Hvordan er egentlig norsk datingkultur?

[AnonymBruker]

Jeg har lest flere amerikanske bøker om dating, og det slår meg at det virker så sykt annerledes enn Norge.. at man som kvinne hverfall kan sette en del andre krav til de mennene man dater. Som f.eks. hvem som skal ta initiativ og spandere, liksom at mannen generelt skal være mer pådriver. Og det kan jo forvirre oss norske kvinner, for de norske mennene jeg har møtt har ikke vært særlig pådrivere. F.eks. en som spurte meg ut på Hinge. Han spurte om jeg ville ta en kaffe, og jeg svarte ja, og han sa at jeg kunne foreslå tid og sted. I andre land hadde det kanskje vært rart at kvinnen skulle foreslå det? 

En gang var jeg på date med en amerikaner. En veldig uformell, uplanlagt greie, men likevel hadde han kjøpt med noen bær vi kunne spise, og da vi bestilte kaffe så bare betalte han for min uten at det ble et tema en gang. Og jeg syns det var veldig deilig at det slapp å bli sånn klein ehe-hvem-skal-betale-stemning. Det er ikke viktig for meg at mannen betaler, men det var så utrolig komfortabelt at det føltes "inneforstått" hva reglene var. Og det at han tok med noe til daten. Har ikke følt meg så ivaretatt av noen norske menn, på en måte... jeg tror norske menn er litt redd for å trå i feller, eller kanskje de selv er veldig opptatte av likestilling, de jeg møter i alle fall? Det skal sies at amerikaneren også var uttalt feminist... 

Hva tenker dere om norsk datinkultur? Hva kjennetegner den?

Anonymkode: 70e84...060

[AnonymBruker]

Ts her, samme med hvem som skal ta kontakt etter daten.

I boka jeg leste sto det at hvis man ikke hadde hørt noe innen 2 dager, så var det viktig å legge ham totalt fra seg. Det var også viktig at mannen tok kontakt etterpå. Dette gjorde også amerikaneren jeg traff, skrev en melding og takka for daten...

Anonymkode: 70e84...060

[Gjest Osenua]

Hvordan vil du si forskjellen på dialog med en Norsk og Amerikansk date er?
Hva gjør de annerledes?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har lest flere amerikanske bøker om dating, og det slår meg at det virker så sykt annerledes enn Norge.. at man som kvinne hverfall kan sette en del andre krav til de mennene man dater. Som f.eks. hvem som skal ta initiativ og spandere, liksom at mannen generelt skal være mer pådriver. Og det kan jo forvirre oss norske kvinner, for de norske mennene jeg har møtt har ikke vært særlig pådrivere. F.eks. en som spurte meg ut på Hinge. Han spurte om jeg ville ta en kaffe, og jeg svarte ja, og han sa at jeg kunne foreslå tid og sted. I andre land hadde det kanskje vært rart at kvinnen skulle foreslå det? 

En gang var jeg på date med en amerikaner. En veldig uformell, uplanlagt greie, men likevel hadde han kjøpt med noen bær vi kunne spise, og da vi bestilte kaffe så bare betalte han for min uten at det ble et tema en gang. Og jeg syns det var veldig deilig at det slapp å bli sånn klein ehe-hvem-skal-betale-stemning. Det er ikke viktig for meg at mannen betaler, men det var så utrolig komfortabelt at det føltes "inneforstått" hva reglene var. Og det at han tok med noe til daten. Har ikke følt meg så ivaretatt av noen norske menn, på en måte... jeg tror norske menn er litt redd for å trå i feller, eller kanskje de selv er veldig opptatte av likestilling, de jeg møter i alle fall? Det skal sies at amerikaneren også var uttalt feminist... 

Hva tenker dere om norsk datinkultur? Hva kjennetegner den?

Anonymkode: 70e84...060

Menn betaler på 1 date. 

Det jeg er vant med. Norge.

Anonymkode: 1168e...d63

[AnonymBruker]

Vi har jo en annen kultur i Norge så det er jo ikke rart at det er annerledes. Når det er sagt, så har vi vel egentlig ikke dating-kultur i Norge.

 

Anonymkode: 856dc...053

[AnonymBruker]

Er vel slik som forrige sier her.. Vi har ingen dating kultur i Norge, tror jeg.. 

Anonymkode: ec135...ea0

[AnonymBruker]

Det er vel mange sider av denne saken?  Amerikansk kultur fremstår som ganske macho og sjåvinistisk, men det vil alltid være noen som liker klare tradisjonelle roller, og særlig for den parten som kan legge seg bakpå, og bare bli ført i dansen. Ikke sikkert det er like moro etterpå, når herren i huset, skal bestemme om hun skal ha jobb og karriere. 

Med den norske likhetskulturen, og barneoppdragelsen, kan det nok være forvirrende for både han og henne, når det kommer til dating, og det plutselig forventes at han skal styre showet.

Endel av måten hun ønsker å møtes på, er nok biologisk betinget, men hvordan lærer vi dagens gutter dette, samtidig som vi tar vare på tanken om at kjønnene skal behandles likt? 

Anonymkode: 461ed...f66

[AnonymBruker]

Jeg blir egentlig ikke noe forvirret, jeg baserer min kunnskap om dating på det jeg har opplevd selv, ikke hva jeg leser i romantiske bøker og ser i filmer. 

Og jeg ville ha syntes det var veldig betryggende dersom jeg fikk foreslå tid og sted. Det er ikke alle steder jeg synes er like behagelig, det er ikke alle steder det er like lett komme seg til, og jeg synes det er flott om en mann legger opp til at kvinner kan velge steder de selv er komfortable på. Jeg klarer ikke se noe som helst negativt i det. 

Jeg har datet mye, hovedsakelig nordmenn, og jeg har aldri opplevd en klein "hvem skal betale" stemning... 
Jeg synes det er behagelig med datingkulturen her hvor det er avslappet og likestilt. Jeg opplever i allefall dating i Norge som avslappet og likestilt. Jeg er veldig glad for at jeg som kvinne kan ta initiativ selv dersom jeg liker noen, og jeg synes det er positivt at kvinner kan være frempå, og være tydelig på hva de ønsker. 
At jeg kan sende en melding å si "hei! jeg liker deg! jeg vil møte deg! kaffe på onsdag?" gjør jo at ting blir mindre forvirrende for alle parter. At jeg kan sende melding etter første daten å si "det var trivelig, skal vi møtes igjen til helga? er ledig lørdag", gjør at man kan få avklart ting raskt. Jeg synes ikke det er forvirrende i det hele tatt, nettopp fordi jeg kan ta initiativ selv og avklare ting. 

Anonymkode: cc53a...038

[AnonymBruker]

Mitt eneste problemet med dating kulturen i Norge stammer mulig av at jeg kanskje er uattraktiv? Opplever ingen fremstøt fra menn, foruten om jeg virkelig smører på med oppmerksomhet til dem, så jeg må ta i taket vær gang og det er sårt og kjedelig. Har aldri blitt bedt med på date før. Syns det er trist å måtte bruke en app, og synliggjøre megselv med 100 skilt for at en mann skal ense meg romantisk eller seksuelt. 

Vil helst oppleve at en mann tar kontakt på en hyggeligere mer initiativrik måte. Men kan være utsendet mitt som er problemet. De jeg dater sier jeg er fin da, men kanskje det er løgn? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mitt eneste problemet med dating kulturen i Norge stammer mulig av at jeg kanskje er uattraktiv? Opplever ingen fremstøt fra menn, foruten om jeg virkelig smører på med oppmerksomhet til dem, så jeg må ta i taket vær gang og det er sårt og kjedelig. Har aldri blitt bedt med på date før. Syns det er trist å måtte bruke en app, og synliggjøre megselv med 100 skilt for at en mann skal ense meg romantisk eller seksuelt. 

Vil helst oppleve at en mann tar kontakt på en hyggeligere mer initiativrik måte. Men kan være utsendet mitt som er problemet. De jeg dater sier jeg er fin da, men kanskje det er løgn? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

Ts her, kjenner meg litt igjen..

Men etter å ha lest disse datingbøkene begynner jeg å tenke at attraktivitet ikke bare har med hvordan man ser ut. Rett opp ryggen og begynn å tenke på deg selv som en seksuell og attraktiv kvinne. Det kan man gjøre uansett hvor lite pen man er, og du vil tiltrekke deg mer oppmerksomhet. Jeg prøver dette... jeg har kjøpt meg lebestft og tar på denne, det gir meg selvtillit og jeg retter ryggen! 

Anonymkode: 70e84...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mitt eneste problemet med dating kulturen i Norge stammer mulig av at jeg kanskje er uattraktiv? Opplever ingen fremstøt fra menn, foruten om jeg virkelig smører på med oppmerksomhet til dem, så jeg må ta i taket vær gang og det er sårt og kjedelig. Har aldri blitt bedt med på date før. Syns det er trist å måtte bruke en app, og synliggjøre megselv med 100 skilt for at en mann skal ense meg romantisk eller seksuelt. 

Vil helst oppleve at en mann tar kontakt på en hyggeligere mer initiativrik måte. Men kan være utsendet mitt som er problemet. De jeg dater sier jeg er fin da, men kanskje det er løgn? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

Bruker ikke app, fordi jeg syns det er utomantisk. Men tar kontakt med menn selv, men merker det tar på dynamikken vår, de er snille og rolige men jeg føler meg ensom med dem.

Anonymkode: f7cb5...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her, kjenner meg litt igjen..

Men etter å ha lest disse datingbøkene begynner jeg å tenke at attraktivitet ikke bare har med hvordan man ser ut. Rett opp ryggen og begynn å tenke på deg selv som en seksuell og attraktiv kvinne. Det kan man gjøre uansett hvor lite pen man er, og du vil tiltrekke deg mer oppmerksomhet. Jeg prøver dette... jeg har kjøpt meg lebestft og tar på denne, det gir meg selvtillit og jeg retter ryggen! 

Anonymkode: 70e84...060

Jeg gjør allerede dette, føler meg okei sexy ut på vift, elsker å pynte meg, så da må det være ille 😂

Anonymkode: f7cb5...7ed

[AnonymBruker]

Den er fullstendig ræva. Derfor valgte jeg meg en mann fra et annet europeisk land. 

Anonymkode: 4fa23...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mitt eneste problemet med dating kulturen i Norge stammer mulig av at jeg kanskje er uattraktiv? Opplever ingen fremstøt fra menn, foruten om jeg virkelig smører på med oppmerksomhet til dem, så jeg må ta i taket vær gang og det er sårt og kjedelig. Har aldri blitt bedt med på date før. Syns det er trist å måtte bruke en app, og synliggjøre megselv med 100 skilt for at en mann skal ense meg romantisk eller seksuelt. 

Vil helst oppleve at en mann tar kontakt på en hyggeligere mer initiativrik måte. Men kan være utsendet mitt som er problemet. De jeg dater sier jeg er fin da, men kanskje det er løgn? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

Samme erfaring her. Har aldri blitt bedt på date, sjekket opp eller gitt oppmerksomhet. Måtte alltid selv jakte menn. 

Anonymkode: 4fa23...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har lest flere amerikanske bøker om dating, og det slår meg at det virker så sykt annerledes enn Norge.. at man som kvinne hverfall kan sette en del andre krav til de mennene man dater. Som f.eks. hvem som skal ta initiativ og spandere, liksom at mannen generelt skal være mer pådriver. Og det kan jo forvirre oss norske kvinner, for de norske mennene jeg har møtt har ikke vært særlig pådrivere. F.eks. en som spurte meg ut på Hinge. Han spurte om jeg ville ta en kaffe, og jeg svarte ja, og han sa at jeg kunne foreslå tid og sted. I andre land hadde det kanskje vært rart at kvinnen skulle foreslå det? 

En gang var jeg på date med en amerikaner. En veldig uformell, uplanlagt greie, men likevel hadde han kjøpt med noen bær vi kunne spise, og da vi bestilte kaffe så bare betalte han for min uten at det ble et tema en gang. Og jeg syns det var veldig deilig at det slapp å bli sånn klein ehe-hvem-skal-betale-stemning. Det er ikke viktig for meg at mannen betaler, men det var så utrolig komfortabelt at det føltes "inneforstått" hva reglene var. Og det at han tok med noe til daten. Har ikke følt meg så ivaretatt av noen norske menn, på en måte... jeg tror norske menn er litt redd for å trå i feller, eller kanskje de selv er veldig opptatte av likestilling, de jeg møter i alle fall? Det skal sies at amerikaneren også var uttalt feminist... 

Hva tenker dere om norsk datinkultur? Hva kjennetegner den?

Anonymkode: 70e84...060

Det er nok litt mer forventninger om hvem som gjør hva i mer amerikaniserte datingkulturer, men det betyr jo ikke at det aldri skjer i Norge heller. Folk er jo forskjellige, og kan ha et mangfold av datingkulturer. Personlig (som mann) har jeg ingen problemer med å ta initiativet, og foreslå konkret hvor/når møtes, og spandere en kaffe, det er jo sånt man gjør ovenfor venner også. Det som er kanskje forskjellen er at det er hyggelig hvis hun også tar litt initiativ etter hvert

 

Anonymkode: 5af55...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er nok litt mer forventninger om hvem som gjør hva i mer amerikaniserte datingkulturer, men det betyr jo ikke at det aldri skjer i Norge heller. Folk er jo forskjellige, og kan ha et mangfold av datingkulturer. Personlig (som mann) har jeg ingen problemer med å ta initiativet, og foreslå konkret hvor/når møtes, og spandere en kaffe, det er jo sånt man gjør ovenfor venner også. Det som er kanskje forskjellen er at det er hyggelig hvis hun også tar litt initiativ etter hvert

 

Anonymkode: 5af55...01b

Må du kjenne henne godt og at hun prater mye med deg for at du tar initiativ? Eller holder det at du har et godt øye til henne? Er det snakk om app, byen, ansikt til ansikt uten alkohol? Alle? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Må du kjenne henne godt og at hun prater mye med deg for at du tar initiativ? Eller holder det at du har et godt øye til henne? Er det snakk om app, byen, ansikt til ansikt uten alkohol? Alle? 

Anonymkode: f7cb5...7ed

Bør jo være en sammenheng tenker jeg, at man har pratet litt først, på en måte der praten sitter løst hvis du skjønner hva jeg mener, og at det er noen tegn underveis på at vi kanskje liker hverandre. Det kan både være app, på byen eller andre sammenhenger i virkeligheten. Med og uten alkohol. 

Anonymkode: 5af55...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bør jo være en sammenheng tenker jeg, at man har pratet litt først, på en måte der praten sitter løst hvis du skjønner hva jeg mener, og at det er noen tegn underveis på at vi kanskje liker hverandre. Det kan både være app, på byen eller andre sammenhenger i virkeligheten. Med og uten alkohol. 

Anonymkode: 5af55...01b

Ja er enig i at det bør være tegn på at det er noe der, det er vel der jeg har tråkket feil og gått etter menn som har vært snille men hvor det ikke har vært noe fin flyt, trodde det ville bli det for tenker det er mer til folk enn hva vi ser. Men det betyr jo ikke at det vil være det mellom oss, så bør unngå samme felle i fremtiden. Har fått dem i forhold og alt, tragisk for alle parter, ble de nærmest kidnappet? 😂 Føles litt sånn ut i graden jeg jobbet på og de lente seg tilbake

Bra dere som er frempå finns 😊 

Anonymkode: f7cb5...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja er enig i at det bør være tegn på at det er noe der, det er vel der jeg har tråkket feil og gått etter menn som har vært snille men hvor det ikke har vært noe fin flyt, trodde det ville bli det for tenker det er mer til folk enn hva vi ser. Men det betyr jo ikke at det vil være det mellom oss, så bør unngå samme felle i fremtiden. Har fått dem i forhold og alt, tragisk for alle parter, ble de nærmest kidnappet? 😂 Føles litt sånn ut i graden jeg jobbet på og de lente seg tilbake

Bra dere som er frempå finns 😊 

Anonymkode: f7cb5...7ed

Skjønner. Men sikker på at du tråkket så mye feil? Hvis du var sammen med dem, så høres det jo ut som det gikk greit. Man blir typisk ikke sammen dersom man ikke har en god samtale først. Hvis det ikke fungerer, så finner man jo gjerne underveis ut at man ikke er så kompatibel som man trodde, folk kan jo forandre seg med tiden. 

Anonymkode: 5af55...01b

[pressplay]

Dette er selvfølgelig kulturelt betinget og de skandinaviske landene er langt framme med likestilling. Ikke bare i praksis, men også mentalitet.

Feminismen drepte gentlemannen. Mannen skal ikke lenger seg på seg selv som familiens overhode. Kvinner kan forsørge seg selv. I USA er det en klar forventning om at mannen skal forsørge og beskytte familien. Dermed er det også mer naturlig å ta ledelsen og sørge for at kvinnen har det bra. I Norge blir det nærmest sett på som fornærmelse av kvinnens selvstendighet. 

I USA er det vanlig å invitere ut på restaurant på første daten. I Norge blir det sett på som for påtrengende og kleint, i alle fall i yngre årsklasser. Alle ser etter en utvei om kjemien ikke stemmer og Gud forby å sitte tilbords med en fremmed om kjemien ikke stemmer. 

Igjennom mange tiår er den norske mann blitt opplært til å bli mindre og mindre pågående i fare for å fornærme eller tråkke over kvinners grenser fordi å vise initiativ og interesse kan backfire hvis kvinnen ikke gjengjelde interessen. Nå er likestillingen og dens idealer gått så langt at man savner gamledager der menn var menn og kvinner skulle kurtiseres.