Ville du stått frem med psykiske helseplager i media?

[AnonymBruker]

Jeg blir  litt forundret over de som gjør det, og som gjør det flere ganger også. 

Jeg hadde syntes det hadde vært vanskelig om jeg møtte nye folk, og de allerede visste personlige ting om meg, eller fant det ut ved å google.  Det hadde vært vanskelig å starte med blanke ark når ting lå tilgjengelig på nett.

Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: e6f6c...7c7

[AnonymBruker]

Nei, men jeg ville ikke stått frem med brukket ben heller.

Anonymkode: e89a0...538

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men jeg ville ikke stått frem med brukket ben heller.

Anonymkode: e89a0...538

Nå måtte jeg le😂😂

[AnonymBruker]

Har ingen psykiske plager men har en del fysiske men har ikke noe behov for å dele dette med omverdenen. Men nå er jeg en privat person av meg, har omgangsvenner som ikke vet at jeg er ufør for eksempel så å stå fram på tv å si at jeg har migrene etter hjerneblødning, bla bla er ikke for meg. 

Er nok født i feil tid for i disse dager så vil jo helst folk ha oppmerksomhet, gå inn på tiktok så finner du jo all slags rart som eksponerer seg. 

Anonymkode: ec67f...2e6

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt navnet mitt til media i noen tilfeller. Vil ikke at noe skal komme opp når jeg googler navnet mitt. 

Jeg er ganske privat og deler minimalt med venner og familie. Det jeg deler gjør jeg på oppfordring av psykologen, for jeg er for privat. Det å skrive på verdensdagen for mental helse på facebook hadde aldri falt meg inn.

Anonymkode: 954fc...b7d

[Topsi]

Jeg gjorde det, flere ganger. Angrer som en hund på det, skulle aldri gjort det.

[AnonymBruker]

Topsi skrev (9 minutter siden):

Jeg gjorde det, flere ganger. Angrer som en hund på det, skulle aldri gjort det.

Kan jeg spørre hvorfor du angrer? fikk det noen uante konsekvenser?

Anonymkode: 954fc...b7d

[Topsi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre hvorfor du angrer? fikk det noen uante konsekvenser?

Anonymkode: 954fc...b7d

vel, jeg skulle egentlig vitnet for en venn i en bv-sak, men advokaten hennes turde ikke. Det er en ting, pårørende til pasienter har googlet meg, jeg tør ikke bruke etternavnet mitt på navneskiltet mitt. Jeg er redd for å bli googlet av fremtidige arbeidsgivere, og jeg opplevde i et diskusjonsfelt der alle hadde fullt navn at en meningsmotstander linket til en av artiklene. 

I enhver jobbsøkingssituasjon er jeg facet med både at jeg har hull i CV, men at en arbeidsgiver kan google meg. Det er ubehagelig. 

[AnonymBruker]

Nei! Kjempestress å møte folk når de vet alt om meg. Spesielt på dårlige dager. 

Anonymkode: edb45...4f4

[Grüner]

Mange av de som står fram med psykiske lidelser gjør det fordi de ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet og å stå fram i media er siste håp. Andre gjør det for å bryte tabuer rundt psykisk helse, og etter denne tråden å bedømme er det fortsatt nødvendig….

[Topsi]

Grüner skrev (1 minutt siden):

Mange av de som står fram med psykiske lidelser gjør det fordi de ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet og å stå fram i media er siste håp. Andre gjør det for å bryte tabuer rundt psykisk helse, og etter denne tråden å bedømme er det fortsatt nødvendig….

Jeg gjorde det mye for å bryte tabuer, men det er fortsatt for mye fordommer. Ikke minst fordommer ift at folk tror folk ikke kan bli bedre, veldig mange blir bedre

[Fant80]

Norge er ALT for lite til at jeg ville stått frem med noe som helst i media. Ikke at jeg bryr meg så mye hva folk mener. Men ønsker ikke bli kjent igjen "Der er han som..." etc. Som nevnt: AAAAALT for lite land.

Vet det er flere en meg som har blitt kjent med personer i motsatt kant av landet,som plutselig var eksen til bestekompisen din etc. Er latterlig hvor mye folk kjenner til hverandre.

[Example]

Man kan gjerne heie det frem, men det er å gi folk dårlige råd. Vil man virkelig at det første en ny potensiell får opp når man googler navnet ditt er din psykisk sykdomshistorikk? Nei, det vil man ikke.

Og før noen kommenterer at man ikke vil ha en arbeidsgiver som ikke klarer å se over det, så er realiteten at en arbeidsgiver trenger folk som er på jobb. Det er en grunn til år de ikke får lov til å spørre om det på et intervju, fordi det faktisk er dårlig for en arbeidstaker å ha en slik historikk. Det er en risiko.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (25 minutter siden):

Mange av de som står fram med psykiske lidelser gjør det fordi de ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet og å stå fram i media er siste håp. Andre gjør det for å bryte tabuer rundt psykisk helse, og etter denne tråden å bedømme er det fortsatt nødvendig….

Hvilke tabuer tenker du på etter denne tråden? 

 

Anonymkode: e6f6c...7c7

[skreppamedleppa]

Jeg så serien "jeg mot meg" og så blant annet Malin Nesvoll, en kvinne jeg siden har fulgt både på Instagram og fått et veldig bra inntrykk av hun. 

Slike serier som "jeg mot meg" synes jeg er viktige. Jeg er selv en person som skyr alt som har med intervjuer å gjøre, selv "5 på gaten" i sin tid er noe jeg aldri ville stillt opp på (helt uavhengig av tema) men at det skal være så mye verre å stille opp i media om psykiske helseplager enn fysiske eller om du har kjøpt en Tesla, eller din mening om woke eller noe annet synes jeg virkelig ikke det er. Veien ut av fordommer og kunnskapsløshet enten det nå enn gjelder psykisk helse, fysisk helse, eller andre temaer er kunnskap og åpenhet. 

Å tie noe ihjel hjelper skjeldent noe eller noen og målet må være at flest mulig får adekvat hjelp. Det hjelper ingen å ha en null visjon mot selvmord eller å ha verdensdagen for psykisk helse viss det skal være et tema vi ikke engang kan snakke om, og folk blir flau og furundret over de som velger å gå foran.

Ja til mer åpenhet, når over halvparten av den norske befolkningen kommer til å ha en eller flere psykiske lidelser i løpet av livet sier det seg selv at det angår store deler av den norske befolkningen, direkte og indirekte. 

Før Kjell Magne Bondevik var det vel ingen som snakket om dette før, men åpenhet i media viser at det er ingen skam å ha en psykisk lidelse og at det er lettere å oppsøke hjelp. Slik vi så på psykiske lidelser og helse for bare 50 år siden kontra nå så velger jeg lett slik vi ser på helsen vår i dag med mer åpenhet, informasjon, egenbaserte historier og deling. Slik at en slipper å sitte i mørke ensomheten med det vonde. 

[AnonymBruker]

Nei. Hverken på sosiale medier og i hvert fall ikke i offentlige medier. Det er sosialpornografi. Det bryter ingen tabuer, det er pur narsissisme. 

Anonymkode: 8df2d...42a

[AnonymBruker]

Nei, for det er dessverre altfor mye stigma knyttet til psykiske lidelser. Det er trist at det er sånn, men jeg ville ikke risikert å ødelegge fremtidige arbeidsmuligheter. Nå ville jeg heller ikke stått fram med en fysisk funksjonsnedsettelse heller, for vi har et skremmende lite inkluderende arbeidsliv. 

Anonymkode: 5c639...89a

[AnonymBruker]

Nei!!! Jeg er ikke en som vekker sympati i utgangspunktet, så å stå frem med en litt ukjent psykisk sykdom i tillegg ville jeg aldri gjort.  Har opplevd altfor mye fordømmelse her i livet allerede.

Anonymkode: 616bc...2e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. Hverken på sosiale medier og i hvert fall ikke i offentlige medier. Det er sosialpornografi. Det bryter ingen tabuer, det er pur narsissisme. 

Anonymkode: 8df2d...42a

Jeg lurer på om noen av de som står frem og gjør det flere ganger  får et slags kick av det? Adrenalin De får masse oppmerksomhet, sympati, fremmede tar kontakt.. De får høre at det er flinke som står frem og baner vei for diverse behandlingsopplegg. 

 

 

Anonymkode: e6f6c...7c7

[AnonymBruker]

Det kunne jeg fint gjort hvis det hadde hatt en klar (og positiv) hensikt. 

Anonymkode: e60fa...67e