Gressenke - Alene med to små mens pappa er på havet

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det går over, men det er selvfølgelig slitsomt nå. Det første du bør vurdere er om du kan gi den minste kortere dager. Et så lite barn blir fryktelig sliten av så mange timer i barnehagen hver dag. Forsøk å finne noen minutter til lek før du går og gjør ditt. Gjør det enklest mulig med alt praktisk. Lag gjerne mat og frys mens mannen er hjemme. 

Minste må bare hyle litt mens du hjelper den eldste. Det tåler hun når hun er såpass stor. Forstår det er tøft, men pust med magen og tenk på at det går over. Sørg for egentid og pauser mens far er hjemme. 

Anonymkode: 90983...44d

Regner med du sikter til storebror når du referer til bhg? Skal prøve å ha han litt hjemme og se om det blir harmoni eller kaos, og prøve å justere litt på hvor lenge han er i bhg. 

Har blitt flink å gjøre ting "enklest mulig", så får man heller gjøre det ordentlig når mannen er hjemme. Det med å planlegge før han drar ut kan vi bli flinkere på. 

Det med pauser og egentid kan jeg iallefall bli flinkere på når far er hjemme. Joda, nå har jeg hatt hele kvelden på å sitte på Kvinneguiden og skrive, men man sitter jo i konstant beredskap eller vugger på den minste, så det blir jo aldri helt fritt. 

Takk for innspill 😊 

[fru Alving]

Silje Elli1 skrev (7 minutter siden):

Ja, når vi begge to er ferdige med permisjon og er tilbake i jobb og vanlig hverdag vil jeg nok ønske at han disponerer seg 100 % tilgjengelig når han har fritur. Eller kanskje 95 %, man har jo krav på litt fritid uansett hvordan man snur og vender på det. 

Men ja, det er litt tragikomisk å velge å jobbe på land også hvis han har muligheten til å være hjemme å ordne opp i ting og ta igjen det tapte med barna, når han selv har hatt en fraværende pappa. Men han har som sagt ikke reagert noe nevneverdig på sin fars fravær(i følge selv selv) , så det er nok noe underbevisst som ligger og lurer her.

Han har jo adoptert sin fars fraværende holdning til barna sine så skade har han tatt. Og vi blir alle preget av den oppveksten vi får, både jeg og mannen min har uheldige mønstre med oss som vi nok har videreført til neste generasjon.

Så spørsmålet er jo hva er godt nok for deg? Hvordan skal dine barn ha det i oppveksten? Hvis dere bevisst har ønsket tette barn så må dere har forstått at det kom til å bli travelt, de er jo svært nære i alder..

Jeg har 4 år mellom mine og hadde (nesten) aldri storebror hjemme fra barnehagen, men han startet sent og kom til kjernetiden. Selv om han var stor og forsto mye var det mye sjalusi i starten og jeg skulle i ettertid ønske jeg hadde håndtert det bedre.

Synes du skal benytte deg av foreldrene dine, be om hjelp og vær ærlig om hvordan du har det. Og du, når mannen har permisjon skal du ikke være så veldig til hjelp. La ham oppleve hvordan det er å være alene med de to små så han får forståelse av hverdagen du har når han er på sjøen.

Jeg tenker og at dette er en tid hvor det er litt unntakstilstand, dere må bare igjennom denne perioden så blir det bedre for hvert år som kommer.

[Watdafrag]

fru Alving skrev (4 minutter siden):

Han har jo adoptert sin fars fraværende holdning til barna sine så skade har han tatt. Og vi blir alle preget av den oppveksten vi får, både jeg og mannen min har uheldige mønstre med oss som vi nok har videreført til neste generasjon.

Så spørsmålet er jo hva er godt nok for deg? Hvordan skal dine barn ha det i oppveksten? Hvis dere bevisst har ønsket tette barn så må dere har forstått at det kom til å bli travelt, de er jo svært nære i alder..

Jeg har 4 år mellom mine og hadde (nesten) aldri storebror hjemme fra barnehagen, men han startet sent og kom til kjernetiden. Selv om han var stor og forsto mye var det mye sjalusi i starten og jeg skulle i ettertid ønske jeg hadde håndtert det bedre.

Synes du skal benytte deg av foreldrene dine, be om hjelp og vær ærlig om hvordan du har det. Og du, når mannen har permisjon skal du ikke være så veldig til hjelp. La ham oppleve hvordan det er å være alene med de to små så han får forståelse av hverdagen du har når han er på sjøen.

Jeg tenker og at dette er en tid hvor det er litt unntakstilstand, dere må bare igjennom denne perioden så blir det bedre for hvert år som kommer.

Dette med hvor tette de ble var litt tilfeldig sånn sett, i tillegg kom lillesøster 2,5 mnd før tiden og skapte enda mindre avstand 😂 

Men dette med at han jobber når han er hjemme skal vi nok ha noen diskusjoner om, når vi er inne på temaet om hva jeg synes er godt nok. Jeg var alltids inneforstått med at han ønsker seg ut på havet igjen. Han sluttet på havet da storebror ble født. Men da lillesøster kom, så dro han ut noe tidligere enn det jeg hadde sett for meg, og når han i tillegg velger å jobbe på fritiden sin er det jo ekstra sårt å tenke på at han heller kan bruke tiden på å veie opp for tiden han har vært borte, enten ved å ta et tak i hjemmet eller være med barna. 

Jeg skal nok få trumfet gjennom noen dager der han er hjemme med begge barna på dagtid i permen sin, bare for å la ham få kjenne litt på det. Men han vil allikevel aldri fullt forstå hvor langt ned i vranghalsen man kan få denne tilværelsen, fordi etter hver periode han har vært ute på havet, så bygger det seg bare opp til et nytt nivå med pyton. 

Helt til denne tilværelsen en vakker dag om noen år forhåpentligvis går helt greit, eller til og med bra!

[fru Alving]

Silje Elli1 skrev (8 minutter siden):

Dette med hvor tette de ble var litt tilfeldig sånn sett, i tillegg kom lillesøster 2,5 mnd før tiden og skapte enda mindre avstand 😂 

Men dette med at han jobber når han er hjemme skal vi nok ha noen diskusjoner om, når vi er inne på temaet om hva jeg synes er godt nok. Jeg var alltids inneforstått med at han ønsker seg ut på havet igjen. Han sluttet på havet da storebror ble født. Men da lillesøster kom, så dro han ut noe tidligere enn det jeg hadde sett for meg, og når han i tillegg velger å jobbe på fritiden sin er det jo ekstra sårt å tenke på at han heller kan bruke tiden på å veie opp for tiden han har vært borte, enten ved å ta et tak i hjemmet eller være med barna. 

Jeg skal nok få trumfet gjennom noen dager der han er hjemme med begge barna på dagtid i permen sin, bare for å la ham få kjenne litt på det. Men han vil allikevel aldri fullt forstå hvor langt ned i vranghalsen man kan få denne tilværelsen, fordi etter hver periode han har vært ute på havet, så bygger det seg bare opp til et nytt nivå med pyton. 

Helt til denne tilværelsen en vakker dag om noen år forhåpentligvis går helt greit, eller til og med bra!

Da har dere jo fått en veldig vanskelig start med minste også. Så det skjønner jeg har vært tøft. 

Menn er ofte veldig opptatt av å bidra gjennom å gjøre ting. Min satte f.eks. i gang med å plante hekk med naboen da han var hjemme rett etter fødselen av vår yngste. Det var kanskje ikke den beste måten og ta vare på en hyper og sjalu storebror på, men tydeligvis var det veldig viktig å gjøre.

Vi hadde en stor overgang fra ett til to barn her altså, og jeg husker at jeg på helsestasjonen snakket nesten mer om det eldste barnet enn om babyen for den var så enkel. Men jeg hadde veldig behov for å lufte ting om eldstemann.

Jeg synes faktisk du skal la mannen din være litt alene med barna, ta deg en tur et sted så han kan få oppleve og ha de alene over natten det har han ikke vondt av. Vel og merke når de har blitt vant til at pappa er der og er blitt trygge på ham.

[AnonymBruker]

Enig med hun som skriver at du kan snu tankesettet:) og også de som skriver lag opp masse middager før mannen reiser offshore + bruk Fjordland ville jeg si, evt takeaway for å mikse det opp litt. 

Det beste er om du om mannen kan få huset i så god stand som mulig før han drar. Feks at huset er vasket, og det er handlet inn til 1 eller 2 uker, og det er middager i frysen, og klær er vasket. 
 

Jeg er arbeidssøker akkurat nå. Så jeg er hjemme i 4 uker av gangen m han og så 2 uker alene. Det har egentlig vært sånn siden vi fikk 2 tette, at jeg har vært hjemme og han har vært ute 2/4. Dette pga permitteringer og lite jobb for meg som vanligvis også jobber offshore da.

Jeg vil si at det blir lettere etterhvert. Man blir mer pro. Men du som har besteforeldre lett tilgjengelig, kan jo gjerne bruke de fast en ettermiddag i uken eller mer for å avlaste litt og få mer tid med eldste.

Vi har jente først, så gutt. Det sies jo å være en veldig ideell kombo når det gjelder 2 tette barn. Men ja. Ikke la deg låse av det da. Vi har de alltid bare i barnehagen fra ca halv 10 - halv 16. Det er 6t, litt kort kanskje. Men jeg føler det er passe ift hva de orker av bhg-dag. Nå er de 3 og 4år. Du kan jo korte ned til halv 4 i starten? Kutte halvtime for halvtime hvis du ønsker?
 

Jeg ville gitt eldste litt kortere dag. Og du kan jo snakke med helsesøster ift minste og humør og sånn. Men rundt da(den alderen) begynte vi å kunne si nei til babyene våre mener jeg. Altså når de begynte å bevege seg rundt. Og du kan jo forsiktig prøve å sette litt grenser eller «signalisere» litt til den minste som blir så sint hele tiden at «nei, nå er det han sin tur». Det kan jo være at yngste kan komme til å trenge litt sterkere grenser hvis det er mye sinne eller ja.. iallefall etterhvert kan det tenkes at dette barnet kanskje kan komme til å trenge sterke grenser men det er jo tidlig å si.

 

Vi har gjort det til et stort poeng å gi eldste veldig masse skryt og oppmerksomhet siden det hele tiden blir veldig naturlig å gi ekstremt masse oppmerksomhet til babyen siden den alltid skal ha mat/sove/ha nærhet osv. Det hjelper iallefall veldig på den eldste. Feks skryte av Hvor flink eldste er til å hjelpe til. Jeg skryter virkelig av de minste ting. Da får man litt «penger på automaten» på en måte. Litt å gå på. Men jeg ser det er litt tricky når minste blir sinna. Kanskje du kan prøve å være veldig masse på gulvet og leke veldig intenst med babyen 1t før du henter eldste? Og sånn prøve å mette babyen litt? Uansett, bruk barnevakten du som har. Kanskje de kan trille tur eller ha henne hos seg bare? Eller evt i deres hus.

 

Prøv iallefall å være smart i forkant. Gjør alle tipsene over her før han drar. For da kan i praksis huset «falle ned» mens han er offshore. Da trenger du kun sette på klesmaskiner (og ja, vi har en sofa i en loftstue som vi ikke bruker, der hender det det tørre tøyet hoper seg opp hvis jeg kjenner at jeg ikke orker alt husarbeidet - så da er det altså bretting av klær som ryker først). I tillegg kan dere ha robotstøvsuger, eller kun støvsuge skjelden. Så da er det jo bare måltidene og sette på oppvaskmaskin som er igjen. Pluss kveldsstell.
 

Kan kanskje besteforeldrene bidra med ferdig middag eller å lage opp middag til fryseren enkelte dager? Å bare varme opp noe i ovn eller mikro gir svært lite oppvask☺️Vi lager feks lasagne opp før han reiser. Grøten fra Fjordland kan man ha. Etc.

 

Prøv selv å gjøre noe som er bra for deg. Feks å spise bra sunn mat, og å trene - vil gi mer energi! Prøv det! 
 

For min del er jeg kanskje litt sta og «skal gjøre alt selv», dessuten er jeg mest glad i å passe barna selv i tillegg. Jeg er ikke så glad i å ha barnevakt, og bruker det bare om det er noe vi absolutt vil(skjelden, men det blir sikkert oftere med årene da). Så altså for meg er det en del av motivasjonen for å holde ut i 2 uker, at jeg liker helst å passe barna selv (kanskje litt kontrollfreak/sær).

En venninne av meg dekker på frokostbordet kvelden før, men det er kanskje ikke noe «stressfaktor» om morningen hvis eldste spiser i barnehagen. Bruk iallefall god tid på morningen. Kanskje ta inn litt lek da m eldste eller bare en god samtale, eller gi han noooe kjekt før barnehagen? Føler det hjelper å gi klem ved levering i barnehagen og si eldste noen fine ord (og yngste nå da når begge går i bhg).

Men du må liksom tenke ut:

Hva kan vi fikse FØR han drar?

Hvem skal hjelpe meg + hvor ofte mens han er vekke?

Hva trenger jeg for å føle meg best mulig(trening,kafetur,alenetid med 0 eller 1 barn) når han er vekke?

Hva kan vi ha å glede oss til når han kommer tilbake? Gøy å legge planer. Det kan jo bare være en dag på badeland eller hvasomhelst dere syns er kjekt.

Kan du handle inn noe du kan kose deg m på kveldene? Evt ta et bad som litt spa? Hvordan kan du ha litt kosetid sånn at det blir verdt det harde arbeidet?

Du må huske på at du er ganske heldig som har de besteforeldrene iallefall. Bruk de gjerne fast en dag i uken og. Hvis det passer:)

Kanskje prøve å bli kjent med fler i ditt område som har det som du så dere kan henge? Flere m baby eller helst flere m partner som jobber offshore? Kan jo søke etter dette på grupper som Hi Girl eller lignende og? Vi bor i Vestfold og Telemark så her er det færre av oss. Men du bor muligens ved kysten…?

Du kan jo også passe på at når han er hjemme så får du dra vekk litt. Feks dra og fikse negler, eller trene. Anbefaler pilates reformer feks, men alt funker. Dra på kafe og lese en bok. Eller på massasje/spa. Venninnebesøk. Bare dra vekk på noe?

Anbefaler uansett trening. Det gir deg en helt annen følelse inni i hverdagen. En følelse av styrke/selvfølelse. Og også energi. Jeg syns det og gir bedre søvn og hjelper på humøret, fordøyelse. U know. Finnes jo mange apper. Feks Kayla Itsines sin etc etc.

Kan hjelpe å bare ha noen å skrive til og. En annen gressenke på andre siden av landet? Mannen din kan sikkert spleise deg med noen andre der utes bedre halvdel:)

Litt langt🙊har ikke lest alt det de andre har skrevet men. Prøv å gjør dette best for deg. Prøv å finne lure trix. Jeg kommer fra en familie der nr2 i søskenrekken var ekstremt krevende. Derfor følger jeg alltid svært godt med nr2, for jeg vil ikke ha det samme som jeg kommer fra. Så dersom min nr 2 hadde vist seg å hatt mye sinne/motstand, så hadde jeg gitt veldig strenge grenser. Men jeg tror vi har tydelige grenser på det som er viktig da. Feks nulltoleranse for vold mellom barna etc. Ellers tenker jeg mange foreldre syns vi er litt liberale. Så kanskje prioriter oppmerksomhet til eldste-prøv å finne balansen. Helst gjør det likt… Og følg med nr2 ift grenser etterhvert. Litt avsporing, men bare spør om du lurer på noe.

 

Anonymkode: 3a8a2...850

[Watdafrag]

fru Alving skrev (4 minutter siden):

Da har dere jo fått en veldig vanskelig start med minste også. Så det skjønner jeg har vært tøft. 

Menn er ofte veldig opptatt av å bidra gjennom å gjøre ting. Min satte f.eks. i gang med å plante hekk med naboen da han var hjemme rett etter fødselen av vår yngste. Det var kanskje ikke den beste måten og ta vare på en hyper og sjalu storebror på, men tydeligvis var det veldig viktig å gjøre.

Vi hadde en stor overgang fra ett til to barn her altså, og jeg husker at jeg på helsestasjonen snakket nesten mer om det eldste barnet enn om babyen for den var så enkel. Men jeg hadde veldig behov for å lufte ting om eldstemann.

Jeg synes faktisk du skal la mannen din være litt alene med barna, ta deg en tur et sted så han kan få oppleve og ha de alene over natten det har han ikke vondt av. Vel og merke når de har blitt vant til at pappa er der og er blitt trygge på ham.

Ja, det var 6 uker på sykehus for meg og minste, så storebror tok nok litt skade av det. Og når pappa plutselig ble borte rett etter at mamma kom hjem, så ble han sikkert mye usikker og sjalu og trist. Så det å være mer bekymret for den største tror jeg er en naturlig bekymring, for man vil jo finne riktig balanse. Men jeg føler ikke at jeg har funnet denne enda. 

Den hekken hørtes viktig ut, da! 

Og ja, må sikkert gi barna ei lita uke å "bli kjent" med pappa igjen før de tilbringer så mye tid sammen. Er ikke nervøs på pappa sine vegne, er mer stressa for om lillesøster klarer å la seg roe ned av bare pappa, nå er det liksom bare puppen som gjelder. 

[AnonymBruker]

Du skriver  :  Da lillesøster ble født måtte jeg og hun være 6 uker på sykehuset.   

Hvorfor kunne dere ikke dele på det?  Vi har to kronisk syke barn som har vært en del på sykehus fra det var født.  Men det jo ikke sånn at mamman må være der hele tiden. Vi delte på det, og endte med at Mamma var med storebror hjemme en natt, så tok pappa en natt etc  Det har i fungerte fint for oss, slik at den største følte at den ble sett av begge.  Og da har vi sluppet problemer med hen i ettertid. 

Anonymkode: a16fb...3b0

[AnonymBruker]

Må bare skrive en gang til at jeg kan ikke få stresset nok hvor viktig det er å gi eldste oppmerksomhet og skryt. Bruk enhver anledning. I tillegg bruk sansene. Jeg er ganske sensitiv av meg som person. Så jeg sanser med en gang når eldste har fått for lite oppmerksomhet. Det kan bare være blikk hun sender meg eller at hun begynner å tøyse eller helst bli sint av noe slag. Da har jeg ofte gitt henne for lite og det er tomt på tanken. Jeg prøver generelt å gi begge myyye skryt og st det skal være likt fordelt. Og jeg føler jeg får igjen for alt det. 
Hørte en gang på en podcast før jeg fikk barn som skulle handle lm barn eller barneoppdragelse da. Og da ble jeg så irritert på den psykologen som satt der og bare svarte gang på gang at: «barna er et symptom på sine foreldre» og at hver gang han fikk til spørsmål om noe som handlet om barna svarte han: «nei, men det er jo foreldrene som burde gå til psykolog, ikke barna! Barn er symptom på sine foreldre». Dette gjorde meg så irritert for jeg tenkte: Hæ? Men hva slags råd er dette da? Jeg trodde jeg skulle lære noe? I senere tid har jeg jo skjønt at han hadde rett. Så prøv heller å finne ut litt. Hva er det som gjør den ene sinna? Spesielt pass på at den eldste får bok oppmerksomhet. Men ja, altså jo mer «tiger på tanken» jo bedre. Det du gir i kjærlighet /oppmerksomhet / skryt til barna får du så sykt mye igjen for. Og spesielt hvis du kan balansere det ganske likt og. Jeg skjønner jo det har vært litt ekstra vanskelig kanskje med nr 2. Men prøv å teste ut skryt og kjærlighet til barna i hverdagen. Jeg tror alle de små positive tilbakemeldingene er gull. Og se hva dere kan gjøre sammen. Som en foreslo bæresele når du er m eldste, eller st eldste kan hjelpe til m bleieskift eller noe på baby. Prøv å dyrke vennskapet dems. Og Fortell dem hvor gode venner de er. Og Fortell den ene hvor mye den andre ser opp til den / er glad i den osv♥️

Anonymkode: 3a8a2...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du skriver  :  Da lillesøster ble født måtte jeg og hun være 6 uker på sykehuset.   

Hvorfor kunne dere ikke dele på det?  Vi har to kronisk syke barn som har vært en del på sykehus fra det var født.  Men det jo ikke sånn at mamman må være der hele tiden. Vi delte på det, og endte med at Mamma var med storebror hjemme en natt, så tok pappa en natt etc  Det har i fungerte fint for oss, slik at den største følte at den ble sett av begge.  Og da har vi sluppet problemer med hen i ettertid. 

Anonymkode: a16fb...3b0

Det kan jo kanskje ha hatt med amming å gjøre? 6uker er jo en god stund men samtidig ikke så lenge. Kan ha vært de hele tiden trodde de kanskje skulle få hjem og. 

Anonymkode: 3a8a2...850

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du skriver  :  Da lillesøster ble født måtte jeg og hun være 6 uker på sykehuset.   

Hvorfor kunne dere ikke dele på det?  Vi har to kronisk syke barn som har vært en del på sykehus fra det var født.  Men det jo ikke sånn at mamman må være der hele tiden. Vi delte på det, og endte med at Mamma var med storebror hjemme en natt, så tok pappa en natt etc  Det har i fungerte fint for oss, slik at den største følte at den ble sett av begge.  Og da har vi sluppet problemer med hen i ettertid. 

Anonymkode: a16fb...3b0

Det er lett å være etterpåklok, nå visste vi jo heller ikke at pappa skulle på havet like etterpå. 

Vi hadde netter der vi byttet på å være hjemme og på sykehuset, et par ganger var vi alle sammen hjemme mens lillesøster enda var så liten at de mente det gikk greit, hun merket ikke at begge foreldre borte. 

Storebror var også innom sykehuset på besøk med pappa, men det konkluderte vi med at det ikke hadde så mye for seg. Veldig mye kjøring for lite til gjengjeld for hans del. 

Vi kunne sikkert ha byttet enda mer, men her måtte det pumpes hver tredje time gjennom hele døgnet for å ha mat og få opp produksjonen, og prøve å koble til på puppen og litt diverse.

Syns vi gjorde det beste vi kunne. En runde var vi også så heldige at alle mann fikk omgangssyke (ikke lillesøster), så da var vi også hjemme sammen alle mann. 

Vi kunne sikkert ha prøvd å bytte enda litt mer, men det ble som det ble. I tillegg så måtte vi jo vekke han midt på natta og levere hos besteforeldre og kjøre til sykehuset når fødselen var i gang, det ble en litt brå første overnatting alene uten oss. 

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Må bare skrive en gang til at jeg kan ikke få stresset nok hvor viktig det er å gi eldste oppmerksomhet og skryt. Bruk enhver anledning. I tillegg bruk sansene. Jeg er ganske sensitiv av meg som person. Så jeg sanser med en gang når eldste har fått for lite oppmerksomhet. Det kan bare være blikk hun sender meg eller at hun begynner å tøyse eller helst bli sint av noe slag. Da har jeg ofte gitt henne for lite og det er tomt på tanken. Jeg prøver generelt å gi begge myyye skryt og st det skal være likt fordelt. Og jeg føler jeg får igjen for alt det. 
Hørte en gang på en podcast før jeg fikk barn som skulle handle lm barn eller barneoppdragelse da. Og da ble jeg så irritert på den psykologen som satt der og bare svarte gang på gang at: «barna er et symptom på sine foreldre» og at hver gang han fikk til spørsmål om noe som handlet om barna svarte han: «nei, men det er jo foreldrene som burde gå til psykolog, ikke barna! Barn er symptom på sine foreldre». Dette gjorde meg så irritert for jeg tenkte: Hæ? Men hva slags råd er dette da? Jeg trodde jeg skulle lære noe? I senere tid har jeg jo skjønt at han hadde rett. Så prøv heller å finne ut litt. Hva er det som gjør den ene sinna? Spesielt pass på at den eldste får bok oppmerksomhet. Men ja, altså jo mer «tiger på tanken» jo bedre. Det du gir i kjærlighet /oppmerksomhet / skryt til barna får du så sykt mye igjen for. Og spesielt hvis du kan balansere det ganske likt og. Jeg skjønner jo det har vært litt ekstra vanskelig kanskje med nr 2. Men prøv å teste ut skryt og kjærlighet til barna i hverdagen. Jeg tror alle de små positive tilbakemeldingene er gull. Og se hva dere kan gjøre sammen. Som en foreslo bæresele når du er m eldste, eller st eldste kan hjelpe til m bleieskift eller noe på baby. Prøv å dyrke vennskapet dems. Og Fortell dem hvor gode venner de er. Og Fortell den ene hvor mye den andre ser opp til den / er glad i den osv♥️

Anonymkode: 3a8a2...850

Ja, det er ganske sant det om at "barn er et symptom på sine foreldre". Jeg kan ikke huske i min oppvekst å ha blitt rost eller skrytt av og blitt fortalt hvor flink jeg er eller blitt motivert til noe særlig. 

Så derfor føles det unaturlig å skulle rose for en hver lille ting, selvom jeg vet at jeg må det. Her må jeg gå litt inn i meg selv og jobbe aktivt med å se alle de fine tingene han gjør eller styre han litt mot gode ting å skryte om. Og det er ikke fordi han ikke fortjener skryt at han ikke får det, det har bare aldri falt meg naturlig inn å rose verken voksne eller barn sånn "overdrevent mye". 

Jeg sier jo "så flink du er" hvis han hjelper meg å kaste noe i søpla eller plukker opp noe fra gulvet eller hvis han gir en kos eller en leke til lillesøster. Men jeg må nok litt mer aktivt legge til rette for at han kan gjøre alle disse tingene som jeg kan rose han for. 

Og på et øyeblikk har han jo plutselig snudd på hælen og sprunget inn på badet og klemt tannkrem over hele badegulvet, så må man gå så innmari langt inn i seg selv for å ikke føle at man har havna tilbake på 0 igjen 😂 

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (15 timer siden):

Takk for et veldig utfyllende svar! 

Nå er mannen ikke typen til å ville snakke noe mer enn overfladisk om hva han tenker om farsrollen og det å være borte. Jeg vet at han kan synes det er litt sårt, men samtidig tror jeg han har en slags underbevisst innebygd tankegang om at det er slik ting skal være, fordi han selv hadde en fraværende far og det er det han er vant med. 

Han mener jo selv at han aldri var noe skadelidende av sin fars fravær, så det kan godt tenkes at han mener at hans eget fravær er rimelig. 

Det må vi jo nesten bare se an hvordan det påvirker barna, hvordan er de i perioden nå når pappa har permisjon, og hvor stor forskjell er det når pappa er ferdig med perm og den ordentlige hverdagen begynner. 

Nå har jeg perm ut året og en gylden mulighet til å prøve å ha storebror mer hjemme, så da må jeg prøve og se hvordan det funker for oss. 

Så kan jeg selvfølgelig angre på at jeg ikke har utnyttet permisjonen mer til det allerede, men det kan jeg ikke sitte å gråte over nå. 

Veldig imponert over at du har fått til å ha begge to hjemme nesten en hel permisjon! Der kjenner jeg bare basert på det lille vi har testet tidlig i forløpet at bare tanken på det hadde jeg ikke maktet! Så får jeg heller teste det ut nå på slutten, og håpe at pappa kan videreføre det i sin perm - spesielt mtp at han også har mye fravær han har en gylden mulighet til å ta igjen. 

Jeg må bare legge til at jeg ikke mente at du har gjort feil ved å ha storebror i barnehagen, når du kjente at det måtte være sånn, så var det rett. Jeg kjenner at det kom litt feil ut i innlegget mitt. Min situasjon var ikke identisk med din, og her gikk det fint med begge hjemme. Det jeg mente var at jeg er enig med dem som sier at det er lurt å prøve igjen å se om det funker nå 😊 

Så nei, ikke gråt over det. Klapp deg på skulderen for at du fikk til det første året med to små. Og videre fremover blir det gjerne lettere. Mine to leker mye med hverandre nå. F.eks underholder de hverandre fint mens jeg lager middag etter jobb og barnehage. 

Anonymkode: 410b1...14b

[AnonymBruker]

Da mannen min fikk tilbud om jobb med mye reising var kriteriet mitt at da måtte han tjene så bra at jeg ikke trengte å jobbe da barna var små. Å skulle ofre absolutt all min fritid for hans karriere var utelukket. Nå går begge barna på skole og jeg jobber nå 50% det er maks av hva jeg greier for egen psykiske helse. 

Anonymkode: 1e126...6a6

[AnonymBruker]

Her er også pappa fraværende i form av offshore + eget firma som så vidt går rundt. 
De få timene han er hjemme går med til å sove, se på Netflix og sitte på do. 
Jeg må minne han på å bruke tid med barna våre som er i bhg og skole alder. 
Det merkes godt på yngste når faren er på jobb. H*n blir mer klengete, sutrete og kan våkne gråtende på natta fordi h*n savner faren. 
Mannen min hadde også en fraværende far som aldri var hjemme, så det er nok ikke uvanlig at sånt «går i arv».
Jeg har en jobb selv, og studerer i tillegg. Skilsmisse har vært oppe som tema flere ganger, men ser ikke hvordan det skulle gjøre situasjonen bedre. 
Du har all grunn til å reagere og sette foten ned når mannen din jobber såpass mye, spesielt siden dere har to ganske små barn. Han går jo glipp av utrolig mye med de. Småbarnstida går fort! 

Anonymkode: e5267...564

[fru Alving]

Silje Elli1 skrev (1 time siden):

Ja, det er ganske sant det om at "barn er et symptom på sine foreldre". Jeg kan ikke huske i min oppvekst å ha blitt rost eller skrytt av og blitt fortalt hvor flink jeg er eller blitt motivert til noe særlig. 

Så derfor føles det unaturlig å skulle rose for en hver lille ting, selvom jeg vet at jeg må det. Her må jeg gå litt inn i meg selv og jobbe aktivt med å se alle de fine tingene han gjør eller styre han litt mot gode ting å skryte om. Og det er ikke fordi han ikke fortjener skryt at han ikke får det, det har bare aldri falt meg naturlig inn å rose verken voksne eller barn sånn "overdrevent mye". 

Jeg sier jo "så flink du er" hvis han hjelper meg å kaste noe i søpla eller plukker opp noe fra gulvet eller hvis han gir en kos eller en leke til lillesøster. Men jeg må nok litt mer aktivt legge til rette for at han kan gjøre alle disse tingene som jeg kan rose han for. 

Og på et øyeblikk har han jo plutselig snudd på hælen og sprunget inn på badet og klemt tannkrem over hele badegulvet, så må man gå så innmari langt inn i seg selv for å ikke føle at man har havna tilbake på 0 igjen 😂 

Jeg tror ikke at ros er nødvendig men kanskje mer positiv oppmerksomhet. Det å anerkjenne barnet. Og å finne det positive som barnet gjør, er og bidrar med i hverdagen. 

Eksempler

Så fint at du underholder lillesøster mens jeg rydder/lager mat/går på do.

Godt at lillesøster har deg, det er jeg så glad for.

Glad jeg har fått to så fine barn og tenk at dere har hverandre.

Fint å ha deg med på tur, jeg koser meg ekstra mye når vi er sammen.

Fint at du hjelper til med ..... da synes jeg det blir så mye hyggeligere å .....

[AnonymBruker]

Den tida han mister med ungene nå får han aldri igjen. Det blir ikke lettere heller, for større barn har andre utfordringer og trenger foreldrene like mye, bare til andre ting enn å kle på seg og smøre mat. Tenåringer er sårbare. Den viktigste i livet deres er ikke der. 

Jeg har vært gressenke hele livet med mann på havet, og mange flere barn en deg. Aldri hatt avlastning eller hjelp, ingen besteforeldre eller øvrig familie. Nå er de voksne, det er meg de tyr til alltid. Ikke faren. Hvis jeg går, så blir han alene på en måte han aldri hadde greid å se for seg en gang. Med  fasit i handa nå mener jeg at mannen din bør bytte jobb. 

Anonymkode: 0602e...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2023 den 11.18):

Storebror er nok ganske sliten om han er så lenge i barnehagen fem dager i uken. Ville gitt han kortere dager i barnehagen.

Anonymkode: 75d92...018

Enig

Anonymkode: 88514...f1e

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (21 timer siden):

Jeg skal prøve å ha han litt hjemme nå og se om det er greiere enn tidligere, for det var ikke noe greit i starten. Men da var nok hele konseptet med lillesøster nytt og knyttet til mye sjalusi, nå forstår han jo litt mer hva lillesøster er og trenger. 

Bør prøve å få litt mer egentid med han, ja. Skal prøve noe nytt rundt legginga, og se om jeg får lagt lillesøster først og kanskje ta storebror med på stua og lese litt i fred før legging, nå legger jeg begge samtidig og må "være stille" når hun har sovnet. 

Så skal jeg se hva jeg kan finne på når pappa kommer hjem, der både jeg og pappa har alenetid med han, jeg føler jo at det må bygges opp en ny tillitt til både mamma og pappa. 

 

Takk for gode innspill! 

Men det blir jo ikke bedre for han å ha lange dager i bhg, han må jo få bli kjent med søsteren sin

Anonymkode: 88514...f1e

[AnonymBruker]

Silje Elli1 skrev (21 timer siden):

Vi har diskutert litt smått det å slutte på havet, men det sitter visst langt inne da han føler han "ofrer" en drøm. Det verste av alt er at når han kommer hjem og har fri i 6 uker, da er han snekker på fulltid - det er hannes opprinnelige yrke. Han har altså ikke ro til å sitte hjemme på friturene sine for å ta igjen det tapte på hjemmefronten. Ganske tragikomisk hvis jeg legger til at hans egen far var fraværende i barndommen (fra det mannen gjenforteller fra sin barndom), og at han da selv velger et fraværende yrke, og ikke er hjemme når han kan være hjemme. Rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. 

Er superheldig og har mamma og pappa i nærheta, vi overnatter der i helgene, da hender det at jeg og storebror går ut sammen mens mormor er inne eller triller med lillesøster. 

Skal prøve litt kortere dager i bhg og se om det er greiere nå enn før. 

Og de gangene jeg husker på det, så bruker jeg å si til lillesøster at "men nå må jeg hjelpe storebror, så du må bare vente", akkurat som han pleier å få høre at han må vente. Er det å ikke la meg stresse av temperament hennes og huske på å gjøre det som er problemet 😂

Takk for gode innspill 😊 

Herregud. Du sitter her og er i praksis alenemor. Når noen jobber slik han gjør, så skal jo friperioder og bedre økonomi være "belønningen" for å tåle de harde ukene. Dvs ukene han er hjemme så må han ta så og si 100% av det du tar 100% av når han er borte. Og hans lønn skal selvsagt også gå til alt fra vaskehjelp, ferdige middager på døren etc. At han jobber som snekker når han er hjemme, altså når har han tid til unger og hus og forefallende da? Hvor mye havner egentlig på deg? 

Anbefaler deg å tenke grundig gjennom om dette er en mann du ønsker å leve med, og en mann du ønsker at dine barn skal lengte etter så mye. For her lyser det egoisme tvers i gjennom alt han foretar seg. 

Anonymkode: 18fd4...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du skriver  :  Da lillesøster ble født måtte jeg og hun være 6 uker på sykehuset.   

Hvorfor kunne dere ikke dele på det?  Vi har to kronisk syke barn som har vært en del på sykehus fra det var født.  Men det jo ikke sånn at mamman må være der hele tiden. Vi delte på det, og endte med at Mamma var med storebror hjemme en natt, så tok pappa en natt etc  Det har i fungerte fint for oss, slik at den største følte at den ble sett av begge.  Og da har vi sluppet problemer med hen i ettertid. 

Anonymkode: a16fb...3b0

Det er ganske vanlig at det mennesket puppene sitter på er den som må være med en nyfødt..

Anonymkode: 18fd4...41c