Jeg har fått diagnosen alvorlig til moderat depresjon. Føler skam..

[AnonymBruker]

Jeg har ingen glede i kroppen, og jeg synes alt er vanskelig for tiden. Blant annet tidsklemma med barn, jobb, fritidsaktiviteter, lekser, styreverv, helger med turneringer, bursdager, ja alt en vanlig hverdag krever. 

Jeg er alenemor til to. Dagene ruller og går på automatikk, Ingen glede men heller ingen destruktive tanker. Dvs jeg tenker ikke negativt om livet generelt og har ingen selvmordstanker eller noe. Jeg gjør alt jeg skal gjøre. Drar på hytteturer med ungene, griller bål og spise bålkvelds i hagen en hverdagskveld, er ute med venner på kafebesøk, handler det jeg skal ha i butikken, lager middager osv. Så jeg synes diagnosen er litt vel alvorlig? Jeg får helt skamfølelse av å være alvorlig deprimert. Når jeg selv føler meg mer utbrent og sliten med mangel på glede. Altså, jeg gjør alt jeg vet er bra for meg og familien, tar på smilet og "koser" meg rundt barna. Men inni meg er det ingen glede rundt det. 

Har jeg blitt feildiagnostisert, eller er dette tegn på alvorlig depresjon? 

Anonymkode: 53b8a...def

[AnonymBruker]

Folk er forskjellig, det kan være mer bak enn det du nevner, og diagnoser skal settes av helsepersonell og ikke oss på KG. Min erfaring er at fastleger ofte kan feildiagnostiserer depresjon og setter en mer alvorligere grad enn hva en psykolog ville ha gjort. 

Jeg har tilbakevennende depressiv lidelse. Uti fra hvordan jeg er, føler, tenker og fungerer under en depresjon i alle grader. Så er ikke det du beskriver en depresjon. For meg, så hadde det du beskriver mer vært utmattelse, at man er sliten på grunn av ytre stress, ikke deprimert. Jeg ser ingen symptomer på depresjon uti fra det du beskriver.

Det betyr ikke at du ikke har en depresjon diagnose. Jeg kjenner ikke deg og jeg har ikke kompetanse til å diagnostisere noen. 

Anonymkode: 509fa...2d1

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg. Jeg er 100% sykemeldt på 11 uken med utbrenthet og moderat depresjon. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Mitt hovedsak symptom er at jeg ikke finner glede i det jeg egentlig til vanlig vet jeg liker. Jeg er og super god på å klistre på meg et smil og å virke glad. Likevel er det et skuespill både ovenfor meg selv og andre. Jeg smiler ikke av glede, men fordi det er forventet for å fremstå sosialt akseptert. Samtidig kan jeg ikke huske sist jeg gledet meg til noe eller var skikkelig glad «på ekte». Jeg har i tillegg startet på medisiner, og det hjelper litt i forhold til å stabilisere humøret da det var/er helt på tur. Håper du får hjelp❤️

Anonymkode: cce2c...ca4

[AnonymBruker]

Hei. Det er ikke rart at du føler skam for dette. Ikke fordi det er noe å skamme seg for, men fordi det ligger i sykdommens natur å ha negative og harde tanker om seg selv. Jeg synes du kan være stolt av at du oppsøker hjelp når du har en slik sykdom som dette, som prøver å spenne bein på en fra alle kanter! Det er svært godt jobba og helt etter boka for slik man skal gjøre. Kjempebra av deg og ønsker deg masse styrke til å stå på videre. ❤️

Anonymkode: 1a28c...e7a

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har jeg blitt feildiagnostisert, eller er dette tegn på alvorlig depresjon? 

Anonymkode: 53b8a...def

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nett, det kan ingen. Utfra din beskrivelse så høres det ut som noe depressivt eller utbrenthet, men jeg tror moderat-alvorlig depresjon kanskje ikke er helt riktig terminologi. Jeg har bipolar lidelse og når jeg diagnostiseres til å ha alvorlig depresjon så ligger jeg i et mørkt rom og klarer ikke gjøre noenting og jeg er omtrent alltid innlagt. Når jeg har mildere depresjoner så kan jeg klare meg i hverdagen, men selv med mild-moderat depresjon har jeg vært innlagt av og til.

Anonymkode: 525f3...eeb

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du har det så vondt! Samtidig synes jeg alvorlig eller moderat depresjon høres veldig rart ut for situasjonen du beskriver. Men, jeg er ikke helsepersonell.

Husker da jeg var mye yngre fikk jeg diagnosen mild depresjon to uker etter et selvmordsforsøk på sykehuset, så ville ikke latt diagnosen styre for mye av livet ditt. Den kan være riktig og den kan være feil. Det viktigste er at du gir deg selv omsorg og tid for å bli bedre. Kanskje en sykemelding, full eller gradert, hadde hjulpet på situasjonen? ❤️ 

Anonymkode: be4ef...82c

[AnonymBruker]

At du fortsatt klarer å gjøre aktivitetene er veldig bra, selv om du per nå ikke føler glede. En jeg kjenner kommer seg sjeldent opp av senga, han fikk diagnosen alvorlig depresjon. Utbrenthet og depresjon henger ofte sammen. Håper du får god hjelp til å komme deg ut av det, før det blir alvorlig depresjon. ♥️

Anonymkode: 98084...d69