Barnet ber mer meg skille meg fra sin mor

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 14 sammen med kona. Vi er i 40 årene og har to barn, så nestemann er 10. Begge barna er våre forreste. Kona er krevende, mye sint, og ufin. Altså det ble snilt. Hun er på grensen til en eller annen diagnose. Hun er meget selvsentrert, svært krevende i en dialog, veldig direkte og stygg/ nedverdigende og som nevnt sint/raseri. Voldsomme humørsvingninger. Hun kommer gjerne med trusler, kan ha en skremmende oppførsel, og truer med uforholdsmessige konsekvenser osv. Jeg har slitt med dette i mange år, men valgt å bli for å holde familien samlet. Mitt ideal er en familie der mor og far holder sammen, men det er mulig jeg har tatt feil. Eldste dattera har blitt stor nok til å se disse sidene ved sin mor, har lest seg opp og kaller sin mor narsisisst. Det var et sjokk selvsagt, men jeg har også tenkt det samme selv, dvs skjult narsisisst. Så skjer det, dattera spør om ikke det er best om jeg skiller meg slik at hun kan bo hos meg. Hun vil helst unngå sin egen mor. Det er så vondt, jeg har ikke ord. Jeg elsker min kone, men hun har helt klart sine ting. Men, å gå fra henne for å please datter - hva gjør jeg? Jeg tenker jo at dattera er full av hormoner og ikke vet sitt eget beste. Kan dette bare være «løse tanker» / frustrasjon? Hvor seriøst er det når en datter på 14 kommer med dette? Jeg er helt satt ut, kaos av følelser. Jeg har svelget 7000 kameler for å holde familien samlet, og kanskje har jeg gjort feil?

Det er nytteløst å snakke med kona om dette. Det kommer bare til å bli drama, krangling og selg pitty hos kona. Hun ser ikke egne feil, og tar ikke ansvar. Alt er bare andres feil, så hun trenger ikke endre seg eller be om unnskyldning for noe, hun har ikke gjort noe feil i egne øyne. 

Kom helst med bra ting og ikke oppgulp, dette er vanskelig.

Takk

 

Anonymkode: 1dd75...788

[AnonymBruker]

Hvorfor skåner du ikke barnet fra en tydeligvis ustabil person? Du svikter barnet ved å utsette de for denne giftige personen. 

Anonymkode: b55f0...ae9

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart skilt meg i denne situasjonen. Barna har hatt hele oppveksten med sin mor. Dette er ikke noe som går over. De er preget, kanskje skadet, som vises senere i livet. Det er ikke alltid å holde ut livet som er den beste løsningen. Hør på datteren din, hun kan bli bitter på deg senere, om du bare «står å ser på» 

Anonymkode: 3b7ed...f63

[AnonymBruker]

Dere må få hjelp asap. Kontakt fam vern kontoret. Hvis ikke mor vil være med så går du med datter så dere kan få snakket om det som er vanskelig.  Det er ikke bra for barn og vokse opp med en tillitsperson som du beskriver mor som. Barna trenger sikkert noen å prate med hver for seg etterhvert, men start med fam vern kontoret. Ring i dag. 

Anonymkode: d7736...56f

[Mrs.Under]

Du kan ikke skille deg fordi 14 åringen vil det. Det er ikke slikt 14 åringer verken skal eller kan bestemme. Nå høres det jo ut som du har et konfliktfylt forhold til din kone, samtidig sier du at du elsker henne. Så det må være noe ved henne som du syns  er bra. Kan du forklare meg hva du syns det er som gjør henne til en god partner for deg og en god og trygg mor for deres to barn?

Du et stort ansvar som forelder her, og det å la barna dine vokse opp med en så ustabil morsfigur som du skisserer er på ingen måte forsvarlig. Jeg forslår i første omgang at du bestiller time hos familievernkontoret og går dit aleine, for du må snakke med noen om dette. Å spørre her er kanskje et greit startsted, men du må få veiledning hos profesjonelle slik at du blir i stand til å ta en avgjørelse som på sikt er den beste for dine barn. For barna kommer først. 

 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skåner du ikke barnet fra en tydeligvis ustabil person? Du svikter barnet ved å utsette de for denne giftige personen. 

Anonymkode: b55f0...ae9

Alternativet blir antakelig at barna blir alene med denne ustabile personen 30-50% av tiden.

[lillevill]

 Du er opptatt av hva som er fint utad, en flott familie som holder sammen. Du er ikke opptatt av hva som er best for dine barn, deg selv, og kona di. Er det best for dere alle at hun ikke går i terapi, ikke får hjelp, ikke får medisiner, slik at hun fritt kan terrorisere alle hjemme med sykdommen sin? For tenk om det faktisk er en diagnose? Du skriver at du lurer på om hun er narsissist, men når barna kommer til deg og så sårt ber om de kan få bo hos deg om dere skiller dere? Blir du ikke veldig veldig bekymret? 

Du er en snill og god mann tror jeg, men vet du at man kan få hjelp når man sliter psykisk? Det finnes leger er spesialister på akkurat det som feiler din kone, hva enn det er. Og så sitter du bare der og lurer og tenke at "jammen jeg synes det er best når man holder sammen jeg"  Men når skal barna få det bedre da? Når skal du si til kona di at du. Hør her. Nå trenger vi hjelp. Vi har det ikke bra. Jeg bestiller time hos psykolog, og så skal barna fortelle hvordan de har det, og så skal vi gå å snakke med psykologen. Og så skal vi bli enige om hvordan vi vil kommunisere sammen som en familie. 

Få deg ben i nesa mann! Ta deg sammen!

[AnonymBruker]

Du skal ikke skille deg for å please datteren din, det er i så fall for å skjerme dere tre fra en ustabil mor. Jeg vil anbefale deg i første omgang å kontakte familievernkontorer i kommunen/bydelen der du bor, og fortelle din kone at du synes dere har det såpass urolig og vanskelig at dere trenger hjelp til å løse det.

Hvis hun stiller seg helt på bakbena kan du gå selv, og få råd og veiledning til hvordan du skal gå frem. 

Anonymkode: 401cd...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kona er krevende, mye sint, og ufin. Altså det ble snilt. Hun er på grensen til en eller annen diagnose. Hun er meget selvsentrert, svært krevende i en dialog, veldig direkte og stygg/ nedverdigende og som nevnt sint/raseri. Voldsomme humørsvingninger. Hun kommer gjerne med trusler, kan ha en skremmende oppførsel, og truer med uforholdsmessige konsekvenser osv. Jeg har slitt med dette i mange år, men valgt å bli for å holde familien samlet.

Stakkars unger! 

 

Anonymkode: 4ca84...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skal ikke skille deg for å please datteren din, det er i så fall for å skjerme dere tre fra en ustabil mor. Jeg vil anbefale deg i første omgang å kontakte familievernkontorer i kommunen/bydelen der du bor, og fortelle din kone at du synes dere har det såpass urolig og vanskelig at dere trenger hjelp til å løse det.

Hvis hun stiller seg helt på bakbena kan du gå selv, og få råd og veiledning til hvordan du skal gå frem. 

Anonymkode: 401cd...08d

Her tror jeg nok familievernskontoret er riktig sted og gå først. Det fordi denne moren kan raskt bli veldig manipulerer og barna risikerer og må være mere hos en hevngjerrig og ustabilt mor. Nå er største 14 og har mye hun skulle sagt om bosted, men yngste har ikke det nødvendigvis. Sånne er veldig flinke til og manipulerer så Finn ut riktig vei og gå. Men at du bør gå det tror jeg er helt riktig ellers kan barna hate deg seinere i livet hvorfor du ikle gikk og beskyttet dem. Lykke til ts ❤️ 

Anonymkode: 55acc...60b

[Blåtrå]

Er du lykkelig med denne sinte kvinnen i huset? Siden du ikke er skilt enda? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har et barn på 14 sammen med kona. Vi er i 40 årene og har to barn, så nestemann er 10. Begge barna er våre forreste. Kona er krevende, mye sint, og ufin. Altså det ble snilt. Hun er på grensen til en eller annen diagnose. Hun er meget selvsentrert, svært krevende i en dialog, veldig direkte og stygg/ nedverdigende og som nevnt sint/raseri. Voldsomme humørsvingninger. Hun kommer gjerne med trusler, kan ha en skremmende oppførsel, og truer med uforholdsmessige konsekvenser osv. Jeg har slitt med dette i mange år, men valgt å bli for å holde familien samlet. Mitt ideal er en familie der mor og far holder sammen, men det er mulig jeg har tatt feil. Eldste dattera har blitt stor nok til å se disse sidene ved sin mor, har lest seg opp og kaller sin mor narsisisst. Det var et sjokk selvsagt, men jeg har også tenkt det samme selv, dvs skjult narsisisst. Så skjer det, dattera spør om ikke det er best om jeg skiller meg slik at hun kan bo hos meg. Hun vil helst unngå sin egen mor. Det er så vondt, jeg har ikke ord. Jeg elsker min kone, men hun har helt klart sine ting. Men, å gå fra henne for å please datter - hva gjør jeg? Jeg tenker jo at dattera er full av hormoner og ikke vet sitt eget beste. Kan dette bare være «løse tanker» / frustrasjon? Hvor seriøst er det når en datter på 14 kommer med dette? Jeg er helt satt ut, kaos av følelser. Jeg har svelget 7000 kameler for å holde familien samlet, og kanskje har jeg gjort feil?

Det er nytteløst å snakke med kona om dette. Det kommer bare til å bli drama, krangling og selg pitty hos kona. Hun ser ikke egne feil, og tar ikke ansvar. Alt er bare andres feil, så hun trenger ikke endre seg eller be om unnskyldning for noe, hun har ikke gjort noe feil i egne øyne. 

Kom helst med bra ting og ikke oppgulp, dette er vanskelig.

Takk

 

Anonymkode: 1dd75...788

Skill deg, ting blir 10000000000 ganger bedre

Anonymkode: 882a7...2ce

[AnonymBruker]

TS har det slått deg at hun er sint fordi dere bor sammen og ikke har følelser for hverandre? Det kan være så såre enkelt. Slik hadde min eks det når vi bodde sammen. Han var sint og emo hele tiden hjemme. Barnet vårt gikk på eggeskall..Det er veldig farlig for barn å ha det sånn. Livet skal ikke være sånn at man skal liste seg rundt fordi en voksen ikke greier å regulere følelsene sine.  

Du er voksen. Fiks dette for barnas skyld.

Anonymkode: a2363...891

[AnonymBruker]

Jeg var i en litt lik situasjon

Vokste opp med en veldig ustabil og til tider voldelig mor. Vi kranglet og hadde skikkelige slosskamper. Jeg hatet henne intenst

Spol fremmover 30 år og jeg har et godt forhold til min mor. Hun er fortsatt vanskelig men har blitt mye mildere med årene. Det hjelper ogdå at jeg er voksen og hun har null makt over meg.

Konklusjon: jeg er glad de holdt seg samlet. De har det fint sammen nå. Og jeg har et velig godt forhold til begge to. 

Anonymkode: c3165...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skill deg, ting blir 10000000000 ganger bedre

Anonymkode: 882a7...2ce

For ungene også, som blir 50% UTEN faren sin?

Anonymkode: d825a...173

[AnonymBruker]

Jeg ba om det samme som 7 åring. Ble selvfølgelig ikke hørt, dessverre.

Dere lærer  barn hvordan forhold er, jeg havnet i den samme dritten selv, men skilte meg pga barna.

Anonymkode: 92f30...00c

[Carrot]

Du skriver at du elsker din kone, men om du elsker dine barn så tar du et real oppgjør med din kone og gir henne en virkelighetsorientering om hennes oppførsel og hvordan denne påvirker hele familien. BE henne gå til lege, psykolog, i terapi - whatever, tilby deg å bli med men sett ned foten og si at dette må forandres ASAP 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For ungene også, som blir 50% UTEN faren sin?

Anonymkode: d825a...173

Ja,  sinnet kommer garantert av at hun bor ilag med mannen. 

Anonymkode: 3b7ed...f63

[Hulderen]

Vanskelig situasjon. Hvis dere skiller dere, så er det flott for 14 åringen. Hun er gammel nok til å bli hørt om hvor hun vil bo og velger deg. Men for 10-åringen, så må du og barnas mor bli enige. Skal da stakkars 10 åringen bo alene med moren 50% av tiden?

[AnonymBruker]

Ok, så dere  mener at hun er sint pga meg. Jeg er problemet, og hun uten ansvar. Slik har ikke jeg tenkt på det. Så, da skal jeg gå på eggeskall og passe på at jeg og barna sier og gjør det som skal til for at hun ikke blir sint? 
og, hun er fortsatt fri for ansvar og kan gjøre som hun vil?

Anonymkode: 1dd75...788