Jeg vil skilles

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år, med mange bump på veien. Vi har prøvd parterapi i flere omganger, uten hell.

Han irriterer meg mer enn hva han gleder meg. 

Jeg er lei av å være husets prosjektleder, organisator, kokk, vaskedame, eventplanlegger etc.

Aldri få hjelp, ingen å snakke med (vi kan ikke finne ut av å kommunisere sammen), ingen kjærlighet, oppmerksomhet eller begjær. Han er alltid enig og aldri samarbeidsvillig. Han skal krangle om den miste ting og går totalt i forsvarsmodus når jeg tar om ting med ham (eks involvere seg i julegaver til familien «jeg hater å både gi og få gaver») eller glede barna med noe utebelysning til jul («det er totalt unødvendig, det betyr ingenting for meg. Vi trenger ikke å pynte opp»). Det er ingen kjærlighet i mellom oss.

Han reiser heldigvis mye, og de er de beste ukene. Ingen forventninger, ingen skuffelser. Kun deg selv.

Jeg savner en samtalepartner, som jeg kan snakke og diskutere med. En som ser og vil meg. En som bidrar til felleskapet og unner meg det beste.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, men vi fortjener begge det livet vi ønsker å leve og evt møte en som gir også glede og kjærlighet.

Utrolig nok vil det komme litt som en bombe på mannen (selv om jeg var 2 min å skilles fra han for 3 år siden)…

Anonymkode: b5c94...26c

[AnonymBruker]

Gresset er grønnest der man vanner det og når han ikke er interessert i å vannet gresset så blir det brunt.

Jeg hadde ikke orket å leve slik som du beskriver din situasjon. 

Anonymkode: 20cdb...ce1

[AnonymBruker]

Men om du tror det vil komme som en bombe - har du fortalt han hvordan du føler det da? Forstår deg godt altså, men ingen mennesker er tankelesere…

Anonymkode: a8df2...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men om du tror det vil komme som en bombe - har du fortalt han hvordan du føler det da? Forstår deg godt altså, men ingen mennesker er tankelesere…

Anonymkode: a8df2...b2a

Ja, flere ganger i mange år. 
Virker ikke som han tar det seriøst, samt det preller bare av ham. Jeg kommer ingen vei. Jeg innledet samtalen med våres parterapeut sist «jeg sliter med motivasjonen for våres forhold, og er veldig usikker på om jeg vil forsette»…han har egentlig ikke kommentert det, annet enn «det er synd du føler det sånn…hva skal vi ha til middag i dag?» 🫠🫠

 

TS

Anonymkode: b5c94...26c

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, flere ganger i mange år. 
Virker ikke som han tar det seriøst, samt det preller bare av ham. Jeg kommer ingen vei. Jeg innledet samtalen med våres parterapeut sist «jeg sliter med motivasjonen for våres forhold, og er veldig usikker på om jeg vil forsette»…han har egentlig ikke kommentert det, annet enn «det er synd du føler det sånn…hva skal vi ha til middag i dag?» 🫠🫠

 

TS

Anonymkode: b5c94...26c

🙈..På tide å slutte bære havre til en død hest da kanskje. .?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har vært sammen i 20 år, med mange bump på veien. Vi har prøvd parterapi i flere omganger, uten hell.

Han irriterer meg mer enn hva han gleder meg. 

Jeg er lei av å være husets prosjektleder, organisator, kokk, vaskedame, eventplanlegger etc.

Aldri få hjelp, ingen å snakke med (vi kan ikke finne ut av å kommunisere sammen), ingen kjærlighet, oppmerksomhet eller begjær. Han er alltid enig og aldri samarbeidsvillig. Han skal krangle om den miste ting og går totalt i forsvarsmodus når jeg tar om ting med ham (eks involvere seg i julegaver til familien «jeg hater å både gi og få gaver») eller glede barna med noe utebelysning til jul («det er totalt unødvendig, det betyr ingenting for meg. Vi trenger ikke å pynte opp»). Det er ingen kjærlighet i mellom oss.

Han reiser heldigvis mye, og de er de beste ukene. Ingen forventninger, ingen skuffelser. Kun deg selv.

Jeg savner en samtalepartner, som jeg kan snakke og diskutere med. En som ser og vil meg. En som bidrar til felleskapet og unner meg det beste.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, men vi fortjener begge det livet vi ønsker å leve og evt møte en som gir også glede og kjærlighet.

Utrolig nok vil det komme litt som en bombe på mannen (selv om jeg var 2 min å skilles fra han for 3 år siden)…

Anonymkode: b5c94...26c

Tenker han bare på seg selv? Alle gjør da ting de hater i blant for å glede noen andre, spesielt når det gjelder barn.

Anonymkode: e3509...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker han bare på seg selv? Alle gjør da ting de hater i blant for å glede noen andre, spesielt når det gjelder barn.

Anonymkode: e3509...d02

Det spurte jeg han også om. Han svarte bare at han ikke hadde evnene (eller interessen) til å se det. 
Jeg er utbrent og han spørr hva han kan gjøre for meg. Jeg lister opp en rekke ting, det blir aldri gjort fordi han glemmer det e.l.

Han klagde da på at det var vanskelig å gjøre noe for meg, fordi jeg gjør alt selv. Som jeg sa, ja, ellers blir det aldri gjort.

Har kjøpt alle julegaver, inkludert en til meg selv. 

Og i morgen drar jeg ut å kjøpe julelys og spikere. Så finner jeg stigen frem og pynter opp til jul ovenfor. Jeg gleder meg allerede til å se barnas ansikter ❤️

Når barna er i seng, skal jeg få orden på alt det praktiske ifm. en skilsmisse.

TS

Anonymkode: b5c94...26c

[AnonymBruker]

Ah! Jeg vet hvordan du har det. 

Vi har hatt diskusjoner i alle år og han tror at så fort jeg holder kjeft så er problemene løst. Han bidrar ikke til huset, vasker ikke, rydder ikke, ikke klesvask, ikke matlaging, nesten ingen innkjøp. Og jeg har sagt at det ikke er ok, hvordan det påvirker synet mitt av han osv osv. Ingen endring

Jeg har kommet frem til dette. Vi har to barn men det er som det er tre barn i huset som jeg må digge med. Og hund og katt! 

De fleste har en fremtid der barna blir store, barna flytter ut og dermed kan de begynne å tenke på seg selv. Men tanken slo meg her for noen måneder siden, jeg vil aldri få bare tenke på meg selv jeg. For mannen min er jo dette "barnet" som jeg må styre med i all fremtid. 

Det er så turn off. 

Jeg gidder ikke ha sex med ham lenger, er noen måneder siden sist nå.. han sa her for en måneds tid siden mens jeg lagde cookies til barna. Åh, kjeks.. men ingen sex.. da svarte jeg bare at nei det blir det lite av, du må nok endre på en del før det skjer.. du vil jo ha meg til å more rundt for deg, jeg kan jo ikke være både mor for deg og ha sex med deg. Det blir jo helt feil. 

Ts. Jeg håper du får det bra.

Anonymkode: d5843...c7d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men om du tror det vil komme som en bombe - har du fortalt han hvordan du føler det da? Forstår deg godt altså, men ingen mennesker er tankelesere…

Anonymkode: a8df2...b2a

Sånne folk er ikke interessert i å vite hvordan partneren føler det. Så lenge de har det bra selv er alt greit. Om andre snakker om det som ikke er greit kommer de med anklager "Du blir aldri fornøyd" "Jeg er aldri bra nok", begynner å snakke om noe annet eller blir sur og går. Det er sikkert flere versjoner, felles er at de kun mener at sin egen opplevelse teller og at ens egen opplevelse av livskvalitet er det eneste relevante.

TS, hold oss gjerne oppdatert. Jeg heier på deg.

[Million]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Når barna er i seng, skal jeg få orden på alt det praktiske ifm. en skilsmisse.

TS

Anonymkode: b5c94...26c

Hvis du ikke allerede har funnet den, så kan du starte og lese på Skilsmisse.net 

Der finner du informasjon om alt rundt skilsmisse og separasjon, og i tillegg finner du alle skjemaene du trenger. Som søknad om separasjon først, og senere skjema for selve søknaden om skilsmisse (men den tror jeg man kan søke om på nett også nå, det har kommet de senere år) Da jeg skilte meg i 2016 måtte skilsmissesøknaden sendes inn på papir, men det kan man kan ta online nå. Men man må gjennom ett års separasjon først og det må søkes om.

Du skriver dere har barn. Har dere barn under 16 år må dere gjennom en obligatorisk megling på Familievernkontoret. Søk på ordet pluss navnet på din kommune for å finne adresse og telefonnummer dit, så du kan bestille time. Der får dere meklingsattest. Den må man ha når det er barn under seksten med i bildet.

Endret 27. november 2023 av Million

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (12 minutter siden):

Sånne folk er ikke interessert i å vite hvordan partneren føler det. Så lenge de har det bra selv er alt greit. Om andre snakker om det som ikke er greit kommer de med anklager "Du blir aldri fornøyd" "Jeg er aldri bra nok", begynner å snakke om noe annet eller blir sur og går. Det er sikkert flere versjoner, felles er at de kun mener at sin egen opplevelse teller og at ens egen opplevelse av livskvalitet er det eneste relevante.

TS, hold oss gjerne oppdatert. Jeg heier på deg.

Tusen takk, det du skriver er spot on!

 

TS

Anonymkode: b5c94...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ah! Jeg vet hvordan du har det. 

Vi har hatt diskusjoner i alle år og han tror at så fort jeg holder kjeft så er problemene løst. Han bidrar ikke til huset, vasker ikke, rydder ikke, ikke klesvask, ikke matlaging, nesten ingen innkjøp. Og jeg har sagt at det ikke er ok, hvordan det påvirker synet mitt av han osv osv. Ingen endring

Jeg har kommet frem til dette. Vi har to barn men det er som det er tre barn i huset som jeg må digge med. Og hund og katt! 

De fleste har en fremtid der barna blir store, barna flytter ut og dermed kan de begynne å tenke på seg selv. Men tanken slo meg her for noen måneder siden, jeg vil aldri få bare tenke på meg selv jeg. For mannen min er jo dette "barnet" som jeg må styre med i all fremtid. 

Det er så turn off. 

Jeg gidder ikke ha sex med ham lenger, er noen måneder siden sist nå.. han sa her for en måneds tid siden mens jeg lagde cookies til barna. Åh, kjeks.. men ingen sex.. da svarte jeg bare at nei det blir det lite av, du må nok endre på en del før det skjer.. du vil jo ha meg til å more rundt for deg, jeg kan jo ikke være både mor for deg og ha sex med deg. Det blir jo helt feil. 

Ts. Jeg håper du får det bra.

Anonymkode: d5843...c7d

Du skriver mange av mine tanker og følelser. Jeg er sikker på når barna flytter ut så er det absolutt ikke noe igjen i vårt forhold. Jeg skal ikke være verge. Jeg har sagt om han bidrar mer hjemme  så kanskje jeg får overskudd til sex. Han er ikke en person som maser om det heldigvis, men vi har hat er komplisert sexliv (sjokk..!)

 

TS

Anonymkode: b5c94...26c

[AnonymBruker]

Million skrev (8 minutter siden):

Hvis du ikke allerede har funnet den, så kan du starte og lese på Skilsmisse.net 

Der finner du informasjon om alt rundt skilsmisse og separasjon, og i tillegg finner du alle skjemaene du trenger. Som søknad om separasjon først, og senere skjema for selve søknaden om skilsmisse (men den tror jeg man kan søke om på nett også nå, det har kommet de senere år) Da jeg skilte meg i 2016 måtte skilsmissesøknaden sendes inn på papir, men det kan man kan ta online nå. Men man må gjennom ett års separasjon først og det må søkes om.

Du skriver dere har barn. Har dere barn under 16 år må dere gjennom en obligatorisk megling på Familievernkontoret. Søk på ordet pluss navnet på din kommune for å finne adresse og telefonnummer dit, så du kan bestille time. Der får dere meklingsattest. Den må man ha når det er barn under seksten med i bildet.

Tusen tusen takk for hjelpen!

 

TS

Anonymkode: b5c94...26c

[AnonymBruker]

Det må vel påpekes at en del kvinner setter i gang med aktiviteter/innkjøp/prosjekter mannen mener er unødvendig. Hvem er det som skal bestemme hva som må til? Kona? Og så må mannen bare adlyde? 

Hvis han ikke vil gi eller få gaver, går det jo an å diskutere en ny modell, f. eks kutte gaver til voksne og ikke gi gaver til andres barn over 15 år.

Noe julepynt må jo til, men hvis han synes det bikker over, hvem er det som skal bestemme mengden?

Hvis kona er altfor styrete og ikke er villig til å inngå kompromisser, vil kanskje mannen melde seg totalt ut?

Anonymkode: 30997...dd0

[AnonymBruker]

TS, det er sjeldent jeg tenker at ja, skilsmisse er nok beste her, men jeg tenker oppriktig det når jeg leser ditt innlegg. Men av ren nysgjerrighet, klarer jeg ikke la være å tenke på hans side. Men altså, han MÅ jo gå og tenke på noe, hva er prioriteringer i hans liv, hvis det ikke er familie? Noe det åpenbart ikke er, når det å henge opp julelys virker uoverkommelig for ham. Men han må jo bruke sine krefter og tanker på noe, hva er det, jobben? Er han svært ambisiøs i jobben sin, tjener han veldig gode penger, tror han at hele hans bidrag er nettopp penger og det får være nok? Men skjønner jo at man må ta og gi i en familie, hva er det han tror han gir, han må jo selv føle at han bidrar rettferdig her? 

Anonymkode: 86b27...c46

[AnonymBruker]

Jeg tenker at denne saken har to sider. TS bør gjøre en større innsats for å redde forholdet før hun splitter familien og ødelegger barnas kjerne av trygghet. Det er ikke nok å gå rundt å ergre seg over at "mannen gjør ingenting", uten å seriøst ta en runde om det. Da mener jeg ikke syte og kjefte, men sette seg ned å "ta praten", gjerne på familievernkontoret. 

En skilsmisse er det aller verste som kan skje for barna. At konemor går rundt i årevis og er misfornøyd dreper både lyst og kanskje kjærligheten, kanskje er kjærligheten død her, men menn og kvinner snakker ikke alltid samme språk. Jeg er selv mann og vet godt hvordan vi kan være når vi tar ting for gitt. Her må mannen vekkes på ordentlig, ikke bare plages med murring han kanskje egentlig ikke skjønner noe av. Vi er rare sånn. 

 

Tenkt deg godt om nå TS, lysene du ser i barnas øyne når julen kommer, vil aldri bli de samme igjen når dere skilles. Aldri. Dere slukker det lyset for godt. Jeg vet dette, jeg har vært igjennom det. hadde jeg skjønt hva det dreide seg om tidligere, hadde det aldri gått slik. 

Nøkkelen her er kommunikasjon og deling av oppgaver. Også "manneoppgavene". Lag en strategi, legg en arbeidsplan som begge kan leve med, fordel oppgavene rettferdig. Finn tilbake til kjærligheten. Du er midt i småbarnstiden, skilmisse virker som en enkel løsning - det er ikke det. 

 

Ikke knus barnehjertene TS 🧡

Anonymkode: c0466...e80

[Mykmann41]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har vært sammen i 20 år, med mange bump på veien. Vi har prøvd parterapi i flere omganger, uten hell.

Han irriterer meg mer enn hva han gleder meg. 

Jeg er lei av å være husets prosjektleder, organisator, kokk, vaskedame, eventplanlegger etc.

Aldri få hjelp, ingen å snakke med (vi kan ikke finne ut av å kommunisere sammen), ingen kjærlighet, oppmerksomhet eller begjær. Han er alltid enig og aldri samarbeidsvillig. Han skal krangle om den miste ting og går totalt i forsvarsmodus når jeg tar om ting med ham (eks involvere seg i julegaver til familien «jeg hater å både gi og få gaver») eller glede barna med noe utebelysning til jul («det er totalt unødvendig, det betyr ingenting for meg. Vi trenger ikke å pynte opp»). Det er ingen kjærlighet i mellom oss.

Han reiser heldigvis mye, og de er de beste ukene. Ingen forventninger, ingen skuffelser. Kun deg selv.

Jeg savner en samtalepartner, som jeg kan snakke og diskutere med. En som ser og vil meg. En som bidrar til felleskapet og unner meg det beste.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, men vi fortjener begge det livet vi ønsker å leve og evt møte en som gir også glede og kjærlighet.

Utrolig nok vil det komme litt som en bombe på mannen (selv om jeg var 2 min å skilles fra han for 3 år siden)…

Anonymkode: b5c94...26c

Det høres ut som du trenger en hund og en venninne. Du trenger ikke mannen din, slipp han fri. 

[Perfume]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg tenker at denne saken har to sider. TS bør gjøre en større innsats for å redde forholdet før hun splitter familien og ødelegger barnas kjerne av trygghet. Det er ikke nok å gå rundt å ergre seg over at "mannen gjør ingenting", uten å seriøst ta en runde om det. Da mener jeg ikke syte og kjefte, men sette seg ned å "ta praten", gjerne på familievernkontoret. 

En skilsmisse er det aller verste som kan skje for barna. At konemor går rundt i årevis og er misfornøyd dreper både lyst og kanskje kjærligheten, kanskje er kjærligheten død her, men menn og kvinner snakker ikke alltid samme språk. Jeg er selv mann og vet godt hvordan vi kan være når vi tar ting for gitt. Her må mannen vekkes på ordentlig, ikke bare plages med murring han kanskje egentlig ikke skjønner noe av. Vi er rare sånn. 

 

Tenkt deg godt om nå TS, lysene du ser i barnas øyne når julen kommer, vil aldri bli de samme igjen når dere skilles. Aldri. Dere slukker det lyset for godt. Jeg vet dette, jeg har vært igjennom det. hadde jeg skjønt hva det dreide seg om tidligere, hadde det aldri gått slik. 

Nøkkelen her er kommunikasjon og deling av oppgaver. Også "manneoppgavene". Lag en strategi, legg en arbeidsplan som begge kan leve med, fordel oppgavene rettferdig. Finn tilbake til kjærligheten. Du er midt i småbarnstiden, skilmisse virker som en enkel løsning - det er ikke det. 

 

Ikke knus barnehjertene TS 🧡

Anonymkode: c0466...e80

Leste du hele HI? De har vært i parterapi flere ganger og hun har snakket med han uten at det hjelper. Du tenker familievernkontoret er bedre enn parterapi?? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg tenker at denne saken har to sider. TS bør gjøre en større innsats for å redde forholdet før hun splitter familien og ødelegger barnas kjerne av trygghet. Det er ikke nok å gå rundt å ergre seg over at "mannen gjør ingenting", uten å seriøst ta en runde om det. Da mener jeg ikke syte og kjefte, men sette seg ned å "ta praten", gjerne på familievernkontoret. 

En skilsmisse er det aller verste som kan skje for barna. At konemor går rundt i årevis og er misfornøyd dreper både lyst og kanskje kjærligheten, kanskje er kjærligheten død her, men menn og kvinner snakker ikke alltid samme språk. Jeg er selv mann og vet godt hvordan vi kan være når vi tar ting for gitt. Her må mannen vekkes på ordentlig, ikke bare plages med murring han kanskje egentlig ikke skjønner noe av. Vi er rare sånn. 

 

Tenkt deg godt om nå TS, lysene du ser i barnas øyne når julen kommer, vil aldri bli de samme igjen når dere skilles. Aldri. Dere slukker det lyset for godt. Jeg vet dette, jeg har vært igjennom det. hadde jeg skjønt hva det dreide seg om tidligere, hadde det aldri gått slik. 

Nøkkelen her er kommunikasjon og deling av oppgaver. Også "manneoppgavene". Lag en strategi, legg en arbeidsplan som begge kan leve med, fordel oppgavene rettferdig. Finn tilbake til kjærligheten. Du er midt i småbarnstiden, skilmisse virker som en enkel løsning - det er ikke det. 

 

Ikke knus barnehjertene TS 🧡

Anonymkode: c0466...e80

Tror ikke vi har lest samme innlegg. 

Anonymkode: 3db4f...99e

[AnonymBruker]

Han mannen din høres ut som kjæresten jeg har hatt i 1,5 år. Aldri en bursdagsgave, aldri en julegave. Aldri en liten oppmerksomhet. Jeg lurte veldig på hvorfor det er sånn at han hater å gi gaver. Men han ville heller ikke at jeg skulle gi gave til moren hans når hun giftet seg. " Ikke bruk penger på mora mi" Hva skulle jeg gjort da, kommet i bryllupet som hans date og ikke gitt noen ting. Bare sittet der som en Noldus mens de pakket opp gaver? Fordi jeg ikke skulle bruke penger?? Jeg kjøpte så klart gave.

Og han selv ga ikke gave til sin egen mor heller. 🤯 Så mens de pakket opp og leste opp kort, så satt han der helt rar.  

Han vil også ikke pynte til jul, eller ha noe sånt "rot og styr" hjemme, selv om ungene elsker det. 🤔 Og gavene deres er jeg sikkert på at eksen hans kjøper... Og så klager han på at "han aldri får noe fint!" 🤯 

Og ja, er jeg lei meg for noe han er gjort så er det ikke "beklager at jeg sa det, det var lite gjennomtenkt" Det er alltid "Leit at du føler det!" Aldri eierskap i feilene han gjør. Aldri noe ansvar..For det er så mye press og arbeid å faktisk forandre seg eller se på seg selv i et kritisk lys. 

Anonymkode: eabe9...aa4