Hvordan klarer dere å dumpe noen?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg har holdt på med noen har det vært noen i felles omgangskrets jeg vet jeg møter igjen om jeg dumper de. Da har det vært enkelt å dumpe eller å bli dumpet, fordi vi fortsetter å være en viss del av hverandres liv og møtes på byen og på fest og slår av en prat og noen ganger hooker opp igjen. Nå som voksen og ute av festmiljøet sliter jeg ekstremt med å dumpe menn jeg har blitt kjent med som ingen i mitt miljø kjenner. Jeg får panikk for å aldri se de og snakke med de igjen, og er det jeg som blir dumpet blir jeg helt desperat og trygler om å få de tilbake selvom jeg skjønner at vi ikke passer sammen. Jeg lurer på hvordan det er for dere andre? Hvordan er det egentlig å slutte å date noen man er glad i? Snakker man aldri igjen? Hvordan kommer dere dere gjennom det? Hva gjør man når følelsen av at man må ha han i livet er så sterk? 

Jeg kan være med en mann som er utro eller har meg som nr 10 på lista si, slå opp, men så få utrolig panikk for å aldri se han igjen at jeg unnskylder meg og sier at det er jeg som må skjerpe meg og endre meg og at han skal få ha alt på sine premisser.. Har skadet tilknytningsmønster fra barndommen og jobbet med det i terapi i ti år, men det er lettere å vite bedre logisk enn å praktisk for abandonment issuesene mine tar overhånd. Jeg bare lurer på hvordan et sunt og normalt brudd skjer? Ikke bare i forhold men også med noen man bare dater. Han jeg dater nå er første på syv år og jeg er mye mer tilknyttet enn han.. Han er tidvis dust og jeg kan skrive meldinger om at nok er nok men etter en uke spørre om vi kan fortsette som før. Han har det som plommen i egget mens jeg blir såret og brukt men jeg skjønner ikke hvordan man kan gå fra å sove sammen til å aldri snakke sammen igjen? 

Anonymkode: f47d9...272

[AnonymBruker]

Har og litt skadet tilknytningsmønster men er mer unnvikende enn deg tror jeg. Kan og få panikk ved tanken på å aldri se de mer så jeg føler meg mest vel med å fade alle ut men beholde de som venner på sosiale medier og gjerne sende et par ord der her og der. Brå og hard avslutning takler jeg ikke, så jeg hater ghosting. Fading er topp, folk kan ta hint, man fortsetter å ha litt kontakt og ingen blir avvist eller såret  

Anonymkode: 703d3...92a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har og litt skadet tilknytningsmønster men er mer unnvikende enn deg tror jeg. Kan og få panikk ved tanken på å aldri se de mer så jeg føler meg mest vel med å fade alle ut men beholde de som venner på sosiale medier og gjerne sende et par ord der her og der. Brå og hard avslutning takler jeg ikke, så jeg hater ghosting. Fading er topp, folk kan ta hint, man fortsetter å ha litt kontakt og ingen blir avvist eller såret  

Anonymkode: 703d3...92a

Du tar feil om du tror at dette er en skånsom måte å gjøre det slutt på - å fade folk ut sånn. Det gjør at folk blir mindfucked og usikre og er ikke noe godt i det hele tatt. Bedre å si fra på en ordentlig måte.

Anonymkode: ddcde...b26

[AnonymBruker]

For min del klarer jeg å "dumpe" noen kun ved å ta meg selv skikkelig i nakken når jeg har innsett at forhold eller date ikke er bra for meg. Det er aldri lett, men enkelte ganger har det vel egentlig ikke vært noen vei utenom. Enkelte har jeg sporadisk kontakt med på et rent vennskapelig plan ennå, andre ikke. 

Anonymkode: 69a77...1fc