Når man gir men aldri får tilbake på jobb, what to do?

[AnonymBruker]

På jobb er jeg den typen som alltid hilser på folk, tar meg tid til en prat, spør hvordan det går om jeg vet de har vært syke, spør hvordan det gikk på en reise om jeg vet de har vært der, spør hvordan det går med oppussing om jeg vet de driver med det. Og det blir alltid godt tatt imot, det ser ut som folk setter pris på en slik prat og tar seg tid til å stoppe. 

Men jeg får ingenting tilbake! Ingen som stopper og spør hvordan JEG har det eller spør tilbake når jeg spør dem. Hvorfor? Og hva kan man gjøre med slik? Jeg blir jo litt tom av å bare gi og gi og bry meg men ingen bryr seg tilbake. Gode råd?

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Jeg var sånn før. Er ikke sånn lenger. 

Anonymkode: 4620c...2ac

[AnonymBruker]

Folk antar muligens at du stopper opp og spør dem fordi DU er nysgjerrig på deres ting, ts. Ikke fordi du ønsker bygge opp «bry seg»-kapital? Og så tenker de «hen får glede av dette, og jeg gir»?

Legg din sosiale list på et nivå som gir deg glede. Og ikke legg den på et nivå der du føler at de andre er skyldige deg noe.

Ingen liker sosialisering med baktanker, så saken er kan også være  at folka rundt deg merker at du har skjulte hensikter og skygger litt banen.

Jeg svarer også hyggelig når folk på jobb stikker nesa i mine saker - jeg er normalt høflig. Men jeg er dermed også altfor høflig til å stikke min i deres. 

Anonymkode: 79ad2...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Folk antar muligens at du stopper opp og spør dem fordi DU er nysgjerrig på deres ting, ts. Ikke fordi du ønsker bygge opp «bry seg»-kapital? Og så tenker de «hen får glede av dette, og jeg gir»?

Legg din sosiale list på et nivå som gir deg glede. Og ikke legg den på et nivå der du føler at de andre er skyldige deg noe.

Ingen liker sosialisering med baktanker, så saken er kan også være  at folka rundt deg merker at du har skjulte hensikter og skygger litt banen.

Jeg svarer også hyggelig når folk på jobb stikker nesa i mine saker - jeg er normalt høflig. Men jeg er dermed også altfor høflig til å stikke min i deres. 

Anonymkode: 79ad2...630

Jeg har ingen baktanker, jeg bryr meg oppriktig. Men det betyr ikke at ikke JEG har behov. Det du kaller " å stikke nesa i andre sine saker" , kaller jeg å bry meg om. Jeg er ikke en som er redd for å være empatisk. Og hvis de ikke likte at jeg spurte, så hadde de ikke stoppet og prata lenge. Da hadde de gitt meg et kort svar og gått videre. 

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Så du gjør det ikke fordi du bryr deg, du gjør det for å få noe igjen.

Det er jo enkelt, slutt å spørre, hvis det ikke gir deg noe.

Anonymkode: b889c...c25

[Daria]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg svarer også hyggelig når folk på jobb stikker nesa i mine saker - jeg er normalt høflig. Men jeg er dermed også altfor høflig til å stikke min i deres. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg svarer når folk spør og synes for så vidt (til et visst punkt) det er hyggelig at folk bryr seg, men for meg er det ikke naturlig å spørre andre om deres privatliv, med mindre vi er nære. Litt fordi jeg faktisk ikke er så interessert, men også fordi jeg tenker at det ikke er noe jeg har noe med. Jeg småprater heller om andre ting enn privatliv, både eget og andres, når jeg snakker med folk som jeg bare omgås i uprivate sammenhenger. Ikke minst antar jeg at folk som tar initiativ til småprat gjør det for egen del, ikke fordi de føler at de gir meg noe og forventer noe tilbake

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så du gjør det ikke fordi du bryr deg, du gjør det for å få noe igjen.

Det er jo enkelt, slutt å spørre, hvis det ikke gir deg noe.

Anonymkode: b889c...c25

Feil! Jeg gjør det fordi jeg bryr meg og fordi jeg trenger sosial kontakt. Det ene utelukker ikke det andre. Takk for vennlig svar da!! 

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Det verste er folk som deler privatlivet sitt på jobb. Jeg er ikke interessert i å høre om oppussingen din, båten din, hytta di, svigermor, eller om snørrungene dine. 

Anonymkode: 7a151...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det verste er folk som deler privatlivet sitt på jobb. Jeg er ikke interessert i å høre om oppussingen din, båten din, hytta di, svigermor, eller om snørrungene dine. 

Anonymkode: 7a151...61c

Men det er jeg! Og jeg hater prat om været og annen meningsløs snikksnakk, da snakker jeg heller om noe som er viktig for folk. 

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men det er jeg! Og jeg hater prat om været og annen meningsløs snikksnakk, da snakker jeg heller om noe som er viktig for folk. 

Anonymkode: eaeca...9f3

Det er tydelig at folk ikke er interessert i å prate. Hvor gammel er du egentlig? 

Anonymkode: 7a151...61c

[Adele]

Fordi folk er opptatt med seg og sitt. Har du forsøkt å dele litt selv, eller ønsker du kun å bli spurt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er tydelig at folk ikke er interessert i å prate. Hvor gammel er du egentlig? 

Anonymkode: 7a151...61c

Det er ikke tydelig nei! Hvis du leser tråden så skriver jeg at folk setter pris på en prat. Hvis de ikke hadde gjort det så hadde de svart kort og gått sin veg. 

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Kulturen er ulik fra arbeidsplass til arbeidsplass, jeg har jobbet på steder hvor man holdt private ting for seg selv til bedrifter hvor ALT ble delt. Der jeg jobber nå er det ekstremt inkluderende og støttende, til det punktet at man ikke bare er kollegaer men også venner. Her deles og lyttes det likt, og det er fantastisk å komme på jobb. Det er ikke for alle, noen ganger må man teste ulike arbeidsplasser før man finner den som matcher.

Anonymkode: 07ee3...19c

[Snublefot62]

Har du avklart dette i forkant at du bryr deg, og så bryr de seg tilbake?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (Akkurat nå):

Har du avklart dette i forkant at du bryr deg, og så bryr de seg tilbake?

Hvordan avklarer man sånn? Skriver man kontrakt? Jeg bare er ute etter noen VENNLIGE råd for hvordan jeg kan få litt tilbake og. For det er trist og tungt å være den som alltid drar lasset. 

Anonymkode: eaeca...9f3

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan avklarer man sånn? Skriver man kontrakt? Jeg bare er ute etter noen VENNLIGE råd for hvordan jeg kan få litt tilbake og. For det er trist og tungt å være den som alltid drar lasset. 

Anonymkode: eaeca...9f3

Poenget mitt var at man gjør det ikke. Du venter forgjeves.

Veldig mange, inkludert meg, prøver å holde arbeidsplassen formell. Jeg ønsker ikke å ha et veldig personlig og tett forhold til kollegaene mine. Jeg ønsker et godt og positivt forhold, og godt samarbeid. Og jeg er glad i de som kollegaer.

Så når jeg får personlige spørsmål på jobb så kan det være at jeg svarer overflatisk på det de lurer på. Alt for husfreden sin del. Men det skjer dessverre sjeldent at jeg kommer på å spørre tilbake igjen hvordan det går.

Så i praksis mener jeg at det er flott at du bryr deg og engasjerer deg, men gjør det for din egen del for å finne de relasjonene som kan vokse av det - ikke gjør det fordi du forventer det samme i retur. Husk du kan ikke endre andre, kun deg selv.

[norw]

Jeg behandler andre slik de behandler meg. Har ikke det beste arbeidsmiljøet og jeg tilpasser meg det. Føler at det blir helt feil å skulle grei med alle når det er som det er. Er ikke så ille, handler blant annet om ignorering og da tenker jeg at jeg får ignorere litt tilbake. Ha en viss balanse. Jeg ser uansett ikke på den nåværende arbeidsplassen som et sted å bli værende i årevis framover. Da må de tilby en annen stilling med bedre vilkår.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 minutter siden):

Poenget mitt var at man gjør det ikke. Du venter forgjeves.

Veldig mange, inkludert meg, prøver å holde arbeidsplassen formell. Jeg ønsker ikke å ha et veldig personlig og tett forhold til kollegaene mine. Jeg ønsker et godt og positivt forhold, og godt samarbeid. Og jeg er glad i de som kollegaer.

Så når jeg får personlige spørsmål på jobb så kan det være at jeg svarer overflatisk på det de lurer på. Alt for husfreden sin del. Men det skjer dessverre sjeldent at jeg kommer på å spørre tilbake igjen hvordan det går.

Så i praksis mener jeg at det er flott at du bryr deg og engasjerer deg, men gjør det for din egen del for å finne de relasjonene som kan vokse av det - ikke gjør det fordi du forventer det samme i retur. Husk du kan ikke endre andre, kun deg selv.

Som jeg sa ; jeg gjør det fordi jeg bryr meg og fordi jeg trenger å snakke. Så det er ikke bare for egen del som du tror. Og det at jeg ikke kan endre andre det er egentlig min replikk for det er noe jeg alltid sier. Men her er spørmålet om det er noe JEG kan gjøre for å få en tosidig dialog. 

Anonymkode: eaeca...9f3

[AnonymBruker]

Hei! Hvis jeg kjenner deg så vil jeg bare si beklager. Jeg er rett og slett ikke vant til å spørre andre spørsmål fordi jeg ikke har lært det hjemme. Har forstått i voksen alder at mine foreldre var litt dysfunksjonelle. Jeg har litt sosial angst og føler at det blir så kunstig når jeg prøver. Fortell meg gjerne ting om deg! Det er ikke det at jeg ikke er interessert eller bryr meg om andre, for det gjør jeg.

Anonymkode: c234c...345

[AnonymBruker]

norw skrev (7 minutter siden):

Jeg behandler andre slik de behandler meg. Har ikke det beste arbeidsmiljøet og jeg tilpasser meg det. Føler at det blir helt feil å skulle grei med alle når det er som det er. Er ikke så ille, handler blant annet om ignorering og da tenker jeg at jeg får ignorere litt tilbake. Ha en viss balanse. Jeg ser uansett ikke på den nåværende arbeidsplassen som et sted å bli værende i årevis framover. Da må de tilby en annen stilling med bedre vilkår.

Dessverre har jeg kun få år igjen til jeg er pensjonist, så å skifte arbeidsplass er ikke aktuelt. Jeg sliter også med helse og der jeg er har tilpasset jobben til meg. Derfor må jeg få det til å fungere der jeg er. 

Anonymkode: eaeca...9f3