Livet med OCD og barn..

[AnonymBruker]

Jeg har siden tenårene hatt en slags form for OCD. Startet med tvangstanker, men ikke noe alvorlig eller noe som har utviklet seg noe særlig. I de senere år har det gått mest på renslighet. Og barn og OCD passer ikke sammen.

Jeg er avhengig av å hele tiden ha det ryddig og rent. Noe er vanlig, som at du forventer at barna rydder opp etter seg, legger skitne klær i skittentøyet, tørker opp søl, setter i oppvaskmaskin, osv. Når dette ikke blir gjort, føler jeg på stress og uro, blir i dårlig humør og begynner å mase. Selv er jeg også veldig renslig. Vasker hender ofte, dusjer morgen og kveld. Senga mi er "hellig", jeg må alltid dusje før jeg legger meg. Så om barnet mitt legger seg oppå dyna mi med klær på (som hun har gått med hele dagen på skolen, buss osv.), blir jeg stresset. Hvis hun ønsker å sove hos meg, må hun dusje først.

Hun mener jeg er "helt syk" som sier sånt, men jeg synes ikke jeg ber om så mye. På den andre siden, klarer jeg ikke å endre meg, fordi hvis jeg tenker på alle bakteriene som spres og at ting er kaos rundt meg (pga. rot og søl), blir jeg stresset.

Hvor uvanlig er dette egentlig? Og dere som sliter med det samme, hvordan finner dere ro?

Anonymkode: 3b4ab...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har siden tenårene hatt en slags form for OCD. Startet med tvangstanker, men ikke noe alvorlig eller noe som har utviklet seg noe særlig. I de senere år har det gått mest på renslighet. Og barn og OCD passer ikke sammen.

Jeg er avhengig av å hele tiden ha det ryddig og rent. Noe er vanlig, som at du forventer at barna rydder opp etter seg, legger skitne klær i skittentøyet, tørker opp søl, setter i oppvaskmaskin, osv. Når dette ikke blir gjort, føler jeg på stress og uro, blir i dårlig humør og begynner å mase. Selv er jeg også veldig renslig. Vasker hender ofte, dusjer morgen og kveld. Senga mi er "hellig", jeg må alltid dusje før jeg legger meg. Så om barnet mitt legger seg oppå dyna mi med klær på (som hun har gått med hele dagen på skolen, buss osv.), blir jeg stresset. Hvis hun ønsker å sove hos meg, må hun dusje først.

Hun mener jeg er "helt syk" som sier sånt, men jeg synes ikke jeg ber om så mye. På den andre siden, klarer jeg ikke å endre meg, fordi hvis jeg tenker på alle bakteriene som spres og at ting er kaos rundt meg (pga. rot og søl), blir jeg stresset.

Hvor uvanlig er dette egentlig? Og dere som sliter med det samme, hvordan finner dere ro?

Anonymkode: 3b4ab...856

Hadde heller ikke godtatt dette 

Anonymkode: 6d6a8...af9

[AnonymBruker]

Hva er det du er redd for? Sykdom? Jeg har sterk emetofobi som skaper ocd i form av vasking og sånn noia for klær som har vært på bussen osv.

Behandlingen handler jo i grunn om eksponering. Jeg ble blandt annet sterkt oppfordret av psykolog til å ikke bade og ta nytt tøy på ungen når han kommer fra bhg. Tro meg, hårene reiste seg i nakken de første gangene vi baste på gulvet her og jeg fikk bhg klær i både øst og vest 😂

men, nå tenker jeg ikke over det lenger.

Start i det små. Dersom barnet ditt legger seg oppå dyna med bhg/buss/skole/æsj klær, HVA SÅ? Spør deg selv hva som er det verste som kan skje og ta utfordringen. Legg deg i det samme sengetøyet. Ja, du kommer til å få en angstreaksjon, men oi, så gikk det fint allikevel 😊

Forøvrig anbefaler jeg at du får deg profesjonell hjelp asap, dine urasjonell frykter og tvang skal IKKE gå utover barnet.

Anonymkode: 0001d...e2e

[AnonymBruker]

Null ocd her. Og det går faktisk bra om kidsa ikke er nydusja to ganger om dagen. Søk hjelp. 

Anonymkode: 93199...58b

[AnonymBruker]

Enig med din datter, det er helt sykt at hun må dusje før hun kan ligge i din seng. Og at du selv må det.

Får du noe hjelp mot dette? Litt skitt og bakterier er ikke farlig. 
Jeg vil tro det er svært uvanlig. 

Anonymkode: 419d4...ad7

[AnonymBruker]

Går du ikke i behandling?

Anonymkode: 6daed...76c

[AnonymBruker]

Stakkars unge. Håper du søker hjelp. Dette er ikke ok.

Anonymkode: 8bd7b...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har siden tenårene hatt en slags form for OCD. Startet med tvangstanker, men ikke noe alvorlig eller noe som har utviklet seg noe særlig. I de senere år har det gått mest på renslighet. Og barn og OCD passer ikke sammen.

Jeg er avhengig av å hele tiden ha det ryddig og rent. Noe er vanlig, som at du forventer at barna rydder opp etter seg, legger skitne klær i skittentøyet, tørker opp søl, setter i oppvaskmaskin, osv. Når dette ikke blir gjort, føler jeg på stress og uro, blir i dårlig humør og begynner å mase. Selv er jeg også veldig renslig. Vasker hender ofte, dusjer morgen og kveld. Senga mi er "hellig", jeg må alltid dusje før jeg legger meg. Så om barnet mitt legger seg oppå dyna mi med klær på (som hun har gått med hele dagen på skolen, buss osv.), blir jeg stresset. Hvis hun ønsker å sove hos meg, må hun dusje først.

Hun mener jeg er "helt syk" som sier sånt, men jeg synes ikke jeg ber om så mye. På den andre siden, klarer jeg ikke å endre meg, fordi hvis jeg tenker på alle bakteriene som spres og at ting er kaos rundt meg (pga. rot og søl), blir jeg stresset.

Hvor uvanlig er dette egentlig? Og dere som sliter med det samme, hvordan finner dere ro?

Anonymkode: 3b4ab...856

Jeg har det helt likt😅 senga mi er også «hellig»🤣jeg føler det er normalt, og synes det er ekkelt når folk her kommenterer at det er sykt at dere må dusje før dere ligger i senga. Det er helt normalt for meg. Samboeren min må også det. Nå har jeg en baby på snart 11 mnd.  Og gruer meg faktisk til hun begynner i bhg, eller drar meg seg skitt  i huset. 
jeg blir super stressa, og sint.( ikke på baby)

 

Må alltid vaske gulv etter besøk. Uansett hvor sent det er eller hvor trøtt jeg er. 

jeg har tatt fått behandling. Hjalp litt, jeg var mye verre før.  Jeg finner bare ro etter jeg har vasker alt, ryddet, byttet sengkler. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: aec6d...613

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn! Min verste «greie» er at jeg ikke vil ta på dørhåndtak, fjernkontroller, handlekurver osv. Vasker også mobilen min flere ganger for dagen. Støvsuger nesten hele huset hver dag. Blir stresset om det er rusk på gulvet. På jobb vasker jeg ting andre har tatt på. Utrolig slitsomt! Men samtidig syns jeg det er andre som er ekle, og ikke jeg som er gal - selv om jeg skulle ønske jeg kunne roet ned noen hakk.

Har ikke barn selv og vet ikke om jeg hadde taklet det.

Anonymkode: 10e21...7e8

[AnonymBruker]

Du må gå i behandling om du ikke allerede gjør det. Ikke trykk den sykdommen der over på barnet ditt. 

Anonymkode: 31c9f...49c

[AnonymBruker]

Ville vært mest redd for at dette kan utvikle seg. Hadde et nært familiemedlem dette skjedde med. Det begynte med litt overdreven hygiene og endte med at vedkommende til slutt knapt kunne være rundt andre mennesker. 

Anonymkode: da438...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Null ocd her. Og det går faktisk bra om kidsa ikke er nydusja to ganger om dagen. Søk hjelp. 

Anonymkode: 93199...58b

Nå er det jeg som "sliter" med dette, jeg legger det ikke over på barnet. Annet enn at jeg prøver å lære barnet å rydde etter seg og vaske hendene når man kommer utenfra/før matlaging. Og dusje de få gangene i året hun sover hos meg. (Hun er 12 år.)

Når barna er små, er det mye rot og søl, men da er der vi voksne som ordner opp etter dem. Jeg tvinger ikke barnet til å dusje hver dag, men mindre hun har vært på trening ol. Så vet ikke om jeg kvalifiserer til "behandling" enda. Skulle bare ønske jeg ikke ble så påvirket av rot, søl og rusk på gulvet😅

TS

Anonymkode: 3b4ab...856