Forskjellig arbeidsdag og døgnrytme - irritasjonsmoment i forholdet?

[AnonymBruker]

Vil egentlig bare lufte tankene og skrive litt fra meg ang. noe som irriterer meg en smule og som jeg er redd skal bli et kjempeproblem den dagen vi er tre og ikke to i dette huset.

Jeg og samboer har vært sammen i to år og venter vårt første barn våren 2024. Han er verdens mest fantastiske kjæreste, men… det er et men 😂 🤷‍♀️ Vi har veldig ulik døgnrytme og arbeidshverdag. 
Jeg har en klassisk 08-16 jobb mandag til fredag, lengre dager ved behov, gode muligheter med hybridkontor. Han har eget firma og styrer i stor grad arbeidsdagen selv, men han har ansatte med normal kontortid så 08-16 er også en «naturlig» arbeidsdag for han. I teorien.  Han er nemlig b-menneske og ekstremt tungstarta på morgenen. Vi legger oss samtidig rundt kl 22-23, men når klokka ringer en gang mellom kl 06.30-07 neste morgen er det kun jeg som står opp. Jeg steller meg, lager frokost og starter jobbdagen. En gang utpå 09-10 draget står han opp. Da lager han seg litt frokost og leser avisen og går ofte igang med jobbdagen rundt kl 11. Det i sin tur gjør at han blir sittende lengre utpå kvelden og er gjerne ikke ferdig før rundt kl 18-19. Siden jeg da er ferdig på jobb er det ofte jeg som da tar middagslaging. Også spiser vi, trener, ser på tv og legger oss igjen. Og sånn går no dagan. 
 

Det som IRRITERER meg er at hans elendige døgnrytme gjør at mye av husfikset faller på meg. Siden jeg står opp er det jeg som rydder ut av oppvaskmaskinen på morgenen, går morgentur med bikja, lager middag osv. Jeg er gravid og syns det å stå opp er skikkelig dritt om dagen pga sliten. Men jeg drar meg på jobb kl 08 hver dag og irriterer meg nå GRØNN over min samboer som kan sove inn i evigheten uten konsekvenser. Her om dagen trampa jeg inn på soverommet og sa fra at nå var det på tide og stå opp. Da presterte han å si «at han trengte å hente seg litt inn»… til sin gravide kjæreste. Har tatt opp dette, men han avfeier det litt lett med at det er fordelen med å være sin egen sjef. Jeg på min side mener det er hans plikt som menneske over 30 å klare å stå opp sammen med resten av samfunnet.

Og hvordan i alle dager blir dette med en unge. Ser for meg at jeg kommer til å dø av søvnmangel den dagen jeg skal ut i jobb, mens han bare kan leve som nå. Sove når han vil i arbeidstia. Hente seg litt inn igjen. Gaaah blir provosert bare av tanken. Kjør debatt

Anonymkode: d6f14...ee7

[AnonymBruker]

Prøv å se fordelene kontra bakdelene. Her er det motsatt, jeg er ekstremt b-menneske og har valgt en nattevaktsjobb fordi jeg rett og slett ikke MAKTER å stå opp kl 6 hver dag. Jeg fungerer bare ikke når jeg må det. Jeg synes dette er noe man må respektere ovenfor hverandre, når man har valgt et partnerskap med et annerledes menneske. 

Mannen min er veldig a-menneske. Han våkner av seg selv kl. 6 uansett ukedag og planer. Han er trøtt igjen kl 22 og legfer seg da. 

Da vi ble foreldre valgte vi å utnytte denne fordelen til det fulle. Vi har hatt babyer og småbarn som ikke liker å sove 😅 Da ble det slik at jeg var «barnevakt» fra 22-03 mens mannen min sov, da det passet hans døgnrytme og gjorde ikke meg noen verdens ting å være våken da. Mannen stod opp i 4-5 tiden og var «barnevakt» frem til 09/10 da jeg stod opp. Altså; begge fikk mange timer uavbrutt søvn på det tidspunktet som passet oss best. Når mannen begynte å jobbe igjen løste vi det på samme måte, men at far leverte ungene til meg kl 7 når han måtte dra - og vi lå timesvis og drøste, koste og pludret i sengen før vi måtte opp. Jeg synes egentlig denne løsningen er fullstendig ideell. Selv om ungene var våkne HELE tiden, var det ingen av oss foreldre som er utmattet. Så, prøv å se det positive. 

i forhold til ditt sinne mot at han må hente seg inn igjen… Selv om du er gravid og naturligvis ekstra sliten, gir det ikke deg enerett på å være sliten. Han kan også være utslitt selv om du er gravid. Hvis arbeidsdagen er så grusom for deg bør du diskutere evt gradert sykmelding med legen din, i stede for å angripe samboeren for at han nytter seg av en sjans han faktisk har og trenger. Det er ikke hans feil at du må tidlig opp. 

Husarbeid kan du fint la vente, du kan fint la oppvaskmaskinen stå til han kommer hjem om kvelden. 

Anonymkode: e9b0d...977

[AnonymBruker]

Eg skjønner godt at du tenker på dette, og det er lurt å ta ein samtale om det før barnet kjem. 

Vi har ein lignande situasjon her, der eg jobber ein tradisjonell jobb med mykje heimekontor, og partneren min jobber skift. Dette innkluderer arbeidshelg annakvar helg, der eg blir mykje aleine med barn, og kveldsskifte/nattevakt. En ting er at det er mulig å fordele belastninga dersom dykk får eit barn som sover lite. Det kan absolutt vere ein fordel! 

Vi prøver å fordele morgonane med vår ekstreme morgonfugl (typ dagen starter 04.30), men det følast tungt at når eg står opp så tidlig, så starter dagen min da. Leverer i bhg når vi kjem så langt, og starter så på jobb. Imens kan min partner lett sove til 11-12, for han skal på kveldsvakt. Eller dei dagane han står opp med barnet, så kan han levere i barnehagen, så legge seg igjen og sove 3-4-5 timer. Det blir aldri min 'tur' å sove og hente seg inn igjen, og mykje av husarbeid faller på meg. 

Ein anna ting er at om han sover til 9 og jobber til 18, vil han knapt sjå barnet når det blir litt større enn baby. Dei fleste legger seg 19-ish ganske lenge... Forhåpentligvis vil han oppdage at dette er trist, og velge å prioritere tid med barnet framfor å sove til 9-10. 

Vi har prøvd å fordele slik at han kan stå opp med barnet oftare enn meg, sidan han kan hente seg meir inn. Vi har også snakka om at han som har muligheit til å støvsuge, rydde, etc uten å samtidig ha eit barn som han passer, kan gjere det. Eg gjer også desse tinga, men det går naturligvis mykje raskare når du kan 'berre' støvsuge, enn når du samtidig må passe på at junior ikkje gjer noko han ikkje skal. 

Kort sagt, eg har ikkje løysinga for deg. Men ta tak i dette før barnet kjem, snakk med han! Vi brukte 'Samboer'-appen ein periode, for å sjå konkret kor ulikt fordelt ting var. Det var eit problem at han rett og slett ikkje såg ting som måtte gjerast, og som vart gjort. For oss hjalp det å ha konkrete tall å sjå på, som viser skeivfordelinga. 

Anonymkode: 4fc39...b78

[AnonymBruker]

Jeg synes du er vanskelig, og litt vel hormonell. Hvorfor skal han stå opp 07 for at du skal være blid? Resten av samfunnet står heller ikke opp når du står opp.

Vil du at han står opp, er med deg, og går å legger seg når du drar på jobb? Det er skik det er å være sin egen sjef. Dere legger dere sammen, er vel mer enn bra nok det.

Jeg står ikke opp 07, og vi har to barn.  Sto ikke opp så tidlig før barn heller, mer eller mindre jeg hadde tidlig vakt. 

Å irritere seg over at du har en jobb som tilsier at du må opp 07 er ditt problem. Han trives tydelig ikke med å stå opp så tidlig, så da har han ordnet så han slipper det.

Kjenner jeg blir provosert på hans sine vegne at du slenger fra deg at en voksen mann må klare å stå opp. Han kommer seg på jobb tidsnok gjør han ikke? Han kommer seg opp i det hele tatt? Hans plikt... Spar meg.

Anonymkode: cb675...369

[AnonymBruker]

Det er irriterende, men det er ingenting du kan gjøre. Jeg står opp 06.00 og er på jobb 07.15. Når jeg kommer hjem har mannen nettopp stått opp. Han skylder på at han står så tidlig opp når han er på jobb (sjømann) at han må justere døgnrytmen, og det tar noen dager (les: hele friperioden…). Det er mest irriterende hvis vi f.eks skal til nærmeste by på handletur en lørdag og han sier at vi skal reise tidlig. I mitt hode betyr tidlig før 8, han mener en gang mellom 11 og 13. Å bo på hotell er nesten umulig. Det er feil hvis jeg går og spiser frokost uten han, men hvis jeg skal vente til han orker å stå opp er frokostserveringen slutt. Og jeg fungerer ikke uten frokost.

Anonymkode: e9bae...08c

[AnonymBruker]

Her må du fokusere på de tingene du kan forandre. Siden han kan styre sin egen arbeidsdag kan han sove lenge. Det kan ikke du bestemme over. Men jeg ville satt meg ned og fordelt arbeidsoppgaver og ansvar. Det er mange ting han kan gjøre før han legger seg. Hvis du våkner til et rent og ryddig hus får du forhåpentligvis en bedre morgen. 

Anonymkode: ced25...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Her må du fokusere på de tingene du kan forandre. Siden han kan styre sin egen arbeidsdag kan han sove lenge. Det kan ikke du bestemme over. Men jeg ville satt meg ned og fordelt arbeidsoppgaver og ansvar. Det er mange ting han kan gjøre før han legger seg. Hvis du våkner til et rent og ryddig hus får du forhåpentligvis en bedre morgen. 

Anonymkode: ced25...da1

Dette!

At han sover lenge er ikke problemet, problemet er at veldig mye faller på deg og det er selvfølgelig ikke greit. Så her må dere finne en løsning på det.

Anonymkode: f94ea...95c

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen mellom døgnrytme og husarbeid. Hunden må luftes om morgenen, den ser jeg,  men oppvaskmaskinen kan tømmes når som helst. Jeg får inntrykk av at hovedproblemet her er din prinsipielle irritasjon over at han ikke står opp når du synes det er moralsk riktig, og så skylder du alt på det. Hvis du vil ha en annen fordeling på husarbeid og  middagslaging (et ønske som ikke høres urimelig ut), så ta opp det uten å koble det til når han står opp, for det er to forskjellige ting. (Og det er lov for andre å være slitne selv om det er en gravid i rommet...).

[AnonymBruker]

Er vel bare å fordele arbeidsoppgaven så han kan gjøre mer på kvelden? Om oppvask og vaskemaskin uansett går når dere er på jobb, kan de fint gå på natta også.

Anonymkode: 3ba84...661

[MLy92]

Men la ting så. La oppvaskmaskinen stå, så må han ta det. Vent med middagen til han kommer hjem, og la han lage den. Når barnet kommer, så må dere funne ut av åssen dere gjør det. F.eks hente og leverte i bhg, lage middag tidligere selvfølgelig, fordi dere har en sulten unge. Stå opp om morgenen med ungen, må dere jo bytte på. Men akuratt nå gjør det jo ikke noe at han står opp sent og jobber sent. Han legger seg vel senere og, så han har jo god tid til å delta på husarbeidet.