Tanker rundt dating og forhold

[AnonymBruker]

Når man er i en lengre datingfase, eller et forhold, bør man da kjenne på en ro innvendig, en god, trygg følelse som igjen vil bekrefte at man er hos den rette personen? Og på den andre siden, vil indre uro og usikkerhet være en magefølelse på at relasjonen ikke er helt rett for deg? Jeg har datet en mann i fire måneder nå, og vil veldig gjerne at vi skal få det til. Det vil han også, sier han. Men han trenger tid til å åpne seg og bli klar for å definere forholdet. Dette gjør meg usikker på hvor jeg har han, derav kommer litt av uroen inni meg. I tillegg har jeg merket meg at dersom det skjer noe som gjør meg litt lei meg (som ikke har med forholdet å gjøre), og jeg nevner det for han, så svarer han med en kort setning som gjør at jeg føler mine følelser ikke bli validert. Ikke tar han opp igjen temaet heller, og spør dagen etter eller senere hvordan det går. Det virker ikke som han bryr seg om det. Det føles som om han skyver mine følelser under teppet. Dette er et traume jeg har, da jeg i barne- og ungdomsårene aldri fikk følelsene mine validert, så jeg lærte meg å holde alt inne. Dette skapte til slutt angst, indre uro og fysiske smerter. Jeg har øvd på å kjenne på alle følelser som kommer nå, og ønsker en partner som kan ta imot på en fin måte hvis jeg har behov for å dele. Og jeg vil selvfølgelig gjøre det samme. Men nå er jeg altså redd for at denne mannen ikke klarer det, at han ikke vet hvordan, fordi han er lukket selv og har holdt mye privat selv i livet.

Tenker dere at dette kan jobbes med? Eller høres dette ut som en relasjon som stjeler mye tankevirksomhet og energi? Man skal jo helst være sammen med en som gir en ro, som ikke fører til masse grubling og en vond magefølelse? Dette er så vanskelig😔 Han er en god mann, og jeg tror han har mye å gi, men så spørs det da, om jeg skal ta opp dette i håp om at vi kan øve på det? Eller om det vil føles som kritikk?

Anonymkode: b2814...af6

[AnonymBruker]

Var sammen med en slik en. Han kunne svare kort, men han tok aldri opp temaet igjen. Tok dette opp med han, men det bedret seg ikke. Nå sier jeg ikke at han du dater er eller forblir slikt, men du kunne jo kanskje ha snakket med han om dette?😊 Det er verdt å forsøke. Hvordan han tar det.. det kan jeg ikke svare på, men spør han. Lykke til❤️

Anonymkode: ef28a...745

[AnonymBruker]

Du er jo i en fin posisjon til å ta en prat med han om dette før dere faktisk satser på hverandre. Ta en seriøs snakk om det, forbedrer det seg ikke, så har du svaret ditt 🫶🏻 

Anonymkode: bb887...1f7

[AnonymBruker]

Minn erfaring er at om han er nølende i startfasen, så er han kanskje ‘not that into  you’.,Han liker deg nok, men vil ikke ha forpliktelser og alt som hører med i et forhold. En mann som er skikkelig forelsket og elsker deg over alt annet (som en kjæreste bør gjøre), ville vist det mye tydeligere.

Jeg har kun erfart et tilfelle hvor denne teorien ikke stemte hos daten min. Og det var en som var usikker og sjenert. Han turte rett og slet ikke vise hvor sterke følelser han hadde for meg og jeg tolket det feil ved å tro at han ikke var særlig interessert. Han ble dermot helt knust da jeg brøt opp. Ba på sine knær, sa han ville gjøre hva som helst bare jeg ga ham en sjanse til. Han kunne giftet seg på flekken om det så var. Da var det jeg som fikk totalt noia og stakk på flekken😅

Anonymkode: 718c0...aec

[Blåjojo]

Jeg kjenner på en ro og trygghet med mannen min. Vet at jeg alltid får komme til han med ting jeg grubler på eller bare har hatt en dårlig dag. Og jeg får alltid en tilbakemelding på det. 
 

Har tidligere vært i forhold der jeg ikke har klart å finne roen, og der jeg har følt at han ikke har sett meg eller vist at han brydde seg så mye. Da har jeg alltid gått med litt vondt i magen, og det har ikke hjulpet å ta det opp med han heller. Fikk stort sett bare tilbakemelding om at jeg maste, eller så bagatelliserte han det. 
 

Jeg ville nok gjort som foreslått over her: tatt det opp med han, og så vurdert forholdet ut fra det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Var sammen med en slik en. Han kunne svare kort, men han tok aldri opp temaet igjen. Tok dette opp med han, men det bedret seg ikke. Nå sier jeg ikke at han du dater er eller forblir slikt, men du kunne jo kanskje ha snakket med han om dette?😊 Det er verdt å forsøke. Hvordan han tar det.. det kan jeg ikke svare på, men spør han. Lykke til❤️

Anonymkode: ef28a...745

Kjipt å høre om din erfaring❤️
Ja jeg må prøve å snakke med han om det. Jeg har såvidt prøvd litt før også et par ganger, men jeg kommer liksom aldri helt igang, fordi han svarer litt kort og avsluttende, på en måte. Er dårlig på å invitere til videre prat.. Men jeg tror det skyldes egne erfaringer, han sier at han ikke er så flink til å snakke om følelser, men at han vil bli bedre på det.

Anonymkode: b2814...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er jo i en fin posisjon til å ta en prat med han om dette før dere faktisk satser på hverandre. Ta en seriøs snakk om det, forbedrer det seg ikke, så har du svaret ditt 🫶🏻 

Anonymkode: bb887...1f7

Takk for godt råd! 

Anonymkode: b2814...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Minn erfaring er at om han er nølende i startfasen, så er han kanskje ‘not that into  you’.,Han liker deg nok, men vil ikke ha forpliktelser og alt som hører med i et forhold. En mann som er skikkelig forelsket og elsker deg over alt annet (som en kjæreste bør gjøre), ville vist det mye tydeligere.

Jeg har kun erfart et tilfelle hvor denne teorien ikke stemte hos daten min. Og det var en som var usikker og sjenert. Han turte rett og slet ikke vise hvor sterke følelser han hadde for meg og jeg tolket det feil ved å tro at han ikke var særlig interessert. Han ble dermot helt knust da jeg brøt opp. Ba på sine knær, sa han ville gjøre hva som helst bare jeg ga ham en sjanse til. Han kunne giftet seg på flekken om det så var. Da var det jeg som fikk totalt noia og stakk på flekken😅

Anonymkode: 718c0...aec

Jeg har tenkt det samme. Men dette er en jeg kjenner fra før, vi har masse felles venner, og han har snakket om at han delvis av den grunn vil ta det rolig og forsiktig, og delvis fordi han egentlig hadde lukket døren litt til potensielle romantiske relasjoner, av ulike grunner, og trenger derfor tid på å tørre å åpne opp for det igjen. Men han sier han er veldig seriøs i denne prosessen, og ville aldri gått denne veien sammen med meg dersom han ikke ønsket at vi skulle få det til. Han har også følt på usikkerhet på hvor han har meg. Vi kommer gradvis nærmere og nærmere hverandre, og jeg ser at han er genuin. Det er nok mye personlighet og erfaringer som gjør at han ikke er så flink til å validere følelser. Mulig han må læres litt opp, men så spørs det hvor interessert han er i nettopp det da..

Anonymkode: b2814...af6

[miss summers]

Det skal føles lett i starten. 

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (10 minutter siden):

Jeg kjenner på en ro og trygghet med mannen min. Vet at jeg alltid får komme til han med ting jeg grubler på eller bare har hatt en dårlig dag. Og jeg får alltid en tilbakemelding på det. 
 

Har tidligere vært i forhold der jeg ikke har klart å finne roen, og der jeg har følt at han ikke har sett meg eller vist at han brydde seg så mye. Da har jeg alltid gått med litt vondt i magen, og det har ikke hjulpet å ta det opp med han heller. Fikk stort sett bare tilbakemelding om at jeg maste, eller så bagatelliserte han det. 
 

Jeg ville nok gjort som foreslått over her: tatt det opp med han, og så vurdert forholdet ut fra det.

Ja det er den roen jeg søker etter og håper å finne, jeg også. Følte du på den roen ganske tidlig i forholdet? Det er den lille små-vondten i magen jeg ofte kjenner på, dessverre. Det krever enormt med energi. Jeg har følt på at en begynnerfase skal være mer sprudlende og spennende, og jeg har jo til tider følt på det også, men det er nesten mer av den uroen som ligger og ulmer. Og sånn skal det vel ikke være.. Jeg går liksom og venter på mer ro og trygghet på et vis. Men så snakker vi litt om det, og jeg føler roen komme. Men allerede et par dager etter, vokser uroen igjen. Nei, dette er ikke lett..

Anonymkode: b2814...af6

[AnonymBruker]

miss summers skrev (6 minutter siden):

Det skal føles lett i starten. 

Har tenkt på nettopp det. Men siden vi kjenner hverandre fra før, så ble det litt komplisert helt fra starten. Og siden han er så forsiktig og lukket (hans egne ord, han forteller at det er mange år siden han har tenkt tanken på å skulle tørre å åpne opp for et forhold igjen), så tror jeg han grubler mye og er redd for å bli såret. Men jeg har ofte tenkt på nettopp det du sa; det skal være lett i starten..

Anonymkode: b2814...af6

[SandraG]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når man er i en lengre datingfase, eller et forhold, bør man da kjenne på en ro innvendig, en god, trygg følelse som igjen vil bekrefte at man er hos den rette personen? Og på den andre siden, vil indre uro og usikkerhet være en magefølelse på at relasjonen ikke er helt rett for deg? Jeg har datet en mann i fire måneder nå, og vil veldig gjerne at vi skal få det til. Det vil han også, sier han. Men han trenger tid til å åpne seg og bli klar for å definere forholdet. Dette gjør meg usikker på hvor jeg har han, derav kommer litt av uroen inni meg. I tillegg har jeg merket meg at dersom det skjer noe som gjør meg litt lei meg (som ikke har med forholdet å gjøre), og jeg nevner det for han, så svarer han med en kort setning som gjør at jeg føler mine følelser ikke bli validert. Ikke tar han opp igjen temaet heller, og spør dagen etter eller senere hvordan det går. Det virker ikke som han bryr seg om det. Det føles som om han skyver mine følelser under teppet. Dette er et traume jeg har, da jeg i barne- og ungdomsårene aldri fikk følelsene mine validert, så jeg lærte meg å holde alt inne. Dette skapte til slutt angst, indre uro og fysiske smerter. Jeg har øvd på å kjenne på alle følelser som kommer nå, og ønsker en partner som kan ta imot på en fin måte hvis jeg har behov for å dele. Og jeg vil selvfølgelig gjøre det samme. Men nå er jeg altså redd for at denne mannen ikke klarer det, at han ikke vet hvordan, fordi han er lukket selv og har holdt mye privat selv i livet.

Tenker dere at dette kan jobbes med? Eller høres dette ut som en relasjon som stjeler mye tankevirksomhet og energi? Man skal jo helst være sammen med en som gir en ro, som ikke fører til masse grubling og en vond magefølelse? Dette er så vanskelig😔 Han er en god mann, og jeg tror han har mye å gi, men så spørs det da, om jeg skal ta opp dette i håp om at vi kan øve på det? Eller om det vil føles som kritikk?

Anonymkode: b2814...af6

Hvordan er han i forhold til følelser ellers, eller generelt? Jeg har samme bakgrunn som deg, og kjenner på at det har vært utfordrende opp gjennom livet fordi jeg oftest har hatt relasjoner til menn som ikke har vært påkoblet følelser. Jeg tror jeg tiltrekkes dem automatisk. Nå er jeg såpass voksen og reflektert rundt dette, at jeg bevisst søker relasjoner med menn som ikke er så lukket. For jeg tror det er mange menn som aldri har lært seg å ha et språk rundt egne og andres følelser, og som aldri blir komfortable med det. Tror dessverre ikke at dette kan fikses på et blunk. Jeg har i voksen alder også blitt kjent med menn som følelsesmessig er veldig åpne og komfortable med følelser, og det gir en trygghet på en helt annen nivå. Da kan jeg åpne meg, det blir tatt godt imot, jeg føler aldri at jeg er for mye osv. Det er noe jeg har behov for.

Jeg synes du skal ta behovet ditt på alvor, men også gi fyren en sjanse ved å fortelle hva du trenger og se om han har det i seg : )

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja det er den roen jeg søker etter og håper å finne, jeg også. Følte du på den roen ganske tidlig i forholdet? Det er den lille små-vondten i magen jeg ofte kjenner på, dessverre. Det krever enormt med energi. Jeg har følt på at en begynnerfase skal være mer sprudlende og spennende, og jeg har jo til tider følt på det også, men det er nesten mer av den uroen som ligger og ulmer. Og sånn skal det vel ikke være.. Jeg går liksom og venter på mer ro og trygghet på et vis. Men så snakker vi litt om det, og jeg føler roen komme. Men allerede et par dager etter, vokser uroen igjen. Nei, dette er ikke lett..

Anonymkode: b2814...af6

Jeg følte på den roen fra første gang jeg møtte han. Vi matchet på Tinder, og chattet noen mnd før vi møttes fysisk. Aldri følt at jeg må endre meg for at han skal være fornøyd, og aldri følt behov for å endre han heller. Visste jo veldig godt etter 2 mnd. med chatting/prating på tlf hva som var sterke og svake sider ved han. Men skulle jo ikke bli et par da, så det kom litt uventet på oss begge. Det er nå 6 år siden og vi har feiret 1 års bryllupsdag.

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (5 minutter siden):

Jeg følte på den roen fra første gang jeg møtte han. Vi matchet på Tinder, og chattet noen mnd før vi møttes fysisk. Aldri følt at jeg må endre meg for at han skal være fornøyd, og aldri følt behov for å endre han heller. Visste jo veldig godt etter 2 mnd. med chatting/prating på tlf hva som var sterke og svake sider ved han. Men skulle jo ikke bli et par da, så det kom litt uventet på oss begge. Det er nå 6 år siden og vi har feiret 1 års bryllupsdag.

Litt off-topic, men kudos til deg som faktisk chattet en god stund før dere møttes 🙂

Det er flere av oss som ønsker å ta ting veldig rolig og bli kjent før man avtaler en date, men majoriteten i dagens samfunn har overhodet ikke tid til det. Der er det pang pang - møtes etter 2 linjer for å se om kjemien er der, før neste date en time etterpå.

Anonymkode: 48bc6...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Litt off-topic, men kudos til deg som faktisk chattet en god stund før dere møttes 🙂

Det er flere av oss som ønsker å ta ting veldig rolig og bli kjent før man avtaler en date, men majoriteten i dagens samfunn har overhodet ikke tid til det. Der er det pang pang - møtes etter 2 linjer for å se om kjemien er der, før neste date en time etterpå.

Anonymkode: 48bc6...f27

Handler vel ikke alltid om at man bare ønsker å chatte to linjer før man møtes, man kan fint chatte litt før man tar en fysisk date. Men noen av oss ønsker å unngå å bygge opp en stor forventning for så å finne ut at vedkommende ikke var slik i virkeligheten, så da syntes jeg personlig flere måneder før man møtes er litt for lenge for min del. Da har man kanskje rukket å bygge opp et slags bånd, og fallhøyden kan dermed bli mye større enn om man møtes litt tidligere. 

Anonymkode: 5edd2...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Handler vel ikke alltid om at man bare ønsker å chatte to linjer før man møtes, man kan fint chatte litt før man tar en fysisk date. Men noen av oss ønsker å unngå å bygge opp en stor forventning for så å finne ut at vedkommende ikke var slik i virkeligheten, så da syntes jeg personlig flere måneder før man møtes er litt for lenge for min del. Da har man kanskje rukket å bygge opp et slags bånd, og fallhøyden kan dermed bli mye større enn om man møtes litt tidligere. 

Anonymkode: 5edd2...17d

Joda, jeg skal være enig i at flere måneder er kanskje litt lenge, men å skravle og bli bedre kjent over 3-4 uker burde være innafor 🙂

Jeg opplever det dessverre sånn at om man ikke tar initiativ til å treffes innen et par dager etter å ha skravlet litt, så blir man unmatchet eller de dropper å svare noe videre.

Så, jeg har hoppet av toget. Det som skjer, det skjer - og om det er meningen at det skal skje noe på datingfronten så dukker det opp før eller senere 🙂

Anonymkode: 48bc6...f27

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt off-topic, men kudos til deg som faktisk chattet en god stund før dere møttes 🙂

Det er flere av oss som ønsker å ta ting veldig rolig og bli kjent før man avtaler en date, men majoriteten i dagens samfunn har overhodet ikke tid til det. Der er det pang pang - møtes etter 2 linjer for å se om kjemien er der, før neste date en time etterpå.

Anonymkode: 48bc6...f27

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Handler vel ikke alltid om at man bare ønsker å chatte to linjer før man møtes, man kan fint chatte litt før man tar en fysisk date. Men noen av oss ønsker å unngå å bygge opp en stor forventning for så å finne ut at vedkommende ikke var slik i virkeligheten, så da syntes jeg personlig flere måneder før man møtes er litt for lenge for min del. Da har man kanskje rukket å bygge opp et slags bånd, og fallhøyden kan dermed bli mye større enn om man møtes litt tidligere. 

Anonymkode: 5edd2...17d

Det ble noen uker med chatting pga jobb og avstand. Dessuten var det som sagt ikke seriøst ment fra noen av oss, så vi var ikke redd for at fallhøyden skulle være så stor. Vi ble nok like overrasket begge to da vi innsåg at det gikk ganske fort mot noe seriøst. 
 

Har datet etter uker med chat og prating på tlf. der vi begge tenkte at "this is it" og der det ble kjempekræsj. Har også møttes etter 1-2 dager der kjemien stemte, men der andre ting gjorde at det ikke var liv laga. 
Kjærlighet er innvikla greier. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Joda, jeg skal være enig i at flere måneder er kanskje litt lenge, men å skravle og bli bedre kjent over 3-4 uker burde være innafor 🙂

Jeg opplever det dessverre sånn at om man ikke tar initiativ til å treffes innen et par dager etter å ha skravlet litt, så blir man unmatchet eller de dropper å svare noe videre.

Så, jeg har hoppet av toget. Det som skjer, det skjer - og om det er meningen at det skal skje noe på datingfronten så dukker det opp før eller senere 🙂

Anonymkode: 48bc6...f27

Noen uker kan være helt fint, men for min del - helst ikke noe særlig mer enn det, for å ikke få så stor fallhøyde. Been there, done that, og det er virkelig ikke en god opplevelse. Men skal si meg enig i at man ikke unmatcher kun etter et par dager selv om man ikke har rukket å treffe hverandre. Da tenker jeg man heller nok ikke er så interessert i utgangspunktet. 

Anonymkode: 5edd2...17d

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (8 minutter siden):

 

Det ble noen uker med chatting pga jobb og avstand. Dessuten var det som sagt ikke seriøst ment fra noen av oss, så vi var ikke redd for at fallhøyden skulle være så stor. Vi ble nok like overrasket begge to da vi innsåg at det gikk ganske fort mot noe seriøst. 
 

Har datet etter uker med chat og prating på tlf. der vi begge tenkte at "this is it" og der det ble kjempekræsj. Har også møttes etter 1-2 dager der kjemien stemte, men der andre ting gjorde at det ikke var liv laga. 
Kjærlighet er innvikla greier. 

Skjønner, og forstår jo at ting kan utvikle seg fra noe man ikke trodde kom til å skje likevel, så ingen regel uten unntak. Men under dating har jeg i alle fall prøvd så godt det lar seg gjøre å unngå at det går for lang tid før man treffes og finner ut om man kan gå videre. 

Anonymkode: 5edd2...17d

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skjønner, og forstår jo at ting kan utvikle seg fra noe man ikke trodde kom til å skje likevel, så ingen regel uten unntak. Men under dating har jeg i alle fall prøvd så godt det lar seg gjøre å unngå at det går for lang tid før man treffes og finner ut om man kan gå videre. 

Anonymkode: 5edd2...17d

Det ville nok jeg også gjort. Men noen dager med chat/på tlf. for å sjekke om det er noen kjemi har vært greit. Selv om det ikke gir noen garanti for kjemi i virkeligheten.