Hjelp meg. Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjæresten min på besøk en periode nå. Han bor til vanlig et annet sted i landet. Vi er ganske kjærlig når vi er sammen og veldig fokusert på hverandre.  Flink til å gi hverandre kjærlige ord og bekreftelser.  Han har tidligere slitt med ubegrunnet sjalusi, men har ikke hørt noe om det på mange måneder.  Vi hadde det helt fantastisk frem til en bekjent jeg ikke hadde hørt fra på flere år plutselig ringte meg. Jeg tok ikke tlf fordi vi var opptatt.  Han spurte hvem som ringte og jeg svarte. Ikke mer enn det. Etter dette snudde han helt om i væremåten.  Han snakket knapt til meg på 5 dager, tok ikke initiativ til nærhet, ingen interesse for å finne på noe, ville bare være i fred, sa ikke godnatt når vi la oss slik vi alltid gjør.  Fullstendig avvisende i kroppspråk når jeg tok initiativ. Jeg har spurt tusen spørsmål og bedt han fortell meg hva som skjer, men han påsto bare i alle dagene at han var trøtt. Han er reist hjem nå, men væremåten er fortsatt annerledes mtp kontakten og hvordan han skriver.  Bruker ingen søte emojis som f.eks hjerter som vanlig, sier ikke godnatt/god morgen som vi gjør, lite verbal, er veldig reservert og skriver med meg som om jeg er en bekjent.  Han påstår fortsatt at alt er fint og at det er ingenting, men hele væremåten er forandret.  Hva ville dere gjort heretter? Jeg har jo spurt om alt som kan spørres om. Jeg kan ikke si helt sikkert at det skyldes det anropet, men er det eneste jeg kan tenke meg til siden det snudde så brått.  Jeg hadde det så dårlig de dagene han var her etter det. Når personer er slik og stenger meg ute blir jeg veldig desperat etter svar,  stresset, får mye angst, blir urolig og uvel. Jeg plages skikkelig av det. Jeg går rundt med en knute i magen og det føles ut som at jeg går å venter på et brudd. 

Noen som har samme erfaring med dette? 

Anonymkode: 6ecd2...ab2

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 669ca...cce

[Khloe P.T]

Livet med den mannen vil nok bli ganske så utfordrende når han allerede viser så voldsomme reaksjoner bare på at noen ringer deg. Slipp deg selv løs.

[AnonymBruker]

Fy faen, dette er så rødt flagg at det er sovjetisk! Ikke vent på brudd lenger, slå opp asap! Absolutt under ingen omstendigheter, ikke «skal vi prate ut om det», «vil ikke slå opp via nett» osv, slipp han inni hjemmet ditt igjen!!!

Anonymkode: 5e262...a8c

[Mufle]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har hatt kjæresten min på besøk en periode nå. Han bor til vanlig et annet sted i landet. Vi er ganske kjærlig når vi er sammen og veldig fokusert på hverandre.  Flink til å gi hverandre kjærlige ord og bekreftelser.  Han har tidligere slitt med ubegrunnet sjalusi, men har ikke hørt noe om det på mange måneder.  Vi hadde det helt fantastisk frem til en bekjent jeg ikke hadde hørt fra på flere år plutselig ringte meg. Jeg tok ikke tlf fordi vi var opptatt.  Han spurte hvem som ringte og jeg svarte. Ikke mer enn det. Etter dette snudde han helt om i væremåten.  Han snakket knapt til meg på 5 dager, tok ikke initiativ til nærhet, ingen interesse for å finne på noe, ville bare være i fred, sa ikke godnatt når vi la oss slik vi alltid gjør.  Fullstendig avvisende i kroppspråk når jeg tok initiativ. Jeg har spurt tusen spørsmål og bedt han fortell meg hva som skjer, men han påsto bare i alle dagene at han var trøtt. Han er reist hjem nå, men væremåten er fortsatt annerledes mtp kontakten og hvordan han skriver.  Bruker ingen søte emojis som f.eks hjerter som vanlig, sier ikke godnatt/god morgen som vi gjør, lite verbal, er veldig reservert og skriver med meg som om jeg er en bekjent.  Han påstår fortsatt at alt er fint og at det er ingenting, men hele væremåten er forandret.  Hva ville dere gjort heretter? Jeg har jo spurt om alt som kan spørres om. Jeg kan ikke si helt sikkert at det skyldes det anropet, men er det eneste jeg kan tenke meg til siden det snudde så brått.  Jeg hadde det så dårlig de dagene han var her etter det. Når personer er slik og stenger meg ute blir jeg veldig desperat etter svar,  stresset, får mye angst, blir urolig og uvel. Jeg plages skikkelig av det. Jeg går rundt med en knute i magen og det føles ut som at jeg går å venter på et brudd. 

Noen som har samme erfaring med dette? 

Anonymkode: 6ecd2...ab2

Og slik tar han fullstendig total kontroll over deg. DUMP.

[AnonymBruker]

Uff! Fremtiden med denne mannen ser særdeles stygg ut! 

Anonymkode: d5fc7...efa

[AnonymBruker]

Det er bare å ta sats og gi han en klar beskjed om at denne sjalusien hans må han ta grep over. 
Du har rett til å ha venner uten å bli behandlet med utfrysing og furting. 
Tenk deg om , og vurder om denne mannen er forsvarlig å ha et forhold til 

Anonymkode: 39d25...85b

[AnonymBruker]

Løp vekk! Jeg hadde et forhold til en sånn mann av og på i flere år. Angrer som en gal på at jeg ikke kuttet båndet første gangen, det hadde spart meg for så mye bortkastet tid, desperasjon, lengsel, sårhet og skuffelse.

Anonymkode: a77de...e78

[AnonymBruker]

Det går over til han er ferdig med å straffe deg. Helt til neste gang...

Anonymkode: d0c50...a2b

[AnonymBruker]

Si til han at du ikke fortjener å bli behandlet slik, og at du absolutt ikke finner deg i det. Og gjør det fort, og vær tydelig! Han må få vite med en gang at slik oppførsel ikke er greit og at han må legge det av seg. Om det ikke hjelper, så avslutter du forholdet, for da kommer han til å kontrollere deg mer og mer.

Anonymkode: 0fcd0...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2023 den 21.16):

Fy faen, dette er så rødt flagg at det er sovjetisk! Ikke vent på brudd lenger, slå opp asap! Absolutt under ingen omstendigheter, ikke «skal vi prate ut om det», «vil ikke slå opp via nett» osv, slipp han inni hjemmet ditt igjen!!!

Anonymkode: 5e262...a8c

 

Anonymkode: b300b...c4c

[AnonymBruker]

Rødt flagg at han reagerer så voldsomt på et anrop. Tenk å bo med en sånn mann. Hver gang du gjør noe/det skjer noe han ikke liker, så vil han oppføre seg sånn. Og du vil kjenne på de følelsene du beskriver over, ser du for deg å leve et sånt liv?

Det er hans måte å kontrollere deg på, at han skal få det som han vil. 

Anonymkode: fcc1c...c81

[forrvirret mann]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2023 den 20.34):

Jeg har hatt kjæresten min på besøk en periode nå. Han bor til vanlig et annet sted i landet. Vi er ganske kjærlig når vi er sammen og veldig fokusert på hverandre.  Flink til å gi hverandre kjærlige ord og bekreftelser.  Han har tidligere slitt med ubegrunnet sjalusi, men har ikke hørt noe om det på mange måneder.  Vi hadde det helt fantastisk frem til en bekjent jeg ikke hadde hørt fra på flere år plutselig ringte meg. Jeg tok ikke tlf fordi vi var opptatt.  Han spurte hvem som ringte og jeg svarte. Ikke mer enn det. Etter dette snudde han helt om i væremåten.  Han snakket knapt til meg på 5 dager, tok ikke initiativ til nærhet, ingen interesse for å finne på noe, ville bare være i fred, sa ikke godnatt når vi la oss slik vi alltid gjør.  Fullstendig avvisende i kroppspråk når jeg tok initiativ. Jeg har spurt tusen spørsmål og bedt han fortell meg hva som skjer, men han påsto bare i alle dagene at han var trøtt. Han er reist hjem nå, men væremåten er fortsatt annerledes mtp kontakten og hvordan han skriver.  Bruker ingen søte emojis som f.eks hjerter som vanlig, sier ikke godnatt/god morgen som vi gjør, lite verbal, er veldig reservert og skriver med meg som om jeg er en bekjent.  Han påstår fortsatt at alt er fint og at det er ingenting, men hele væremåten er forandret.  Hva ville dere gjort heretter? Jeg har jo spurt om alt som kan spørres om. Jeg kan ikke si helt sikkert at det skyldes det anropet, men er det eneste jeg kan tenke meg til siden det snudde så brått.  Jeg hadde det så dårlig de dagene han var her etter det. Når personer er slik og stenger meg ute blir jeg veldig desperat etter svar,  stresset, får mye angst, blir urolig og uvel. Jeg plages skikkelig av det. Jeg går rundt med en knute i magen og det føles ut som at jeg går å venter på et brudd. 

Noen som har samme erfaring med dette? 

Anonymkode: 6ecd2...ab2

Spør ham direkte. Dersom det er nok med et anrop så tror jeg du burde tenke på hvordan dette kan bli senere. Alle par må forholde seg til andre mennesker så sjalusi for så lite vil gå utover livskvaliteten din

[AnonymBruker]

Vil du virkelig fortsette å være sammen med en som oppfører seg sånn mot deg?

Det virker åpenbart at det var anropet som utløste det hele.

Sånn oppførsel tror jeg dessverre ikke man kan "snakke om" og deretter komme videre i forholdet. 

Vær glad du oppdaget det før dere flyttet sammen, fikk barn, felles hus/hytte/bil osv.

Jeg oppdaget dessverre alt for sent at kona driver med silent treatment for bagateller og kan være sur i dagesvis.

Det er ganske slitsomt når det står på.

Anonymkode: 09603...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2023 den 20.34):

Jeg har hatt kjæresten min på besøk en periode nå. Han bor til vanlig et annet sted i landet. Vi er ganske kjærlig når vi er sammen og veldig fokusert på hverandre.  Flink til å gi hverandre kjærlige ord og bekreftelser.  Han har tidligere slitt med ubegrunnet sjalusi, men har ikke hørt noe om det på mange måneder.  Vi hadde det helt fantastisk frem til en bekjent jeg ikke hadde hørt fra på flere år plutselig ringte meg. Jeg tok ikke tlf fordi vi var opptatt.  Han spurte hvem som ringte og jeg svarte. Ikke mer enn det. Etter dette snudde han helt om i væremåten.  Han snakket knapt til meg på 5 dager, tok ikke initiativ til nærhet, ingen interesse for å finne på noe, ville bare være i fred, sa ikke godnatt når vi la oss slik vi alltid gjør.  Fullstendig avvisende i kroppspråk når jeg tok initiativ. Jeg har spurt tusen spørsmål og bedt han fortell meg hva som skjer, men han påsto bare i alle dagene at han var trøtt. Han er reist hjem nå, men væremåten er fortsatt annerledes mtp kontakten og hvordan han skriver.  Bruker ingen søte emojis som f.eks hjerter som vanlig, sier ikke godnatt/god morgen som vi gjør, lite verbal, er veldig reservert og skriver med meg som om jeg er en bekjent.  Han påstår fortsatt at alt er fint og at det er ingenting, men hele væremåten er forandret.  Hva ville dere gjort heretter? Jeg har jo spurt om alt som kan spørres om. Jeg kan ikke si helt sikkert at det skyldes det anropet, men er det eneste jeg kan tenke meg til siden det snudde så brått.  Jeg hadde det så dårlig de dagene han var her etter det. Når personer er slik og stenger meg ute blir jeg veldig desperat etter svar,  stresset, får mye angst, blir urolig og uvel. Jeg plages skikkelig av det. Jeg går rundt med en knute i magen og det føles ut som at jeg går å venter på et brudd. 

Noen som har samme erfaring med dette? 

Anonymkode: 6ecd2...ab2

Vis han døren. Menn som skal være sure, og ikke snakke om det med, som sitter å benekter surheten kommer du aldri noen vei. Også skal du gjøre en ting til, slutte å ha dårlig samvittighet for ting du ikke har gjort feil. Du er ikke ansvsrlig for hans reaksjon, med mindre du har gått inn for det da.

Vet du hva. Beste hjelpen du gir både han og deg selv nå er at du sender gan en melding.

Hei beklager jeg har tenkt litt.  Sist du var hos meg, har du sittet en hel uke å vært sur, etter gjentatte forsøk på å snakke om hva som var problemet og løse det, uten å få til kommunikasjon på en hel uke, har jeg kommet frem til at slik vil ikke jeg ha det sammen med noen. Og ser der nå best at vi går fra hverandre. 

Maser han , skriver du, sorry,  silent treatnent er ikke noe som fungerer for meg, så min avgjørelsexer endelig,  før dette forholdet blir værre.

Ps: han er sykt dranaqueen. Han sotter å er sur og demonstrerer det en HEL uke, fordi du ikke svarte på hvem som ringte. Skjønner du hvor sykt det er?

Anonymkode: 38de7...bbe

[AnonymBruker]

Grøss. Sykelig sjalusi som han har undertrykt og så skulle det bare en bagatell til før det boblet over. Sykelig sjalue mennesker er psykisk ustabile og hvis du vil ha et liv der du må gå på nåler og må vokte hvert ord, hver handling, hvert skritt, ja så fortsett  med han der. I motsatt fall, finn en avslappet grei kar og inngå et forhold bygd på tillit i stedet for nåværende som er bygd på mistillit. 

Anonymkode: b4f49...c41

[AnonymBruker]

Din fremtid med han blir sånn.

Han: jeg liker ikke kari.

Du litt senere: jeg drar til kari jeg

Han : dritsur fordi du dro til kari, fordi han ikke liker henne. Også holder han på sånn til du ikke har noen igjen. Fordi du tror og tenker at du gjør noe feil ved å ha kontakt med vennene dine.  (DET ER ALDRI FEIL Å KONTAKT MED VENNENE SINE)

Han: jeg vil ha pølser til middag

Du: men det må bi ha i morgen, for i dag har jeg laget grateng

Han setter seg ved bordet litt sur, lager dårlig steming, ved å unngå blikkkontakt ikke snakke med deg.

Du får dårlig samvittighet fordi han kunne jo ha fått pølser.  Dagen etter lager du pølser, og han blir sur, for det var i går han ville ha pølser.  (HAN BURDE SI TAKK FOR AT DU LAGDE MIDDAG)

På denne måten får han manipulert deg til å kutte alle venner, gjøre alle gjøremål, han kommer aldri til å bli fornøyd,  fotdi da strekker du deg alltid litt ekstra for at han skal ha det bra samtidig som du får det mer og mer dritt, uten å egentlig legge merke til det.

Så mitt budskap er: SLUTT Å HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR INGENTING,  OG SETT TYDELIGE GRENSER FOR DEG SELV.  OG SPAR IKKE PÅ DRITT. FØRST DA KJENNER DU IGJEN EN DRITT NÅR DU SER EN.

En som er oppriktig glad i deg og bryr seg om deg. Ber deg jo heller om ta en tur ut med venindene enn å klage på dem feks.menn som klager på venindene uten reel grunn, er som regel svært egoistisk 

Anonymkode: 38de7...bbe

[AnonymBruker]

Han må jobbe med seg selv hvis han skal klare å være i et forhold. Høres ut som at han får angst og tvangstanker som trigges av noe så lite som en telefonoppringning. Hva slike følelser får enkelte menn til å gjøre er velkjent og farlig for kvinner. Han må selv ta ansvar med å jobbe med dette, du skal ikke tilpasse deg hans triggere.

Anonymkode: f4ee7...e8c