Sjefens oppførsel og personlighet trigget gamle minner

[AnonymBruker]

Og jeg er nå sykemeldt på 4. Mnd. Jeg gikk ned i en dyp depresjon med ptsd og angstanfall. 

Dette er gamle minner som ikke før er blitt bearbeidet fra et svært destruktivt ekteskap jeg var i i 10 år, og dukket opp når sjefen (autist) gjennom flere samtaler har trukket meg ned. Jeg har jobbet hardt, tatt på meg ekstraoppgaver, gjort sjefen sitt arbeid, og mine egne oppgaver, hjulpet kollegaer og spør alltid om råd og tips hvis jeg står fast. 

Men måten han snakker meg ned på, sier at jeg ikke er god nok, at han hadde forventet så mye mer av meg, at han ikke gir meg de arbeidsoppgavene som stillingsbeskrivelsen tilsier fordi jeg ikke viser at jeg takler det osv gjorde at jeg sank helt ned i en apatisk holdning. Jeg ble nesten paranoid av å ha kollegaer på kontoret hvis de "bare kom for å ta en kopp kaffe". Hev dem ut, sluttet å ta pauser og slet meg ut på null komma niks. 

Hans fremgangsmåte var og er helt feil, men mine reaksjoner burde vært anderledes. Jeg burde stått opp for meg selv, tatt kampen med arbeidsgiver og bedt han fremlegge konkrete bevis på påstandene sine. Men jeg gikk helt inn i den gamle pleaser-boblen som jeg umiddelbart kjente igjen fra ekteskapet. 

 

Vel. Nå ringer sjefen hver tredje uke. Hans ord: fordi han er pålagt av nav å følge meg opp for å sette opp en oppfølgingsplan. Altså, jeg er bare en brikke i et større puslespill og ingenting empati eller personlig interaksjon. 

Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg blir helt nummen. Legen sier jeg er langtidssykemeldt (mens jeg er i behandling), men blir sykemeldt for tre uker av gangen pga oppfølgingen som legen vil ha. men jeg skylder ikke denne sjefen en eneste informasjon om min tilstand. Så jeg sier ikke grunnen for sykemeldinger til han. Derfor ringer han altså hver tredje uke. Det er jo nav som krever denne oppfølgingsplan og sjefen følger bare sin plikt. Hva kan jeg si til sjefen ang oppfølging og tilrettelegging? 

Anonymkode: 3cecb...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og jeg er nå sykemeldt på 4. Mnd. Jeg gikk ned i en dyp depresjon med ptsd og angstanfall. 

Dette er gamle minner som ikke før er blitt bearbeidet fra et svært destruktivt ekteskap jeg var i i 10 år, og dukket opp når sjefen (autist) gjennom flere samtaler har trukket meg ned. Jeg har jobbet hardt, tatt på meg ekstraoppgaver, gjort sjefen sitt arbeid, og mine egne oppgaver, hjulpet kollegaer og spør alltid om råd og tips hvis jeg står fast. 

Men måten han snakker meg ned på, sier at jeg ikke er god nok, at han hadde forventet så mye mer av meg, at han ikke gir meg de arbeidsoppgavene som stillingsbeskrivelsen tilsier fordi jeg ikke viser at jeg takler det osv gjorde at jeg sank helt ned i en apatisk holdning. Jeg ble nesten paranoid av å ha kollegaer på kontoret hvis de "bare kom for å ta en kopp kaffe". Hev dem ut, sluttet å ta pauser og slet meg ut på null komma niks. 

Hans fremgangsmåte var og er helt feil, men mine reaksjoner burde vært anderledes. Jeg burde stått opp for meg selv, tatt kampen med arbeidsgiver og bedt han fremlegge konkrete bevis på påstandene sine. Men jeg gikk helt inn i den gamle pleaser-boblen som jeg umiddelbart kjente igjen fra ekteskapet. 

 

Vel. Nå ringer sjefen hver tredje uke. Hans ord: fordi han er pålagt av nav å følge meg opp for å sette opp en oppfølgingsplan. Altså, jeg er bare en brikke i et større puslespill og ingenting empati eller personlig interaksjon. 

Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg blir helt nummen. Legen sier jeg er langtidssykemeldt (mens jeg er i behandling), men blir sykemeldt for tre uker av gangen pga oppfølgingen som legen vil ha. men jeg skylder ikke denne sjefen en eneste informasjon om min tilstand. Så jeg sier ikke grunnen for sykemeldinger til han. Derfor ringer han altså hver tredje uke. Det er jo nav som krever denne oppfølgingsplan og sjefen følger bare sin plikt. Hva kan jeg si til sjefen ang oppfølging og tilrettelegging? 

Anonymkode: 3cecb...4f2

Han har plikt til det så lenge du er sykemeldt. Du kan be legen skrive i sykemeldingen at du ikke har helse til oppfølging, han skriver da dette til nav og nav gir ingen instruks til leder om å følge deg opp. Men det betyr ikke at han ikke kan gjøre det, eller kommer til å slutte. 
 

du kan ha faste fraser du sier til sjefen. Har du behandler? Kanskje øve med behandleren din så disse samtalene ikke blir så belastende?

Anonymkode: 3dda2...3fc

[AnonymBruker]

M.t.p de tilbakemeldingene du forteller at du har fått tror jeg ikke at man engang trenger å ha en traumatisk forhistorie for å ha blitt nedslått. Jeg hadde også slitt med motivasjon, selvfølelse og muligens lett depresjon om jeg hadde fått slike tilbakemeldinger. Det finnes måter å levere et budskap på som er mer oppbyggende enn det du beskriver her. 

For å si det sånn. Om du ikke holder mål, så gjør iallfall ikke han det. Han gjør en ELENDIG jobb som sjef.

Anonymkode: 7f7fa...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

M.t.p de tilbakemeldingene du forteller at du har fått tror jeg ikke at man engang trenger å ha en traumatisk forhistorie for å ha blitt nedslått. Jeg hadde også slitt med motivasjon, selvfølelse og muligens lett depresjon om jeg hadde fått slike tilbakemeldinger. Det finnes måter å levere et budskap på som er mer oppbyggende enn det du beskriver her. 

For å si det sånn. Om du ikke holder mål, så gjør iallfall ikke han det. Han gjør en ELENDIG jobb som sjef.

Anonymkode: 7f7fa...6d5

Det skal sies at jeg er den fjerde i rekken i denne stillingen som sliter. De andre før meg har sluttet, blitt sagt opp eller tatt opp kampen sammen med HR og tillitsvalgte og gått hele veien, uten resultat. Øverste ledelse sitt svar: detver bare sånn han er..

Så jeg vet innerst inne at dette ikke er min feil (for jeg kunne fort ha tatt på meg skylden og dårlig selvfølelse,(men ble heller paranoid og apatisk)). Men egentlig er jeg som min forrige kollega, som tar kampen og står på prinsipper og rettigheter. Men jeg ble helt psyket ut og ødelagt. Er ikke så sterk som jeg en gang var.. 

Ts

Anonymkode: 3cecb...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han har plikt til det så lenge du er sykemeldt. Du kan be legen skrive i sykemeldingen at du ikke har helse til oppfølging, han skriver da dette til nav og nav gir ingen instruks til leder om å følge deg opp. Men det betyr ikke at han ikke kan gjøre det, eller kommer til å slutte. 
 

du kan ha faste fraser du sier til sjefen. Har du behandler? Kanskje øve med behandleren din så disse samtalene ikke blir så belastende?

Anonymkode: 3dda2...3fc

Ja jeg vet han har en plikt. Han er veldig klar på at dette er pliktsamtaler ( desverre). Desto vanskeligere å si hva jeg trenger, når også han er triggeren til problemet mitt. 

Jeg kan si jeg trenger hjemmekontor, mindre krevende arbeidsoppgaver osv. Men på en måte føler jeg han "vinner" og få bekreftet at hans påstand var rett. På andre siden så vet jeg at jeg er i behandlingsopplegg og at jegvderfor er langtidssykemeldt, men det vet ikke han. Han vet bare tre uker om gangen.. 

Ts

Anonymkode: 3cecb...4f2

[Grüner]

Men er det ikke også slik at en i sykemeldingen må oppgi om sykemeldingen skyldes forhold på jobben? For ts sin del er det jo relasjonen til sjefen som har forårsaket PTSD og sykemelding, så ingen ting vil jo bli bedre hvis ts ikke sier ifra, og det kommer en dag hvor makstiden for sykemeldingen går ut, og da vil jo alt være som før på jobben. Å stå opp mot sjefen alene er tøft, så her må ts ta kontakt med verneombud på jobben og evt fagforening hvis hun er organisert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skal sies at jeg er den fjerde i rekken i denne stillingen som sliter. De andre før meg har sluttet, blitt sagt opp eller tatt opp kampen sammen med HR og tillitsvalgte og gått hele veien, uten resultat. Øverste ledelse sitt svar: detver bare sånn han er..

Så jeg vet innerst inne at dette ikke er min feil (for jeg kunne fort ha tatt på meg skylden og dårlig selvfølelse,(men ble heller paranoid og apatisk)). Men egentlig er jeg som min forrige kollega, som tar kampen og står på prinsipper og rettigheter. Men jeg ble helt psyket ut og ødelagt. Er ikke så sterk som jeg en gang var.. 

Ts

Anonymkode: 3cecb...4f2

Skjønner. Vel, trøsten i det du forteller er at du iallfall ikke skal plage deg selv med tanker om at du ikke gjør en god jobb. Historikken på denne arbeidsplassen taler sitt tydelige språk. Det høres ut som en vanskelig situasjon. Jeg vet ikke om det er mulig å ta på seg rustningen og bare la hans påstander og dårlige tilbakemeldinger prelle av og bare jobbe videre. Hvis dine kolleger også vet hvordan han er så vil han ikke kunne undergrave din kompetanse, forhåpentligvis. Men skjønner at dette ikke er noe koselig å stå i over tid, hvis det krever veldig mye mental styrke og selvtillit. 

Ønsker deg uansett lykke til.

Anonymkode: 7f7fa...6d5