Fortrolighet blant venner

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. 
Jeg har et dilemma som jeg har fundert på en stund. I mange år har jeg hatt svært få venner. Hadde en fortrolig venn for noen år tilbake som jeg fortalte personlige ting og til og fikk luftet det litt. Det viste seg at min venn drøftet dette med sin daværende ektefelle, når jeg spurte hvorfor så var meldingen at "jeg skjuler ingenting for min ektefelle". Greit nok, det var jo ingenting som hadde noe med ektefellen å gjøre, bare mine dypt personlige ting. Det gikk forsåvidt greit da, men nå har min venn blitt skilt og av alle ting blitt kjærest med et av mine søsken. Det virker helt umulig å dele noe personlig nå da jeg har erfart at min venn ikke holder dette for seg selv, men tvertom ser det som sin plikt å dele det med sin bedre halvdel. Selv er jeg alene og har igrunnen ingen fortrolige igjen. Det kan være litt sårt da jeg selv ville vært mye mer varsom med å dele slike ting videre. Spesielt når det dreier seg om depresjon og forhold til egen familie. 

Går det an å ta opp slike ting direkte? Jeg merker at den tilliten som en gang fantes trenger særdeles mye arbeid for å bygges opp igjen. Egentlig har jeg avskrevet det hele, for jeg tror ikke at ting jeg deler blir mellom oss.

Anonymkode: 34abe...7c2

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker du kan, og bør, ta det opp, men jeg hadde uansett sluttet med å være fortrolig med den personen. 

Selv om det er en ektefelle, så har ikke den personen rett eller krav på å få vite alt om en annen person. 

Anonymkode: 72e98...ce9

[AnonymBruker]

Tror du gjør lurt i å holde mer tilbake ettersom det vennen din har gitt utrykk for at hun deler alt med kjærester, det er en vane som ikke kommer til å stoppe bare fordi du tilfeldigvis er i slekt med kjæresten. Vil anbefale å skrive dagbok/journaling hvis du likevel har behov for å «tømme deg». Eventuelt bare filme deg selv mens du snakker til mobilen, vet det høres sykt corny ut, men personlig har jeg opplevd å få mye utløp for egne tanker på den måten. Videoene kan du selvsagt bare slette når du ikke har behov for dem lengre

Anonymkode: 71cbc...79e

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei alle sammen. 
Jeg har et dilemma som jeg har fundert på en stund. I mange år har jeg hatt svært få venner. Hadde en fortrolig venn for noen år tilbake som jeg fortalte personlige ting og til og fikk luftet det litt. Det viste seg at min venn drøftet dette med sin daværende ektefelle, når jeg spurte hvorfor så var meldingen at "jeg skjuler ingenting for min ektefelle". Greit nok, det var jo ingenting som hadde noe med ektefellen å gjøre, bare mine dypt personlige ting. Det gikk forsåvidt greit da, men nå har min venn blitt skilt og av alle ting blitt kjærest med et av mine søsken. Det virker helt umulig å dele noe personlig nå da jeg har erfart at min venn ikke holder dette for seg selv, men tvertom ser det som sin plikt å dele det med sin bedre halvdel. Selv er jeg alene og har igrunnen ingen fortrolige igjen. Det kan være litt sårt da jeg selv ville vært mye mer varsom med å dele slike ting videre. Spesielt når det dreier seg om depresjon og forhold til egen familie. 

Går det an å ta opp slike ting direkte? Jeg merker at den tilliten som en gang fantes trenger særdeles mye arbeid for å bygges opp igjen. Egentlig har jeg avskrevet det hele, for jeg tror ikke at ting jeg deler blir mellom oss.

Anonymkode: 34abe...7c2

Jeg tenker litt motsatt, at du kanskje må jobbe med å ikke ta deg selv så høytidelig. Jeg er fullstendig bevisst at mesteparten jeg forteller mine nærmeste potensielt kan bli delt med deres ektefeller, kanskje rett og slett fordi de selv har behov for å «debrief» noe av det jeg har delt. Også har jeg selvinnsikt nok til å skjønne at mine ting som potensielt blir delt med en potensiell ektefelle er så lite interessant for vedkommende at det er helt ubetydelig. Om du har hatt depresjon så er det virkelig ikke verdens undergang, og kanskje er det til og med positivt om dine søsken fikk høre om det, kanskje hadde de da vært mer aktiv i å være den støtten du tydelig søker? 

[HAB]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg tenker du kan, og bør, ta det opp, men jeg hadde uansett sluttet med å være fortrolig med den personen. 

Selv om det er en ektefelle, så har ikke den personen rett eller krav på å få vite alt om en annen person. 

Anonymkode: 72e98...ce9

Da tror jeg at jeg skal gjøre det. Mennesker har ikke alltid samme oppfatning av hva som er ok. Det gjør dem ikke dårlige av den grunn.

 

[HAB]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Tror du gjør lurt i å holde mer tilbake ettersom det vennen din har gitt utrykk for at hun deler alt med kjærester, det er en vane som ikke kommer til å stoppe bare fordi du tilfeldigvis er i slekt med kjæresten. Vil anbefale å skrive dagbok/journaling hvis du likevel har behov for å «tømme deg». Eventuelt bare filme deg selv mens du snakker til mobilen, vet det høres sykt corny ut, men personlig har jeg opplevd å få mye utløp for egne tanker på den måten. Videoene kan du selvsagt bare slette når du ikke har behov for dem lengre

Anonymkode: 71cbc...79e

Synes ikke det er "corny". Det er en fin måte å kjenne seg selv på som du har funnet. Jeg tenker jo at det som er selvsagt for meg ikke nødvendigvis er det for andre, i dette tilfelle å dele personlige betroelser med en tredjepart. Vi får prøve å jobbe med det og komme til en gjensidig forståelse av hvilke forventninger vi har om hva som er greit å dele videre. 

[HAB]

13 hours ago, Full Ugle said:

Jeg tenker litt motsatt, at du kanskje må jobbe med å ikke ta deg selv så høytidelig. Jeg er fullstendig bevisst at mesteparten jeg forteller mine nærmeste potensielt kan bli delt med deres ektefeller, kanskje rett og slett fordi de selv har behov for å «debrief» noe av det jeg har delt. Også har jeg selvinnsikt nok til å skjønne at mine ting som potensielt blir delt med en potensiell ektefelle er så lite interessant for vedkommende at det er helt ubetydelig. Om du har hatt depresjon så er det virkelig ikke verdens undergang, og kanskje er det til og med positivt om dine søsken fikk høre om det, kanskje hadde de da vært mer aktiv i å være den støtten du tydelig søker? 

Tusen takk for en litt annerledes tilbakemelding. Kanskje du har litt rett i det. Det er mulig jeg tar det litt for selvhøytidelig. Du har helt rett i at jeg ønsker litt støtte selvsagt. Når det er nevnt så er jeg absolutt ikke fritatt fra å jobbe med meg selv  

Selvinnsikt er utfordrende. Min oppfatning av fortrolig vennskap har alltid vært at det er nettopp det, fortrolig. Er det urimelig å forvente det? Kanskje det er det. Jeg har nok vanskelig for å åpne meg selv opp ved å publisere alt mulig som kan være utfordrende. Min tanke har alltid vært at det som deles med meg blir der og deles ikke videre. Samtidig så er jo det mye å be om og et stort ansvar for den som er mottager.