Hadde det så vondt i oppveksten…

[AnonymBruker]

Jeg hadde en normal familie og en vennegjeng, noen fritidsaktiviteter og gjorde det bra på skolen. Men jeg var så utrolig ensom! Alle forholdene til menneskene rundt meg var overfladiske. Det var aldri noen som klemte meg eller sa de var glad i meg. Jeg følte meg dum, stygg og var så klein i alle sosiale situasjoner. Mistet mer og mer selvtillit. Gråt meg ofte i søvn og var så fortvilet. Hadde bare lyst til å slippe alt. Dette sitter dypt i ennå. Jeg fortjente bedre😔

Anonymkode: f89c5...b03

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes selvfølgelig vondt ut. Hvis foreldrene dine aldri klemte deg eller sa de var glade i deg, ble du utsatt for emosjonell omsorgssvikt. Synes du uansett skal oppsøke hjelp og snakke med noen. Du er like mye verdt som alle andre, og du er verdt like mye kjærlighet som alle andre ❤️ Husk at du en dag kan skape din egen familie som er full av kjærlighet - hvis det er det du ønsker ❤️

Anonymkode: 2da8f...cbe

[Maskinfører]

Samme her vokste opp på barnehjem på 1990-2000 tallet savnet mamma og pappa fælt  ♥️

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Samme her vokste opp på barnehjem på 1990-2000 tallet savnet mamma og pappa fælt  ♥️

❤️

Anonymkode: 59453...ed3

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Samme her vokste opp på barnehjem på 1990-2000 tallet savnet mamma og pappa fælt  ♥️

Har du kontakt med foreldrene dine i dag? 

Anonymkode: e7583...039

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du kontakt med foreldrene dine i dag? 

Anonymkode: e7583...039

Ja det som er igjen min far besøker han hver dag på sykehjemmet dessverre gikk min mor bort i 2011 58 år gammel   jeg var 23 år 
 

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

❤️

Anonymkode: 59453...ed3

♥️

[AnonymBruker]

Det beste er jo at du ikke er der lenger. Nå er du voksen og kan ta egne valg som gjør deg mindre ensom. 

Husk! Det er ikke mer synd på deg enn andre

Anonymkode: 7700c...b54

[AnonymBruker]

Noe lignende opplevde jeg også. Men jeg hadde ikke en gang noen fast vennegjeng å henge sammen med heller. Det virket ofte som alle andre allerede hadde deres egne lille "klikker" som de hang sammen med hele tiden. Hver eneste gang det skulle være noe gruppe-arbeid på skolen, så måtte læreren hele tiden koble meg sammen med en eller annen gruppe. Hvis jeg forsøkte å finne en gruppe på egen hånd, så sa de bare NEI og snudde ryggen sin til meg. Eller de påstod at det "ikke var plass" på deres gruppe, selv om de bare hadde tre personer på gruppen deres fra før. 

Men andre grupper i klassen  hadde jo fire / fem / seks medlemmer. Men når læreren vår sa at jeg skulle være med på en gruppe, så skjedde det flere ganger at noen av dem spurte høyt "hvorfor må den personen være med på vår gruppe??" og gjorde det selvfølgelig veldig åpenbart at de overhodet ikke ønsket at jeg skulle henge sammen med dem. I tillegg ble jeg glatt oversett uansett, hvis jeg for eksempel forsøkte å komme med kommentarer eller spørsmål til noe.  

Anonymkode: 13344...11e