Er det bare jeg som tenker slik eller gjør de fleste det?

[AnonymBruker]

Leste at 96% av vi mennesker tenker ca likt, dvs at vi har det samme måten å tenke på, men er jeg spesiell (som min mor alltid sa 🤣) eller helt A4?

Jeg tenker veldig ofte på de jeg vanket sammen med i ungdommen, Hvordan går det med Rune, er han homofil som han sa en gang i fylla? Therese, hu havna i en gjeng hvor ting ikke gikk så bra, sist jeg hørte om hu var hu halveis på kjøret. Morten da, hvor er han nå? Slik kan jeg sitte om kvelden å kjøre huet. Våkner om mårran og har drømt at jeg og Runar er ute med båten igjen eller plutselig i en samtale om noe så dukker Beate opp, hu sitter i bilen og vi synger av full hals til The quireboys, i den gamle Opel asconaen min..

Hva mente egentlig egentlig ungdomskjæresten  når jeg traff henne etter noen år og hun sa at hun hadde valgt en annen meg? Og hva var det blikket hun sendte meg for noe? Av alle damene jeg har hatt sex med, er det noen av de som i det hele tatt tenker på meg en gang i blant slik jeg tenker på de? Hva med hun som på ungdomsskolen spurte om vi kulle finne på noe sammen men hun var så utrolig pen og jeg var så utrolig usikker så jeg sa nei... Hvor er hun nå og tenker hun slik som meg? Og hva er dette med at man er så flink til å tenke på de gangene du dreit deg ut? Som gangen du gikk opp på senen på lokalet i fylla og leste opp et dikt for en dame men var så full at du sa feil navn på dama å fikk grisejuling av typen til dama du sa navnet på etterpå og fikk kallenavnet " den fortapte poet" i flere år etterpå..

Fristelsen til å ta kontakt med noen av disse er stor men det vil aldri bli det samme igjen, vil bare bli en kaffekopp over gamle minner.

Mulig det er noe med alderen å gjøre, ikke for det jeg føler jeg har hvert slik lenge men, kanskje jeg er lit rar eller veldig sentimental.

Hva med dere? er dere slik?

 

 

 

 

 

 

 

 

8

Anonymkode: c1a17...2a2

[JaVel]

Jeg tenker aldri slik du tenker. Fortidens bekjentskaper kan komme opp i korte blaff, men jeg tenker aldri på de utenom det. Lurer ikke på om de er gift, hvor de jobber, eller om det går bra med de. De er fortid og aldri annet enn det. 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har tenkt på min eks noen ganger. Fordi jeg viste at han var meldt savnet. Så jeg har ofret en del tanker om han. Så når jeg fikk vite at han var død så gikk det inn på meg. For han hadde tatt kontakt med meg før han ble meldt savnet. Så tankene har streifet om det var et rop om hjelp. Så ja har klandret meg selv litt. Hvorfor svarte jeg han ikke. Har han vært her blant oss nå hvis jeg har svart? Men de andre jeg gikk sammen med på skolen tenker jeg ikke så mye på. Bare streifer innom noen få ganger. 

Anonymkode: e7536...d92

[AnonymBruker]

Det hender - men ikke så ofte. Og sjeldnere nå enn før. Da gjerne mennesker som har betydd noe for meg i en egen annen kapasitet. Den første store barndomsforelskelsen og ungdomsforelskelsen f.eks, eller venner av min bror som jeg hang mye sammen med i perioder.

Og ja, jeg kan huske ca hver eneste tabbe jeg har gjort i livet 😅

Anonymkode: fd430...e4a

[AnonymBruker]

Kan skje at jeg får sånne innfall en gang i blant om folk fra fortiden som har gjort inntrykk. Da sjekker jeg sosiale medier for å se hva det er "up to". Finner noe eller ingenting så går impulsen over. Vil aldri kommet på å kontakte folk jeg ikke har hatt noe med å gjøre på årevis. 

Anonymkode: 8fd73...8aa

[AnonymBruker]

Nei, og i alle fall ikke så detaljert

Anonymkode: 8bfe5...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Leste at 96% av vi mennesker tenker ca likt, dvs at vi har det samme måten å tenke på, men er jeg spesiell (som min mor alltid sa 🤣) eller helt A4?

Jeg tenker veldig ofte på de jeg vanket sammen med i ungdommen, Hvordan går det med Rune, er han homofil som han sa en gang i fylla? Therese, hu havna i en gjeng hvor ting ikke gikk så bra, sist jeg hørte om hu var hu halveis på kjøret. Morten da, hvor er han nå? Slik kan jeg sitte om kvelden å kjøre huet. Våkner om mårran og har drømt at jeg og Runar er ute med båten igjen eller plutselig i en samtale om noe så dukker Beate opp, hu sitter i bilen og vi synger av full hals til The quireboys, i den gamle Opel asconaen min..

Hva mente egentlig egentlig ungdomskjæresten  når jeg traff henne etter noen år og hun sa at hun hadde valgt en annen meg? Og hva var det blikket hun sendte meg for noe? Av alle damene jeg har hatt sex med, er det noen av de som i det hele tatt tenker på meg en gang i blant slik jeg tenker på de? Hva med hun som på ungdomsskolen spurte om vi kulle finne på noe sammen men hun var så utrolig pen og jeg var så utrolig usikker så jeg sa nei... Hvor er hun nå og tenker hun slik som meg? Og hva er dette med at man er så flink til å tenke på de gangene du dreit deg ut? Som gangen du gikk opp på senen på lokalet i fylla og leste opp et dikt for en dame men var så full at du sa feil navn på dama å fikk grisejuling av typen til dama du sa navnet på etterpå og fikk kallenavnet " den fortapte poet" i flere år etterpå..

Fristelsen til å ta kontakt med noen av disse er stor men det vil aldri bli det samme igjen, vil bare bli en kaffekopp over gamle minner.

Mulig det er noe med alderen å gjøre, ikke for det jeg føler jeg har hvert slik lenge men, kanskje jeg er lit rar eller veldig sentimental.

Hva med dere? er dere slik?

 

 

 

 

 

 

 

 

8

Anonymkode: c1a17...2a2

Du må passe på så du ikke ender med å leve i fortiden.

Anonymkode: 4e61e...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2023 den 10.27):

Leste at 96% av vi mennesker tenker ca likt, dvs at vi har det samme måten å tenke på, men er jeg spesiell (som min mor alltid sa 🤣) eller helt A4?

Jeg tenker veldig ofte på de jeg vanket sammen med i ungdommen, Hvordan går det med Rune, er han homofil som han sa en gang i fylla? Therese, hu havna i en gjeng hvor ting ikke gikk så bra, sist jeg hørte om hu var hu halveis på kjøret. Morten da, hvor er han nå? Slik kan jeg sitte om kvelden å kjøre huet. Våkner om mårran og har drømt at jeg og Runar er ute med båten igjen eller plutselig i en samtale om noe så dukker Beate opp, hu sitter i bilen og vi synger av full hals til The quireboys, i den gamle Opel asconaen min..

Anonymkode: c1a17...2a2

Regner med at navnene er fiktive, men navnene kombinert med det som ble sagt og gjort av Rune, Therese, Morgen, Runar, og Beate, får det til å høres ut som at du har vokst opp i en trailer park 🤣

Anonymkode: c99be...37b

[AnonymBruker]

Jeg gjør det! Jeg elsker å mimre tilbake til barndom, ungdomstid, studietid, første jobben, barseltiden, barnehagetiden osv.  Jeg koser meg med å tenke tilbake, og tenker på hvor mye jeg har forandret meg gjennom livet.

Jeg har sporadisk kontakt med de fleste jeg har kjent oppgjennom livet. Kan fint ringe på en søndag for å slå av en prat enda det er et par–tre–fire år siden sist. Jeg er ikke en sånn som brenner broer, jeg holder kontakten og så sklir folk inn og ut av livet mitt. 

Anonymkode: 68273...9b6

[Million]

Nei, det skjer utrolig sjelden at jeg tenker på folk fra ungdomstiden og skoletiden. Det er i så fall bare noen korte blaff, og gjerne et eller annet som har utløst det, noe som har minnet meg på det. Et bilde eller noen som nevner noe, eller noe på tv.

Når det er sagt, så har jeg to av mine beste venninner ennå. Vi har visst hvem hverandre er siden ca skolestartalder, men ble venninner ca i 14 års alderen. Nå er vi i femtiårene. Så DE TO tenker jeg selvsagt på, jeg omgås dem jo. Men ikke alle de andre jeg ikke har jevnlig kontakt med og ikke har hatt kontakt med på år og dag. Har noen gamle klassekamerater på Facebook, men bruker ikke FB så mye lenger selv, og det ser ikke ut til at andre gjør det heller.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker lite på folk jeg kjente i barne- og ungdomsårene, inkludert ungdomskjærester. Det er få av dem jeg har noe kontakt med nå også, enkelte har jeg på facebook. 

Jeg tenker derimot en god del på mennesker jeg har møtt på jobb gjennom en yrkeskarriere i helse- og sosialsektoren og etter hvert som pedagog. Kanskje ikke så detaljert, men jeg lurer ofte på hvordan det gikk og hvor de er nå, og skulle ønske jeg visste at det gikk bra til slutt. Når som jeg skrev dette, fikk jeg tårer i øynene fordi jeg kom på en jeg jobbet med da han var en ung gutt og som jeg vet er død nå. 

Anonymkode: 40ec3...220

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan sitte og mimre litt og se tilbake på det som var i ungdomsårene. Men kanskje ikke i så stor grad som deg. Det høres ut som du har stor evne til empati, da, at du oppriktig lurer på hvordan det går dem😊Det er skikkelig fint!
 

Men, ut i fra navnene du skriver vil jeg tro du har bikket 40, det har jeg også, og det blir mer og mer av disse tilbakeblikkene. Det ligger i oss gjøre regnskap på en måte, se tilbake på det som har vært og hvor man er på vei. 
 

Er du tilfreds der du er i livet? Jeg grubler og mimrer mye mer i perioder hvor jeg føler jeg har stagnert eller ikke lever livet slik jeg ønsker. 

Anonymkode: e430f...dde

[AnonymBruker]

Tankene streifer jo innom der nå og da, men ikke mer enn det som er normalt. 

Noe annet er det hvis jeg brått plutselig møter på noen fra fortiden. Som har satt spor, enten positivt eller negativt. Da kan de bo i tankene mine hele dagen, og drømmer gjerne om de også. Rart med det. Vil tro hjernen blir ekstremt forvirret av f eks plutselig registrere noen du brukte masse tid og kjærlighet på for mange år siden før du gikk videre og det legges i papirkurven. Ser for meg det blinker ERROR i hjernen når sånt inntreffer 😁

Anonymkode: aafa2...6e4

[AnonymBruker]

TS her. Ser at å si at jeg tenker slik ofte er å ta i litt, det er ikke slik at jeg går hele dagen å lurer på om Rune er homo eller om Beate fremdeles synger " Take me home" av Quireboys og tenker på gamledager. Mulig jeg er lit ensom selv om jeg trives så godt alene og har valgt selv et voksenliv uten for menge nære relasjoner, mulig jeg er veldig sentimental eller bare lit rar 😉

Og ja jeg har mye empati, jobber med mennesker og bryr meg kanskje lit for mye om de noen ganger. 

Neida, så konklusjonen er at vi ikke er så like som forskerne skal ha det til eller at definisjonen av hvor ofte vi tenker på " gamle dager" er veldig ulik, er jo heller ikke slik at jeg sitter å tenker på alle jeg har gått på skolen med eller møt noen gang. Men takk for alle svar 😊

Anonymkode: c1a17...2a2

[AnonymBruker]

Interessant tråd og spørsmål.. Jeg tenker vanligvis ikke så mye i de baner du gjør. Men jeg har merket at hvis jeg koser meg med et glass vin for meg selv en kveld, så kan jeg finne på å søke opp gamle klassekamerater og kikke litt og få noen av svarene du grubler på. Men de fleste har jeg glemt etternavnet til, så det er bare noen av dem jeg finner.

Anonymkode: a6227...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Regner med at navnene er fiktive, men navnene kombinert med det som ble sagt og gjort av Rune, Therese, Morgen, Runar, og Beate, får det til å høres ut som at du har vokst opp i en trailer park 🤣

Anonymkode: c99be...37b

Ja, for det kryr av Rune og Runar borte i USA, der de faktisk har trailer parks? For et meningsløst innlegg. Hvis du mener å se ned på folk som har lite, får du kanskje heller snakke stygt om folk i kommunale leiligheter. 

Anonymkode: 48148...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS her. Ser at å si at jeg tenker slik ofte er å ta i litt, det er ikke slik at jeg går hele dagen å lurer på om Rune er homo eller om Beate fremdeles synger " Take me home" av Quireboys og tenker på gamledager. Mulig jeg er lit ensom selv om jeg trives så godt alene og har valgt selv et voksenliv uten for menge nære relasjoner, mulig jeg er veldig sentimental eller bare lit rar 😉

Og ja jeg har mye empati, jobber med mennesker og bryr meg kanskje lit for mye om de noen ganger. 

Neida, så konklusjonen er at vi ikke er så like som forskerne skal ha det til eller at definisjonen av hvor ofte vi tenker på " gamle dager" er veldig ulik, er jo heller ikke slik at jeg sitter å tenker på alle jeg har gått på skolen med eller møt noen gang. Men takk for alle svar 😊

Anonymkode: c1a17...2a2

Jeg skulle til å spørre…

Tror nemlig det er vanligere å tenke sånn om det ikke skjer så mye i eget liv (privatliv). Som singel og barnløs voksen tenkte jeg mye på gamle kolleger, skolekamerater etc. Med samboer og barn blir hodet altfor opptatt av her og nå-tanker til at jeg har tid til det så ofte. 

Ingenting av det er feil. 

Anonymkode: 48148...a2e

[Anonymbruker***]

Jeg liker å mimre fra tid til annen, men lever nok mest i nuet. Det er artig å tenke på alle de ulike menneskene jeg har møtt opp igjennom og de ulike stedene jeg har bodd. Gode minner har høy verdi, og jeg har tidvis skrevet dagbok og laget scrapbook. Det er ikke så ofte jeg lurer på hva folk driver med idag. Men noen av de som utmerket seg i negativ eller positiv retning, eller de som var nære venner, kan jeg lure på. Hva folk tenkte om meg i div situasjoner for flere år siden lurer jeg aldri på. Mange tabber og flauser henger i som om det skjedde i går. Selv små flauser som skjedde for ti år siden. Skam er en sterk følelse. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Ser at å si at jeg tenker slik ofte er å ta i litt, det er ikke slik at jeg går hele dagen å lurer på om Rune er homo eller om Beate fremdeles synger " Take me home" av Quireboys og tenker på gamledager. Mulig jeg er lit ensom selv om jeg trives så godt alene og har valgt selv et voksenliv uten for menge nære relasjoner, mulig jeg er veldig sentimental eller bare lit rar 😉

Og ja jeg har mye empati, jobber med mennesker og bryr meg kanskje lit for mye om de noen ganger. 

Neida, så konklusjonen er at vi ikke er så like som forskerne skal ha det til eller at definisjonen av hvor ofte vi tenker på " gamle dager" er veldig ulik, er jo heller ikke slik at jeg sitter å tenker på alle jeg har gått på skolen med eller møt noen gang. Men takk for alle svar 😊

Anonymkode: c1a17...2a2

Eller så tilhører du de 4 % som tenker annerledes? 

Jeg tenker ganske så ofte på mennesker fra min ungdom. En på tv igår minnet meg veldig mye på en ungdomskjæreste. Noen vet jeg hva de driver med og noen har jeg ikke hørt noe om siden vi sluttet skolen. Lurer mye hva som skjedde de. Vi har aldri hatt noen reunion, og vi var en klasse med mennesker som ikke skulle gått heller. Det var noen som prøvde seg å møtes for 10 år siden, men var vel sånn 5 stk som kom, de som arrangerte det. 

Jeg har alltid vært en tenker og filosoferer. Dagdrømmer mye, og har gjort hele livet. Kanskje det spiller inn. Og så er jeg også relativt alene og ikke særlig opptatt med ting så da er det jo mye tid til å tenke... 

Anonymkode: e5b44...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Regner med at navnene er fiktive, men navnene kombinert med det som ble sagt og gjort av Rune, Therese, Morgen, Runar, og Beate, får det til å høres ut som at du har vokst opp i en trailer park 🤣

Anonymkode: c99be...37b

Vokste opp da disse navnene var veldig vanlige. Det er nå 18761 som heter Rune i Norge, 4409 heter Beate, morten er det 21761 som heter, Hadde blitt fult i " trailer parken" din da....

Anonymkode: c1a17...2a2