Vet ikke hva jeg skal gjøre lengere…

[AnonymBruker]

Hei! 
har vært sammen med en mann i 3 år. Vi har et barn på 1 år pluss 2 barn på hver vår kant. Vi har vært ekstremt slitne, pga dårlig søvn på minste, stress med økonomi, osv osv.

vi har kommet inn i en ond spiral, med en del krangling(ikke rundt barna selvfølgelig). Han ønsker ut på byen hver helg hvis han får lov. Jeg setter mer pris på å være hjemme og slappe av. Men skjønner at han har andre behov en meg. Problemet vårt er at han føler seg «fanget» når jeg mener han kan være hjemme. Han forteller også at både hans familie og venner mener at jeg er svært kontrollerende. Grunnen til at de mener jeg er det er fordi jeg forventer beskjed hvis han skal noe annet en kveld for eksempel. Jeg tenker jo at når vi har så pass mange unger under samme tak, så kan man kanskje spørre partneren sin før man avtaler med andre? Jeg gjør i hvertfall det hvis jeg får tilbud om å være med på noe. Da sjekker jeg med han først om det passer, og om han orker å ta alle barna for eksempel. 
han blir ofte sint, kaller meg stygge ting, forteller meg hvor mye bedre han hadde det før når han var alene og kunne gjøre hva han ville osv… 

jeg kjenner at dette er ekstreeemt slitsomt. Har flere ganger gitt han beskjed om at hvis han ønsker å være alene så skal ikke jeg stoppe han. 
han kaster ofte forlovelsesringen på meg og sier at det er slutt, for så å gå ut på fest å sende meg masse meldinger når han har drukket litt, om hvor mye han angrer og at han kun vil være sammen med meg. 
 

Dette gjør at jeg føler at følelsene mine for han viskes sakte men sikkert ut… men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og om jeg i det hele tatt kan gjøre noe for at det skal bli bedre…. 

Anonymkode: 9d939...847

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 5a382...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

han blir ofte sint, kaller meg stygge ting, forteller meg hvor mye bedre han hadde det før når han var alene og kunne gjøre hva han ville osv… 

jeg kjenner at dette er ekstreeemt slitsomt. Har flere ganger gitt han beskjed om at hvis han ønsker å være alene så skal ikke jeg stoppe han. 
han kaster ofte forlovelsesringen på meg og sier at det er slutt,

Kom deg vekk! For en dust du er sammen med og ikke minst har fått barn med. 

Hadde min kastet forlovelsesringen en gang på meg, hadde jeg kastet den tilbake og kastet han på dør. Sånt gidder jeg ikke å finne meg i! 

 

Anonymkode: aaa92...5a6

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei! 
har vært sammen med en mann i 3 år. Vi har et barn på 1 år pluss 2 barn på hver vår kant. Vi har vært ekstremt slitne, pga dårlig søvn på minste, stress med økonomi, osv osv.

vi har kommet inn i en ond spiral, med en del krangling(ikke rundt barna selvfølgelig). Han ønsker ut på byen hver helg hvis han får lov. Jeg setter mer pris på å være hjemme og slappe av. Men skjønner at han har andre behov en meg. Problemet vårt er at han føler seg «fanget» når jeg mener han kan være hjemme. Han forteller også at både hans familie og venner mener at jeg er svært kontrollerende. Grunnen til at de mener jeg er det er fordi jeg forventer beskjed hvis han skal noe annet en kveld for eksempel. Jeg tenker jo at når vi har så pass mange unger under samme tak, så kan man kanskje spørre partneren sin før man avtaler med andre? Jeg gjør i hvertfall det hvis jeg får tilbud om å være med på noe. Da sjekker jeg med han først om det passer, og om han orker å ta alle barna for eksempel. 
han blir ofte sint, kaller meg stygge ting, forteller meg hvor mye bedre han hadde det før når han var alene og kunne gjøre hva han ville osv… 

jeg kjenner at dette er ekstreeemt slitsomt. Har flere ganger gitt han beskjed om at hvis han ønsker å være alene så skal ikke jeg stoppe han. 
han kaster ofte forlovelsesringen på meg og sier at det er slutt, for så å gå ut på fest å sende meg masse meldinger når han har drukket litt, om hvor mye han angrer og at han kun vil være sammen med meg. 
 

Dette gjør at jeg føler at følelsene mine for han viskes sakte men sikkert ut… men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og om jeg i det hele tatt kan gjøre noe for at det skal bli bedre…. 

Anonymkode: 9d939...847

JEg tenker at dette kan være mulig å redde. Men da må du slippe jerngrepet du har rundt han og faktisk la han få lov til å leve sitt liv som en voksen mann. Dersom du ikke er villig til dette er det best at dere flytter fra hverandre. Og så kan du starte jobben med å finne en ny mann med mer hundeliknende egenskaper.

[Carrot]

Det du skal gjøre er å bestemme deg for hvilken fremtid du vil ha, en der han gjør som han ønsker og du som du ønsker men med felles hjem for felles barn, eller en der du kan puste fritt og dele barnet med en omsorgsavtale. 

Noe annet er nytteløst.. Familievern osv kan neppe løse hans følelser som han tydelig formidler, han føler seg fanget.. dine krav er urimelige for han..

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (6 minutter siden):

JEg tenker at dette kan være mulig å redde. Men da må du slippe jerngrepet du har rundt han og faktisk la han få lov til å leve sitt liv som en voksen mann. Dersom du ikke er villig til dette er det best at dere flytter fra hverandre. Og så kan du starte jobben med å finne en ny mann med mer hundeliknende egenskaper.

Jerngrepet? Han gjør jo hva han vil. Eneste jeg krever er å få beskjed ei stund før det skal skje, når jeg skal være hjemme med både hans barn og mine. Men ja, hvis det er det som kalles jerngrep i manneverden, så er det ikke rart at det finnes mange menn der ute som definerer samboern sin som kontrollerende. 😂

Anonymkode: 9d939...847

[Gjest Mannonym20]

 

Dette er jerngrepet ditt: 

Problemet vårt er at han føler seg «fanget» når jeg mener han kan være hjemme

Du mener han kan være hjemme. Litt sånn som man snakker til barn, "jeg synes du burde være hjemme i kveld. Du har vært litt mye borte i det siste" 

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (50 minutter siden):

JEg tenker at dette kan være mulig å redde. Men da må du slippe jerngrepet du har rundt han og faktisk la han få lov til å leve sitt liv som en voksen mann. Dersom du ikke er villig til dette er det best at dere flytter fra hverandre. Og så kan du starte jobben med å finne en ny mann med mer hundeliknende egenskaper.

Leve livet som en voksen mann? At han ikke kan dra ut hver eneste helg, da burde han ikke hatt barn og ikke fått flere barn. Folk med barn går ut, men sammtidig om du har skaffet deg samboer og barn så er tiden over for og leve som ungkar. Han truer jo og gå hele tiden, heller ikke sånn man bør leve i et forhold. Han høres ut som han vil være ungkar og får familien med på og gå i mot henne. Jeg hadde gått, så fikk han leve livet så mye han ønsket den tiden barna ikke var hos han.

Anonymkode: 459c5...3a8

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leve livet som en voksen mann? At han ikke kan dra ut hver eneste helg, da burde han ikke hatt barn og ikke fått flere barn. Folk med barn går ut, men sammtidig om du har skaffet deg samboer og barn så er tiden over for og leve som ungkar. Han truer jo og gå hele tiden, heller ikke sånn man bør leve i et forhold. Han høres ut som han vil være ungkar og får familien med på og gå i mot henne. Jeg hadde gått, så fikk han leve livet så mye han ønsket den tiden barna ikke var hos han.

Anonymkode: 459c5...3a8

Ja. kanskje en bedre ide at hun setter opp en kalender for når han kan være ute med sine venner, og når han skal holde seg inne. SÅ vet han hva han har å forholde seg til. Hvis innetidene er sammenfallende med det som barna har , så blir det jo riktig så praktisk ift legging av mann og barn.

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (1 time siden):

JEg tenker at dette kan være mulig å redde. Men da må du slippe jerngrepet du har rundt han og faktisk la han få lov til å leve sitt liv som en voksen mann. Dersom du ikke er villig til dette er det best at dere flytter fra hverandre. Og så kan du starte jobben med å finne en ny mann med mer hundeliknende egenskaper.

Du snakker om at dette handler om en voksen mann? 
Vel, voksne menn med normale omsorgsevner tar seg av barna sine når de er på samvær, og lemper ikke den jobben over på sin nye samboer fordi de ønsker å gå på byen hver helg.  
Skal du ha rettigheter må du også sørge for å gjøre pliktene dine ! 

Anonymkode: 4d322...bd5

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du snakker om at dette handler om en voksen mann? 
Vel, voksne menn med normale omsorgsevner tar seg av barna sine når de er på samvær, og lemper ikke den jobben over på sin nye samboer fordi de ønsker å gå på byen hver helg.  
Skal du ha rettigheter må du også sørge for å gjøre pliktene dine ! 

Anonymkode: 4d322...bd5

kanskje han kunne fått en liste over husarbeidplikter han må gjøre i løpet av uken? Og hvis han får feks ti kryss så får han lov å gå ut?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mannonym20 said:

Ja. kanskje en bedre ide at hun setter opp en kalender for når han kan være ute med sine venner, og når han skal holde seg inne. SÅ vet han hva han har å forholde seg til. Hvis innetidene er sammenfallende med det som barna har , så blir det jo riktig så praktisk ift legging av mann og barn.

Problemet er jo ikke at han er ute, men at han lager seg avtaler uten å sørge for at hun får vite om det i forveien, og praktisk talt da forventer å leve som en singel ungkar. At han gjør slik stjeler jo bokstavelig talt TS sin frihet også, hun må hele tiden være tilgjengelig for å ta seg av hans og deres felles barn i tilfelle han har avtalt noe med noen. Hva hvis hun også gikk og avtalte ting bak hans rygg, slik at begge plutselig endte opp uten noen til å se etter barna den kvelden? Hun skriver jo at hun selvfølgelig tar det opp med ham når hun skal planlegge slike ting. Slik man faktisk er forventet å gjøre når man er i et forhold.

Men det virker som om denne mannen er av typen som mener han ikke får "bestemme noenting", hvis han ikke får bestemme ALT. Oppførselen med å kalle henne stygge ting, og kaste forlovelsesringen på henne, er uakseptabel.

Det må kunne gå an å forvente at voksne menn med barn og samboer/kone oppfører seg som nettopp voksne menn, og ikke trassige tenåringer som mener de ikke har "frihet" bare fordi de ikke til enhver tid kan gjøre akkurat det de vil når de vil. Da burde de ikke vært i verken forhold, eller hatt barn.

Anonymkode: f7f54...95e

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (Akkurat nå):

kanskje han kunne fått en liste over husarbeidplikter han må gjøre i løpet av uken? Og hvis han får feks ti kryss så får han lov å gå ut?

Vet du hvilke plikter du har når du er skilt med barn og har samvær med barn? 

Anonymkode: 4d322...bd5

[AnonymBruker]

Har man barn, så kan man ikke dra på byn og forvente at samboeren skal passe ungene hans.

Det er HAN som er kontrollerende som tvinger deg til å passe barna hans.

I tillegg er han stygg mot deg. Dette er en fiende. Det er bare å dumpe. Du får sikkert 100% til han har funnet en ny dame som kan passe ungene hans

Anonymkode: 4544f...8c2

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Problemet er jo ikke at han er ute, men at han lager seg avtaler uten å sørge for at hun får vite om det i forveien, og praktisk talt da forventer å leve som en singel ungkar. At han gjør slik stjeler jo bokstavelig talt TS sin frihet også, hun må hele tiden være tilgjengelig for å ta seg av hans og deres felles barn i tilfelle han har avtalt noe med noen. Hva hvis hun også gikk og avtalte ting bak hans rygg, slik at begge plutselig endte opp uten noen til å se etter barna den kvelden? Hun skriver jo at hun selvfølgelig tar det opp med ham når hun skal planlegge slike ting. Slik man faktisk er forventet å gjøre når man er i et forhold.

Men det virker som om denne mannen er av typen som mener han ikke får "bestemme noenting", hvis han ikke får bestemme ALT. Oppførselen med å kalle henne stygge ting, og kaste forlovelsesringen på henne, er uakseptabel.

Det må kunne gå an å forvente at voksne menn med barn og samboer/kone oppfører seg som nettopp voksne menn, og ikke trassige tenåringer som mener de ikke har "frihet" bare fordi de ikke til enhver tid kan gjøre akkurat det de vil når de vil. Da burde de ikke vært i verken forhold, eller hatt barn.

Anonymkode: f7f54...95e

Jeg leser jo innlegget helt motsatt. Det er jo hun som ønsker å bestemme alt. Til og med når han skal forlate huset. hun vil i praksis at han skal be om lov hver gang han skal gjøre noe, og så skal hun si ja eller nei til det. Sånn oppdrar man barn, men man lever ikke sammen som voksne folk på denne måten.

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (4 minutter siden):

Jeg leser jo innlegget helt motsatt. Det er jo hun som ønsker å bestemme alt. Til og med når han skal forlate huset. hun vil i praksis at han skal be om lov hver gang han skal gjøre noe, og så skal hun si ja eller nei til det. Sånn oppdrar man barn, men man lever ikke sammen som voksne folk på denne måten.

Nå jo sørge for at noen er hjemme pga barna. Da er det helt naturlig å høre med den andre parten. Kan ikke bare stikke ut, som før man hadde barn. Jeg tror derimot du er ganske umoden og barnløs. Dette handler mer om å ta ansvar, enn å få lov til å gå ut. 

Anonymkode: 5427f...c8e

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå jo sørge for at noen er hjemme pga barna. Da er det helt naturlig å høre med den andre parten. Kan ikke bare stikke ut, som før man hadde barn. Jeg tror derimot du er ganske umoden og barnløs. Dette handler mer om å ta ansvar, enn å få lov til å gå ut. 

Anonymkode: 5427f...c8e

Du tar feil. Jeg er godt voksen, har barn og drar aldri ut selv. Men hadde aldri villet levd i det regimet som hun har lagt opp til, for jeg hadde nok blitt begrenset på mange andre områder selv om jeg ikke drar ut.

[BobbySocks]

Hvorfor svarer folk barnetrollet oppi her?

 

Til TS: forventer han at du også tar hans barn på kort varsel? Du vet at du kan velge han bort? Neste gang han kaster ringer på deg så slenger du den i søpla. Så får han finne seg en hybel han kan vokse opp på sammen med de andre tenåringene. 

[AnonymBruker]

Mannonym20 skrev (1 minutt siden):

Du tar feil. Jeg er godt voksen, har barn og drar aldri ut selv. Men hadde aldri villet levd i det regimet som hun har lagt opp til, for jeg hadde nok blitt begrenset på mange andre områder selv om jeg ikke drar ut.

Så hvis du nå hadde fått samboer, så hadde du dratt på byn og forventet at han var hjemme og passet ungene? Ja, for hvis han hadde planer og sa han ikke kunne passe barna dine, så hadde han laget et "regime"?

Anonymkode: 4544f...8c2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mannonym20 said:

Jeg leser jo innlegget helt motsatt. Det er jo hun som ønsker å bestemme alt. Til og med når han skal forlate huset. hun vil i praksis at han skal be om lov hver gang han skal gjøre noe, og så skal hun si ja eller nei til det. Sånn oppdrar man barn, men man lever ikke sammen som voksne folk på denne måten.

Hun skriver jo at han ønsker å gå på byen hver helg, og det er jo rimelig å anta at hun noen ganger er nødt til å si at denne helga passer det ikke (han kan da for pokker ikke forvente at hun skal sitte hjemme med barna hver eneste helg). Hun skriver jo at hun selv hører med ham når hun ønsker å legge planer, og skriver til og med at han spør ham om "han orker å ta alle barna"..

Men la oss si hun gir etter da slik du tydeligvis mener hun skal gjøre, og lar han gjøre det han ønsker: gå ut på byen hver eneste helg, legge planer for ting helt uten å ta det opp med TS, slik at hun i praksis mister all frihet fordi hun hele tiden må passe hans og deres felles barn siden hun aldri kan vite når han har lagt planer, og at han alltid vil ut og drikke i helgene slik at hun i praksis aldri får helgefri. Hvorfor skulle dette på noen måte være greit, egentlig?

Anonymkode: f7f54...95e