anonymkode: 600e8...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2023 den 6.00):

Høres vanskelig ut, og jeg er redd for å havne slik selv. Det handler først og fremst om barna og økonomi. Ingen av oss har råd til å beholde huset, eller kjøpe to leiligheter i samme nabolag/skolekrets. Ungene er for veletablerte her til at vi vil utsette de for belastningen av å både rive ned familien og det trygge hjemmet. I tillegg er en av oss uenige i bruddet, mener vi må prøve alt først… Panikken over økonomiske konsekvenser forsterker det hele, tør ikke bruke penger på noe lenger…. Vi har også svært begrenset personlig nettverk her, ingen familie i nærheten. Blir en redd fange i eget hjem da. Gått slik siden august, ingen plan for veien videre hos noen av oss. Ingen råd å få fra FVK…

Anonymkode: 41e1f...bb5

Men, legg en økonomisk slagplan da. 

Dere er klar over at når dere flytter og får 50/50 så har dere sååå mye tid i den uken barna ikke er hos dere. Legg en plan for å jobbe ekstra! Enten en til jobb, eller ekstra vakter/oppdrag/prosjekter .. 

Her er det jeg ville gjort. 

Første og enkleste forslag:

Selge felles bolig, leie leilighet i et par år. Sette penger i aksje/fond i mellomtiden. 

Deretter jobbet ekstra de ukene jeg ikke har barna. Prøv å få inn 10tusen ekstra hver mnd, å spare dette!.. 

Andre forslag; 

Leie ut bolig, til en pris som dekker boligutgifter eventuelt for et par/noen tusen ekstra.  (I påvente av bedre boligmarked). 

Leid leilighet og jobbet ekstra i barnefri uke, tjent inn minst 10tusen ekstra pr.mnd.

I slutten av året settes opptjente penger inn i et valgt fond/skjer.and repeat. 

Lær også barna om økonomi samtidig og det å sette seg økonomiske mål!

Vi bor og gjør slikt i et par tre år, slik at vi tilslutt får bodd akkurat slik vi ønsker. Få de med og være litt giret på en ny litt sparende hverdag. 

 

Slik dere lever å bor nå, tapper en MYE mere for energi, enn å jobbe ekstra 2uler i mnd, samt å bo i en leilighet... 

 

Anonymkode: 1a9d5...ba9