Hvordan kan vi hjelpe en ung voksen som har psykiske plager?

[AnonymBruker]

Min niese fyller 22 i januar. Hun sliter med diverse psykiske plager. Hun har alltid slitt sosialt og har alltid vært litt utenfor. Nå sliter hun med depresjon, og kanskje andre ting. 

Nå har vår datter fortalt oss at kusinen hennes fortalte henne at hun ble presset til sex av en gutt hun var forelsket i. Kort tid etterpå droppet hun ut av skolen. Jeg vet ikke om foreldrene hennes er klar over det med gutten. 

Begge foreldrene hennes har også slitt mye sosialt, og de sliter begge med litt angst og depresjon. De snakker ned terapi, enda de har aldri gått til behandling. Min mann prøvde å få med sitt søsken i terapi da de var unge, men det ble aldri noe av. 

Min mann og jeg ønsker å være en støtte for vår niese, men hun isolerer seg veldig. Hun deltar ikke i grillkveld, quiz, og andre familiekvelder. Svarer ikke på meldinger når vi inviterer henne med på kino e.l. Vi sier hun kan bare komme og at hun ikke behøver å gi beskjed. Jeg har sagt mange ganger at jeg kan kjøre henne til lege, venner eller hvor som helst, «no questions asked» bare gratis taxi. 
 

I følge vår datter har hun ikke kontakt med noen «ekte mennesker», bare folk på sosiale medier. Så hun går aldri ut og gjør noe, sitter bare på rommet sitt. Hun har ingen hobbyer. 

Vi synes dette er veldig trist. Hun mister så mange år av ungdomstiden, det er viktige år. Jeg er redd for at hun kommer til å sitte på rommet sitt om 20 år og ha det like ille. Foreldrene synes er helt greit at hun ikke gjør noe, og de snakker om at de gleder seg til hun blir 25 for da får hun mer fra NAV. 

Vi ønsker å stille opp, men vi vet ikke hva vi kan gjøre. Innerst inne har jeg mest lyst til å tvinge henne i terapi, og dra henne ut av hulen sin, men jeg skjønner jo at det ikke er mulig. Det er bare så veldig vondt å se henne ha det slik.

Anonymkode: c5f07...bcb

[AnonymBruker]

All ære til dere som ønsker å hjelpe, virkelig! ❤️ 

Det er vanskelig når noe nær sliter psykisk i så stor grad, og det er ekstra utfordrende når hennes omsorgspersoner sliter med det samme. Det gjør at de ikke "ser" henne, fordi de er så i smørja selv at dette nesten er normalen. Å ikke ta tak i barnet sitt som åpenbart er psykisk syk og isolerer seg, er omsorgssvikt. 

Jeg vet ærlig talt ikke hva dere kan gjøre. Angst og depresjon kan være komplisert med flere faktorer som er årsak. Arv, mijlø, kosthold, vitaminmangler, osv. 

Har dere satt hardt mot hardt til foreldrene? 

Anonymkode: 205a8...5b9