Min kjæreste vil vite detaljer i lang tid etter

[Rainbow6]

Hei.

Vært sammen i 2 år. Alt er veldig bra mellom oss, aldri høylytt krangling, løser ofte uenigheter på en sunn måte. Han er kjærlig, vi kan snakke om ALT. 
I en liten periode var jeg mye med venner og ble kjent med nye gjennom dem. Jeg er vandt med å henge med menn, helt fra tidlig alder. Har vært i militæret, spilt fotball, og kommer fra et lite sted hvor alle kan være med ung/gammel/jente/gutt på feks fest. 
 

Min kjæreste derimot er ikke vandt med at menn har feks damer som venner, og omvendt. Dette har jeg virkelig fått merket, mest mentalt. Han sier han ikke er kontrollerende/bestemmer hvem mine venner skal være. Men, snart 5/6 mnd etter den lille perioden jeg var med venner på fest, så hender det enda at han ønsker å vite detaljer fra de festene. Jeg har svart hver eneste gang åpent og ærlig, har ingenting å skjule.
Jeg ringte i dag til han, for gleder meg til helgen for å treffes. Helt plutselig sa han at han hadde et spm, og jeg tenkte(magefølelsen) mmm, nå er det noe om mine venner igjen. Jeg fikk rett. 1,5 time snakket vi om temaet, og mye av det samme gikk igjen som tidligere. Jeg forteller min frustrasjon(blir lei meg), om at vi har snakket mye om dette før, men siden det var ett «nytt» spm fra han så mente han det ikke var det, fordi det var en «ny» detalj han ikke har spurt om før. Altså….ah

Han sier alltid rett ut at han ikke liker de vennene mine(enkelte av de mennene). Festene var alltid blandet med meg og mine venninner. Jeg ber han innstendig om å stole på hva jeg sier, han gjør det, men ikke på alkoholen som han sier.  
 

Så, jeg sier til han at jeg ønsker å vite hva målet hans er med å ta opp dette så ofte, hva er det han ønsker skal skje/endres?  «Prøver du indirekte å si at du ikke ønsker at de skal være mine venner», «ja», svarte han faktisk på det i dag(min mistanke hele veien). Jeg sier rett ut at jeg synes det blir veldig kontrollerende, han mener det ikke er det. Jeg kontrer med at man kan være kontrollerende uten å si direkte «nei, du får ikke..» osv, det mener han er feil.

Men, som jeg videre nevner til han er at jeg blir sliten mentalt av å snakke så ofte om noe som skjedde for 5-6 mnd siden, det er utrolig slitsomt og det føles alltid ut som et avhør. Han blir aldri fornøyd med hva jeg svarer(dette sa jeg til han også i tillegg). Han mener jeg må vise forståelse for at han ønsker å vite det som hendte når han ikke hadde mulighet til å være der.

Ønsker nå å finne en løsning på dette, fordi alt annet er så utrolig bra i dette forholdet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker han, aldri følt noe så sterkt for noen tidligere. Det er en varm følelse, som egentlig bare må oppleves. Alltid sett for meg et langt liv med denne mannen.

Dette ble langt! Er flere detaljer, men blir for mye å skrive. Men, hva i alle dager skal jeg gjøre for å løse dette?? 

 

 

[Virrevirrevapp]

Hadde nektet å prate mer om livet for 6 mnd siden. Hadde bare sagt at nei, nå er det ikke mer å si. 

[Leeloo]

Det at han hele tiden kommer opp med nye spørsmål tyder jo på at han går og tenker mye på dette, og at det har gått over i tvangstanker. Du burde sannsynligvis aldri begynt å svare, men i hvert fall må det stoppe nå. Dette er hans problem, ikke ditt, og han må snakke med en profesjonell.

Du sier jo selv at det ikke hjelper. Faktum er at han ikke var der, han kan aldri vite 100% hva som skjedde, uansett hvor mye du svarer. Sannsynligvis prøver han å ta deg i en «løgn», og jo lenger siden det blir jo mer sannsynlig vil svarene dine kanskje, i hans hode, ikke stemme over ens.

Det er også mulig at han, bevisst eller ubevisst, håper at du på et punkt vil bli så lei at du lover å ikke ha disse mannlige vennene. Som du sier er det fullt mulig å være kontrollerende uten å nedlegge direkte forbud.

[KallePils]

Klengete pingle.

[AnonymBruker]

Hvor mye detaljer kan det være om noen fester egentlig? Har det skjedd noe som gjør at han gnager på det føere måneder senere? Hvilke detaljer fra en fesst kan man prate om i timevis med noen som ikke var der?

Jeg klarer ikke skravle så mye om en tre dagers festival engang...

Anonymkode: ce910...fb5

[AnonymBruker]

Har ingen gode tips, men vil bare si at jeg fortsår han litt. Jeg er jente, og nesten hver eneste gang jeg har dratt på fest eller på byen blir jeg sjekket opp/flørtet med. Det har til og med skjedd når kjæresten min har sittet rett ved siden av meg men så en annen vei.. Det er så mange menn (og kvinner) som ikke respekterer andres forhold, tar og prøver hver sjangse de får. Har også hatt guttevenner opp igjennom og nesten alle de har også små flørtet med meg. Man skal kunne ha venner av mottsatt kjønn, men ville bare si at jeg forstår han også

Anonymkode: 569dd...09e

[MollyJones]

Er han villig til å gå å snakke med noen, en privatpraktiserende psykolog, om hans sykelige sjalusi og kontrollbehov? 

Er du villig til å etter hvert, sakte men sikkert, oppgi alle vennene dine? 

Om en av dere svarer ja på et av disse spørsmålene kan det være håp. Om ikke ser det egentlig ut som om dere kaster bort tiden på hverandre. 

[AnonymBruker]

Du sier at han mener at han ikke er sjalu og kontrollerende....men de gamle vennene er kasta vekk og du tør vel ikke å få deg nye?

Kom deg vekk, han blir bare verre.

Anonymkode: e6837...df1

[Fremmed fugl]

TS, 

Jeg tar utgangspunkt i at du ønsker at du og kjæresten din begge to skal ha et godt forhold sammen. Et forhold der begge to vokser og utvikles, både sammen og hver for dere. 

Da vil ikke ensidige perspektiver og løsninger som kun ser behovene til enn av dere være noe særlig klokt. Som:

- Du bare "blåser" i hans følelser kring utrygghet. "Hold kjeft, kom deg til psykolog og slutt å plag meg med din sjalusi"... Nei er ikke bra hvis dere skal ha det bra sammen. 

- Du kutter ut alt som han muligens kan reagere med utrygghet på. "Nei, jeg skal si nei til å bli med på disse festene, og jeg har blokkert alle mine mannlige venner". Helt håpløst. 

[AnonymBruker]

Rainbow6 skrev (8 timer siden):

 

Ønsker nå å finne en løsning på dette, 

 Men, hva i alle dager skal jeg gjøre for å løse dette?? 

 

 

Du kan dessverre ikke finne en løsning på dette.

Du kan ikke løse dette.

Eneste du kan gjøre for å bidra, er å være enda mer med dine mannlige venner, og ikke gå inn på noen diskusjoner. Ikke gå inn på disse lange samtalene hvor du må beskrive i detalj.

Dette ligger fullt og helt på han. Han har et problem som han må løse. Han er langt over grensen for sykelig sjalusi og kontrollbehov.

Anonymkode: 1fda9...dbe

[AnonymBruker]

Han ER kontrollerende. Du har ikke gjort noe galt, antar jeg. Det er normalt å ha både jente- og guttevenner. Han tåler ikke at kjæresten hans har guttevenner. Så da må han enten begynne å tåle det, eller så må han finne seg ei jente som ikke vil ha guttevenner. Evt at du kvitter deg med guttevennene dine, og godtar at han bestemmer over deg. Er du villig til å gi slipp på å bestemme over deg selv fordi du elsker han?

Anonymkode: 2bb41...3c7

[Mufle]

Jeg føler meg som en forbanna papegøye når jeg surfer innom her... D U M P

Gosj. Så mange kvinner.. så inderlig mange kvinner som havner i forhold med menn som ikke respekterer dem. Denne karen er jo halvpsykotisk av sjalusi, mistro og kontrollbehov. 

[Jdz]

Høres ut som et stort rødt flagg spør. Dette kommer bare til å bli verre.

[Blåjojo]

Dette er jo helt klart hans problem, og noe bare han kan løse. Er ganske sikker på at han kommer til å gnage på det samme om og om igjen. Når han etter 6 mnd. har kommet på "noe nytt" som han lurer på, så blir han aldri ferdig. Selv holdt det med et 15 min. sammendrag da mannen min hadde vært 5 dager på tur/festival i sommer. Aldri spurt om noe mer og i alle fall ikke grublet så mye på det at jeg har et nytt spørsmål til han.

Jeg ville vært litt hard og sagt at jeg er ferdig med det temaet og nekter å svare mer. Kan være han blir sur, men han viser en veldig mistenksom og kontrollerende adferd. 

[Coachshinny]

Rainbow6 skrev (På 24.11.2023 den 1.03):

Hei.

Vært sammen i 2 år. Alt er veldig bra mellom oss, aldri høylytt krangling, løser ofte uenigheter på en sunn måte. Han er kjærlig, vi kan snakke om ALT. 
I en liten periode var jeg mye med venner og ble kjent med nye gjennom dem. Jeg er vandt med å henge med menn, helt fra tidlig alder. Har vært i militæret, spilt fotball, og kommer fra et lite sted hvor alle kan være med ung/gammel/jente/gutt på feks fest. 
 

Min kjæreste derimot er ikke vandt med at menn har feks damer som venner, og omvendt. Dette har jeg virkelig fått merket, mest mentalt. Han sier han ikke er kontrollerende/bestemmer hvem mine venner skal være. Men, snart 5/6 mnd etter den lille perioden jeg var med venner på fest, så hender det enda at han ønsker å vite detaljer fra de festene. Jeg har svart hver eneste gang åpent og ærlig, har ingenting å skjule.
Jeg ringte i dag til han, for gleder meg til helgen for å treffes. Helt plutselig sa han at han hadde et spm, og jeg tenkte(magefølelsen) mmm, nå er det noe om mine venner igjen. Jeg fikk rett. 1,5 time snakket vi om temaet, og mye av det samme gikk igjen som tidligere. Jeg forteller min frustrasjon(blir lei meg), om at vi har snakket mye om dette før, men siden det var ett «nytt» spm fra han så mente han det ikke var det, fordi det var en «ny» detalj han ikke har spurt om før. Altså….ah

Han sier alltid rett ut at han ikke liker de vennene mine(enkelte av de mennene). Festene var alltid blandet med meg og mine venninner. Jeg ber han innstendig om å stole på hva jeg sier, han gjør det, men ikke på alkoholen som han sier.  
 

Så, jeg sier til han at jeg ønsker å vite hva målet hans er med å ta opp dette så ofte, hva er det han ønsker skal skje/endres?  «Prøver du indirekte å si at du ikke ønsker at de skal være mine venner», «ja», svarte han faktisk på det i dag(min mistanke hele veien). Jeg sier rett ut at jeg synes det blir veldig kontrollerende, han mener det ikke er det. Jeg kontrer med at man kan være kontrollerende uten å si direkte «nei, du får ikke..» osv, det mener han er feil.

Men, som jeg videre nevner til han er at jeg blir sliten mentalt av å snakke så ofte om noe som skjedde for 5-6 mnd siden, det er utrolig slitsomt og det føles alltid ut som et avhør. Han blir aldri fornøyd med hva jeg svarer(dette sa jeg til han også i tillegg). Han mener jeg må vise forståelse for at han ønsker å vite det som hendte når han ikke hadde mulighet til å være der.

Ønsker nå å finne en løsning på dette, fordi alt annet er så utrolig bra i dette forholdet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker han, aldri følt noe så sterkt for noen tidligere. Det er en varm følelse, som egentlig bare må oppleves. Alltid sett for meg et langt liv med denne mannen.

Dette ble langt! Er flere detaljer, men blir for mye å skrive. Men, hva i alle dager skal jeg gjøre for å løse dette?? 

 

 

Hvis han ikke forstår «norsk» ville jeg fortalt rett ut, enten aksepterer du mine svar, som er åpne og ærlige. Dessuten skal ikke du bestemme hvem som er mine venner. Og en ting til vil jeg ha sagt, nå orker jeg ikke mer av dette evindelige maset ditt. Jeg har fortalt åpent om alt og hvis du ikke slutter med dette gnaget ditt, da får vi gå til hvert vårt. Dette du holder på med er direkte ødeleggende for forholdet. Et forhold er avhengig av gjensidig tillit og jeg orker rett og slett ikke dette gnålet ditt. Fra nå blir dine spørsmål møtt med taushet, for makan til gnål. Ville jeg sagt rett ut. Denne mannen er kontrollerende, sjalu og vil ha full kontroll på alle dine bevegelser. Hvis du møter disse vennene på ny, eller møter andre venner, uten at han er tilstede å kontrollerer, da vil et nytt gnål oppstå, helt garantert. Skal du måtte leve i et slikt kontrollerende forhold??

[AnonymBruker]

Og dette er en norsk mann? Jeg er redd han blir farlig til slutt.

Anonymkode: d8daf...a78

[Kjærleiksbjørn]

 Er dette han?

[AnonymBruker]

Hadde sagt til han at vi hadde tidenes villeste gruppesex, orgier med alle vennene mine. Husker ikke detaljene, men husker det var mine heftigste sexfester noer gang. 
Men seriøst. Denne fyren stoler jo ikke på deg. Dårlig utgangspunkt for et langt og godt samliv.

Anonymkode: 2f8c2...876

[AnonymBruker]

Rødt flagg. Mannen min har aldri spurt meg om disse tingene. To av de beste vennene mine er menn, og de var i bryllupet vårt osv. Jeg har også vært i militæret. Null spørsmål om noe seksuelt (som det heller aldri har vært!). Har ikke kysset dem eller noe. Han virker fryktelig sjalu og kontrollerende. Det er jo ikke et bra tegn at dere har det sånn som dette så tidlig i et forhold.

Anonymkode: fa8c3...31b

[Anna Maria]

Enig med de andre som sier at han faktisk er kontrollerende. Det behøver ikke automatisk bety at du har funnet deg en dårlig mann. Det kan bygge på usikkerhet, og jeg synes ikke du skal imøtegå han på å svare nærgående på spørsmålene hans i det hele tatt. Du bare nærer usikkerheten og kontrolleringen, og det hele opprettholdes. Dette vil ikke bli bedre om ikke du klarer å stoppe det, og det er du plent nødt til å gjøre, skal du ha et godt forhold til denne mannen fremover. Å elske noen er ikke ensbetydende med å ha det godt sammen med noen. Klarer du det ikke, er det nok lurt å få han med på familievernskontoret eller noe, om dere er gift. Fikk ikke med meg det i farten. Ikke gå inn i samtaler rundt dette, si han er nødt å stole på deg, og avslutt samtalen.