Erfaring med angst?

[AnonymBruker]

For noen måneder siden hadde jeg mitt første angstanfall. Etter dette har angsten kommet ofte, ikke som anfall, mer som stress, indre uro, høy puls, pustevansker. Er det noen som har erfaring med dette? Hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: e08ae...0c5

[Ins0mniac]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

For noen måneder siden hadde jeg mitt første angstanfall. Etter dette har angsten kommet ofte, ikke som anfall, mer som stress, indre uro, høy puls, pustevansker. Er det noen som har erfaring med dette? Hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: e08ae...0c5

Jepp, angst og depresjon, juhuu... Fikk komme til psykolog hos dps(etter flere henvisninger). Det hjalp meg veldig, men tror vi avsluttet litt for fort, er litt på vei tilbake i de samme tankemønstrene nå... 

Må vel krype til korset og starte opp igjen terapi... 

 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Absolutt erfaring med dette! Ville startet med en time hos fastlegen, kanskje han kan henvise deg til psykolog.

Har det vært noe i livet ditt som har trigget dette? Stress? Angst er så innmari ubehagelig, men prøv å husk at det ikke er farlig! Man kan kjenne på de mest ubehagelig symptomene, men som oftest er problemet at man får for mye luft og hyperventilerer.

Masse god bedring!

Anonymkode: 38dc2...dc8

[AnonymBruker]

Masse erfaringer. Jeg har hatt tendens til å gruble meg til angst. Dvs tenke og overtenke på ubehagelige ting til jeg fikk angst. For meg hjalp det å jobbe med frakoblet oppmerksomhet innenfor metagonetiv terapi. Hovedpoeng der er at tankene er ikke ukontrollerbare og du kan flytte fokus vekk fra de. Ikke forstyrre deg med andre tanker, men på en måte bestemme seg for at dette gidder jeg ikke tenke på. Ofte er sånne tanker- katastrofetanker og er ikke reele. Så klart kan man og ha reelle problemer som dødsfall, økonomisk ruin, reelle farer som å befinne seg i krigsområdet o.l. som kan føre til angst. Da er nok saken litt annen. Men som oftest de som sliter med angst har ikke reell grunn til det. Hjernern spiller oss puss med å ta frem vonde ting å tenke på og i metakognetiv terapi mener man at man kan la være å tenke på de tingene hjernen finner til deg. Er som fiskekroker- du kan sluke eller du kan la være. Det hjalp meg masse, ift tradisjonell og kognetiv terapi- der man enten vrenger sjela si om og om igjen, eller leiter etter logiske forklaring til dine redsler og adferd.. du kan søke litt mer om tema, men ikke google deg til angst igjen 😅

Anonymkode: 94ce3...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen måneder siden hadde jeg mitt første angstanfall. Etter dette har angsten kommet ofte, ikke som anfall, mer som stress, indre uro, høy puls, pustevansker. Er det noen som har erfaring med dette? Hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: e08ae...0c5

Jeg begynte å ta et glass vin om dagen. Føler det hjalp til med å roe ned stress, indre uro og nerver. 

Anonymkode: d5d22...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg begynte å ta et glass vin om dagen. Føler det hjalp til med å roe ned stress, indre uro og nerver. 

Anonymkode: d5d22...b07

Alkohol hjelper ikke mot angst, faktisk kan det gjøre den verre på sikt. Det er ikke anbefalt.

Anonymkode: d3559...ca3

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er ufattelig slitsomt.😞 Gå til fastlegen din. Jeg ble behandlet med en kombinasjon av cipralex og psykolog. For meg var det som regel konkrete situasjoner som trigget angsten (å være "låst" i sosiale situasjoner, ta buss osv). Derfor måtte en god del eksponeringsterapi til, over lang tid. 

Anonymkode: 6c3a8...a72

[AnonymBruker]

Fastlege, DPS med medisiner, og så psykolog. 

Fikk det også litt plutselig. 
Først ett kraftig panikkanfall, så hadde jeg mye uro, høy puls, og generelt kroppslig ubehag i lengre tid. 
Hadde noen skikkelig angstanfall innimellom, men det var mer en konstant angstfølelse jeg slet med. 

Jeg hadde stort behov for hjelp for å forstå angsten, og finne min vei ut av den. 
Etter hvert som jeg klarte se hva som trigget meg, og i hvilken grad, så kunne jeg jobbe med eksponering. 
Siden jeg hadde mye angst hjemme, den konstante angstfølelsen, så ble det veldig viktig få en balanse med eksponeringen ute, eksponering hjemme, og finne avslappingsmetoder hjemme. 
Noe av angsten måtte "angripes" og utfordres, noe måtte aksepteres. Og det kan være helt ufattelig slitsomt å holde på med angstbehandling. 
Jeg har fortsatt angst, men i dag er den fullt håndterbar, og er mer som en irriterende kvise som alltid er der. Den er der, den er plagsom og irriterende, men den er ikke hemmende.
Tidligere var angsten ett fengsel og jeg sto til halsen i kvikksand, nå er angsten en liten stein i skoa som flytter seg litt rundt og bytter på å være irriterende merkbar, eller gjemmer seg... 

Jeg hadde ikke klart det uten hjelp fra lege/psykolog/psyk.sykepleier. 
 

Anonymkode: bed1a...9b0

[AnonymBruker]

Jeg fikk også god hjelp av medisiner og samtaleterapi.

Hadde noen samtaletimer med fastlegen i et par uker først, fikk så henvisning til DPS av han. Var innom psykisk helse i kommunen og fikk noen støttesamtaler mens jeg ventet på plass på DPS. På DPS ble jeg først utredet for å finne ut om det faktisk var angst jeg hadde. Så fikk jeg en blanding av kognitiv og metakognitiv terapi. En del var tavleundervisning om hjernen og kroppen, og jeg lærte også litt praktiske tips og triks som jeg kunne benytte meg av.

Ble ganske frisk av dette i løpet av et halvt års tid! Gikk fra å være tilnærmet sengeliggende og ikke fungere til å ha et normalt liv. Hadde det bra lenge. Fikk så et lite tilbakefall etter en dramatisk hendelse og et dødsfall. Da fikk jeg time hos psykisk helse i kommunen for oppfriskning av det jeg hadde lært i forrige runde.

Har det ganske bra nå, men jeg må nok alltid huske på å sette av litt tid til min psykiske helse hver uke, på samme måte som jeg også trener for min fysiske helse. Stresse ned, bruke teknikkene jeg har lært, ikke si ja når jeg egentlig mener nei, og så videre.

Anonymkode: d3559...ca3

[AnonymBruker]

Ett enkeltstående angstanfall og lette angstsymptomer etterpå som trolig skyldes at du er redd for å få nye anfall er svært beskjedent, så tror dette er fullt ut håndterbart med selvhjelp. Ville tenkt litt på hvilke endringer som har skjedd de siste månedene og om der kan være ting som er uheldig for deg som mistrivsel el. som gjør at du reagerer. Så ville jeg lest meg opp på teknikker for å håndtere angst som pusteteknikk. Hvis lesing blir for teoretisk og kjedelig er yoga ett godt alternativ for å ta kontroll på pust og kropp. Ville gått på organiserte timer fremfor videoer.

Anonymkode: 13418...1e4