Erfaringer med å stå frem som homofil?

[AnonymBruker]

Litt nysgjerrig på å høre homofile sin erfaring om å stå frem som homofil

En stor del av min vennekrets er homofile, bare blitt sånn etter at et par ekser hadde mange venner i miljøet, og beholdt på det nettverket. Og lagt merke til en ting, ofte er homofile veldig redd for å stå frem, noe jeg har stor forståelse for, men reaksjonen tilbake når de først gjør det, har oftest vært "ok, ja det visste vi", eller noe i den duren, også fortsetter folk å spise brødskiven, og null skade skjedd, samme opplevde jeg med de som sto frem som tenåring. Har da hørt om en del med veldig dårlig erfaring også, desverre også en bekjent som mistet livet pga mobbing, men er det egentlig så bekmørkt som media skal ha det til, må da være noen gladsaker også? 

Hvordan reagerte venner og familie på  du sto frem? 

Anonymkode: d849b...15a

[911]

Jeg har både homofile og heterofile venner og merker at de homofile er vennligere og mer inkluderende enn de heterofile. 
Jeg er vokst opp på 70-tallet og da var det svært få som sto fram og det ble "ramaskrik" om noen i lokalsamfunnet sto fram. Nå er disse "filene" nesten likestilt og ingen hever et øyenbryn om noen sier de er homofile. De aller fleste familier vil nok ta godt i mot en slik bekjennelse, men det finnes selvsagt unntak. Du merker nok på praten i heimen hvilket forhold de har til ulike saker (innvandring, homofili, politikk osv.) Blant de fleste vennene er nok dette en "ikke-sak". Det viktigste i et forhold er ikke hvilket kjønn man er sammen med, men at man har det bra sammen ❤️ 
Om  du står på terskelen til å komme ut av skapet ønsker jeg deg masse lykke til ❤️ Klem. 

[AnonymBruker]

Ingen har noengang reagert noe særlig på det. Har egentlig aldri "stått frem", bare snakket om samme kjønn på samme måte som heterofile snakker om motsatt kjønn. Da kan de spørre selv om de vil og hvis de synes det betyr noe (jeg synes ikke at det betyr noe), så svarer jeg på det. 

Anonymkode: 21705...7a7

[AnonymBruker]

Jeg mistet nesten alle vennene mine, hele familien min og klassen jeg studerte i da vendte meg ryggen. Jeg var første i klassen til å «komme ut».

Nå har jeg nye venner da, men ikke noe familie.  

Anonymkode: 9d13f...f11

[KnekkeBørre]

Jeg har personlig dårlig erfaring med å stå fram som homofil. Men jeg har levd en stund, og opplevd at når noen står fram som homofil, så har det 120% av tilfellene gått utrolig bra. 😁

Dette er bra odds det asså.

 

 

[Kaffekrus]

Det kan gå bra. Men "homo" blir gjerne brukt som skjellsord, og det knyter seg kanskje ekstra hardt i magen til homofile hver gang dette blir sagt gjennom livet.. klart det bygget seg opp en frykt for å være åpen da? Og selv om det gikk bra i nærmeste omgangskrets, så er det ikke revolusjonerende informasjon at homofile opplever meor diskriminering, og har en dårligere livskvalitet enn heterofile.

[AnonymBruker]

Som snart 50år gammel heterofil mann syntes jeg den prosessen som det er å komme ut av skapet virker noe konstruert.

Vi skal gifte oss, vi skal ha barn, vi skal kjøpe hus, jeg er kreftfri....er på en måte milepæler i livet. Overganger man feirer og blir gratulert for.

Jeg er homo....   Hva skal man si da?? Som regel visste man det uten det var sagt. Og det endrer jo ingenting,,?

Kjenner mange nye og gamle venner som har kommet ut av skapet og for oss er den ingen stor sak.

Jeg, og de fleste andre, har et meget avslappet forhold til folks legning.

Og jeg er politisk konservativ 🙂👍

 

 

Anonymkode: 3135a...245

[Gidavmeg]

Jeg er møkk lei av å stå fram. For det inne sånn at det er noe man gjør en gang. Hver gang jeg har truffet nye mennesker siden 90-tallet, og de f.eks spør hva mannen min jobber med og jeg svarer «kona mi er», så står jeg jo fram. De aller fleste sier da åja, men litt for mange menn blir da slibrige og vil ligge med meg for å omvende meg. Sykt irriterende! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som snart 50år gammel heterofil mann syntes jeg den prosessen som det er å komme ut av skapet virker noe konstruert.

Vi skal gifte oss, vi skal ha barn, vi skal kjøpe hus, jeg er kreftfri....er på en måte milepæler i livet. Overganger man feirer og blir gratulert for.

Jeg er homo....   Hva skal man si da?? Som regel visste man det uten det var sagt. Og det endrer jo ingenting,,?

Kjenner mange nye og gamle venner som har kommet ut av skapet og for oss er den ingen stor sak.

Jeg, og de fleste andre, har et meget avslappet forhold til folks legning.

Og jeg er politisk konservativ 🙂👍

 

 

Anonymkode: 3135a...245

Men de vet jo ikke hvordan de rundt seg tar det. Så dennsom skal ut av skapet, er jo redd for at vennene skal snu de ryggen osv. Så jeg for min del syntes det er en selvfølge å forstå at dette er det knyttet stor spenning til.  Men som du sier, det er jo ingen stor overraskelse som regel

Anonymkode: 22800...134

[Snublefot62]

Bare for å definere en ting først. For meg handler ikke å "komme ut av skapet"  om å fortelle nye folk du treffer om legningen din, men om når du for første gang fortalte familien og dine nærmeste om noe du ikke har vært klar for å snakke om tidligere.

For min del har jeg definert meg som heterofil frem til jeg var rundt midten av 20-årene. Og det var først etter første skilsmisse (med ei dame) at jeg innså at jeg var bifil, og ikke heterofil. Av en eller annen grunn brukte jeg noen uker på å akseptere dette selv, og så sa jeg det med en tilfeldighet til nær familie og de brydde seg ikke så lenge jeg var lykkelig. Når ekskona fikk vite det sa hun bare "å, visste du ikke det?" og lo litt.

Så for min del var det ikke noen big deal og jeg oppdaget nok legningen min litt sent. Jeg vet at noen og tok avstand til meg men jeg definerer da ikke de som venner i noen grad så helt ok.

Men kanskje det er enklere å komme ut som bifil enn homofil? Eller enklere når en er voksen kontra midt i puberteten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men de vet jo ikke hvordan de rundt seg tar det. Så dennsom skal ut av skapet, er jo redd for at vennene skal snu de ryggen osv. Så jeg for min del syntes det er en selvfølge å forstå at dette er det knyttet stor spenning til.  Men som du sier, det er jo ingen stor overraskelse som regel

Anonymkode: 22800...134

Som sagt har jeg alltid hatt et avslappet forhold til andres legning. Snu ryggen til noen eller hetse homofile forstår jeg virkelig ikke.

Mine 3 snart voksne barn har fått rimelig klar beskjed om at å bruke homo, hore ol ord som skjellsord er så lavpannet at jeg aldri vil høre det. Jeg anser homohets som ufattelig meningsløst.

Hvorfor i all verden skulle jeg som heterofil mann bry meg om hva andre foretrekker??

Hadde heller gått i protesttog mot beige biler 🙂

Synes kanskje hele pride greiene er litt overdrevet av samme grunn. Dere er homofile, helt ok. Men hva er greia med tog lizzom🙂

Anonymkode: 3135a...245

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Som sagt har jeg alltid hatt et avslappet forhold til andres legning. Snu ryggen til noen eller hetse homofile forstår jeg virkelig ikke.

Mine 3 snart voksne barn har fått rimelig klar beskjed om at å bruke homo, hore ol ord som skjellsord er så lavpannet at jeg aldri vil høre det. Jeg anser homohets som ufattelig meningsløst.

Hvorfor i all verden skulle jeg som heterofil mann bry meg om hva andre foretrekker??

Hadde heller gått i protesttog mot beige biler 🙂

Synes kanskje hele pride greiene er litt overdrevet av samme grunn. Dere er homofile, helt ok. Men hva er greia med tog lizzom🙂

Anonymkode: 3135a...245

Greia med tog? Starta som en minnesmarkering ett år etter stonewall opprøreret. Stonewall opprøret var at homofile og transpersoner gjorde motstand mot politiet som trakkaserte og arresterte dem fordi de var homofile og transpersoner. Heia alle som står opp mot urett

[AnonymBruker]

Gidavmeg skrev (Akkurat nå):

Greia med tog? Starta som en minnesmarkering ett år etter stonewall opprøreret. Stonewall opprøret var at homofile og transpersoner gjorde motstand mot politiet som trakkaserte og arresterte dem fordi de var homofile og transpersoner. Heia alle som står opp mot urett

Ok. Startet som en minnemarkering. Det kan jeg forstå.

Men siste års utvikling har fokus skiftet noe. Det er ikke dette som blir fremhevet i media eller andre steder. Da er det i tilfelle rimelig underkommunisert. 

Hvis man henter en mann fra midt i jungelen og han fikk observere pride toget uten føringer.

Hva ville han tolket dette toget som tror du. En minnemarkering over tidligere overgrep?

 

Anonymkode: 3135a...245

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Startet som en minnemarkering. Det kan jeg forstå.

Men siste års utvikling har fokus skiftet noe. Det er ikke dette som blir fremhevet i media eller andre steder. Da er det i tilfelle rimelig underkommunisert. 

Hvis man henter en mann fra midt i jungelen og han fikk observere pride toget uten føringer.

Hva ville han tolket dette toget som tror du. En minnemarkering over tidligere overgrep?

 

Anonymkode: 3135a...245

Personlig likte jeg pride bedre for 20 år siden. Homodager var fristedet mitt, der var alle «som meg@. Nå må jeg komme ut selv på pride. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt har jeg alltid hatt et avslappet forhold til andres legning. Snu ryggen til noen eller hetse homofile forstår jeg virkelig ikke.

Mine 3 snart voksne barn har fått rimelig klar beskjed om at å bruke homo, hore ol ord som skjellsord er så lavpannet at jeg aldri vil høre det. Jeg anser homohets som ufattelig meningsløst.

Hvorfor i all verden skulle jeg som heterofil mann bry meg om hva andre foretrekker??

Hadde heller gått i protesttog mot beige biler 🙂

Synes kanskje hele pride greiene er litt overdrevet av samme grunn. Dere er homofile, helt ok. Men hva er greia med tog lizzom🙂

Anonymkode: 3135a...245

Det er flere av oss som ikke synes det er noe viktig eller interessant med pride , altså. Og det dreier seg ikke bare om homofile lenger heller. Jeg har ikke koll på hva alle bokstavene i det skeive alfabetet står for, men pride dreier seg om hele lhbt+ og andre som vil delta. 

Anonymkode: 21705...7a7