Savner huset mitt, ikke exn

[AnonymBruker]

Bodde i drømmehuset med 'feil' mann i over 15 år. Vi fikk 2 barn. Pga økonomien fikk han sitte med huset da forholdet var over. Nå har jeg kjøpt nytt hus med ny samboer og barna våre. Jeg er lykkelig og har det godt nå. Allikevel kjenner jeg på en savn etter huset jeg bodde i før. Bor nå i eldre enebolig og forholdet er fint. I motsetning til da jeg bodde i et råflott hus og elendig parforhold. Nå flytter snart ny dame inn med min ex og jeg kjenner på en misunnelse nesten fordi hun får bo i det huset. Hvordan kan jeg bli kvitt disse tankene? Det er jo bare materialistisk og jeg burde ikke ha følelser rundt det. Føles nesten som en sammenligning at jeg har gått fra fancy hus til en normal enebolig. Blir kvalm av egne tanker. Jeg er jo lykkelig så hvorfor klarer jeg ikke å sammenligne/glemme? 

Anonymkode: ae7c4...4fc

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe rart i å savne et flott hus. Du får jobbe for å på sikt få en like fin bolig, da. Det er tydeligvis viktig for deg.

Anonymkode: 7d0cc...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bodde i drømmehuset med 'feil' mann i over 15 år. Vi fikk 2 barn. Pga økonomien fikk han sitte med huset da forholdet var over. Nå har jeg kjøpt nytt hus med ny samboer og barna våre. Jeg er lykkelig og har det godt nå. Allikevel kjenner jeg på en savn etter huset jeg bodde i før. Bor nå i eldre enebolig og forholdet er fint. I motsetning til da jeg bodde i et råflott hus og elendig parforhold. Nå flytter snart ny dame inn med min ex og jeg kjenner på en misunnelse nesten fordi hun får bo i det huset. Hvordan kan jeg bli kvitt disse tankene? Det er jo bare materialistisk og jeg burde ikke ha følelser rundt det. Føles nesten som en sammenligning at jeg har gått fra fancy hus til en normal enebolig. Blir kvalm av egne tanker. Jeg er jo lykkelig så hvorfor klarer jeg ikke å sammenligne/glemme? 

Anonymkode: ae7c4...4fc

Jeg tror det er normalt å bli glad i huset sitt. Jeg hadde et rekkehus sammen med eksen min, og jeg hadde det jævelig med han, men mange minner i huset pga barnet. 

Nå har jeg egen bolig og har blitt veldig glad i det og, men hender jeg leter opp gamle huset mitt på finn maps og går tilbake i tiden til de åra jeg bodde der. Da ser jeg utemøblene våre og plaskebaljen til barnet mitt.

Det er emosjonelt for meg. jeg kan også gjøre det samme med feks huset til min tante og onkel. Ble merkelig nok veldig glad i deres hus og. 🤔 Og så klart huset jeg vokste opp i da.  

Tror vi menensker har forskjellige måter å knytte oss. noen er mer "hjemmekjær"

Anonymkode: 80793...44b