Han sa han hater babyen..

[AnonymBruker]

Jeg som har adhd og er veldig sensitiv til stress, lyder, bevegelse etc, ville absolutt ha reagert sånn. Det bare KOKER når det blir for mye. Jeg må ta meg pauser når jeg er rundt tantebarn, ellers vil jeg ende opp i et hjørne og grine av frustrasjon og sinne. 

Men, jeg vet at jeg er sensitiv til stress og lyd, så jeg har derfor valgt å leve som frivillig barnløs. Alt det stresset og lite søvn som kommer med en baby og små barn, ville tatt knekken på meg.

Jeg kan altså forstå mannen din, men jeg kan ikke si noe om hvor alvorlig det er for han.

Ta han med til helsestasjonen, som andre sier. Han er overveldet og trenger hjelp. Send han ut etter noen knallgode, støydempende hodetelefoner også, som vil ta det verste av babygråten. 

Anonymkode: 3e293...5e2

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis dette er måten hun hadde oppført seg på, uten noe som helst selvregulering og ved å ha en baby i 20 minutter om dagen: JA. Men det har jeg aldri hørt om før. 

Jeg tenkte en gang for meg selv qt jeg ville slenge mellomste i veggen. Det var kolikk, og jeg hadde ikke sovet på ....veldig lenge. Men jeg tenkte det og så brøt jeg sammen og gråt ..og jeg kjente en vill redsel og skam over det jeg hadde tenkt. 

Dette her høres jo helt vilt ut. Mannen har jo knapt gjort en dritt, og dama tar ungen med en gang. Han er sur fordi date- kvelden ryker og hater barnet???

Han vil slenge den i veggen når mor er på do?? Han er jo faan ikke rett! ..mig det har lite med depresjon å gjøre. Jeg har vært med folk som har depresjoner...og dette er faktisk ikke måten folk oppfører seg uansett. 

Anonymkode: 95212...851

I følge forskning kan kvinner og menn reagere forskjellig på fødselsdepresjon. Hos menn handler det om lavere stressterskel, aggressivitet og problemer med selvkontroll, at man er irritabel, rastløs, tom og utbrent.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unnkyld langt innlegg. Når jeg startet å skrive klarte jeg ikke å stoppe..

Jeg og samboer fikk etter flere år med prøving endelig babydrømmen oppfylt for 7 uker siden. Jeg synes at tiden har vært fantastisk, men samboer har slitt en del. Han takler ikke når baby gråter "uten grunn". Første 2 ukene måtte han flere ganger løpe ut av huset da han holdt på å få skikkelig samenbrudd, så jeg sendte han ut til han hadde roet seg.

For det meste av tiden går alt bra og han koser seg med babyen. Vi hadde en del samarbeid de første ukene der han passet baby mens jeg tok en dusj, gjorde husarbeid eller lignende men noen ganger kom jeg foreksempel ut av dusjen og hørte baby hylgråte, og han var veldig stresset og sa han hadde lyst til å slenge han fra seg. Det har han sagt flere ganger At han har lyst til å kaste han i veggen, men at han selvsagt ikke kommer til å gjøre det, men at det er som om alle instinktene sier at han vil ha baby vekk fra seg. Han har gjentatt flere ganger at han er irritert på baby. 

For 2 uker siden hadde vi planlagt en date kveld sammen. God middag og film. Baby var selvsagt da ekstremt urolig hele kvelden og "ødelagte" daten våres. Jeg tok det som vanlig med stor ro, men han så på baby og sa han ville ha den langt i helvtes vekk og at han virkelig hatet babyen. Hele kvelden gjentok han dette mens han stirret stygt på han. Dagen etter sa hn at han ikke lenger hatet babyen og var i bedre humør, men han har ikke hatt noe tid med baby etter det.

Jeg har tatt alt ansvaret og ikke gitt han baby hvis ikke han ber om det. Som kanskje har vært 20 minutter annenhver dag. Han har plutelig vært mye på farten nesten hele dagen, eller funnet på masse prosjekter som må gjøres i huset før vinteren. (noe som er veldig ulikt han). Jeg er redd han har fått fødseldeprisjon eller noe? Han vil ikke snakke om det og sier alt er greit, men jeg ser jo at det ikke er det. Er det noen her som kan dele litt erfaringer? Hva er den beste måten å takle dette på? Og hvordan kan jeg hjelpe han mest mulig med å bli glad i babyen? Har dere opplevd det samme? Og hva gjorde dere for å komme ut av det? Hjelp!! Kan ikke la min elskete baby vokse opp med en pappa som hater han.. 😔

 

Anonymkode: 22874...efc

Hiv ham ut til han har oppsøkt hjelp og fått behandling for fødselsdepresjon. En far som sier han hater babyen, skal ikke være i nærheten av babyen. Så enkelt er det. Nå i barseltiden trenger du ikke en voksen baby å ta vare på i tillegg til den nyfødte. Han stirrer stygt på babyen og sier han hater ham/henne. Hiv ham ut før noe skummelt skjer.

Anonymkode: 92cee...25e

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (53 minutter siden):

Tenker du en mann skal ta med seg babyen å flytte fra en mor med fødselsdepresjon også? 

Hvis det er nødvendig for babyens sikkerhet, så ja. Selvfølgelig. Det finnes både mødre og fedre som skader barna sine fordi de er alvorlig deprimerte/uberegnelige.

Anonymkode: 92cee...25e

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (9 minutter siden):

I følge forskning kan kvinner og menn reagere forskjellig på fødselsdepresjon. Hos menn handler det om lavere stressterskel, aggressivitet og problemer med selvkontroll, at man er irritabel, rastløs, tom og utbrent.

Nettopp. Problemer med selvkontroll. Det betyr at han kan skade babyen uten å egentlig ville det, som et innfall.

Anonymkode: 92cee...25e

[Anononyma]

Du kan ikke ha den mannen i nærheten av babyen din ts. Kom dere til et trygt sted frem til han har fått behandling.

Viktig at du ikke lar hensynet til far eller en slags trang til å ivareta parforholdet trumfe nå. Nå er det det etterlengtede barnet ditt sin sikkerhet det handler om!

Shaken baby har skjedd mange i affekt og det holder om mannen din mister kontrollen i noen ytterst få sekunder.

[AnonymBruker]

Lydsensitiv + fødseldeorisjon? For alles del er det viktig at dere tar tak det. Siden han ikke vil snakke om det selv, kan du kanskje snakke litt med helsesøster? 

Anonymkode: 42e20...830

[AnonymBruker]

Høres ut som fødselsdepresjon

Anonymkode: dca0f...faa

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nettopp. Problemer med selvkontroll. Det betyr at han kan skade babyen uten å egentlig ville det, som et innfall.

Anonymkode: 92cee...25e

Han vil slenge den i veggen når mor er på do?? Han er jo faan ikke rett! ..mig det har lite med depresjon å gjøre. Jeg har vært med folk som har depresjoner...og dette er faktisk ikke måten folk oppfører seg uansett. 

Dette skrev du i ditt forrige svar da linket jeg til at kvinner og menn reager forskjellig på fødselsdepresjon. 

[AnonymBruker]

Han må få hjelp nå med en gang! Og du må for all del ikke gå fra han alene med baby. 

Anonymkode: 32ead...e11

[AnonymBruker]

Man kan vel bare håpe her at det er fødselsdepresjon.. men TS, der du har fått spørsmålet før her, men hvordan er han ellers? Er han verdens roligste stabile type er det nok fødselsdepresjon. Derimot er han utålmodig, lydsenstiv, irritabel og oppfarende ellers kan det være ADHD, personlighetsforstyrrelse feks. 
Da må han ha mer hjelp enn ved en fødselsdepresjon. Uansett- be han flytte ut, eller ta med deg barnet til familie om du kan det. Så kan han oppsøke hjelp og komme på besøk når han orker. 
Du må først og fremst tenke på deg selv og baby.. gjør han ikke no fysisk mot barnet så kan han fort bli fysisk med deg for å få ut frustrasjonen. 

Jeg ville dratt før det skjer noe som ødelegger forholdet og evt liv og helse til mor og baby.. 

Noen her er i mot det å sier man ikke ville tatt barn fra mor med fødselsdepresjon. Det stemmer ikke. Kjenner til noen som fikk barn (hadde flere fra før), hun fikk fødselsdepresjon og det barnet bor i fosterhjem fortsatt.. Det er noen år siden nå. Hun har di andre barna hjemme og er en god mor for dem. Alle situasjoner er forskjellige. Det TS skriver er avorlig. Han er syk, på en aller annen måte. Hvis dette er dypere problemer, så kan dette ta lang tid å bli frisk i fra. Jeg hadde ikke stolt på han… Har vært i forhold med noen som sa sånne ting til meg, og han endte med å gjøre alt han sa han ville gjøre.. 

Anonymkode: 9b59a...ba1

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (4 minutter siden):

Han vil slenge den i veggen når mor er på do?? Han er jo faan ikke rett! ..mig det har lite med depresjon å gjøre. Jeg har vært med folk som har depresjoner...og dette er faktisk ikke måten folk oppfører seg uansett. 

Dette skrev du i ditt forrige svar da linket jeg til at kvinner og menn reager forskjellig på fødselsdepresjon. 

Folk med depresjon kan reagere sånn, men da ligger det nok noe annet til grunn også. En personlighetsforstyrrelse eller store traumer selv.. en alvorlig grad av fødselsdepresjon i såfall.

Anonymkode: 9b59a...ba1

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsestasjonen i morgen. Fødselsdepresjon er vanligere hos menn enn man tror. For din egen del finnes det mange bra podcaster om fødselsdepresjon. Det var nyttig å høre på både for meg selv og mannen min da jeg hadde det (feks foreldrerådet og mammahjertet - psykolog Ingvild Østhus(?)). Bli med til helsestasjonen og konkretiser så mye du kan med eksempler, helsesøster kan ikke få med seg noe som ikke blir fortalt. Skriv ned på forhånd det du vil få frem, så du ikke glemmer noe. Med mindre han er en drittsekk i bunn vil dette bli bedre. Vi er mange mødre som har tenkt og sagt de forferdeligste ting under depresjon, men som har HELT andre tanker etter behandling. Lykke til❤️ Og gratulerer med baby!

Anonymkode: 2c47a...463

[AnonymBruker]

Hadde min samboer oppført seg sånn så hadde jeg blitt redd. Ikke bare for babyen, men for samboeren min, for det hadde vært så langt fra hvem han er som person at det aldri hadde vært noen tvil om psykisk sykdom. Han der må få hjelp, for sånn kan dere ikke ha det. Å det er de foreldrene som har ristet babyene av ren frustrasjon, med fatale konsekvenser. Hadde ikke latt han være et sekund alene med babyen før han hadde fått hjelp.

Anonymkode: e3258...80a

[AnonymBruker]

Du må aldri la han være alene med babyen, selv ikke for å ta en dusj. Ta kontakt med helsestasjonen for å få hjelp videre. Enten må han ta imot hjelpen, ellers så må du flytte fra han inntil videre. Han må få umiddelbar hjelp til å takle følelsene sine, før han gjør noe som kan komme til å skade babyen. Det skal så lite til. 

Anonymkode: 51eb7...916

[AnonymBruker]

Støtter de som tipser om at dere må be om hjelp. Hvordan tror han det blir når barnet blir eldre og slår seg vrang, eller stor og kanskje blir «opsternasig» og frekk.
 

For nå så kan han kanskje ta på ørepropper hvis babygråten skjærer i ørene hans. Det kan jo være fysisk vondt så sånne vanlige ørepropper demper det værste.

Anonymkode: a9848...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Slutt! Man er ikke automatisk en fare for barnet selv om man sliter med vonde tanker og depresjon. Fødselsdepresjon er mer vanlig enn folk tror. Det er helt jævlig å slite med, men man er ikke psykotisk heller. 

Mannen din trenger hjelp, ts. Om det er fødselsdepresjon kan ikke vi her på forumet uttale oss om helt sikkert, men høres ut som at det kan være det. Og dette kan man få hjelp for. 

Anonymkode: 68201...af2

Er vel ingen her som har skrevet at fødselsdepresjon og vonde tanker er farlig? 

Fødselsdepresjoner (og eventuelt psykoser) kommer i mange former og farger. Enkelte er vanskelig men ufarlig, og noen er både vanskelig og svært farlig. Far er i dette tilfellet sistnevnte, dessverre.

Han har åpenbart voldelige tanker om å skade babyen, som han ikke er redd for å gi uttrykk for. Jeg ville gjort et lydopptak av ham når han er på sitt verste, og tatt med dette til helsestasjonen. Vi har en lei tendens til å bagatellisere oppførsel hos en vi elsker, men det er viktig at helsepersonell får det fulle bildet. Om ikke får dere ikke hjelpen dere har behov for.

Hold han unna babyen enn så lenge. 

Anonymkode: 16555...15e

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (16 minutter siden):

Han vil slenge den i veggen når mor er på do?? Han er jo faan ikke rett! ..mig det har lite med depresjon å gjøre. Jeg har vært med folk som har depresjoner...og dette er faktisk ikke måten folk oppfører seg uansett. 

Dette skrev du i ditt forrige svar da linket jeg til at kvinner og menn reager forskjellig på fødselsdepresjon. 

Jeg har ikke skrevet noe av dette.

Anonymkode: 92cee...25e

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke skrevet noe av dette.

Anonymkode: 92cee...25e

Sorry blanda koder. Men uansett så linket jeg til det at menn og kvinner reagerer forskjellig, pga hva den andre hadde skrevet. 

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (3 timer siden):

Altså, det her må dere ta tak i MED EN ENESTE GANG!

Han hater ikke babyen, han klarer bare ikke overgangen til å nå ha ansvar over en person som krever både din og hans oppmerksomhet hele tiden, foran alt annet, samme hva dere har planlagt og behov for egentid.

Er han ofte utålmodig / hissig når det kommer til andre ting og?

Word 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 85497...7b7