Hvordan vite om det er riktig å gå eller ikke?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 12 år, har ett barn sammen. Jeg har i perioder de siste årene vært ganske ulykkelig i forholdet.

Savnet tilstedeværelse fra samboer (han er veldig opptatt av skjerm og gaming), vært mye alene om ansvar for hus og barn, ikke følt at vi har vært på samme bølgelengde når det kommer til foreldrerollen osv.

I tillegg synes jeg han er ganske umoden når det kommer til enkelte ting, noe jeg merker jeg synes er litt turn-off/gjør at jeg mister litt respekten for han? Han kan ha ganske provoserende holdninger/meninger om ting. Er for eksempel i mot barnehage, skjønner ikke problemet med at barnet sitter mye med skjerm eller han selv i forhold til hans tilstedeværelse for barnet, kommenterer folks utseende så barnet hører på, osv. Synes han rett og slett er litt lite reflektert/voksen når det kommer til enkelte ting.

Samtidig tror jeg at jeg innerst inne fortsatt elsker han. Alt blir bare litt overskygget av alle disse tingene jeg nevner, som resulterer i at jeg dessverre går og irriterer meg mye over han i hverdagen. Det merker jeg er litt drepen for forholdet. Jeg føler mange ganger at han er litt som et voksent barn.

Men så er han også fryktelig trofast og lojal, snill, hjelpsom og innerst en fin fyr, til tross for noen dårlige sider.

Vi har hatt flere samtaler om at jeg er usikker på forholdet. Da sier han at han skal skjerpe seg når det gjelder ansvarsfordeling hjemme og at han skal legge fra seg skjerm/spill mer. Så langt har vi etter en tid kommet tilbake til det samme (med kanskje bittelitt forbedring), men nå har han lovet å prøve og skjerpe seg, da han vet at jeg vurderer om vi egentlig har noen fremtid.

Vet først og fremst ikke om jeg har tro på at om noen langvarig endring er realistisk, men jeg merker også at jeg synes det er veldig vanskelig å skulle gå. Jeg frykter at jeg ikke vil greie å gå videre uten han, at det vil bli fryktelig ensomt - og ikke minst er jeg redd for hvordan jeg vil greie å forholde meg til han om vi går til hvert vårt, i og med at følelsene fortsatt er der. Vi har jo trossalt et barn vi må samarbeide om. 

Hvordan vet man egentlig om det er riktig å gå eller ikke? Er så redd for å ta feil beslutning.. Noen dager føles det riktig å gå, andre dager får jeg vondt langt inni sjela bare av tanken. Det gjør meg også vondt å mer eller mindre si at han ikke er bra nok slik situasjonen er nå, da han ikke engang virker til å forstå, selv om jeg prøver å forklare. Jeg vet han virkelig ikke vil miste meg og at vi skal holde sammen, jeg vet bare ikke om vi fungerer så bra sammen, og hvordan evt slå seg til ro meg at det ble som det ble (om vi gjør det slutt)??

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

Gå. Det blir sjelden bedre. Det er enklere å leve som alenemor til et barn enn et barn og et mannebarn. De aller færreste mennesker klarer å endre personlighet over tid. De umodne sidene, gamingen og den midlertidige bedringen tyder på at dette er et dødt prosjekt. Du vil mest sannsynlig få det mye bedre alene med barnet enn slik du har det nå.

Han har vist at han ikke lytter og ikke endrer seg. Det er sånn det er, men du trenger ikke leve i det. 

Anonymkode: d3e5d...e45

[AnonymBruker]

Parterapi. Da får dere hjelp til å finne ut av det, og enten få hjelp til å få en god avslutning eller finne en vei videre sammen.

Anonymkode: da4ad...43f

[AnonymBruker]

Kanskje du burde dra på en tur, eller dere burde han en pause hvor du kan tenke og han kan forstå hvordan livet er uten deg og forhåpentligvis bli inspirert til å gjennomgå den endringen han lover? 

Anonymkode: 906f1...7b1

[AnonymBruker]

Men kanskje vent til etter jul? Om det er mulig, jul er en sår tid, en brå endring kan bli mye når familie egentlig skal stå i fokus. 

Anonymkode: 906f1...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Parterapi. Da får dere hjelp til å finne ut av det, og enten få hjelp til å få en god avslutning eller finne en vei videre sammen.

Anonymkode: da4ad...43f

Allerede prøvd, uten hell.. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje du burde dra på en tur, eller dere burde han en pause hvor du kan tenke og han kan forstå hvordan livet er uten deg og forhåpentligvis bli inspirert til å gjennomgå den endringen han lover? 

Anonymkode: 906f1...7b1

Ikke så dumt egentlig, men vanskelig rent praktisk å få til, pga hans arbeidstider. Avhengig av at jeg henter i bhg. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men kanskje vent til etter jul? Om det er mulig, jul er en sår tid, en brå endring kan bli mye når familie egentlig skal stå i fokus. 

Anonymkode: 906f1...7b1

Ja da, blir nok ingenting nå med det første. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gå. Det blir sjelden bedre. Det er enklere å leve som alenemor til et barn enn et barn og et mannebarn. De aller færreste mennesker klarer å endre personlighet over tid. De umodne sidene, gamingen og den midlertidige bedringen tyder på at dette er et dødt prosjekt. Du vil mest sannsynlig få det mye bedre alene med barnet enn slik du har det nå.

Han har vist at han ikke lytter og ikke endrer seg. Det er sånn det er, men du trenger ikke leve i det. 

Anonymkode: d3e5d...e45

Er det jeg frykter. Bare så kjedelig at det må bli sånn. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Allerede prøvd, uten hell.. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

En god terapeut med ukentlige timer, eller sporadiske timer på familievernkontoret? 

Anonymkode: da4ad...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En god terapeut med ukentlige timer, eller sporadiske timer på familievernkontoret? 

Anonymkode: da4ad...43f

Var jevnlig i samtaler på en periode over et drøyt halvår. Samboer har veldig lite å komme med i disse timene, og virker mest til å «jatte med» - uten at jeg egentlig vet hvor mye han tar til seg.

Gjorde hvertfall ikke så mye for forholdet, annet enn at han kom bittelitt mer på banen når det gjelder hus og barn. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gå. Det blir sjelden bedre. Det er enklere å leve som alenemor til et barn enn et barn og et mannebarn. De aller færreste mennesker klarer å endre personlighet over tid. De umodne sidene, gamingen og den midlertidige bedringen tyder på at dette er et dødt prosjekt. Du vil mest sannsynlig få det mye bedre alene med barnet enn slik du har det nå.

Han har vist at han ikke lytter og ikke endrer seg. Det er sånn det er, men du trenger ikke leve i det. 

Anonymkode: d3e5d...e45

Tja. Hvem er det som klager mest om dårlig råd i disse tider? Aleneforeldre noe som er helt forståelig.  Prøv å løse hvis det er bare det som er problemet 

Anonymkode: f8af0...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tja. Hvem er det som klager mest om dårlig råd i disse tider? Aleneforeldre noe som er helt forståelig.  Prøv å løse hvis det er bare det som er problemet 

Anonymkode: f8af0...dda

Hun skal leve som økonomisk avhengig av samboeren? Leve med en som ikke tar ansvar og som selv ikke etter terapi har giddet å legge inn merkbar innsats i forholdet? Nei, jeg mener hun bør gå fordi hun lever bare en gang og det er ikke verdt det å leve i et ulykkelig forhold. Hun har kun et barn også. Det gjør det mye enklere å gå enn om hun hadde hatt flere. Ts har forsøkt å løse dette, men samboeren er tydeligvis ikke like investert i forholdet. 

Anonymkode: d3e5d...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tja. Hvem er det som klager mest om dårlig råd i disse tider? Aleneforeldre noe som er helt forståelig.  Prøv å løse hvis det er bare det som er problemet 

Anonymkode: f8af0...dda

«Bare» det? Nå høres du ut som min samboer, som ikke skjønner noenting… Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

«Bare» det? Nå høres du ut som min samboer, som ikke skjønner noenting… Ts

Anonymkode: 44d1f...442

Jeg er kvinne og opplevde og delvis opplever nok samme problemstillinger (må innrømme ikke har lest veldig nøye) og ja det er irriterende til tider.... men etter en del tenking fant jeg ut at jeg er nok ganske irriterende selv på visse punkter, bare på motsatt side... jeg tviler også at det finnes en perfekt mann som bare gjør alt perfekt.  Vet at jeg ikke vil bo alene for alltid.  Kjekt med kos innimellom og, uten å gå på kjærestejakt. Så ja, jeg prøver rett og slett å svelge noen kameller,  men samtidig setter grenser. Tror der funker bedre enn hele bruddhelvete med alt det innebærer og leting etter nestemann.

Anonymkode: f8af0...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er kvinne og opplevde og delvis opplever nok samme problemstillinger (må innrømme ikke har lest veldig nøye) og ja det er irriterende til tider.... men etter en del tenking fant jeg ut at jeg er nok ganske irriterende selv på visse punkter, bare på motsatt side... jeg tviler også at det finnes en perfekt mann som bare gjør alt perfekt.  Vet at jeg ikke vil bo alene for alltid.  Kjekt med kos innimellom og, uten å gå på kjærestejakt. Så ja, jeg prøver rett og slett å svelge noen kameller,  men samtidig setter grenser. Tror der funker bedre enn hele bruddhelvete med alt det innebærer og leting etter nestemann.

Anonymkode: f8af0...dda

Jeg skjønner poenget ditt, men problemet er så mye mer enn at han ikke bidrar nok. 

Vi har det ikke bra som par. Jeg har det hvertfall ikke bra i parforholdet - ikke bare fordi mye av det praktiske lander på meg.

Dynamikken og samspillet oss i mellom er ikke bra. Vi er mye uenige, vi ler aldri sammen, vi ser knapt hverandre inn i øynene i løpet av en dag, vi er lite kjærlige mot hverandre og har på en måte ikke det som trengs for at forholdet skal tåle motgang, om det gir mening. Vi er ikke på samme bølgelengde og oppfører oss knapt som kjærester.

Kvalitetstid har vi så og si ingenting av i hverdagen. Mye pga gaming/skjerm. Drar vi på en reise sammen (som skjer ytterst sjeldent), kan vi hygge oss og ha det fint sammen, men det føles nesten litt rart, fordi det er så langt fra hvordan vi har det ellers.

Jeg føler vi har havnet på et dårlig spor, hvor vi nesten lever to seperate liv. Bare bor sammen.

Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner poenget ditt, men problemet er så mye mer enn at han ikke bidrar nok. 

Vi har det ikke bra som par. Jeg har det hvertfall ikke bra i parforholdet - ikke bare fordi mye av det praktiske lander på meg.

Dynamikken og samspillet oss i mellom er ikke bra. Vi er mye uenige, vi ler aldri sammen, vi ser knapt hverandre inn i øynene i løpet av en dag, vi er lite kjærlige mot hverandre og har på en måte ikke det som trengs for at forholdet skal tåle motgang, om det gir mening. Vi er ikke på samme bølgelengde og oppfører oss knapt som kjærester.

Kvalitetstid har vi så og si ingenting av i hverdagen. Mye pga gaming/skjerm. Drar vi på en reise sammen (som skjer ytterst sjeldent), kan vi hygge oss og ha det fint sammen, men det føles nesten litt rart, fordi det er så langt fra hvordan vi har det ellers.

Jeg føler vi har havnet på et dårlig spor, hvor vi nesten lever to seperate liv. Bare bor sammen.

Ts

Anonymkode: 44d1f...442

La meg gjette, dere har små barn?

Anonymkode: f8af0...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

La meg gjette, dere har små barn?

Anonymkode: f8af0...dda

Vi er ute av den «verste» småbarnsfasen. Barnet går i 1. klasse.. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er ute av den «verste» småbarnsfasen. Barnet går i 1. klasse.. Ts

Anonymkode: 44d1f...442

Har nå lest startsinnlegg nøye. Jeg skjønner ikke problemet... hva er galt med fyren utenom at han gamer litt mye, og prater om voksenting ved siden av barnet? Og de tingene er jo ikke så veldig seriøse heller? Du nevner virkelig flere positive enn negative egenskaper... ang siste svar så skjønner jeg ikke at det skal være så mye å følge opp med ett barn.  Jeg personlig synes du bør ta deg litt sammen.  

Anonymkode: f8af0...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har nå lest startsinnlegg nøye. Jeg skjønner ikke problemet... hva er galt med fyren utenom at han gamer litt mye, og prater om voksenting ved siden av barnet? Og de tingene er jo ikke så veldig seriøse heller? Du nevner virkelig flere positive enn negative egenskaper... ang siste svar så skjønner jeg ikke at det skal være så mye å følge opp med ett barn.  Jeg personlig synes du bør ta deg litt sammen.  

Anonymkode: f8af0...dda

At han ikke er tilstede, er kanskje det viktigste. Han er vanskelig å få kontakt med, blir lettere irritert når han forstyrres i skjermen, og han bidrar knapt hjemme. Ser hverken meg eller barnet. Og hans mangel på tilstedeværelse går naturligvis også veldig utover barnet, og ikke bare meg. Barnet ender ofte opp med å måtte rope til han for å få kontakt. Det er ganske alvorlig.

I tillegg er han lat og slaskete. Spiser bare drittmat, slenger brukte sokker overalt og brukte snusposer i hele leiligheten. Ikke vasker han klærne sine selv heller. De tar mora hans hjem til seg og vasker, for så å levere de tilbake til han igjen..

Ts

Anonymkode: 44d1f...442