4 åring som ødelegger alt mulig

[AnonymBruker]

Regner med det er en form for eksperimentering, men det blir egentlig bare verre og verre.  Hun bare MÅ se hvor langt hun kan gå før noe ødelegges. Feks hvor hardt hun kan skrape med smørekniven eller penn i voksduken før der går hull, tegne på bord, vegg osv, dra i ting, brekke ting, fjerne ting fra gjenstander som ikke kan fikses på igjen osv osv.

Vi blir skikkelig opprørte og frustrerte på henne hver eneste,gang. Gir tydelig beskjed om at hun MÅ SLUTTE å ødelegge ting. Da virker det som hun skvetter litt til og ikke ordentlig innser hva hun driver med. Regner med det hele handler om en form for mangel på impulskontroll. Som jo barn ofte sliter med, men jeg kjenner ingen andre barn som driver på å  ødelegger alt mulig på denne måten. Det skjer flere ganger i uken. 

I dag var det perlekunstverket til storesøster som fikk gjennomgå og to (hun brakk det i to for å se om det gikk), i går klarte hun å pille av alt pynten på en fin hårbøyle hun har. Hun ble kjempelei seg da hun innså den var blitt ødelagt og ikke kunne fikses igjen.Alle dukene våre er klippet i, tegnet på eller laget hull i. Alle bord har flekker etter tusjer og penner osv osv. 

Høres dette helt normalt ut for alderen eller bør vi være bekymret? Gi det litt tid?🙈

Andre som har det slik?
 

 

Anonymkode: af4a8...3e5

[AnonymBruker]

Enten har du en kjempesmart unge, som bare er genuint nysgjerrig og utforskende ut over det normale.

Eller så kan det være adhd, og at hun fanges i impulser og ikke klarer å tenke konsekvenser, eller se fremover.

 

Anonymkode: d4c55...c17

[AnonymBruker]

Disiplin må til.

Anonymkode: 82d50...80a

[Trolltunge]

Adhd er ikke helt usannsynlig. Ganske gjenkjennelig angående både meg selv som barn og min sønn som har arvet min adhd. Han kan fremdeles nå som ung voksen pille på ting til de går i stykker. Han pillet og trykket på absolutt alt tidligere. På en legendarisk handletur trykket han først inn nødstopp på rulletrapp, for så å slå av lyset i butikken vi skulle opp i. Alt som ble ødelagt blir en for lang liste å nevne. Nysgjerrigheten er ustoppelig liksom, og alt som kan pilles på, bøyes, trykkes på, dra i og så videre må bare testes. 

Jeg var tydeligvis lik, for en venninne av meg laget dikt om det da vi gikk på barneskolen. 😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Regner med det er en form for eksperimentering, men det blir egentlig bare verre og verre.  Hun bare MÅ se hvor langt hun kan gå før noe ødelegges. Feks hvor hardt hun kan skrape med smørekniven eller penn i voksduken før der går hull, tegne på bord, vegg osv, dra i ting, brekke ting, fjerne ting fra gjenstander som ikke kan fikses på igjen osv osv.

Vi blir skikkelig opprørte og frustrerte på henne hver eneste,gang. Gir tydelig beskjed om at hun MÅ SLUTTE å ødelegge ting. Da virker det som hun skvetter litt til og ikke ordentlig innser hva hun driver med. Regner med det hele handler om en form for mangel på impulskontroll. Som jo barn ofte sliter med, men jeg kjenner ingen andre barn som driver på å  ødelegger alt mulig på denne måten. Det skjer flere ganger i uken. 

I dag var det perlekunstverket til storesøster som fikk gjennomgå og to (hun brakk det i to for å se om det gikk), i går klarte hun å pille av alt pynten på en fin hårbøyle hun har. Hun ble kjempelei seg da hun innså den var blitt ødelagt og ikke kunne fikses igjen.Alle dukene våre er klippet i, tegnet på eller laget hull i. Alle bord har flekker etter tusjer og penner osv osv. 

Høres dette helt normalt ut for alderen eller bør vi være bekymret? Gi det litt tid?🙈

Andre som har det slik?
 

 

Anonymkode: af4a8...3e5

Min fireåring kan til en viss grad holde på sånn, men ikke så voldsomt som din. 
Mistenker adhd hos henne. 
 

Anonymkode: b33c9...498

[AnonymBruker]

Nei det er dessverre ikke normalt. Hvilke konsekvenser gir dere etter denne atferden? 

Anonymkode: 1b23f...2f3

[AnonymBruker]

For noen er det helt normalt, for andre ikke. Men noen er mer utforskende enn andre

Anonymkode: 5e0a9...2d2

[Molly 4.5 år]

Min sønn og jeg mor var/ er slik . Han fikk diagnosen adhd i første klasse,  jeg fikk den da jeg var 40 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er dessverre ikke normalt. Hvilke konsekvenser gir dere etter denne atferden? 

Anonymkode: 1b23f...2f3

Hun får kjeft. På til tider litt upedagogiske måter, dessverre. «ÅÅÅHH….MÅ DU ALLTID ØDELEGGE ALT DU SER!!» eller så har det feks hendt vi har truet med at vi ikke tørr å ta opp julepynten i år fordi vi er redd hun skal ødelegge den😕  

Får så dårlig samvittighet når jeg sier sånn, og særlig når jeg ser hun skammer seg💔 Men vi blir så frustrerte. Prøver likevel stort sett å heller fokusere på positive tilbakemeldinger når hun gjør noe bra.

Hun er en søt og glad jente sånn forøvrig. Det er tydelig at hun ikke gjør disse tingene for å vær slem. Nysgjerrigheten trumfer rett og slett fornuften og ser ut som hun glemmer seg ut på et vis.

Anonymkode: af4a8...3e5

[AnonymBruker]

Min 4 åring holdt på sånt i nesten ett år før det gradvis dabbet av. Ødela ting i barnehagen, hos besteforeldre og hjemme. Vi var så sinnsykt frustrerte!!!  Følte ikke vi nådde inn i det hele tatt… 

men det gav seg her. Ingen aning om det var det vi sa eller om fasen bare var over av seg selv. 

Anonymkode: 9c54f...ec9

[AnonymBruker]

Har hun fikleleker? Kan dere være tettere på en periode, og hjelpe henne flytte fokus fra destruktiv filinnhold over til ting som er beregnet til å fikles med? Hva sier hun selv om hvorfor det skjer?

Selv om dere blir frustrerte, ville jeg sluttet å si ting som «hvorfor må du alltid…!». Det fører bare til at hun føler seg håpløs, og om fiklingen er et resultat av indre uro, risikerer dere at kritikken gjør henne mer urolig og dermed mer destruktiv.

Dere kan heller hjelpe henne å finne måter å ordne opp på. For det er jo ikke greit at hun ødelegger storesøsters kunst, så hva kan hun gjøre for å gjøre det godt igjen? Kan hun lage ny, eller være med og hjelpe deg å lage ny, om det er for vanskelig alene.

Det å ordne opp etter seg kan gjerne være litt tidkrevende for henne, så hun kjenner at ødelegging har konsekvenser, men fortsatt aldersadekvat og uten påføring av skam. 

Anonymkode: c714c...76e

[AnonymBruker]

*filinnhold = fikling…

Anonymkode: c714c...76e

[AnonymBruker]

Høres normalt ut, foreløpig. Gi det litt tid. Vår 4-åring sørger for at innboforsikringen får kjørt seg... her er det ikke så mye av nysgjerrighet, men av frustrasjon eller sinne. Spesielt i tiden med bleieslutt, da gikk det ned en gardin når hun hadde vært på "do" i bleia og kunne rase gjennom huset, tegne på veggene, dra ned lamper, kaste ut alle leker.. vi kalte det bare destructive mode.  Hun gjør det fortsatt av og til. 

God idé over her med fikleleker og andre måter for henne å få ut dette behovet på. Saks og papir, ting som kan rives i stykker, Det kaaan jo hende dette ikke er fullt så interessant som å prøve seg på bordet, veggen osv.. men verdt et forsøk.

Anbefaler ellers å ignorere det i form av at man ikke irrettesetter, men fjerner henne fra det hun gjør eller tingen fra henne. TIlpass forholdene etter henne, det er antakeligvis bare for en periode. Ha julekuler i plast i år, heng den fineste julepynten øverst.  Hos oss ligger tusjer og blyanter i et skap, sakser er borte og ting som kan brukes til å ødelegge fjernes. Våre fine lamper i glass står i boden og det er generelt ganske minimalistisk i huset 😄

Anonymkode: d66bf...6b4

[AnonymBruker]

Oh ja dette var kjent. Slik var jeg og slik er sønnen min. Jeg har adhd og mistenker at sønnen min også er i det landskapet. For meg handlet det om at jeg "datt inn" i handlingen jeg holdt på med og ble helt blind og døv for det som skjedde. Våknet som regel ikke før det kom en voksen trampende, med kjeft 😅 Og da kunne jeg vanligvis ikke redegjøre for verken hva jeg hadde gjort, eller hvorfor 😅

Gutten min har veldig godt av for eksempel perling, hobbyaktivitet og lego, og kan sitte og bygge/konstruere/fikle i timesvis. Er det noe for ditt barn?

Anonymkode: 66e47...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Regner med det er en form for eksperimentering, men det blir egentlig bare verre og verre.  Hun bare MÅ se hvor langt hun kan gå før noe ødelegges. Feks hvor hardt hun kan skrape med smørekniven eller penn i voksduken før der går hull, tegne på bord, vegg osv, dra i ting, brekke ting, fjerne ting fra gjenstander som ikke kan fikses på igjen osv osv.

Vi blir skikkelig opprørte og frustrerte på henne hver eneste,gang. Gir tydelig beskjed om at hun MÅ SLUTTE å ødelegge ting. Da virker det som hun skvetter litt til og ikke ordentlig innser hva hun driver med. Regner med det hele handler om en form for mangel på impulskontroll. Som jo barn ofte sliter med, men jeg kjenner ingen andre barn som driver på å  ødelegger alt mulig på denne måten. Det skjer flere ganger i uken. 

I dag var det perlekunstverket til storesøster som fikk gjennomgå og to (hun brakk det i to for å se om det gikk), i går klarte hun å pille av alt pynten på en fin hårbøyle hun har. Hun ble kjempelei seg da hun innså den var blitt ødelagt og ikke kunne fikses igjen.Alle dukene våre er klippet i, tegnet på eller laget hull i. Alle bord har flekker etter tusjer og penner osv osv. 

Høres dette helt normalt ut for alderen eller bør vi være bekymret? Gi det litt tid?🙈

Andre som har det slik?
 

 

Anonymkode: af4a8...3e5

Hva gjør DERE når dette skjer? Det er jo det som er avgjørende her. 

Sier dere hva hun SKAL gjøre istedenfor?

Anonymkode: 010bd...a79

[AnonymBruker]

Vel, jeg har en sønn med adhd diagnose, og selv ikke han ødela og herjet sånn med tingene rundt seg. Så det virker litt mye, ja, om dette er noe hun driver med omtrent daglig, og ødelegger ting.

Dere får nesten bare ha øyne i nakken og overvåke litt bedre, være litt i forkant og se at "nå viser hun litt vel mye interesse for den greia der, best å snakke til henne nå" og si i fra til henne at "den leken du holder i hånden nå får du ikke ta fra hverandre" eller "ser du lurer på om den kan klippes i, men ikke klipp i den der, jeg vil ikke at den blir ødelagt". Sånne ting.

Anonymkode: cd86b...dc0

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg var på din datters alder og fikk en plastsaks. Denne prøvde jeg på ymse ting for å se hva den kunne klippe. Papir, gardin, sengeteppe. Det var en av de få gangene jeg fikk juling på blanke messingen (1960-tallet). Jeg husker det klokkeklart, jeg husker jeg ikke skjønte at jeg ødela noe, men tok julingen på strak arm. 

Det er altså slett ikke sikkert hun forstår at hun faktisk ødelegger noe, at det ikke er for å være destruktiv, men det må noen med mer innsikt i barnepedagogikktil for å rådgi slik som ab dc0 over her.

Anonymkode: 3571b...fb5

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som jenta mi dette ja❤️

Hun både perler, bygger med lego, tegner og klipper (i papir😅) nesten daglig. Så hun mangler ikke ting å fikle med for å si det slik😄

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Oh ja dette var kjent. Slik var jeg og slik er sønnen min. Jeg har adhd og mistenker at sønnen min også er i det landskapet. For meg handlet det om at jeg "datt inn" i handlingen jeg holdt på med og ble helt blind og døv for det som skjedde. Våknet som regel ikke før det kom en voksen trampende, med kjeft 😅 Og da kunne jeg vanligvis ikke redegjøre for verken hva jeg hadde gjort, eller hvorfor 😅

Gutten min har veldig godt av for eksempel perling, hobbyaktivitet og lego, og kan sitte og bygge/konstruere/fikle i timesvis. Er det noe for ditt barn?

Anonymkode: 66e47...0f

Anonymkode: af4a8...3e5