Gressenke - Alene med to små mens pappa er på havet

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da mannen min fikk tilbud om jobb med mye reising var kriteriet mitt at da måtte han tjene så bra at jeg ikke trengte å jobbe da barna var små. Å skulle ofre absolutt all min fritid for hans karriere var utelukket. Nå går begge barna på skole og jeg jobber nå 50% det er maks av hva jeg greier for egen psykiske helse. 

Anonymkode: 1e126...6a6

Det er jo et rimelig krav å stille. Eneste jeg lurer på er hvordan du som ble hjemme blir skadelidende økonomisk sett? Ikke negativt ment, jeg skulle selv ønske at jeg kunne gått hjemme, men da må jeg liksom vite at fremtiden min er sikret uansett hvordan det går. Man taper jo inntekt, feriepenger og pensjon? Hvordan har dere løst dette?

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg må bare legge til at jeg ikke mente at du har gjort feil ved å ha storebror i barnehagen, når du kjente at det måtte være sånn, så var det rett. Jeg kjenner at det kom litt feil ut i innlegget mitt. Min situasjon var ikke identisk med din, og her gikk det fint med begge hjemme. Det jeg mente var at jeg er enig med dem som sier at det er lurt å prøve igjen å se om det funker nå 😊 

Så nei, ikke gråt over det. Klapp deg på skulderen for at du fikk til det første året med to små. Og videre fremover blir det gjerne lettere. Mine to leker mye med hverandre nå. F.eks underholder de hverandre fint mens jeg lager middag etter jobb og barnehage. 

Anonymkode: 410b1...14b

Jeg tok meg absolutt ikke nær av måten du formulerte deg på! Jeg er virkelig sjalu på alle som faktisk klarer å gå hjemme med to små uten å bikke over, i dette tilfelle var det ikke aktuelt. 

Hadde storebror hjemme idag for å sjekke status, og kjenner at jeg heller vil satse på å levere senere og hente tidligere. Så får fridag være en sjelden gang inn i mellom. Det sitter ganske langt ned i vranghalsen enda kjenner jeg 😂 

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ganske vanlig at det mennesket puppene sitter på er den som må være med en nyfødt..

Anonymkode: 18fd4...41c

Hehe, ja det virket mest naturlig for oss iallefall, selvom det gjorde vondt å ha storebror hjemme. Vi gjorde det vi følte var best uansett. 

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (43 minutter siden):

Det er jo et rimelig krav å stille. Eneste jeg lurer på er hvordan du som ble hjemme blir skadelidende økonomisk sett? Ikke negativt ment, jeg skulle selv ønske at jeg kunne gått hjemme, men da må jeg liksom vite at fremtiden min er sikret uansett hvordan det går. Man taper jo inntekt, feriepenger og pensjon? Hvordan har dere løst dette?

Det kan du si. Det var definitivt et regnestykke. Jeg hadde først 3 år utenfor arbeidslivet, for så å jobbe 6 mnd (et vikariat) for å opparbeide meg permisjonsrettigheter før nr. 2. Vi satte av pensjon til meg, hele veien. Jeg visste jo også alltid at jeg hadde en utdannelse det var lett å gå tilbake til. Var ikke vanskelig å forklare for en arbeidsgiver at jeg  hadde tatt de årene fri, evt. så var de så desperate at de ville ansatt meg uansett. 

Anonymkode: 1e126...6a6

[Watdafrag]

fru Alving skrev (5 timer siden):

Jeg tror ikke at ros er nødvendig men kanskje mer positiv oppmerksomhet. Det å anerkjenne barnet. Og å finne det positive som barnet gjør, er og bidrar med i hverdagen. 

Eksempler

Så fint at du underholder lillesøster mens jeg rydder/lager mat/går på do.

Godt at lillesøster har deg, det er jeg så glad for.

Glad jeg har fått to så fine barn og tenk at dere har hverandre.

Fint å ha deg med på tur, jeg koser meg ekstra mye når vi er sammen.

Fint at du hjelper til med ..... da synes jeg det blir så mye hyggeligere å .....

Det var fine konkrete eksempler, takk! Noe bruker jeg allerede, men ser jo at jeg kan utvide litt her hvis jeg bare tar meg selv i det og klarer å tenke meg om i noen sekunder

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (22 timer siden):

Ja, når vi begge to er ferdige med permisjon og er tilbake i jobb og vanlig hverdag vil jeg nok ønske at han disponerer seg 100 % tilgjengelig når han har fritur. Eller kanskje 95 %, man har jo krav på litt fritid uansett hvordan man snur og vender på det. 

Men ja, det er litt tragikomisk å velge å jobbe på land også hvis han har muligheten til å være hjemme å ordne opp i ting og ta igjen det tapte med barna, når han selv har hatt en fraværende pappa. Men han har som sagt ikke reagert noe nevneverdig på sin fars fravær(i følge selv selv) , så det er nok noe underbevisst som ligger og lurer her.

Han burde kutte kraftig ned på, eller kutte ut, jobbingen på land allerede nå. Det er ikke akkurat fritid å være hjemme med baby (og ha en toåring i tillegg), noe mer enn å være på jobb. Han burde stille opp NÅ. Å vente til du begynner å jobbe med å stille krav vil neppe føre noe godt med seg. 
Det kan hende at dere trenger hjelp utenfra for å få avklart forventninger og krav framover. Familievernkontoret eller lignende. Hvis han ikke stiller opp for familien sin, er brudd et helt reelt alternativ. Du kommer til å slite deg ut. 

Anonymkode: 52517...1ae

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det blir jo ikke bedre for han å ha lange dager i bhg, han må jo få bli kjent med søsteren sin

Anonymkode: 88514...f1e

Jeg skjønner hva du mener. 

Men med ei lillesøster som hyler og skriker seg hysterisk og kun roer seg med puppen og stillhet, så var det i begynnelsen uaktuelt å ha han noe mer hjemme når jeg var alene. Å få høre "hysj", "nei", "slutt", "stopp" og "vent" femhundre ganger for dagen var nok heller ikke særlig koselig for han, ikke koselig for meg å bli slått og bitt og lugget heller, derfor vurderte vi det til at det var bedre for han å være i bhg.

Men nå som de melder fra om at han er lei seg og ikke deltar i lek, så skal jeg jo gå aktivt inn for å finne ei løsning som helst skal harmonere for alle tre. På sikt, alle fire når pappa kommer tilbake. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Herregud. Du sitter her og er i praksis alenemor. Når noen jobber slik han gjør, så skal jo friperioder og bedre økonomi være "belønningen" for å tåle de harde ukene. Dvs ukene han er hjemme så må han ta så og si 100% av det du tar 100% av når han er borte. Og hans lønn skal selvsagt også gå til alt fra vaskehjelp, ferdige middager på døren etc. At han jobber som snekker når han er hjemme, altså når har han tid til unger og hus og forefallende da? Hvor mye havner egentlig på deg? 

Anbefaler deg å tenke grundig gjennom om dette er en mann du ønsker å leve med, og en mann du ønsker at dine barn skal lengte etter så mye. For her lyser det egoisme tvers i gjennom alt han foretar seg. 

Anonymkode: 18fd4...41c

Dette! 
Egoisme, eller en mann som ikke har forstått at som pappa må man bidra ikke bare med penger, men også med tid, kjærlighet og arbeid med ungene. Det er hardt arbeid å ha to småbarn! Pappapermen kan bli hard for ham. Ikke avlast ham! Og sørg for at han ikke dumper ungen hos farmor på dagene! Det er det en god del fedre som gjør. 

Anonymkode: 52517...1ae

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (57 minutter siden):

Jeg tok meg absolutt ikke nær av måten du formulerte deg på! Jeg er virkelig sjalu på alle som faktisk klarer å gå hjemme med to små uten å bikke over, i dette tilfelle var det ikke aktuelt. 

Hadde storebror hjemme idag for å sjekke status, og kjenner at jeg heller vil satse på å levere senere og hente tidligere. Så får fridag være en sjelden gang inn i mellom. Det sitter ganske langt ned i vranghalsen enda kjenner jeg 😂 

Kortere dager er kjempefint det. At min eldste var hjemme, var først og fremst fordi barnehagene stengte, så at hun uansett måtte være hjemme hvis hun hadde litt antyding til snørr, så var det sommerferie og så var jeg blitt så vant til det. Og barna var altså ikke fullt så tette, begge født til termin og uten noen spesielle plager. 

Men igjen som tidligere ansatt i småbarnsavdeling, korte dager er noe helt annet enn lange dager for mange barn. Jeg ville satset på kjernetiden når flest mulig ansatte er på jobb, og hatt lav terske for å holde hjemme ved dårlig form. Toåringen kan ha det veldig fint i barnehagen. 

Ellers syns jeg det hjelper veldig å sette ord på og vise forståelse for sjalusien. Både hjemme og på jobb i småbarnsavdeling har det vært effektfullt å snakke om sjalusi, være klar på at å dytte/lugge/slå/skrike inn i ørene osv ikke er lov, men at det er jammen ikke rart han/hun blir sjalu når babyen ligger ved brystet og det ikke er ordentlig plass på fanget/det kom to ettåringer som jeg måtte ta imot, og jeg hadde ikke tid til å sitte sammen med toåringen mer og vi kunne ikke lese favorittboka. 

Anonymkode: 410b1...14b

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her er også pappa fraværende i form av offshore + eget firma som så vidt går rundt. 
De få timene han er hjemme går med til å sove, se på Netflix og sitte på do. 
Jeg må minne han på å bruke tid med barna våre som er i bhg og skole alder. 
Det merkes godt på yngste når faren er på jobb. H*n blir mer klengete, sutrete og kan våkne gråtende på natta fordi h*n savner faren. 
Mannen min hadde også en fraværende far som aldri var hjemme, så det er nok ikke uvanlig at sånt «går i arv».
Jeg har en jobb selv, og studerer i tillegg. Skilsmisse har vært oppe som tema flere ganger, men ser ikke hvordan det skulle gjøre situasjonen bedre. 
Du har all grunn til å reagere og sette foten ned når mannen din jobber såpass mye, spesielt siden dere har to ganske små barn. Han går jo glipp av utrolig mye med de. Småbarnstida går fort! 

Anonymkode: e5267...564

Oi, her var det litt å relatere til. 

Det halter litt her også på grunn av flere faktorer. Han er veldig flink til å sitte på telefonen og ikke aktivt delta i det som skjer. Det har jeg sagt ifra om at det er uakseptabelt, når vi er hjemme med barna fra 16-19 før vi begynner med legging, så klarer han seg utmerket uten telefonen i 3 timer. 

Det eneste jeg har tenkt selv som eventuelt er det "positive" med å bryte, er at man for det første blir kvitt et "irritasjonsmoment", hvis det er lov å kalle mannen sin for det. Da vet man at man står alene i det, noe man føler at man gjør allerede, og da er man liksom innstilt på å være alene. Og man vet jo hva det går i, siden man har vært alene allerede.

Så er det det mest såre, som er å skulle dele på barna. Men de få dagene de evt ville vært hos far får man en mulighet til å resette seg selv litt. Da får man faktisk en pause, kontra å ha en mann hjemme som ikke gidder å delta. 

Det høres tungt ut slik du har det nå, håper det løser seg på enten det ene eller det andre viset. Du har iallefall gjort en skikkelig god jobb! 

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Herregud. Du sitter her og er i praksis alenemor. Når noen jobber slik han gjør, så skal jo friperioder og bedre økonomi være "belønningen" for å tåle de harde ukene. Dvs ukene han er hjemme så må han ta så og si 100% av det du tar 100% av når han er borte. Og hans lønn skal selvsagt også gå til alt fra vaskehjelp, ferdige middager på døren etc. At han jobber som snekker når han er hjemme, altså når har han tid til unger og hus og forefallende da? Hvor mye havner egentlig på deg? 

Anbefaler deg å tenke grundig gjennom om dette er en mann du ønsker å leve med, og en mann du ønsker at dine barn skal lengte etter så mye. For her lyser det egoisme tvers i gjennom alt han foretar seg. 

Anonymkode: 18fd4...41c

Æsj, denne traff litt hardere enn jeg skulle ønske. 

Ja, hvor blir det egentlig av min belønning for å la han være ute på båt og slippe småbarnslivets mas og kjas? 

Det er ikke det at han aldri deltar når han først er hjemme, men det er ikke sånn at han har aktivt gått inn for å kompensere for den tiden han har vært borte.

[Gjest EmKay]

Silje Elli1 skrev (På 22.11.2023 den 20.16):

Vi har diskutert litt smått det å slutte på havet, men det sitter visst langt inne da han føler han "ofrer" en drøm. Det verste av alt er at når han kommer hjem og har fri i 6 uker, da er han snekker på fulltid - det er hannes opprinnelige yrke. Han har altså ikke ro til å sitte hjemme på friturene sine for å ta igjen det tapte på hjemmefronten. Ganske tragikomisk hvis jeg legger til at hans egen far var fraværende i barndommen (fra det mannen gjenforteller fra sin barndom), og at han da selv velger et fraværende yrke, og ikke er hjemme når han kan være hjemme. Rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. 

At han i tillegg til å være ute jobber fulltid når han er hjemme, er jo ikke så veldig kult kan jeg tenke meg. 

Min mann jobber også turnus, med 4-4 rotasjon. Enn så lenge har vi bare ett barn, men neste kommer om ikke lenge. Jeg har sagt at det er ok at han har reisejobb, og at vi kan forsøke til yngste er et par år før vi evaluerer på nytt. Han ville da også jobbe som håndverker når han var på fri, men da ble mitt krav at det ikke skulle gå ut over meg, hundene eller barna. Når han endelig var hjemme skulle han både hente og levere, ta sin del (og kanskje enda litt til) av handling, middager, husarbeid, osv.
Om han ville jobbe f.eks. 10-14 var det ok, men fulltid var uaktuelt, familien skulle prioriteres. Og sånn har det blitt heldigvis. 

Det løser jo ikke nødvendigvis problemet ditt når han er vekke, men om han ikke vil gi opp drømmen om å jobbe på havet, så bør han i det minste kunne ofre litt jobb i friperiodene. Bidra litt mer, kanskje ta eldstemann ut av barnehagen en dag i blant for å finne på noe ekstra kjekt, osv.

Edit:
Så kan jeg kanskje tipse litt om serien Daniel Tiger på NRK, om dere ikke allerede har sett den. Sesong 3 handler om at han skal få en lillesøster, tiden før, som nyfødt og etterpå. Den forklarer så fint hvorfor lillesøster må få mest oppmerksomhet en stund, hvordan han som storebror kan hjelpe til, hvordan han kan gjøre litt triste og kjipe ting om til noe gøy, at de etterhvert kan leke sammen, osv.  Vi har sett en del på den med kommende storesøster nå. Hun elsker den, og har allerede begynt å gjøre som Daniel Tiger, både med dukkene sine og babyen i magen. 

Endret 23. november 2023 av EmKay

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (22 timer siden):

Høres ut som at det er fordeler og ulemper uansett hvilken aldersforskjell man har, ja. Enten de er tett eller ikke. 

Skal teste nå med en fridag med storebror for å se hvordan det harmonerer hjemme med alle tre, så får jeg ta det derfra. Eventuelt kortere dager der jeg leverer seinere og henter tidligere. Er jo noe med denne samvittigheten at man ikke tilbringer nok tid med barna, men hvis det bare er slitsomt så er det jo heller ikke noe gunstig for noen av oss at vi skal tvinge oss tre til å være hjemme sammen, så dette skal jeg prøve å forske litt på i resten av permisjonen min. 

Dette med å planlegge og forberede i forkant før mannen drar ut tror jeg nok vi kan jobbe mer med, iallefall når jeg begynner å jobbe selv og han er ferdig med sin perm. 

Jeg har også tenkt tanken om at det hadde vært deilig å kunne enten jobbe en time kortere hver dag - starte senere eller dra tidligere, eller å kutte en hel dag i uka eller mer, for å kunne hente meg inn på hvilken enn måte jeg trenger akkurat den uken, om det er å rydde/vaske, skjemme meg bort eller bare sove og hente meg inn, eller ha en fridag med barna. Det må vi jo se på om det kan være aktuelt hvis han skal fortsette på havet og om det vil skape mer harmoni for oss hjemme. 

Nå er jeg litt nysgjerrig på hvordan dere løser dette med det økonomiske slik at du ikke blir skadelidende?

Tusen takk for utdypende svar! Og ja, alle som står alene med barn fortjener en premie og vel så det! 

Syns det høres ut som at du har klart å løse dette ganske fint! 

Ja det er nok det:) jeg prøver å legge den dårlige samvittigheten til side- jeg gjør mitt aller beste for at alle i familien skal ha det bra og mer enn det kan jeg faktisk ikke gjøre. De aller fleste har vokst opp med søsken, og har måtte tilpasse seg mindre oppmerksomhet fra foreldrene, og i utgangspunktet tror jeg det er sunt. Det blir lettere ❤️

Etter min erfaring blir det mer hektisk når man begynner å jobbe igjen, da skal du plutselig være på jobb til et visst tidspunkt! Så veldig greit å forberede det som kan forberedes  kan anbefale å ukeshandle også! 
 

Jeg og mannen har 100% fellesøkonomi. Hans penger er mine penger og omvendt.  Vi sparer til pensjon i et fond til meg, slik at vi forhåpentligvis kan pensjonere oss sammen, tidlig. 

Han er veldig klar over at om jeg ikke gjør den innsatsen jeg gjør på hjemmebane mens han er på jobb, så kunne ikke han ha jobbet med det han gjør. 

 

Når min mann har fri, så avlaster han meg så godt han kan. Det var ikke så lett i begynnelsen, men nå har vi en fin flyt. Det tok litt tid for han å forstå hvor mye jeg faktisk gjør når jeg er hjemme. Han forstod det når jeg reiste bort i 5 dager og overlot alt på hjemmebane til han 😂 det virker som at mannen din trenger en åpenbaring også, så når babyen din blir litt større ville jeg tatt en god husmorsferie og overlatt alt hjemme til han. Kanskje han da forstår at han må involvere seg mer. 
 

Masse lykke til, håper dere finner en balanse begge to kan leve med ❤️ 
 

Anonymkode: 151e5...3da