Partneren min blir sint om jeg tar opp noe med han

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte ting- fordi jeg blir fortalt at det jeg mener/oppfatter ikke stemmer... 

Jeg føler at jeg kan ikke ta opp noe med min partner. F.eks: idag trenger jeg dette av deg (følelsmessig) Eller- når du sier sånn så blir jeg lei meg. Eller- det lovte du å ikke gjøre, hvorfor i all verden gjorde du det? 

Da blir jeg aldri møtt med en oppriktig unnskyldning, eller en person som ser meg og viser forståelse for mine følelser.. jeg får høre:

At jeg er for sensitiv. 

At jeg burde se det fra hans side.

Han prøvde bare å gjøre noe hyggelig. 

Jeg er ute etter å se etter feil. 

Hva med at han har sagt ifra før om at han trenger/jeg gjør (...)? 

Det ekke vits å si unnskyld eller trøste meg fordi det hjelper ikke..og- At jeg må ha rett ellers gir jeg meg ikke! 

Hvis ikke han gjør ting 120% sånn som jeg mener, så er det bare å drite i det. Og han er ingen tankeleser 

 

Det gjør vondt.. alt jeg ønsker å høre og oppleve er en rolig partner som ser på meg med et vennlig blikk og sier "det skjønner jeg kjære, unnskyld for at jeg gjorde så du følte det sånn! Kan du tilgi meg?" Og så nærhet etterpå. Klemmer f.eks.

Jeg mener han har store utfordringer med å motta tilbakemeldinger. Og at det er vondt å innrømme feil/mangler. Det er en vanskelighet med å sette seg inn i hvordan jeg har det. Det skal liksom sees fra hans perspektiv eller med fakta.. han møter det med sinne og motstand, istedefor å møte meg med kjærlighet, respekt og være der for meg.

Jeg prøver å forklare han at det er mine følelser, jeg tar opp ting og da vil jeg snakke om dem- så får han tid til å ta opp sitt etterpå, og at jeg ha lov å reagere på urett. 

Ps: jeg reagerer rolig. Jeg flyr ikke i taket og slenger med leppa. Så jeg prøver å holde temperaturen nede.

Men dette over bare gjør han mer sint... 

Er jeg gal?!?

Han vrir på sannheten også og sier blank i mot meg. Til det punktet at jeg har mest lyst til å filme alle samtaler, for å ha bevis han ikke kan vri på. Han sier at han er uenig med meg og det er problemet mitt, at hvis ikke alle er enige med meg så blir det krangling (selv om jeg tar opp mine følelser)..

Dette er ikke greit og ikke... vanlig, sant?!??? Er jeg på jordet?

Jeg leser om Gaslighting... føler det er noen likheter der.

Anonymkode: a93ff...6b6

[Linda_ensom]

Søke hjelp?

Endret 22. november 2023 av Linda_ensom

[Gjest ufiltrert]

Tips? Bli fly forbanna på søpplefyren kanskje? Gi han så hatten passer? Be han dra til helvete? Pakk en bag, sett deg i bilen å fortell han at vet du hva, jeg gidder ikke fittetrynet ditt noe mer? 

Han er åpenbart en forvokst drittunge med herskerteknikk, grov narcissisme og "å stakkars meg da buhu" syndrom som halvparten av norges forvokste drittunger.

Endret 23. november 2023 av ufiltrert

[AnonymBruker]

Kan det være du faktisk er urimelig og for kravstor? Jeg har flere venninner som er ufattelig irrasjonelle og krevende. Hos venninner kommer de ingen vei når de skaper seg, men de greier ofte få menn til å stå på pinne for seg. Så jeg ville stilt meg selv kontrollspørsmålet: hadde bestevenninnen min møtt meg sånn som jeg ønsker her? Hvis svaret er nei, har typen din rett.

Anonymkode: 1eea2...b4b

[AnonymBruker]

Skulle tro du er gift med eksen min.

Uansett så burde du bare gå. Du blir psykisk nedbrutt av å leve med noen som oppfører seg slik.

Anonymkode: 14107...80a

[Virrevirrevapp]

Det er umulig for andre ut fra det du skriver å vurdere hvem som har "rett" av dere. Men er tydeligvis noe som ikke fungerer i kommunikasjonen dere imellom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan det være du faktisk er urimelig og for kravstor? Jeg har flere venninner som er ufattelig irrasjonelle og krevende. Hos venninner kommer de ingen vei når de skaper seg, men de greier ofte få menn til å stå på pinne for seg. Så jeg ville stilt meg selv kontrollspørsmålet: hadde bestevenninnen min møtt meg sånn som jeg ønsker her? Hvis svaret er nei, har typen din rett.

Anonymkode: 1eea2...b4b

Er du gal, det krever selvinnsikt til fortå såpass kompliserte mekanismer med man selv.

Anonymkode: bc335...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg trenger å lufte ting- fordi jeg blir fortalt at det jeg mener/oppfatter ikke stemmer... 

Jeg føler at jeg kan ikke ta opp noe med min partner. F.eks: idag trenger jeg dette av deg (følelsmessig) Eller- når du sier sånn så blir jeg lei meg. Eller- det lovte du å ikke gjøre, hvorfor i all verden gjorde du det? 

Da blir jeg aldri møtt med en oppriktig unnskyldning, eller en person som ser meg og viser forståelse for mine følelser.. jeg får høre:

At jeg er for sensitiv. 

At jeg burde se det fra hans side.

Han prøvde bare å gjøre noe hyggelig. 

Jeg er ute etter å se etter feil. 

Hva med at han har sagt ifra før om at han trenger/jeg gjør (...)? 

Det ekke vits å si unnskyld eller trøste meg fordi det hjelper ikke..og- At jeg må ha rett ellers gir jeg meg ikke! 

Hvis ikke han gjør ting 120% sånn som jeg mener, så er det bare å drite i det. Og han er ingen tankeleser 

 

Det gjør vondt.. alt jeg ønsker å høre og oppleve er en rolig partner som ser på meg med et vennlig blikk og sier "det skjønner jeg kjære, unnskyld for at jeg gjorde så du følte det sånn! Kan du tilgi meg?" Og så nærhet etterpå. Klemmer f.eks.

Jeg mener han har store utfordringer med å motta tilbakemeldinger. Og at det er vondt å innrømme feil/mangler. Det er en vanskelighet med å sette seg inn i hvordan jeg har det. Det skal liksom sees fra hans perspektiv eller med fakta.. han møter det med sinne og motstand, istedefor å møte meg med kjærlighet, respekt og være der for meg.

Jeg prøver å forklare han at det er mine følelser, jeg tar opp ting og da vil jeg snakke om dem- så får han tid til å ta opp sitt etterpå, og at jeg ha lov å reagere på urett. 

Ps: jeg reagerer rolig. Jeg flyr ikke i taket og slenger med leppa. Så jeg prøver å holde temperaturen nede.

Men dette over bare gjør han mer sint... 

Er jeg gal?!?

Han vrir på sannheten også og sier blank i mot meg. Til det punktet at jeg har mest lyst til å filme alle samtaler, for å ha bevis han ikke kan vri på. Han sier at han er uenig med meg og det er problemet mitt, at hvis ikke alle er enige med meg så blir det krangling (selv om jeg tar opp mine følelser)..

Dette er ikke greit og ikke... vanlig, sant?!??? Er jeg på jordet?

Jeg leser om Gaslighting... føler det er noen likheter der.

Anonymkode: a93ff...6b6

Det at du ramser opp alt mulig grums i en slik post er bevis på at du er ei av de som leter etter å skape storm i vannglass i hytt og pyne. 

Anonymkode: bc335...027

[AnonymBruker]

Kan du gi et konkret eksempel på en ting han har gjort som du vil han skal si unnskyld og be om tilgivelse for?

Eksen min ville detaljstyre meg, og ville jeg skulle beklage meg og si han hadde rett hvis jeg ikke gjorde ting på hans måte. (joda, min måte var "rett" det også. Kunne f.eks være at pålegget var i feil rekkefølge på brødskiva. Sånne banale ting. Jeg nektet, og han ble skikkelig sur.

Anonymkode: 88f55...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det at du ramser opp alt mulig grums i en slik post er bevis på at du er ei av de som leter etter å skape storm i vannglass i hytt og pyne. 

Anonymkode: bc335...027

Det er vel helt normalt å ønske å underbygge en påstand med eksempler. 

TS - det er du som setter premissene for hva du synes er greit i et forhold. Selvsagt må man kompromisse på ting, men det er til syvende og sist opp til deg å bestemme hva du godtar av hans feil og mangler. Har dere et godt samliv, og tenker du at han gjør deg lykkeligere enn om du hadde vært uten han?

Anonymkode: 36d25...aca

[AnonymBruker]

Her høres TS ut som et lite løvblad etter min mening. Må være slitsomt for han når noen trenger noe spesielt følsesmessig i dag, eller du kan ikke svare meg med gode argumenter fordi da blir jeg lei meg og begynner å gråte, du lovte å ikke snakke med datteren din fordi du lovte meg det, men så hvorfor gjorde du det da allikevel...ææææææhhhhh!

Kom med noen saklige og begrunnede feil denne mannen gjør, så kan vi se om det er du som er problemet eller han. Du får alltid mye sympati, røde flagg, flytt og kvinnetjas som svar her, men tro det eller ei; Det kan være du som er problemet. 

Anonymkode: 41306...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan du gi et konkret eksempel på en ting han har gjort som du vil han skal si unnskyld og be om tilgivelse for?

Eksen min ville detaljstyre meg, og ville jeg skulle beklage meg og si han hadde rett hvis jeg ikke gjorde ting på hans måte. (joda, min måte var "rett" det også. Kunne f.eks være at pålegget var i feil rekkefølge på brødskiva. Sånne banale ting. Jeg nektet, og han ble skikkelig sur.

Hvis du legger paprikaen under osten, eller bananen under syltetøy osv, så må jeg si meg enig med han. Du gjør det mot normalt, ikke noe problem, men det er mot normalt. 

Anonymkode: 41306...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kan du gi et konkret eksempel på en ting han har gjort som du vil han skal si unnskyld og be om tilgivelse for?

Eksen min ville detaljstyre meg, og ville jeg skulle beklage meg og si han hadde rett hvis jeg ikke gjorde ting på hans måte. (joda, min måte var "rett" det også. Kunne f.eks være at pålegget var i feil rekkefølge på brødskiva. Sånne banale ting. Jeg nektet, og han ble skikkelig sur.

Anonymkode: 88f55...0e9

Det kan være å bryte et løfte. Og ikke et jeg har funnet på selv. Jeg kan ordrett si- ikke gjør det, og jeg forteller at dette er viktig for meg. Vi blir enige om at det skal ikke gjøres. For eksempel. Så drar jeg til en venninne, kommer hjem, så har han gjort det likevel. Jeg blir lei meg, fordi jeg har forklart at det er viktig for meg. Da reagerer han med oppgitthet, sinne, jeg er tullete, eller han mente det vel. Og hadde det skjedd 1gang og med god mening bak det.. ok. Men dette har skjedd jevnlig. 

Jeg føler han skal diktere hva som er ok, og hva som er ok å reagere på. Og hvordan en reaksjon fra meg skal være.

Må legge til at han har mange regler selv, og blir så sint om jeg ikke hører på han. Og hvis jeg gjør noe lignende, da går han i taket. 

Så det er urett her også liksom. 

Og jeg kan sette meg ned, med konkrete eksempler- og da bli møtt med en sint person som skal diskutere seg ut av saken. Gjerne skrike og gjøre det verre. For så å komme med en unnskyldning etter det, dersom det ikke fungerer å krangle seg ut av det. Og gjøre samme feil timen, dagen, uken etter...

Anonymkode: a93ff...6b6

[AnonymBruker]

Sånne type mennesker forandrer seg sjeldent, så da må du ta er valg innfinne deg at dette må du leve med, eller velge og gå. Noen tror demmes meninger og holdninger er det som betyr mest, lite ydmykhet. Når man stadig må gå på akkord med seg selv, ikke tørr si noe fordi den andre har så sterke meninger og man blir overkjørt. Jeg ville gått nå før dere får barn eventuelt og dette er det du må forholde deg til u barneoppdragelse og eventuelt samarbeid etter et brudd. Dine meninger/følelser betyr også noe. En partner skal kunne være uenig uten og bli trykt ned, snakket ned og høre din måte og reagere på mene og alt er feil

Anonymkode: 7bd31...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det kan være å bryte et løfte. Og ikke et jeg har funnet på selv. Jeg kan ordrett si- ikke gjør det, og jeg forteller at dette er viktig for meg. Vi blir enige om at det skal ikke gjøres. For eksempel. Så drar jeg til en venninne, kommer hjem, så har han gjort det likevel. Jeg blir lei meg, fordi jeg har forklart at det er viktig for meg. Da reagerer han med oppgitthet, sinne, jeg er tullete, eller han mente det vel. Og hadde det skjedd 1gang og med god mening bak det.. ok. Men dette har skjedd jevnlig. 

Jeg føler han skal diktere hva som er ok, og hva som er ok å reagere på. Og hvordan en reaksjon fra meg skal være.

Må legge til at han har mange regler selv, og blir så sint om jeg ikke hører på han. Og hvis jeg gjør noe lignende, da går han i taket. 

Så det er urett her også liksom. 

Og jeg kan sette meg ned, med konkrete eksempler- og da bli møtt med en sint person som skal diskutere seg ut av saken. Gjerne skrike og gjøre det verre. For så å komme med en unnskyldning etter det, dersom det ikke fungerer å krangle seg ut av det. Og gjøre samme feil timen, dagen, uken etter...

Anonymkode: a93ff...6b6

Ta beina dine og løp andre veien, denne mannen vil aldri respektere deg og dine følelser og meninger rundt noe. Egoet hans er for stort, og han bryr seg kun om seg selv. Ikke godta en partner som du ikke ønsker, Finn en som verdsetter deg, og du han. Det og kunne være uenige uten og overkjøre 

Anonymkode: 7bd31...850

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det kan være å bryte et løfte. Og ikke et jeg har funnet på selv. Jeg kan ordrett si- ikke gjør det, og jeg forteller at dette er viktig for meg. Vi blir enige om at det skal ikke gjøres. For eksempel. Så drar jeg til en venninne, kommer hjem, så har han gjort det likevel....

Anonymkode: a93ff...6b6

Men hva slags løfte er det? Ikke ligge med andre damer? Ikke spise den siste sjokoladen/osten? Ikke la den store oppvaska stå? Ikke ta på deg ekstravakter på jobb? Og hvorfor trenger dere eksplisitte avtaler på det - har dere ikke felles forståelse av hvordan forholdet skal fungere? 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Må legge til at han har mange regler selv, og blir så sint om jeg ikke hører på han. Og hvis jeg gjør noe lignende, da går han i taket. 

Anonymkode: a93ff...6b6

Hva slags regler vil han ha for deg/dere? Er du enige i dette for deres forhold? 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (7 minutter siden):

Men hva slags løfte er det? Ikke ligge med andre damer? Ikke spise den siste sjokoladen/osten? Ikke la den store oppvaska stå? Ikke ta på deg ekstravakter på jobb? Og hvorfor trenger dere eksplisitte avtaler på det - har dere ikke felles forståelse av hvordan forholdet skal fungere? 

Akkurat det samme lurer jeg på! Bryte et løfte høres jo veldig seriøst ut, hva kan det være?

Anonymkode: d1e53...a17

[Snublefot62]

For meg høres du TS ut som at du kan være like urimelig og kravstor som du mener kjæresten din er. Men det største problemet virker å være kommunikasjon og respekt dere imellom.

Og det vil dere ikke klare å løse uten ekstern hjelp. Men usikker på om det har noen nytte når det virker som om dere begge har bestemt dere for å ha rett.

Og så virker det som om dere har to helt ulike måter å håndtere ting på uten å være villig til å akseptere å møte den andre på veien.

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (51 minutter siden):

Men hva slags løfte er det? Ikke ligge med andre damer? Ikke spise den siste sjokoladen/osten? Ikke la den store oppvaska stå? Ikke ta på deg ekstravakter på jobb? Og hvorfor trenger dere eksplisitte avtaler på det - har dere ikke felles forståelse av hvordan forholdet skal fungere? 

Det er ikke småtterier som å spise sjokolade etc. F.eks ikke riv ned det skapet der, fordi det er mitt og betyr mye for meg fordi jeg fikk det av noen som betyr mye for meg. Så gjør han det likevel. 

Men det du nevner der er spot on. Vi er enige- i utgangspunktet, og vi går videre med hvordan vi vil ha det sammen. Så dropper han å gjøre det vi i enighet blir enige om, og så blir han sur. 

Hvis jeg bryter det blir også han sur.

Kan han ikke da være ærlig når jeg lufter at det skapet vil jeg ha oppe- at nei det liker ikke han. Eller da spørre meg før han river det ned- du jeg har ombestemt meg kan vi snakke om det skapet? 

Hvorfor bryte løfte, og så avfeie mine helt legitime følelser rundt det?

Men jeg mener at uavhengig av hva saken er, så burde man ha respekt for sin partner. Hvis noe er viktig for meg- så er det nok. Og så skal selvsagt jeg lytte og lære meg det som er viktig for han. Likhet, respekt, omtanke. 

Jeg har ikke overskudd til å bry meg med småtterier som sjokolade og overtid. 

Men jeg merker at småtterier blir irritasjon også nå, som de store områdene skranter. 

Anonymkode: a93ff...6b6