Er det dumt av meg å kjøpe leilighet sammen når jeg ikke ser bort i fra brudd i fremtiden?

[AnonymBruker]

Vi har ett barn sammen. Vært sammen i mange år. Først nå har vi anledning til å kjøpe leilighet sammen, men jeg begynner å tvile litt på fremtiden vår sammen. Er redd det på et tidspunkt kan ende opp med at vi går hvert til vårt. Men om det er om 1, 5 eller 10 år, vet jeg ikke. Jeg håper jo at det ikke skal komme til det og er villig til å kjempe for forholde. But it takes two to tango, for å si det kort.

Det jeg da lurer på er om det er dumt av meg å kjøpe leilighet sammen? Vi har ganske lave inntekter begge to, og ingen av oss ville kunne kjøpt leilighet uten hverandres inntekter per nå. Da måtte vi gått tilbake til å leie. 

Ønsker i hovedsak å kjøpe med tanke på stabilitet for barnet. Leie føles så uforutsigbart.

Anonymkode: 9d947...64a

[Schmuhu]

Tenker det går fint å kjøpe noko sammen om dere ønsker det.

Husk å tinglyse boligprosentene korrekt og vurder en samboerkontrakt.

Schmuhu

Endret 22. november 2023 av Schmuhu

[AnonymBruker]

Dersom du har ønsker om forlate eller tviler på forholdet, er det ikke smart å kjøpe noe sammen. Men så lenge dere ønsker å være sammen, kjøp. Men ikke sett dere i en slik posisjon at dere blir helt låst sammen. Ting kan skje mellom dere plutselig.

Anonymkode: 4418c...23b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er lurt å kjøpe. Da vil du ha mer kapital dersom det blir slutt. Men som Schmuhu sier, pass på at det er ryddig rundt eierforholdet, slik at det ikke er rom for konflikt om dere må selge på grunn av brudd.

Anonymkode: 3a30d...577

[AnonymBruker]

Hvis tishorisonten for mulig brudd er kort, kan dere tape stort på å kjøpe noe sammen. Hvis ingen av dere har råd til å kjøpe ut den andre, må leiligheten selges ved brudd. Det er dyrt (meglerutgifter når dere selger og dokumentavgift ved kjøpet koster til sammen flere hundre tusen kroner. I tillegg er det risiko for at dere ikke får solgt til ønsket pris. 
Å eie sammen vil gjøre bruddet mye mer komplisert, for da er det endel ting dere må samarbeide om å få gjennomført. Hvis konfliktnivået er høyt, kan det bli vanskelig. Det er ikke sikkert dere har de samme interessene da heller. 
Pass i alle fall på å ha gode avtaler - samboeravtale, ordninger på hvem som har betalt for hva (også av oppussing, møbler etc), og ha hvert deres lån. 

Anonymkode: cc2e2...173

[AnonymBruker]

*tidshorisonten

Anonymkode: cc2e2...173

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke råd til å risikere og havne i en økonomisk felle, så tenker umiddelbart at det er lurt å ikke kjøpe sammen. Men kan jeg tjene på det også? Om vi forblir sammen i 2-3 år til, for eksempel? Ts

Anonymkode: 9d947...64a

[Schmuhu]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke råd til å risikere og havne i en økonomisk felle, så tenker umiddelbart at det er lurt å ikke kjøpe sammen. Men kan jeg tjene på det også? Om vi forblir sammen i 2-3 år til, for eksempel? Ts

Anonymkode: 9d947...64a

Tjene på at dere ikke kjøper?

I utgangspunktet bør jo du ha en form for formuebygging uansett. Er det ikke bolig så kan du vurdere fonds. Men da må du ha et valg for de neste 15 år minst.

Det er faktisk ganske vanlig å sammenligne kjøp vs. leie og fond, både med tanke på avkastning og risiko.

Som regel vinner leie og fond med store margin. Det er fordi en global indeksfond har mye mindre risiko enn en bolig på kvikk ved Oslo for eksempel. Samtidig har fondet en høyere gjennomsnittsavkastning enn de fleste boliger.

MEN

Å kjøpe en bolig handler også om velferd og ikke bare penger. Eier du stedet ditt så kan du fikse på ting sånn som du ønsker. Ingen huseier som setter foten ned for hylle i veggen, ekstra bod i gangen, andre farger eller som kaster deg ut når det passer minst å flytte. Ikke minst får du deg en veldig sikker bosituasjon så sant betjeningsevne ikke settes på spill. 

Har du tinglyst korrekt, så kan du få midlene dine tilbake igjen og det er da ingen fare å bli økonomisk ufør. 

En vanlig kvinnefelle er at tinglysningen ikke skjer korrekt og når samboerskap går i stykker, så sitter mannen igjen med huset som kvinnen har betalt for.

Jeg hadde sannsynligvis satset på forholdet og kjøpt eller blitt single.

Schmuhu

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (På 24.11.2023 den 16.41):

Tjene på at dere ikke kjøper?

I utgangspunktet bør jo du ha en form for formuebygging uansett. Er det ikke bolig så kan du vurdere fonds. Men da må du ha et valg for de neste 15 år minst.

Det er faktisk ganske vanlig å sammenligne kjøp vs. leie og fond, både med tanke på avkastning og risiko.

Som regel vinner leie og fond med store margin. Det er fordi en global indeksfond har mye mindre risiko enn en bolig på kvikk ved Oslo for eksempel. Samtidig har fondet en høyere gjennomsnittsavkastning enn de fleste boliger.

MEN

Å kjøpe en bolig handler også om velferd og ikke bare penger. Eier du stedet ditt så kan du fikse på ting sånn som du ønsker. Ingen huseier som setter foten ned for hylle i veggen, ekstra bod i gangen, andre farger eller som kaster deg ut når det passer minst å flytte. Ikke minst får du deg en veldig sikker bosituasjon så sant betjeningsevne ikke settes på spill. 

Har du tinglyst korrekt, så kan du få midlene dine tilbake igjen og det er da ingen fare å bli økonomisk ufør. 

En vanlig kvinnefelle er at tinglysningen ikke skjer korrekt og når samboerskap går i stykker, så sitter mannen igjen med huset som kvinnen har betalt for.

Jeg hadde sannsynligvis satset på forholdet og kjøpt eller blitt single.

Schmuhu

Er jo nettopp dette med sikker bosituasjon som er den største fordelen med å kjøpe. Men la oss si at vi kjøper og det blir slutt om 1-2 år. Med de rentene som er i dag, vil vi jo ikke klare å betale mer enn den månedlige husleien + rentene på låne per mnd. Selve lånet vil vi jo ikke klare å betjene i det hele tatt. 

Så la oss si det blir slutt, og vi da sitter der med utgifter for gjennomføring av salgs, i tillegg til at vi kanskje må selge for mindre enn vi kjøpte for? Da vil det jo være mer lønnsomt å ikke kjøpe? Eller..? 

Mulig jeg spør dumt her, men jeg har rett og slett ikke så peiling.

Ts

Anonymkode: 9d947...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er jo nettopp dette med sikker bosituasjon som er den største fordelen med å kjøpe. Men la oss si at vi kjøper og det blir slutt om 1-2 år. Med de rentene som er i dag, vil vi jo ikke klare å betale mer enn den månedlige husleien + rentene på låne per mnd. Selve lånet vil vi jo ikke klare å betjene i det hele tatt. 

Så la oss si det blir slutt, og vi da sitter der med utgifter for gjennomføring av salgs, i tillegg til at vi kanskje må selge for mindre enn vi kjøpte for? Da vil det jo være mer lønnsomt å ikke kjøpe? Eller..? 

Mulig jeg spør dumt her, men jeg har rett og slett ikke så peiling.

Ts

Anonymkode: 9d947...64a

For å få avdragsfrihet må du ha belåning under 60%, har dere så mye egenkapital nå?

Du må som regel eie i flere år for å ikke tape penger på å eie. Dokumentavgift ved kjøpt og megler ved salg koster masse. Hvis du i tillegg selger for lavere enn du kjøpte for sier det seg jo selv at du taper mye .

Anonymkode: be3cb...7a6

[Gjest Albbas]

On 11/22/2023 at 9:30 AM, AnonymBruker said:

Jeg tenker det er lurt å kjøpe. Da vil du ha mer kapital dersom det blir slutt. Men som Schmuhu sier, pass på at det er ryddig rundt eierforholdet, slik at det ikke er rom for konflikt om dere må selge på grunn av brudd.

Anonymkode: 3a30d...577

Det er jo overhodet ingen automatikk i at man har kapital hvis det blir slutt!? Noen går ut av brudd med gjeld fordi man må selge med tap, eller man har tapt all egenkapitalen. 

On 11/24/2023 at 1:21 PM, AnonymBruker said:

Takk for svar. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke råd til å risikere og havne i en økonomisk felle, så tenker umiddelbart at det er lurt å ikke kjøpe sammen. Men kan jeg tjene på det også? Om vi forblir sammen i 2-3 år til, for eksempel? Ts

Anonymkode: 9d947...64a

Dette er det ingen som kan vite, for det kommer an på markedet når dere skal selge, og det kan man aldri være trygg på hvordan er. 

Ikke kan vi svare deg på hva som er mest lønnsomt heller. Vi vet ikke prisen du kan selge for om x år, vi vet ikke egenkapitalen, vi aner ikke hvordan markedet er der du bor og vi vet ikke hva dere eventuelt heller leier for. Men med høye renter er det dyrt å eie bolig. Til gjengjeld faller boliglånet i verdi pga inflasjonen. 

Det er dyrt å gå fra hverandre, og på 2-3 år risikerer dere prisfall, og hvis leiligheten må selges til noen andre taper dere inntil noen hundretusen på megler og eventuelt dokumentavgift ved kjøp. 

Men livet består jo alltid av usikkerheter. Ønsker dere å jobbe for forholdet? Kan dere samarbeide selv om dere går fra hverandre? Er det aktuelt at en av dere beholder boligen HVIS dere går fra hverandre? Kan dere på forhånd, før kjøp, diskutere hva dere gjør HVIS boligen faller i verdi men den ene av dere vil beholde boligen? 

Det viktigste er jo å ha en plan for hvordan dere begge skal greie dere økonomisk etter et eventuelt brudd. 

[AnonymBruker]

On 11/22/2023 at 12:48 AM, AnonymBruker said:

Vi har ett barn sammen. Vært sammen i mange år. Først nå har vi anledning til å kjøpe leilighet sammen, men jeg begynner å tvile litt på fremtiden vår sammen. Er redd det på et tidspunkt kan ende opp med at vi går hvert til vårt. Men om det er om 1, 5 eller 10 år, vet jeg ikke. Jeg håper jo at det ikke skal komme til det og er villig til å kjempe for forholde. But it takes two to tango, for å si det kort.

Det jeg da lurer på er om det er dumt av meg å kjøpe leilighet sammen? Vi har ganske lave inntekter begge to, og ingen av oss ville kunne kjøpt leilighet uten hverandres inntekter per nå. Da måtte vi gått tilbake til å leie. 

Ønsker i hovedsak å kjøpe med tanke på stabilitet for barnet. Leie føles så uforutsigbart.

Anonymkode: 9d947...64a

Min erfaring som har fungert for meg. 

Dere kjøper sammen, sørger for en god avtale på hva som skjer når dere går fra hverandre. Og du sparer penger på siden. Når dagen kommer så har du mest sannsynlig penger nok til å kjøpe den andre ut. 

 

Jeg gjorde dette og kunne kjøpe meg noe annet samme uka det ble slutt (kjøpte 3min gange oppi gata)

Jeg sa også nei til alle pengene jeg hadde krav på så barnemor kunne fortsette å bo i huset ellers hadde hun måtte leie. Og Jeg tenkte at det var best for barna. 

Anonymkode: 263e4...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2023 den 13.21):

Takk for svar. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke råd til å risikere og havne i en økonomisk felle, så tenker umiddelbart at det er lurt å ikke kjøpe sammen. Men kan jeg tjene på det også? Om vi forblir sammen i 2-3 år til, for eksempel? Ts

Anonymkode: 9d947...64a

Vet partneren din at du vurderer å gjøre det slutt om 2-3 år? 

Syns vertfall hun/han skal få vite dette, før dere kjøper noe sammen. 

Anonymkode: 2a48f...9a0

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2023 den 0.48):

Vi har ett barn sammen. Vært sammen i mange år. Først nå har vi anledning til å kjøpe leilighet sammen, men jeg begynner å tvile litt på fremtiden vår sammen. Er redd det på et tidspunkt kan ende opp med at vi går hvert til vårt. Men om det er om 1, 5 eller 10 år, vet jeg ikke. Jeg håper jo at det ikke skal komme til det og er villig til å kjempe for forholde. But it takes two to tango, for å si det kort.

Det jeg da lurer på er om det er dumt av meg å kjøpe leilighet sammen? Vi har ganske lave inntekter begge to, og ingen av oss ville kunne kjøpt leilighet uten hverandres inntekter per nå. Da måtte vi gått tilbake til å leie. 

Ønsker i hovedsak å kjøpe med tanke på stabilitet for barnet. Leie føles så uforutsigbart.

Anonymkode: 9d947...64a

Ja, jeg tror det er dumt. Det er boligpriskrise nå, det kan lønne seg å vente.  Å kjøpe leilighet kan innebære flytting, og det å miste naboene kan være en krise som får ringvirkninger og gjør at totalpakka på hjemmebane blir for dårlig.

[AnonymBruker]

Uten å vite tidshorisont, økonomisk situasjon eller hvor dere kjøper bolig så er det jo helt umulig å sette opp et regnestykke for deg. 

Jeg bor sentralt i Oslo. Her er det noe med konseptet å bare komme seg inn på boligmarkedet. Og gode objekter stiger og stiger her selv i nedgangstider, så det er lav risiko for å selge med tap. Eneste er at det er det er dyrt med kjøp og salg og flytting osv, så bor du bare 1 år, så skal du slite med å tjene noe særlig på det.

Men med lengre tidshorisont og gitt at det er en bolig som ikke taper seg i verdi så er det altså en god økonomisk investering. En sparebøsse, med gode renter. Du sier du ikke vil ha råd til å betale avdrag, dette er ikke noe du bare kan velge fritt altså. Avdragsfrihet finnes, men det er som oftest en midlertidig greie og innvilges kun om du har lånt 60% eller mindre på boligen.

Så da har du på ene siden med deg penger ut av forholdet når du skal kjøpe noe for deg selv og barnet. På den andre siden er det jo mye mer styr med brudd når man må selge bolig midt oppi det. Jeg kjenner faktisk to par nå som er midt i en skilsmisse og som må bo sammen tli over jul fordi de har boliger som er håpløse å selge nå og ikke råd til å leie siden leiemarkedet er helt bananas også nå. 

Men en siste ting.. disse greien du tenker på.. hva med å ta opp med partner? 

Hvis du vil jobbe for å bli så starter det med kommunikasjon, og jeg ville heller tatt praten og parterapien og alt det med en gang du følte på noe tvil og ikke la den vokse og gro. For det andre så er det noe litt ufyselig over det at du sitter og planlegger din egen økonomiske fremtid mens han går rundt og ikke aner noe og tror han kjøper en leilighet med deg for og bo der lenge. 

Anonymkode: 9720a...764

[AnonymBruker]

Å kjøpe med perspektiv på under 3 år er som oftest det samme som økonomisk tap. 

Anonymkode: 82afa...8db

[Scoops]

Her var situasjonen ganske lik,bare med to barn. Her ble valget å ikke kjøpe noe,da jeg ikke følte helt at det kom til å vare. Det visste seg og stemme så da ble det ett ganske enkelt brudd når man slapp alt rundt salg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er jo nettopp dette med sikker bosituasjon som er den største fordelen med å kjøpe. Men la oss si at vi kjøper og det blir slutt om 1-2 år. Med de rentene som er i dag, vil vi jo ikke klare å betale mer enn den månedlige husleien + rentene på låne per mnd. Selve lånet vil vi jo ikke klare å betjene i det hele tatt. 

Så la oss si det blir slutt, og vi da sitter der med utgifter for gjennomføring av salgs, i tillegg til at vi kanskje må selge for mindre enn vi kjøpte for? Da vil det jo være mer lønnsomt å ikke kjøpe? Eller..? 

Mulig jeg spør dumt her, men jeg har rett og slett ikke så peiling.

Ts

Anonymkode: 9d947...64a

Om dere ikke har råd til å betale avdrag, har dere uansett altfor dårlig betjeningsevne til at noen banker vil gi dere lån. Ergo er det ikke noe mer å lure på.

Anonymkode: 02c36...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Om dere ikke har råd til å betale avdrag, har dere uansett altfor dårlig betjeningsevne til at noen banker vil gi dere lån. Ergo er det ikke noe mer å lure på.

Anonymkode: 02c36...2a8

Ja. 
Det er mange røde flagg her. TS, det første du må gjøre, er å lage et regnskap på hvor mye dere har råd til å betale for å bo (renter, avdrag, men også andre ting, som eiendomsskatt, oppussing, uventede utgifter som at du må ha rørlegger på kort varsel, kommunale avgifter, husleie ++). Å betale avdrag er som andre skriver ikke frivillig. 
Generelt virker det av svarene dine (TS) som at du har lite kunnskap, og jeg anbefaler deg å lese deg opp før du tar et valg om å kjøpe. Det er IKKE sånn at man alltid tjener penger på å eie bolig, og det er store utgifter forbundet med å eie bolig. Spesielt om det er en enebolig. 

 

Anonymkode: cc2e2...173

[Schmuhu]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Så la oss si det blir slutt, og vi da sitter der med utgifter for gjennomføring av salgs, i tillegg til at vi kanskje må selge for mindre enn vi kjøpte for? Da vil det jo være mer lønnsomt å ikke kjøpe? Eller..? 

Mulig jeg spør dumt her, men jeg har rett og slett ikke så peiling.

Jeg romantiserer et regnestykke for det men ditt individuelle regnestykket vil være noe forskjellig. Det er avhengig av egenkapital, inntekt og bolig som velges.

La oss anta dere kjøper til 3 mill 50/50 noko grei og nesten vedlikeholdsfri bolig for denne perioden. 

Da har dere brukt 450.000 i egenkapital til sammen, dvs. 225.000 hver. Dette er innskuddet ved start. Dokumentavgift på rundt 60.000 dvs. 30.000 hver og det kommer på toppen.

Lånet fra banken er da 2.550.000 som med 6% rente og 25år nedbetaling betyr rundt 16.450 per måned.

De første tre årene betaler dere da rundt 150.000 i avdrag og rundt 450.000 i rente. Det resterende lånet ligger da rundt 2.400.000 etter de tre årene.

Siden dere deler dette 50/50 så utgjør din del samlet sett 555.000 for de tre årene, derav er 330.000 ditt innskudd. Resten har forsvunnet i renter og gebyr.

Nå blir det brudd og huset må selges. Markedet har gått ned og dere får kun solgt til 2,6 mill. Minus megler på 100.000 og det resterende lånet står dere igjen med 100.000 som kan fordeles, igjen 50/50, der din del tilsvarer 50.000.

Du har i dette eksemplet da brukt 505.000 på å bo og eie i 3 år. Du står igjen med en egenkapital på 50.000 på kontoen.

La oss nå si at dere leier en tilsvarende bolig 50/50 til 14.000 per måned i 3 år. Da utgjør din del 7.000 per måned.

Du har da brukt 252.000 på leie. Det er jo mindre en de 505.000 brukt på kjøp, sant?

Men hva hvis boligen faktisk har gått opp verdi og dere får ikke solgt for 2,6 mill men faktisk for 3,4 mill? Det er ikke så usannsynlig med attraktive boliger i dag heller til tross for vanskelige tider.

Da står dere igjen med 900.000 etter megler og lån dvs. hele 400.00 hver. Du har da brukt kun 155.00 på å bo de tre årene og du får 400.000 egenkapital til neste kjøp etter bruddet.

I tillegg kommer at det er ditt sted du betaler for og du bestemmer over det. Ingen rar huseier å forholde seg til.

Det er kalkulert risiko. Men da må du satse på forholdet. Er du ikke villig til det så burde du gjøre det slutt i dag. Den der midt i mellom funker dårlig.

Ta regnestykket selv. Hva blir det?

Schnuhu

Endret 26. november 2023 av Schmuhu