Føler meg utrygg på om hun vil ombestemme seg igjen

[AnonymBruker]

Jeg vil først si jeg tar fullt ansvar for min egen handling i denne situasjonen og uansett hva har jeg ikke tenkt å løpe fra ansvaret.

Når det er sagt hadde sex for første gang 14. Oktober. Vi hadde vært på 3 dater, snakket mye før og imellom de datene. Hun spurte om jeg ville at hun skulle være min første, jeg var allerede begynt å bli små forelsket i henne. Vi hadde den type kontakt som man opplever veldig sjeldent hvor det føles som man har kjent hverandre før man traff hverandre. 

Derfor ble jeg overasket når neste dag kom og hun sa hun kunne ikke forklare det. Noe føltes anderledes for henne, sa det var forståelig om det ble vanskelig for meg men hun ville helst fortsette som venner hvis jeg klarte det. Jeg var lei meg men aksepterte at det ikke var noe jeg kunne gjøre med det. Vi fortsatte som venner tils hun plutselig 8 dager senere beklaget å leke med følelsene mine på denne måten. Fra hennes perspektiv startet alt bra, hun sa hun følte det samme når det gjaldt at det var som om vi hadde kjent hverandre lenge. Etter sexen følte hun ikke det hun forventet hun kom til å føle. Tils vi hadde tilbrakt denne ekstra tiden sammen, måten jeg aldri prøvde å presse til noe mer, behandlet henne generelt. Hun hadde fått sterke følelser og angret at hun ikke lot det gå mer tid før hun sa noe, i øyeblikket føltes det rett for å unngå å såre meg. Skulle jeg fortsatt være interessert ønsket hun å fortsette der vi slapp, det var skummelt samtidig var følelsene mine for henne blitt sterkere, så jeg sa ja. 

Alt er bra, forholdet blomstrer, jeg har blitt forelsket i henne. Så forteller hun meg i går at hun er blitt gravid og har ikke bestemt seg den ene veien eller den andre enda. Vet det første dere tenker, hun fant ut at hun var gravid og det var derfor hun ombestemte seg. Det er selvfølgelig mulig, selv om jeg vet ikke om hun ville kunnet finne det ut så raskt.  Om hun har blitt gravid etter vi startet opp igjen. Jeg har ikke turt å stille slike spørsmål enda, jeg er litt i sjokk og redd for svaret. Uansett hva svaret er og hun velger å beholde er det uaktuelt at jeg ikke skal være en viktig del av livet til barnet. 

Det som derimot plager meg mest er tanken på at hun 1. Ikke føler det hun sier, har klart å lure meg fordi følesene mine gjør meg blind og ikke ville risikere at jeg kom til å løpe om hun var ærlig. 2. Hvis hun ikke har de følesene for meg, hvor lang tid vil det gå før hun på nytt ombestemmer seg.

Jeg kommer til å ta på meg ansvaret som far selv om vi ikke er sammen, men jeg lyver om jeg sier at jeg føler meg trygg på forholdet akkurat nå. Trenger litt upartisk innputt her.

Anonymkode: 36e2c...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger litt upartisk innputt her.

Sorry Mac, siden det er du igjen 😂 

Anonymkode: a0b4d...d3d

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Sorry Mac, siden det er du igjen 😂 

Anonymkode: a0b4d...d3d

Det var jo veldig hjelpsomt for noen som er i en sår situasjon. Dette hører ikke til emnet som vanligvis ble tatt opp og hva med når du bommer fordi enkelte skriver mer detaljert enn andre? Dessuten tror jeg personen du snakker om har gitt seg, bare håper de fikk hjelp og ikke skadet seg selv sist gang jeg så noe som nok var den, virket de helt ødelagt. Kan ikke ha vært helt mentalt stabil å holde på slik de gjorde.

TS det er flott at du forstår ansvaret og er bestemt på å stille opp uavhengig av resultatet når det gjelder forholdet til moren. Det jeg vil si først er at du har lov til å ta dine egne emosjonelle behov i betraktning når det gjelder henne. Du vil slite med å skal fungere ordentlig som far hvis du går rundt og føler på at hun, slik jeg forstår deg, er redd hun bare tar deg til takke fordi om hun velger å gå igjennom dette trenger hun deg nå. For å så gjøre det slutt sekundet hun ikke gjør det.

Vet det er skummelt men jeg anbefaler at du tar det du har skrevet her for å ha som notat, sett deg ned med henne. Vær tydelig på at du ikke prøver å komme med noe anklager, og som du sier uansett hva kommer du til å stille opp. Forklar at du trenger å ha ting i klartekst for at du skal føle deg trygg. Hun kan ikke garantere at dere skal være sammen for alltid, det kan bli slutt som ikke har noe med bekymringene dine å gjøre. Jeg håper for dere begge to og potensielt familien dere nå skaper, at dette bare var en rekke uplanlagte ting som skjedde i uheldig rekkefølge, og ikke en manipulasjon.

Anonymkode: 0bea6...e95

[AnonymBruker]

Imponerende mye drama på en drøy måned...  Det enkle, brutale svaret her er at du ikke kan være sikker på noe som helst etter så kort tid; hverken dine egne eller hennes følelser, eller på at det i det hele tatt kan kalles et forhold. Det du minst av alt kan være sikker på, er at det er du som faktisk er faren her - hun oppdaget den graviditeten usedvanlig raskt. Farskapstest etter fødsel bør være høyt prioritert her...

Anonymkode: 8bdb7...ff9

[AnonymBruker]

Krev en DNA test. Hun har nok hatt samleier både her og der...hvorfor være desperat og ha et sånt menneske som ikke gjør deg trygg og glad ?

Anonymkode: a6ebf...072

[Perfume]

Dere brukte ingen beskyttelse? 

Virker som hun ble gravid da isåfall aller første gangen. Altså 14. Oktober.. Det kan skje! Kan også være hun ikke er helt ærlig da.. Men det finner du vel ut av snart.... 

[AnonymBruker]

Man kan aldri være helt sikker på følelsene da. Man må bare stole på at hun snakker sant. Her ville mannen skilles. Men plutselig så ville han ikke gjøre det lell. Vi hadde riktignok vært på samtaler. Men jeg kjenner fortsatt at jeg er redd for at han skal finne på det igjen. Han forsikrer meg at det ikke skal skje. Men lell så ligger det å murrer i bakhodet. Husk å snakke godt sammen hele veien. Så går dette helt sikkert bra. Vi fikk barn med en gang i vårt forhold å. Sammen i 22 år no. 

Anonymkode: 05cf5...619

[AnonymBruker]

Perfume skrev (3 timer siden):

Dere brukte ingen beskyttelse? 

Virker som hun ble gravid da isåfall aller første gangen. Altså 14. Oktober.. Det kan skje! Kan også være hun ikke er helt ærlig da.. Men det finner du vel ut av snart.... 

Hun sier hun går på piller og jeg hadde sett dem før når vi var på andre date og hun ba meg hente noe fra vesken sin. Men jeg kan jo ikke vite om det er sant 100% om hun eventuelt har vært sløv eller dette bare var en av de sjeldne gangene hvor alt gikk rett eller feil avhengig av hvordan man ser på situasjonen. 

Anonymkode: 36e2c...bdc

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort ang. forholdet, men jeg vet i hvert fall at om jeg var i dine sko, ville jeg 100% sikkert krevd DNA test etter fødselen. Før kravet om barnebidrag kommer...

Anonymkode: ecaf8...7cf