AnonymBruker Skrevet 21. november 2023 #1 Skrevet 21. november 2023 Jeg har hatt lavt stoffskifte helt siden 2007, da jeg fødte mitt barn nummer to. Siden den gang har jeg prøvd behandling i flere omganger, men hver gang får jeg masse bivirkninger og NULL effekt på helsa. Jeg er fortsatt like trøtt, kraftløs, har smerter i leddene, konsentrasjonsvansker og overvekt som det ikke går an å gjøre noe med uansett hva jeg gjør. Jeg går nå ikke på noe behandling, siden Levaxinen bare gjør alt verre. Ikke funket det i kombinasjon med Liothyronin. Jeg vet at det er flere som opplever det samme som meg. Hvordan berges dere i hverdagen med alle symptomene? Jeg føler at jeg går rundt og holder på å sovne hele dagen, sliter med å gå opp trapper og løpe. Utrolig irriterende. Anonymkode: fcf79...6c9
AnonymBruker Skrevet 21. november 2023 #2 Skrevet 21. november 2023 Har du testet lio alene? Anonymkode: 70e97...cc7 1
AnonymBruker Skrevet 21. november 2023 #3 Skrevet 21. november 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Har du testet lio alene? Anonymkode: 70e97...cc7 Ja, har testet begge drittmedisinene. Det er fortsatt kunstige hormoner som min kropp ikke klarer å tilegne seg. Legen sier jeg bare må fortsette med Levaxin, selv om effekten uteblir, for noe annet kan de ikke tilby meg. Anonymkode: fcf79...6c9
CrazyCatLady2500 Skrevet 21. november 2023 #4 Skrevet 21. november 2023 Jeg skifta til Euthyrox og plutselig begynte vekta å gå ned! Alt ble bedre, egentlig.
AnonymBruker Skrevet 21. november 2023 #5 Skrevet 21. november 2023 CrazyCatLady2500 skrev (27 minutter siden): Jeg skifta til Euthyrox og plutselig begynte vekta å gå ned! Alt ble bedre, egentlig. Har prøvd Euthyrox. Det er jo samme som Levaxin. Kroppen min klarer ikke å omdanne det kunstige hormonet til et annet hormon. Anonymkode: fcf79...6c9
CrazyCatLady2500 Skrevet 22. november 2023 #6 Skrevet 22. november 2023 Kan du be om å få prøve Armor, da? 1
AnonymBruker Skrevet 22. november 2023 #7 Skrevet 22. november 2023 Flere her.. jeg skulle ønske av hele min sjel at det var noe hjelp å få ut over drittlevaxin som knapt holder deg over vann. Så får man bare skylda selv og et skuldertrekk når det ikke virker. Selv når det er synlig at hele kroppen er i ferd med å skru seg av og neste steg i trappa heter hjerneslag eller infarkt. Når sykdommen er gått så langt at hjernen fungerer som en dement person på 85 år.. det ødelegger familielivet. Når halsen henger ned på brystet. Øynene er innsunkne og helt misfarget. Huden er som pergament og ser ut som den er tredd på en brøddeig. Når det lukter dritt og ingenting i verden er interessant mer. Når talen blir helt sløv og treg som en gamling som ligger for døden. Når ingen SER det engang... Anonymkode: 04d73...830
AnonymBruker Skrevet 22. november 2023 #8 Skrevet 22. november 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Flere her.. jeg skulle ønske av hele min sjel at det var noe hjelp å få ut over drittlevaxin som knapt holder deg over vann. Så får man bare skylda selv og et skuldertrekk når det ikke virker. Selv når det er synlig at hele kroppen er i ferd med å skru seg av og neste steg i trappa heter hjerneslag eller infarkt. Når sykdommen er gått så langt at hjernen fungerer som en dement person på 85 år.. det ødelegger familielivet. Når halsen henger ned på brystet. Øynene er innsunkne og helt misfarget. Huden er som pergament og ser ut som den er tredd på en brøddeig. Når det lukter dritt og ingenting i verden er interessant mer. Når talen blir helt sløv og treg som en gamling som ligger for døden. Når ingen SER det engang... Anonymkode: 04d73...830 Her fikk jeg beskjed fra to leger om å gå ned i vekt, så ville det hjelpe. For det første, har jeg prøvd alt, og jeg går ikke ned uansett. For det andre, er min BMI på 26,5. Ikke akkurat farlig overvekt eller fedme, så jeg forstår ikke hvorfor jeg plutselig skulle føle meg bedre med BMI på 24. Anonymkode: fcf79...6c9
AnonymBruker Skrevet 22. november 2023 #9 Skrevet 22. november 2023 Mann her. Jeg føler med deg. Jeg er godt innregulert fra Endokrinolog, som sier at en tredjedel aldri vil føle seg bra, selv om medisinen gjør jobben sin. Jeg har forsøkt å ha en sunn livsstil, trene, D-vitamin, B12, testosteron etc, men føler meg som en søvngjenger. På mystisk vis har jeg beholdt jobben, selv om jeg yter maks 20%, og fritid og hobbyer består stort sett i å gjøre ingenting. Det som står igjen er jo omtrent bare å jobbe med aksept. Slik ble livet, og ambisjoner om alt det de andre gjør, er bare å legge bort. Anonymkode: 17fe6...a5e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå