Hvor sosial er du?

[Anonym-09]

Hvor sosial er du? 

Jeg er ikke sosial. Liker meg hjemme. Mannen mener at jeg må komme meg ut mere. Men må jeg? Er det galt å bare sitte hjemme? Er på jobb. Møter folk der. Snakker med dem. Men mannen mener jeg isolerer meg og det er ikke bra for psyken. Har han rett? Må jeg skjerpe meg og dra ut? Eller klarer man seg fint uten å være kjempe sosial? Er det noe studie på det?

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og trives best hjemme. Men det betyr ikke at jeg isolerer meg og aldri er sosial, bare at jeg er sosial sjeldnere enn de som er ekstroverte og at jeg trenger mer alenetid for å lade opp.

Jeg tror ikke det er sunt for noen å isolere seg helt. Det er en mellomting mellom isolasjon og være "kjempesosial". 

Anonymkode: 7d485...aed

[AnonymBruker]

Jeg er introvert jeg å. Han er ekstrovert. Det er vi klar over. Men jeg føler jeg får nok. Men han mener jeg må møte venner oftere enn jeg gjør. Men jeg føler ikke jeg trenger det. Han er redd for psyken min. Mener jeg isolerer meg. Og er sur på meg for det. 

Anonymkode: 2d9eb...672

[Anonym-09]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er introvert jeg å. Han er ekstrovert. Det er vi klar over. Men jeg føler jeg får nok. Men han mener jeg må møte venner oftere enn jeg gjør. Men jeg føler ikke jeg trenger det. Han er redd for psyken min. Mener jeg isolerer meg. Og er sur på meg for det. 

Anonymkode: 2d9eb...672

Ikke meningen å komme borti anonymknappen. 

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg gjør sosiale ting ganske ofte. Mange familiebesøk og diverse ting. Venner møter jeg ikke like ofte lenger. 

Anonymkode: c9925...b0b

[AnonymBruker]

Med kjente, ganske 🙂

Med mindre kjente/ukjente - ikke i det hele tatt (foreldresamlinger, folk på jobben jeg ikke kjenner noe spes). Her liker jeg å holde en meget lav profil og tar ikke initiativ til å prate med folk i det hele tatt. Føles bare kleint.

Anonymkode: 33067...dac

[AnonymBruker]

Jeg er veldig introvert, har bare blitt mer introvert med årene. Er rundt folk hele dagen på jobb.

Er noe mer sosial i perioder hvor jeg har overskudd, og f. eks på sommeren hvis det er fint vær. Men jeg stortrives hjemme, har flere hobbyer trives godt i eget selskap. Har også samboer, så føler egentlig aldri at jeg er alene. 😛

Jeg tenker mannen din må stole på at du ikke isolerer deg og at psyken din er fin. 

Anonymkode: 59dc5...c95

[AntiBullshit]

Har veldig begrenset behov for å sosialisere meg. Tror det har sammenheng med at det er veldig mange jeg synes er slitsomme og uinteressante å være rundt, enten fordi skravla går i ett eller fordi de har helt andre interessefelt enn meg, snakker på en slitsom måte etc. jeg er nok som deg TS, får mer enn nok av folk etter en dag på studier/jobb, men merker at dersom jeg henger med folk jeg liker og som matcher min energi så «klarer» jeg mye mer. Å være med folk når man har lavt sosialt batteri derimot er grusomt og det motsatte av givende. Men hvor mye/lite behov man har er jo høyst individuelt.

[AnonymBruker]

Mye av min intriverthet skyldes at jeg alltid har vært ganske flau av megselv og ukonfortabel. Men liker folk. Syns det er behagelig å være hjemme, med det blir kjedelig i lengden. 

Om det går utover psyken din ts, kan jo kun du kjenne på.

Anonymkode: 8d571...055

[SPOCA]

Men opplever du selv det som et problem da? Møter du noen gang venner? Det som er viktig her er om du faktisk føler at du er sosial nok. Og du er jo sosial på jobb også.

Det enkelte ekstroverte mennesker ikke forstår er at mange av oss introverte ikke trenger all denne sosiale interaksjonen som skjer hele tiden.

Tidligere kunne det gå seks måneder mellom hver gang jeg så en venninne i det hele tatt, jeg har venninner jeg kun treffer en fang i året. Jeg er mer sosial nå fordi jeg har fått samboer, stesønn og svigerfamilie. Men ideelt sett vil jeg helst ha minst mulig sosial omgang. Jeg trives i eget selskap og jeg liker veldig godt å være alene.

Problemet er at mange setter likhetstegn mellom det å være alene og det å være ensom. Man tror altså at man er ensom hvis man er alene. Og det er tull. For mange av oss er det ikke slik i det hele tatt.

Jeg synes du skal ta deg en ordentlig prat med han, og si at han må slutte å mase og bli sur. Han har ingenting å bli sur for hvis du faktisk har det bra og ikke sliter psykisk grunnet dette.

Hvis du derimot faktisk isolerer deg selv, mistrives og sliter psykisk er jo saken en annen, men det høres altså ikke slik ut.

[Nowayback]

Rett og slett asosial.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Med kjente, ganske 🙂

Med mindre kjente/ukjente - ikke i det hele tatt (foreldresamlinger, folk på jobben jeg ikke kjenner noe spes). Her liker jeg å holde en meget lav profil og tar ikke initiativ til å prate med folk i det hele tatt. Føles bare kleint.

Anonymkode: 33067...dac

Synd.

Anonymkode: a187a...790

[AnonymBruker]

Anonym-09 skrev (22 timer siden):

Hvor sosial er du? 

Jeg er ikke sosial. Liker meg hjemme. Mannen mener at jeg må komme meg ut mere. Men må jeg? Er det galt å bare sitte hjemme? Er på jobb. Møter folk der. Snakker med dem. Men mannen mener jeg isolerer meg og det er ikke bra for psyken. Har han rett? Må jeg skjerpe meg og dra ut? Eller klarer man seg fint uten å være kjempe sosial? Er det noe studie på det?

Din mann har nok eit poeng og kanskje er ligg hans sosiale intelligens på eit høyre nivå en hos deg, og dere har ulik personlighet her.  Å vera saman med personer som er lite sosiale er ofte utfordrende ettersom deres "horisont" er begrenset, og de er lite oppdaterte. Det å ta del i sosiale arangemanger hvor ein møter folk med felles intrs. er givende, og ein blir  kjent med mange nye mennesker. 

På jobben møter du vel da samme menneskene i begrenset omfang, og dere går "tome" for tema. Mange tar ikkje del i sosiale arangemanger som bedrifter holder. 

Anonymkode: 97f4b...979

[AnonymBruker]

Mannen din tar feil. 

Folk har ulike sosiale behov. Noen trenger mye sosial kontakt, andre trenger lite. 

Jeg (og heldigvis også mannen min) trenger lite sosial kontakt. Jeg sitter 100% på hjemmekontor, og har én venninne jeg treffer kanskje 4-5 ganger i året. Ellers prater jeg bare med de i barnehagen ved henting/levering, med mine foreldre en gang i uken, og ellers mann og barn. That's it - og for meg er det mer enn nok. Jeg har null behov for å "komme meg ut". 

Men ja, det er flere som maser om at jeg mååå jo komme meg uuuuuut blant folk, det er ikke sunt å være så lite sosial etc. 

Men altså: så lenge JEG er lykkelig har de ingenting å si. 

Anonymkode: 38134...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Din mann har nok eit poeng og kanskje er ligg hans sosiale intelligens på eit høyre nivå en hos deg, og dere har ulik personlighet her.  Å vera saman med personer som er lite sosiale er ofte utfordrende ettersom deres "horisont" er begrenset, og de er lite oppdaterte. Det å ta del i sosiale arangemanger hvor ein møter folk med felles intrs. er givende, og ein blir  kjent med mange nye mennesker. 

På jobben møter du vel da samme menneskene i begrenset omfang, og dere går "tome" for tema. Mange tar ikkje del i sosiale arangemanger som bedrifter holder. 

Anonymkode: 97f4b...979

Hjelpe meg.. Er du en sånn som mener at andre folk har plikt til å underholde deg? Som føler deg berettighet til å bruke andre mennesker som underholdning? 

Folk er ikke der for å være underholdningen din, skjønner du. Om noen ikke har interesse av å prate med deg, så betyr ikke det at de har lav sosial intelligens, eller at det er noe galt med dem. Det betyr enkelt og greit bare at de ikke har inetersse av å underholde deg. 

DU finner sosialisering givende. Det er DIN personlige opplevelse. Andre føler det IKKE givende - og det er akkurat like lov. 

Dine behov for sosial kontakt er ikke Normen og Regelen for hva som er normalt og sunt. 

Anonymkode: 38134...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Synd.

Anonymkode: a187a...790

Meget mulig, men jeg får meg bare ikke til å være den samme joviale karen med ukjente som jeg er med folk jeg kjenner. Det virker desperat og småprating/tørrprating er noe jeg virkelig hater.

Anonymkode: 33067...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2023 den 23.30):

Din mann har nok eit poeng og kanskje er ligg hans sosiale intelligens på eit høyre nivå en hos deg, og dere har ulik personlighet her.  Å vera saman med personer som er lite sosiale er ofte utfordrende ettersom deres "horisont" er begrenset, og de er lite oppdaterte. Det å ta del i sosiale arangemanger hvor ein møter folk med felles intrs. er givende, og ein blir  kjent med mange nye mennesker. 

På jobben møter du vel da samme menneskene i begrenset omfang, og dere går "tome" for tema. Mange tar ikkje del i sosiale arangemanger som bedrifter holder. 

Anonymkode: 97f4b...979

Eh. Nei. Blir ikke tomme for tema. Har en krevende jobb som tar mye av meg. Møter folk i sorg. Alle som kjenner meg trur jeg er supersosial og like å snakke med alle folk jeg møter. De få som virkelig kjenner meg vet at jeg er veldig sjenert. Er ikke så fryktelig glad i å ha folk rundt meg hele tiden. Men jeg går inn i en rolle som ser ut som at jeg stortrives i selskap. Men jeg rett og slett hater det. Jeg trekker folk til meg og dem åpner seg opp for meg med en gang jeg møter dem. Er du klar over hvor sliten man blir av å skal være møte kommende hele tiden? Og løse problemer til folk. Er ikke bare å si. Tenk selv da. Så nei. Det du sier kjenner jeg meg overhode ikke igjen i. Når jeg spør en kollega hvorfor spør du meg hele tiden? Du kan spørre noen andre kanskje? Nei fordi du har så mye fornuftig å si og du er så løsningsorientert får jeg til svar da. Så nei. Jeg liker meg hjemme slik at jeg ikke skal løse alt. Bare få fred i hodet mitt

Anonymkode: 2d9eb...672

[exictence]

Nei, når du har jobb og møter mennesker der, behøver du jo ikke gå ut og være sosial ellers hvis du ikke har lyst. Tenker at det kan være fint å slappe av hjemme.

Ellers er det nok sunt å være litt sosial innimellom. Er din mann mye mer ute og sosial da?

[Helene]

Jeg er ganske enkelt ikke sosial. Jeg er redd, alltid. Dette er endel av min ptsd. Men jeg går på øvelser hver uke. Jeg utfordrer meg selv hver uke. Jeg har drevet med min hobby i 40 år. I dag gjør jeg ikke det med glede. Jeg gjør dette fordi dette er godt for meg på sikt.  

[AnonymBruker]

Jeg er på jobb. Trener 2 dager i uken. Er med gutten på fotballkamper og stilker opp på dugnad. Møter venninner kanskje 1 gang i måneden. Utenom det er jeg hjemme og jeg elsker å være hjemme 🙂

Anonymkode: 96c7e...739