Dette med dugnader, og andre ting foreldre må forplikte seg til

[AnonymBruker]

Jeg har lest mange tråder her om dugnader, salg av dopapir/bambussokker/whatever. 

Jeg er født i 1963. Jeg var i skolemusikk-korps fra jeg var 7 til jeg var 14. Flotte år, vi var på turer både i Norge og utlandet (blant annet USA). 

Vi hadde fine uniformer og instrumenter, og våre foreldre betalte kun en liten egenandel de gangene vi skulle reise. Så liten, at selv de minst bemidlede foreldrene hadde råd til å sende barna sine på tur, inkl. til USA. 

Jeg vet jo ikke nå hvordan musikk-korpset ble finansiert. Men jeg husker at det ble titt og ofte arrangert bingo og lotterier. Altså barna måtte ikke gå rundt og selge lodd, men alt ble arrangert på skolen. 

Dette var også fra før Norge "fant olje" og tok helt av i forbruk. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor det i dag blir satt tøffe krav til foreldre om å bidra, mens det på slutten av 60-tallet gikk  helt greit uten å tyne foreldrene. 

Jeg vokste opp i en drabantby, der mesteparten av familiene hadde lite å rutte med. 

Noen som vet hvorfor det er så annerledes nå? 

Anonymkode: 44e36...325

[AnonymBruker]

Fordi det ikke kun er 1 aktvitet med et par turer i løpet av oppveksten der man bir på gymsal.

De aktive ungene har flere idretter/aktiviteter. Nå er det kunstgress, avanserte haller, trening 4 ganger i uka, cuper og turneringer, spesialisert utstyr og matchende tøy på alt, trenere som får betalt. Og alle idrettslagene i byen selger de samme sokkene og kakene 

Anonymkode: 4ee5b...3ee

[AnonymBruker]

Fordi de som er voksne nå har valgt at det skal være annerledes. Det er så enkelt. Et samfunn har normer valgt av de voksne i det. (særlig når de voksne ønsker påstå de ikke har skyld i samfunnet)

Foreldre nå ønsker å sirkle rundt sine barn. De ønsker å dyrke tanken om at å være forelder handler om å «delta i» barnets liv på alle plan - fra hobbyer til vennskap. Foreldre ønsker at idrett og andre hobbyer foregår på arenaer av høyere kvalitet heller enn på en grusbane, en ubrukt plen eller et stykke ubrukt land, noe som koster mye penger slik at man må samle inn masse penger. De ønsker å bo på hotell heller enn å ligge på madrass på gulvet (og ønsker ha barna med seg på det hotellet, fordi de som vi nevnte over dyrker myten om at de selv er senteret i sine barns liv). Å være forelder nå er et prosjekt som handler om «å være foreldre» ikke om å «oppdra barn som klarer seg uten sine foreldre» (som jo er målet i enhver rasjonell oppdragelse).

Man kunne som voksen valgt å prioritert helt andre ting. Barna kunne syklet på trening selv fordi vi vet det fremmer motorisk evner selvtillit, selvstendighet og gjør godt for deres psykisk helse. Og den kunne foregått i joggebukse på en grusplassen opplyst av et par led-lamper de hadde ønsket seg i bursdag, fordi vi vet fravær av utstyrsjag fører til utjevning av sosiale ulikheter. Ingen foreldre burde se på, for barns lek med barn får økt verdi av å ikke observeres eller styres av voksne og det å ikke være observert har enorm verdi for psykisk helse. Vi vet dette. Og vi vet det med sikkerhet. Men foreldre flest prioriterer ikke barns beste. De prioriterer sitt eget beste, som er på kollisjonskurs med barna beste.

Anonymkode: 211f5...3be

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1970, min far drev skolekorpset i 15 år (var med å starte det, var dirigent, styreleder etc, hadde verv i alle de årene). Jeg vet utmerket godt at det ikke er så annerledes, siden jeg sitter i styret i mitt barns korps nå. Min mor og alle (de vanlige som stilte opp) mødrene møtte opp på hver eneste øvelse hele høsten og lagde ting som ble solgt på julemessa, som var en stor inntektskilde. I tillegg til bakte osv. Faren min skaffet gevinster til det julemesselotteriet. Det ble delt ut loddbøker og solgt lodd utenom dette. Loppemarked selvfølgelig. Papirinnsamling to ganger i året, det tok flere dager. Foreldre og de eldste musikantene drev med vareopptelling i butikker rundt nyttår. Kakelotteri var hyppig. Dirigenten og eventuelle instruktører fikk ikke betalt, allikevel var det en eneste stor pengeinnsamling for foreldre. Korpsturene hadde minimalt med egenbetaling ut over dette, men det krevde MYE dugnadsarbeid.

Anonymkode: 20cc2...bb3

[AnonymBruker]

Nå er det dugnader både til fritidsaktiviteter og skoletur. Gründere av dopapir og kakebokser tar en stor prosentandel, over 50% har jeg hørt, og har for lengst gått med millionoverskudd pga vi må drive med dette tullet. Her hjemme er det bare vi som ender opp med. Alle selger jo og kan ikke prakke på folk mere. 

Anonymkode: d9cbc...4d9

[pinkcloud]

Syns det tar litt overhånd med alt av dugnader man må følge opp egentlig.

Vi kjøper oss ut av det vi kan, men de gangene de må selge dopapir,sokker ,kakebokser og lodd - går det stortsett litt hos besteforeldre eller så ender vi med å måtte kjøpe resten. Har forstått det er sånn hos de fleste, og da kunne man vel like godt ha heller økt treningskontigentet.

[AnonymBruker]

På 60 tallet var det vanlig med hjemmeværende mødre. De hadde sikkert mer tid til å ta seg av slikt. Tror også det var flere ildsjeler før som bidro mye. Prisene var også annerledes. Nå er det sikkert flere regler også. Som hvor mange voksne som må være med på tur osv. 

 

Anonymkode: 14335...3cd

[Mandagsunge]

Profesjonalisering av idretten, vil eg gjette. Når eg var unge på nittitalet hadde fotballen trening ein gong i veka - dei som elles ville spele, var i skulegarden på ettermiddagene. Sesongen var over når snøen la seg og skirenna starta - og det høyrde til sjeldanheitane at ungar på barneskulen hadde meir enn eitt par med ski. Langrennstrening fantest det i alle fall ikkje!

Ein rimeleg stor kontrast til dagens regime, der begge delar er heilårsidrettar med trening fleire gonger i veka - og kampar og cupar og renn annan kvar helg. 

Korpsa, derimot, øver framleis ein gong i veka og er toppen med på eit stevne om sommaren. 

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (2 minutter siden):

Profesjonalisering av idretten, vil eg gjette. Når eg var unge på nittitalet hadde fotballen trening ein gong i veka - dei som elles ville spele, var i skulegarden på ettermiddagene. Sesongen var over når snøen la seg og skirenna starta - og det høyrde til sjeldanheitane at ungar på barneskulen hadde meir enn eitt par med ski. Langrennstrening fantest det i alle fall ikkje!

Ein rimeleg stor kontrast til dagens regime, der begge delar er heilårsidrettar med trening fleire gonger i veka - og kampar og cupar og renn annan kvar helg. 

Korpsa, derimot, øver framleis ein gong i veka og er toppen med på eit stevne om sommaren. 

Men korpset betaler lønn til både dirigenter og instruktører. Det er den største utgiften vår, og det gjorde man ikke før. Og instrumenter, de er dyre. Helgeseminarer, utenlandsturer. 

Anonymkode: 20cc2...bb3

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men korpset betaler lønn til både dirigenter og instruktører. Det er den største utgiften vår, og det gjorde man ikke før. Og instrumenter, de er dyre. Helgeseminarer, utenlandsturer. 

Anonymkode: 20cc2...bb3

Eg har aldri har spelt i skulekorps, kun generasjonskorps og vaksenkorps. Eg går ut frå at foreldreinnsantsen er annleis i korps utan vaksne medlemmar, men eg skulle tru det eventuelt låg i korpsturar, heller enn den daglege drifta. Dirigentane fekk lønn før óg (skjønnt dei fleste eg har kjent hadde det som ein del av stilling i kommunal kulturskule - det var som regel der instruktørane óg kom fra). Instrumentane er dyre i innkjøp men varer adskillig lengre enn eitt par fotballsko (med mindre ein har dei på reparasjon/service årleg?). Seminarar har aldri vore ein stor utgift utover leie til lokale. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har lest mange tråder her om dugnader, salg av dopapir/bambussokker/whatever. 

Jeg er født i 1963. Jeg var i skolemusikk-korps fra jeg var 7 til jeg var 14. Flotte år, vi var på turer både i Norge og utlandet (blant annet USA). 

Vi hadde fine uniformer og instrumenter, og våre foreldre betalte kun en liten egenandel de gangene vi skulle reise. Så liten, at selv de minst bemidlede foreldrene hadde råd til å sende barna sine på tur, inkl. til USA. 

Jeg vet jo ikke nå hvordan musikk-korpset ble finansiert. Men jeg husker at det ble titt og ofte arrangert bingo og lotterier. Altså barna måtte ikke gå rundt og selge lodd, men alt ble arrangert på skolen. 

Dette var også fra før Norge "fant olje" og tok helt av i forbruk. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor det i dag blir satt tøffe krav til foreldre om å bidra, mens det på slutten av 60-tallet gikk  helt greit uten å tyne foreldrene. 

Jeg vokste opp i en drabantby, der mesteparten av familiene hadde lite å rutte med. 

Noen som vet hvorfor det er så annerledes nå? 

Anonymkode: 44e36...325

Jeg var også med i korps og mine foreldre gjorde MYE. Den gangen gikk det mer rundt med ildsjelene i styret og de som ble bedt om å bidra- bidro. 

Korpset arrangerte turmarsjer, 17. mai, blomstersalg, loddsalg på avslutninger, konserter med inngang, utleveringer av telefonkataloger, loppemarked, så delte vi ansvar om festival med noen andre korps annethvert år.  I tillegg arrangere utenlandstur annethvert år.  Egenandelen ble mindre jo mer dugnad du hjalp til på.  Men til alt dette måtte det mye voksne. Det hjalp at vi var 70-80 barn i korpset. Jeg har gått rundt i MANGE ukjente nabolag og solgt juleblomster  mørke høstkvelder. Hele bygda var delt i lister og alle fikk utdelt område. 

Datteren spilte håndball 1-4 klasse. De var 10-11 stk. Ikke noe kull under. Vi hadde ikke nok foreldre til å drifte miniturnering på 6 baner som laget ble ansvarlig for, pluss kiosk, speaker, inngang ++Dess flere man er i en gruppe, dess mindre merkes de som ikke deltar.   På sønnens fotballag er det riktignok 25 stk (to årskull), der merkes det at det er vanskelig med dugnad også og mange flere foreldre som gir blaffen.

Anonymkode: 199ff...9f7

[AnonymBruker]

Glemte over. Mitt korps fikk låne lokaler gratis av skolen, både til øving og to store rom til oppbevaring av instrumenter, noter og uniformer som ikke var i bruk. 

Sønnens fotballag betalte minst 600000 i drift av baner i fjor pga strøm og undervarme, måking osv.  Dvs treningsavgift dekker knapt drift fordi det ikke er kommunal bane, klubben må drifte alt selv. Småidretter som innebandy og Easy Basket har gratis bane for skolens gymsalen er gratis å bruke, men den får ikke fotballen bruke på vinteren til de minste.

Anonymkode: 199ff...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Men korpset betaler lønn til både dirigenter og instruktører. Det er den største utgiften vår, og det gjorde man ikke før. Og instrumenter, de er dyre. Helgeseminarer, utenlandsturer. 

Anonymkode: 20cc2...bb3

Vårt korps hadde minimale utgifter til instruktører også. Gamle korpsmedlemmer gjorde det for småpenger.  Instrumenter koster, men pappa fortalte at de ikke måtte kjøpe inn så mye nytt i min tid og instrumenter som ikke var i bruk (susafoner, tuba) ble leid ut til nabokorps for litt inntekter. 

Anonymkode: 199ff...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vårt korps hadde minimale utgifter til instruktører også. Gamle korpsmedlemmer gjorde det for småpenger.  Instrumenter koster, men pappa fortalte at de ikke måtte kjøpe inn så mye nytt i min tid og instrumenter som ikke var i bruk (susafoner, tuba) ble leid ut til nabokorps for litt inntekter. 

Anonymkode: 199ff...9f7

for et korps av en viss størrelse er utgifter til dirigent og instruktører en vesentlig utgift. Man får dekket noe av kulturskolen, men langt fra alt. En tradisjonell korpsuniform i ull er kjempedyr. Instrumenter er dyre - fra 20 000 for en kornett til 100 000 for en tuba.

Anonymkode: 7ad8f...a0e