Gressenke - Alene med to små mens pappa er på havet

[Watdafrag]

Er det flere i samme båt, eller som har vært i samme båt som har noen oppmuntrende ord til ei gressenke? 

Sitter alene hjemme med to små, storebror har nettopp fylt 2 år og lillesøster er 11 mnd.

Er fremdeles hjemme i mammapermisjon med lillesøster. Og syns det er utrolig vanskelig å være alene med disse små, både mtp det å få fordelt oppmerksomheta mi likt mellom barna, og mtp egen psyke - jeg får lite egentid, og får veldig kort lunte fordi lillesøster har en tendens til å ligge og hyle og skrike mens jeg prøver å gjøre noe med storebror. Omså bare pusse tenner og skifte bleie. 

Nå er jeg som sagt enda i permisjon med minste, så har jo på den måten 0 alenetid. Tenker at kanskje dette blir bedre når jeg går tilbake i arbeid og får litt "egentid", 8 timer på jobb uten unger og det som konstant kreves av dem. Og selvfølgelig når pappa kommer hjem fra havet, da har han heldigvis pappaperm ei lang stund. 

Eldste går i bhg fra 8-16 hver dag, mens jeg og lillesøster er hjemme. 

Når eldste kommer hjem går det jo i ett med mat og bleier og leking før tannpuss og legging.

Men så er det storebror som jeg får så vondt av. Pappa er på havet. Og lillesøster er jo med over alt. Jeg merker at han virker mer sint når pappa er borte. I bhg har de sagt et par ganger at han har vært lei seg ifb med å sove lur, og et par ganger har han ikke hatt lyst å delta i lek.

En gang da jeg hentet i bhg, så plutselig ut av ingenting dyttet han til et annet barn slik at det ramlet i veggen. Har aldri vært så flau og forfjamset i hele min mammakarriere.

Og skjønner at det må tære på han at pappa er borte, og at lillesøster får nesten mer oppmerksomhet enn han. Hun er treg motorisk og kan ikke krype enda. Hun har ekstremt temperament og godtar sjeldent å bare ligge vedsiden av mens han må skifte bleie eller pusse tenner. Jeg får da aldri roen til å være kun med han.

Da lillesøster ble født måtte jeg og hun være 6 uker på sykehuset. Tror det dessverre ligger i underbevisstheten til storebror, at mamma var lenge borte fra han. Og ikke lenge etter at vi kom hjem fra sykehuset dro pappa ut på havet for første gang. Nå er han ute på sin fjerde tur for i år, 6 uker av gangen.

Nå er jeg som sagt heldig med at pappa går i permisjon når han mønstrer av om noen uker. Men han skal altså da tilbake på havet igjen, og jeg er veldig spent på hva jeg kan forvente. Hver tur han har dratt ut har jeg tenk om lillesøster at "men denne turen er det sikkert bedre" mtp gråting og hyling og behovet for oppmerksomhet, men hver tur har det vært like jævlig. Derfor har hver tur han er borte vært tyngre og tyngre, og jeg nesten gruer meg mer og mer.

Og det jeg syns er mest trist av alt er at storebror blir skadelidende. Jeg er både glad og ikke glad for at vi fikk to tette. Ettehvert får de forhåpentligvis mye glede av hverandre og kan leke sammen. Men sånn som det er nå, når jeg står i det, så får jeg bare vondt av storebror som må dele mamma sin oppmerksomhet med en krevende lillesøster.

I helgene når pappa er borte overnatter vi hos mine foreldre, og tilbringer helgene der slik at også storebror får litt etterlengta kjærlighet av både meg og besteforeldre, og slik at jeg får litt hjelp og ikke må sjonglere mellom begge.

Av og til kommer de også hit etter bhg for å være sammen med oss før legging. 

Langt og rotete innlegg, ikke så lett å sortere tankene.

Men blir det lettere å være alene med barna når de blir eldre? Erfaringer? Hvordan skal man veie opp for all kjærligheten og tiden som jeg føler storebror går glipp av? Mange tanker og bekymringer fra en bekymret mamma som overtenker.

Er det andre gressenker der ute? 

[AnonymBruker]

det vil jo gå i nye faser når barna blir større. men kanskje største kan være litt hjemme noen dager og ikke 8.-16 i bhg hver dag? og kanskje besteforeldre kan passe minste litt mens du finner på noe med bare storebror?

 

 

ble aldri bra her, selv om barna var 7 og 11 når far sluttet med turnusjobb offshore, så er veldig glad han har jobb på land nå ❤️

Anonymkode: 7d98b...626

[AnonymBruker]

Tror du må snu tankesettet ditt. 
Vet det ikke hjelper å sammenligne, men kanskje du ved å huske på hvor mange som sitter alene 100% hele tiden klarer å snu det til at du jo tross alt har en som kommer hjem og avlaster etterhvert. 
Og hvis minste er 11 mnd er det jo heller ikke lenge igjen! 
Selv ble jeg alene med 2 små 100% da jeg var gravid med yngste. 
Hadde heller ingen familie som hjalp meg. 
Vet det ikke nytter å sammenligne, men likevel….

Tipper barna reagerer mer på ditt indre stress enn at far er borte..

Senk skuldrene og pust. Ikke gjør mer enn du MÅ! 
Kanskje storebror kunne ha nytte av en rolig dag hjemme innimellom? Bare lese bok, gå i skogen, synge sanger og leve litt langsomt? 

Anonymkode: ae4f0...3ba

[AnonymBruker]

Storebror er nok ganske sliten om han er så lenge i barnehagen fem dager i uken. Ville gitt han kortere dager i barnehagen.

Anonymkode: 75d92...018

[AnonymBruker]

Kan du knytte lillesøster på ryggen, så hun holdes tett men ute av armer/fang når du skal gi oppmerksomhet til storebror?

Vil også anbefale at dere forbereder middager og fryser ned når mannen er hjemme. Lag store porsjoner, del opp og frys, så du slipper matlaging når han er borte. Kjøp en ekstra fryseboks om det trengs. 
Husk at i en periode må andre ting nedprioriteres. Kanskje blir det nødløsning på måltider osv, kanskje er det ikke støvsugd, kanskje holder klærne noen dager til før de må vaskes. Senk kravene. Tilstedeværelse og øyenkontakt med barna er det viktigste. 

Anonymkode: 4bc7b...776

[AnonymBruker]

Min unge har alltid reagert veldig på stress i hjemmet og har i slike perioder utagert i barnehagen. Jeg var mye (ekstra) sliten og (ekstra) stressa fordi jeg var alenemor i praksis mens jeg fortsatt var sammen med barnefar. Jeg måtte til slutt ta det vanskelige valget å bryte opp familien. Alt ble både fysisk og psykisk lettere for meg da,  og barnet sluttet kjapt å utagere. 

Jeg sier ikke at du skal gjøre det slutt med din mann altså, men du er kanskje mye stressa og må endre på hvor godt du viser dette for barna. Barn blir mye vanskeligere når foreldrene ikke er sitt trygge og stabile seg.

Anonymkode: 3041a...bb5

[AnonymBruker]

Jeg har vert i samme båt! Eller kanskje samboeren min i samme båt som din, hehe😂

Husker godt følelsen av at «denne perioden han er borte blir det lettere» og en dag blir det plutselig lettere! Nå er mine 3 og 5 og klart det er en del søskenkrangling men de leker også veldig mye sammen og er veldig selvgående.

Jeg ville nok kortet litt ned på dagene til storebror i barnehagen og hatt han fri av og til om jeg var deg. Da får han litt rolig tid hvor mamma er tilgjengelig selv om lillesøster også er der og krever sitt. Kanskje det kan føre til at de venner seg til å vere sammen allerede nå? At hun aksepterer at du steller/gir fokus til han og motsatt. De må lære seg å dele på oppmerksomheten og de får de ikke dersom han bare er sammen med dere noen timer før legging og dere er med besteforeldre i helger. Da ville han også fått egentid med deg når hun sover lur. 
Et annet tips er å være mye ute! Brukt vogn og bæresele evt og luft dere i all slags vær. 

Anonymkode: f27e6...bd7

[AnonymBruker]

Det går over, men det er selvfølgelig slitsomt nå. Det første du bør vurdere er om du kan gi den minste kortere dager. Et så lite barn blir fryktelig sliten av så mange timer i barnehagen hver dag. Forsøk å finne noen minutter til lek før du går og gjør ditt. Gjør det enklest mulig med alt praktisk. Lag gjerne mat og frys mens mannen er hjemme. 

Minste må bare hyle litt mens du hjelper den eldste. Det tåler hun når hun er såpass stor. Forstår det er tøft, men pust med magen og tenk på at det går over. Sørg for egentid og pauser mens far er hjemme. 

Anonymkode: 90983...44d

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg! Og min mann er borte i bare 2 uker om gangen.

Storebror bør få noen fridager og kortere dager i bhg. Det er lange dager for en liten 2 åring (har en selv). Og disse bør fylles med kvalitetstid hvor fokuset er mest på han, så langt det lar seg gjøre.

Der er nok ikke enkelt med tanke på det minste barnet, men det vil være godt for storebror å få se at også lillesøster må vente på tur mens du prioriterer han. Gjør gjerne et lite poeng av det også, slik at storebror ser det. 

Når far er hjemme må du komme deg ut av huset sammens med 2 åringen, og kun han. Det kan også være fint at du og han har faste rutiner eller treffpunkt i løpet av dagen hvor dere er alene.

Du må nok regne med å legge ned litt arbeid i å rette opp i dette, men det kommer til å gå helt fint. Jeg har selv gjort det. 

Anonymkode: df604...0ae

[AnonymBruker]

Hvorfor har du 2-åringen i barnehagen 8-16, fem dager i uken?

Gutten trenger jo pusterom han også.

Anonymkode: d22d2...adc

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor har du 2-åringen i barnehagen 8-16, fem dager i uken?

Gutten trenger jo pusterom han også.

Anonymkode: d22d2...adc

Det var rett og slett ei vurdering jeg tok for to aleneperioder siden, da var storebror så mye sint på lillesøster at jeg ikke kunne sitte og amme engang uten at han kom og var fysisk mot en av oss, og jeg fikk ikke til å legge henne til lur heller uten at han ble høymælt og sint, og da var hun også bare trøtt og rasende.

Og med hennes utålmodighet som trigget min utålmodighet konkluderte jeg med at han trivdes bedre i bhg enn å gå hjemme og høre "nei" og "slutt" femhundre ganger gjennom dagen. Det var så og si hyl og skrik på oss alle tre om hverandre på det verste, så derfor konkluderte jeg med at bhg var pusterom for oss alle. 

Men jeg skal prøve å ha han hjemme en dag og se om det er greiere nå, for nå forstår han jo litt mer rundt konseptet lillesøster og hvilke rutiner vi har og hva som skjer gjennom dagen.

[fru Alving]

Tenker denne perioden handler litt om å overleve. Er det mulig at mannen din får seg landjobb?

Eller så tenker jeg at storebror må få litt alenetid med deg, og kanskje kortere dager inn imellom. Har du familie som kan hjelpe deg?

Et helt konkret tips er å gjøre et poeng ut av at han blir prioritert Om du kan si jevnlig at "nå må Julie (lillesøsters navn) vente for nå må jeg hjelpe Jens (storebrors navn). Og selvsagt da gjøre det. La babyen skrike litt om så er.  Han trenger å føle seg sett, slik alle barn som får søsken gjør. Du kan og forsikre ham om at han var det første barnet ditt og derfor har en helt spesiell plass i hjertet ditt, og det gjør du nok sikkert også🥰

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg føler virkelig med deg! Og min mann er borte i bare 2 uker om gangen.

Storebror bør få noen fridager og kortere dager i bhg. Det er lange dager for en liten 2 åring (har en selv). Og disse bør fylles med kvalitetstid hvor fokuset er mest på han, så langt det lar seg gjøre.

Der er nok ikke enkelt med tanke på det minste barnet, men det vil være godt for storebror å få se at også lillesøster må vente på tur mens du prioriterer han. Gjør gjerne et lite poeng av det også, slik at storebror ser det. 

Når far er hjemme må du komme deg ut av huset sammens med 2 åringen, og kun han. Det kan også være fint at du og han har faste rutiner eller treffpunkt i løpet av dagen hvor dere er alene.

Du må nok regne med å legge ned litt arbeid i å rette opp i dette, men det kommer til å gå helt fint. Jeg har selv gjort det. 

Anonymkode: df604...0ae

Jeg skal prøve å ha han litt hjemme nå og se om det er greiere enn tidligere, for det var ikke noe greit i starten. Men da var nok hele konseptet med lillesøster nytt og knyttet til mye sjalusi, nå forstår han jo litt mer hva lillesøster er og trenger. 

Bør prøve å få litt mer egentid med han, ja. Skal prøve noe nytt rundt legginga, og se om jeg får lagt lillesøster først og kanskje ta storebror med på stua og lese litt i fred før legging, nå legger jeg begge samtidig og må "være stille" når hun har sovnet. 

Så skal jeg se hva jeg kan finne på når pappa kommer hjem, der både jeg og pappa har alenetid med han, jeg føler jo at det må bygges opp en ny tillitt til både mamma og pappa. 

 

Takk for gode innspill! 

[AnonymBruker]

Dette er en helt vanlig, normal hverdag til svært mange alenemødre. 
 

Blir lettere når de begynner på skolen. 

Anonymkode: 8c39d...355

[AnonymBruker]

Jeg er også gressenke, min mann jobber også på havet. Han er borte 5 uker og hjemme 5 uker. Vi har to barn, men min eldste er 4 og yngste er 1 år. Og jeg er glad vi har noen år mellom, selv om det er vanskelig på mange måter. Storebror har aktiviteter han vil være med på, som bli vanskelig for meg fordi det skjer når minste legger seg. Fordelen er at storebror er flink å underholde minstemann mens jeg feks lager middag. 
 

Det som hjelper her er å forberede meg godt før han reiser. Huset er striglet, middag i porsjoner i fryseren, alt av tørrvarer/dopapir/bleier osv er handlet inn slik at jeg slipper å handle så mye på butikken. Hvil mens du kan, og ha storebror i bhg. Jeg opplever det nesten mer kaotisk om jeg har storebror hjemme fra bhg fordi han kjeder seg så lett. Men kanskje ha litt kortere dager? Hent han før jenta di skal sove siste luren slik at du får en liten time sammen med storebror før ettermiddagskaoset? 
 

Jeg synes det ble bedre når minstemann bikket 1 år. Når skal han i bhg etter jul, så det kommer til å hjelpe mye! Jeg har også godt ned i stilling, slik at jeg har 1 dag i uken til å hente meg inn og fikse ting som må fikses. 
Jeg begynner med å jobbe 80%, kanskje jeg går ned til 60% også. 

Om mannen din tjener like godt som min, så burde det gå greit (fiskere tjener godt om dagen!) Men tenk på at det blir som ulønnet permisjon, så diskuter alt rundt det økonomiske sammen, slik at du ikke taper på det. 
 

Jeg har så mye respekt for de som er alene med barn, de burde få en premie. 

Anonymkode: 151e5...3da

[Watdafrag]

fru Alving skrev (7 minutter siden):

Tenker denne perioden handler litt om å overleve. Er det mulig at mannen din får seg landjobb?

Eller så tenker jeg at storebror må få litt alenetid med deg, og kanskje kortere dager inn imellom. Har du familie som kan hjelpe deg?

Et helt konkret tips er å gjøre et poeng ut av at han blir prioritert Om du kan si jevnlig at "nå må Julie (lillesøsters navn) vente for nå må jeg hjelpe Jens (storebrors navn). Og selvsagt da gjøre det. La babyen skrike litt om så er.  Han trenger å føle seg sett, slik alle barn som får søsken gjør. Du kan og forsikre ham om at han var det første barnet ditt og derfor har en helt spesiell plass i hjertet ditt, og det gjør du nok sikkert også🥰

Vi har diskutert litt smått det å slutte på havet, men det sitter visst langt inne da han føler han "ofrer" en drøm. Det verste av alt er at når han kommer hjem og har fri i 6 uker, da er han snekker på fulltid - det er hannes opprinnelige yrke. Han har altså ikke ro til å sitte hjemme på friturene sine for å ta igjen det tapte på hjemmefronten. Ganske tragikomisk hvis jeg legger til at hans egen far var fraværende i barndommen (fra det mannen gjenforteller fra sin barndom), og at han da selv velger et fraværende yrke, og ikke er hjemme når han kan være hjemme. Rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. 

Er superheldig og har mamma og pappa i nærheta, vi overnatter der i helgene, da hender det at jeg og storebror går ut sammen mens mormor er inne eller triller med lillesøster. 

Skal prøve litt kortere dager i bhg og se om det er greiere nå enn før. 

Og de gangene jeg husker på det, så bruker jeg å si til lillesøster at "men nå må jeg hjelpe storebror, så du må bare vente", akkurat som han pleier å få høre at han må vente. Er det å ikke la meg stresse av temperament hennes og huske på å gjøre det som er problemet 😂

Takk for gode innspill 😊 

[AnonymBruker]

Jeg tror du hadde hatt det bedre om du ble alenemor på riktig. For i teorien er du jo allerede alenemor! Jeg hadde det lignende da mine var små, bare med far i et annet yrke der han var mye borte. Jeg fikk det mye bedre den dagen jeg flytta vekk og kunne innstille livet mitt på å være alene med de. 

Anonymkode: 6ae0c...d19

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

det vil jo gå i nye faser når barna blir større. men kanskje største kan være litt hjemme noen dager og ikke 8.-16 i bhg hver dag? og kanskje besteforeldre kan passe minste litt mens du finner på noe med bare storebror?

 

 

ble aldri bra her, selv om barna var 7 og 11 når far sluttet med turnusjobb offshore, så er veldig glad han har jobb på land nå ❤️

Anonymkode: 7d98b...626

På hvilken måte fungerte det ikke, og hvor lenge gikk det før dere innså at det ikke gikk? 

Skal prøve å ha litt kortere dager i bhg, det har fungert dårlig tidligere å ha ha hjemme, men nå som han er mer vandt med lillesøster så er det kanskje litt greiere, at han skjønner hva det går ut på og at begge to må vente litt på tur. 

Kan prøve å inkludere min mamma og pappa litt mer i hverdagene, i helgene overnatter vi hos dem for å få litt bedre flyt på ting. 

Har aldri vært flink å be om hjelp, men etter dette med barn og dårlig samvittighet har jeg vært nødt å kaste inn håndkle og være ærlig med meg selv og andre om at det er tungt, og preget av dårlig samvittighet for storebror. Men så er det litt den balansen å ikke bli for storforlangende i hvor mye de skal være nødt å bidra. 

Nå får jo de til gjengjeld "fri" når mannen kommer hjem de 6 ukene han er hjemme, og trenger ikke å hjelpe til med avlasting, da er det jo heller sånn vanlig kosebesøk man drar på. 

Takk for delt erfaring! 

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tror du må snu tankesettet ditt. 
Vet det ikke hjelper å sammenligne, men kanskje du ved å huske på hvor mange som sitter alene 100% hele tiden klarer å snu det til at du jo tross alt har en som kommer hjem og avlaster etterhvert. 
Og hvis minste er 11 mnd er det jo heller ikke lenge igjen! 
Selv ble jeg alene med 2 små 100% da jeg var gravid med yngste. 
Hadde heller ingen familie som hjalp meg. 
Vet det ikke nytter å sammenligne, men likevel….

Tipper barna reagerer mer på ditt indre stress enn at far er borte..

Senk skuldrene og pust. Ikke gjør mer enn du MÅ! 
Kanskje storebror kunne ha nytte av en rolig dag hjemme innimellom? Bare lese bok, gå i skogen, synge sanger og leve litt langsomt? 

Anonymkode: ae4f0...3ba

Ja, det var dette med å snu tankesettet, da. Vi er jo merkelig skrudd sammen, det er ofte jeg tenker at "slik skulle jeg gjort og slik burde jeg tenkt" men så havner man jo tilbake i gamle vaner og tankesett fordi det er det man er vandt med eller lært til. Skulle nok ha ønsket meg noen verktøy for å kunne håndtere ting og tenke ting annerledes. 

Helt greit at du sammenligner sånn sett, men jeg må jo uansett jobbe ut fra mitt eget utgangspunkt.

Det må ha vært tungt å stå i det alene uten noe familie å lene deg på. All honnør til deg! Det er ganske utrolig hva vi får til når vi må. 

De reagerer nok helt sikkert på mitt stress også, ja. Jeg lar meg lett stresse og er flink til å overtenke og til å uroe meg. Det var de verktøyene jeg skulle hatt til å roe ned, da! 

Det å sette store krav har jeg heldigvis lagt bak meg når jeg er alene. Det er ikke gourmetmiddag og det er ikke tom skittentøyskurv og det er ikke ryddig på kjøkkenet eller stua, men der har jeg heldigvis skjønt at man må velge minste motstands vei og være tilstede med barna, og ikke levere en Ikea-katalog. 

 

Skal prøve å ha storebror hjemme en dag og se hvordan det går og hva jeg tenker vi kan få til. Takk for gode innspill 😊 

[Watdafrag]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Storebror er nok ganske sliten om han er så lenge i barnehagen fem dager i uken. Ville gitt han kortere dager i barnehagen.

Anonymkode: 75d92...018

Skal prøve å ha litt kortere dager, 8-16 henger igjen fra starten da far begynte på havet og lillesøster var et relativt nytt tilskudd. Da lot han ikke til å trives hjemme sammen med oss, var mye sint og fysisk mot meg og lillesøster, og da landet jeg på at bhg var et pusterom for oss alle. 

Men nå har det jo gått mange måneder, så han har jo en annen forståelse for å ha en lillesøster. Kanskje det blir koseligere for alle denne gangen.