Så lei av en kollega at jeg tyr til hjemmekontor - noe som kan tas opp?

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega på 27 som er relativt fersk i arbeidslivet. Hun har fått fast jobb hos oss etter å ha jobbet i administrasjonen i studietiden, og deretter på midlertidig stilling i et år. Hun er ivrig, effektiv, relativt flink faglig, men ikke alltid helt presis. Problemet er at hun er forferdelig tytete og slitsom. Til å være 27 år fremstår hun utrolig barnslig. Hun snakker hele tiden, forteller om kneet hun er betennelse i, legetimer, visninger hun skal på, at hun har så mye fritid, at hun kjeder seg, at hun skal på shopping i helgen. Alle får høre alt. Hele. Tiden. Hun snakker veldig høyt og har en litt spiss og gnålete stemme. Faglig er hun så rask at hun kan virke kjeftete. «Nei! Ikke gjør det sånn, du må egentlig bare gjøre sånn som det her altså!». Hun driver og tuller med en mannlig kollega som om hun er 14 år. «Ææææ hørte dere hva han KALTE meg eller????? Henniiiiing, giiiii deeeeeg» «hahahaha» «nå må du rooooe deg Henning». Jeg er på gruppe med henne og må derfor høre på dette i alle møter. 

vi har hatt flere team-building-sessions hvor vi har snakket om samspill. Her har jeg tatt opp at jeg blir sliten og irritert av digresjoner, usaklig fjas i møter og det at enkeltpersoner snakker og fjaser hele tiden. Hennes innspill: «mer sosialt!!!» «liker at folk prater om ting, ikke bare faglig, men sosialt også». 
 

Vi er en relativt uformell og sosial arbeidsplass, men hun er noe for seg. Hun er dessuten yngst, og jeg opplever at hun ikke har helt sosiale antenner. Tidvis blir jeg så sliten av henne at jeg velger hjemmekontor. Hva gjør man med sånne folk? Hun er utvilsomt en faglig ressurs, men jeg synes egentlig det er et lederansvar (jeg er ikke leder) å bevisstgjøre henne på væremåten hennes og få henne til å dempe seg. Er det noe som kan gjøres med sånne folk?

Anonymkode: d1899...c9d

[AnonymBruker]

her tror jeg du må jobbe med deg selv egentlig. Det er jo ikke noe galt i at noen verdsetter de sosiale aspektene ved arbeidslivet. Og dette sier jeg fra et ganske introvert ståsted.

Anonymkode: c6307...386

[Yodas]

Det er ikke sånn at dere deler kontor? Du har en dør du lan lukke for å få fred? Da går det jo an å holde ut.

[AnonymBruker]

Altså. Dere er forskjellige,  men hun gjør jo ikke noe galt. 

Dette tenker jeg er ditt problem og du må jobbe med deg selv. 

Går hun over noen grenser, flørter ol?

Bruker hun mye tid som burde gått til arbeid og er lite effektiv grunnet tull og prating? 

Da er det et lederproblem.  

Er hun høylytt og sosial?

Det er et du -problem. 

Anonymkode: 96046...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

her tror jeg du må jobbe med deg selv egentlig.

Uenig. 

Klart man (TS) må lære seg å omgå forskjellige typer mennesker... men det må jaggu hun (kollegaen) også. 

Man er på jobb og forventes opptre profesjonelt. Man er IKKE på stranda eller på puben. Man tar hensyn til sine kollegaer. Det er ikke rett sted å konstant trekke til seg alles oppmerksomhet

Anonymkode: fa2aa...191

[Mousj]

Forstår hva du mener, og det er utrolig slitsomt. Det er vanskelig for en leder å skulle være slem og dempe all denne entusiasmen også, så jeg har ikke så gode løsninger. Men min erfaring er at det roer seg. At faglig flinke folk som et så sosiale også etterhvert forstår at de blir litt mye. Du må nok bare holde ut, og kanskje prøve å se på henne som litt oppkvikkende eller prøve å bli kjent? 

[AnonymBruker]

Føler med deg, ts. Jeg blir helt utmattet av å ha det sånn på kontoret. Konstant mas og gnål om alt og ingenting, og samtidig skal jeg være produktiv i jobben min. Heldigvis kan jeg ha hjemmekontor innimellom. 

Anonymkode: 8cdda...e34

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Jeg er også ganske sosial, men jeg «tar det ut» på fritiden, blant venninner, ikke på jobb. Jeg engasjerer meg i mye forskjellig utenfor jobben og har derfor ikke det store sosiale behovet for et nært venninneforhold på jobben. Jeg opplever at hun «bruker» kollegaene for å få venninnetid. Teamene hun tar opp er sånt jeg ville tatt opp med venninner «åååå jeg får meg ikke kjæreste» «guuuuud jeg syns det er så kleeeeeeint med tinder?» «hvor traff DU mannen din da?». Det er flere enn meg på kontoret som reagerer på henne. Hun tar hele lunsjen med å snakke om kneet sitt og avbryter andre.

Anonymkode: d1899...c9d

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en kollega av meg, skulle nesten tro vi jobbet samme sted.

Hun irriterer meg også. Men så jobber jeg et litt sosialt sted med mange ekstroverte, og jeg liker jo at det er litt prat og latter. 

For min del har jeg innsett en ting - årsaken til at jeg irriterer meg over henne, er jo ikke bare at kjeften går og muligens på et litt høyere volum, men det er fordi jeg ikke synes hun er spesielt kul eller morsom. Masse blablabla om megmegmeg, og hun tuller med en mannlig kollega med like platt humor så det er pinlig for oss andre å høre på.

Men da er det jo egentlig ikke greit å bli irritert. Føler jeg i all fall, for jeg synes jo alt de kollegene jeg synes er morsomme sier er morsomt, og jeg snakker jo jeg også, føler jeg har mer lov siden jeg har bedre sosiale antenner og er morsommere. Så skal hun liksom ikke få tyte så mye fordi hun ikke er kul nok? Jeg kjenner i allfall på at jeg møter meg selv i døra der.

Men et råd: Vi har egentlig et sett med regler som er vanlige i åpent kontor, som f.eks. prøv å ta det meste av pisspreiket i kaffesona, ta telefoner på telefonrom etc. Det går vel kanskje an å lansere en vennlig påminnelse om dette via ledelsen, uten å peke på noen spesielle.

En annen ting: Jeg ble venn med min irriterende kollega, på tomannshånd var hun veldig interessant. Det lå et tykt lag med usikkerhet og nervøsistet over den greia hennes. 

Anonymkode: ec003...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her igjen. Jeg er også ganske sosial, men jeg «tar det ut» på fritiden, blant venninner, ikke på jobb. Jeg engasjerer meg i mye forskjellig utenfor jobben og har derfor ikke det store sosiale behovet for et nært venninneforhold på jobben. Jeg opplever at hun «bruker» kollegaene for å få venninnetid. Teamene hun tar opp er sånt jeg ville tatt opp med venninner «åååå jeg får meg ikke kjæreste» «guuuuud jeg syns det er så kleeeeeeint med tinder?» «hvor traff DU mannen din da?». Det er flere enn meg på kontoret som reagerer på henne. Hun tar hele lunsjen med å snakke om kneet sitt og avbryter andre.

Anonymkode: d1899...c9d

jeg er ikke spesielt sosial, ganske introvert egentlig, men jeg synes faktisk at sånne som ikke byr på seg selv på jobb er mer slitsomme enn de som gjør det. Blir veldig usikker av kolleger som liksom er for kule til å være sosiale på jobb.

Anonymkode: c6307...386

[AnonymBruker]

Har en sånn kollega selv. Tapper meg for energi til tider. Og ikke hjelper det å si i fra til personen heller. 

Anonymkode: b728a...078

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

jeg er ikke spesielt sosial, ganske introvert egentlig, men jeg synes faktisk at sånne som ikke byr på seg selv på jobb er mer slitsomme enn de som gjør det. Blir veldig usikker av kolleger som liksom er for kule til å være sosiale på jobb.

Anonymkode: c6307...386

Ts her. Jeg er ikke «for kul» for kolleger. Men når jeg bor alene, ikke har kjæreste eller barn, så er det venner og familie som er viktigst for meg. Kolleger er fint og flott, men jeg kan ikke feire nyttårsaften, 17. mai, ferier etc med dem. Og når de slutter så mister man kontakt. Så det å investere mye i kollegaforhold er litt bortkastet. 
 

Alminnelig prat kan være fint, men når en kollega tar 90 % av plassen og styrer hele samtalen, da blir jeg litt lei. 

Anonymkode: d1899...c9d

[Honey Dew]

På meg virker du som du er sjalu på henne fotdi hun er yngre enn deg, mer sosial og flink i jobben.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ts her. Jeg er ikke «for kul» for kolleger. Men når jeg bor alene, ikke har kjæreste eller barn, så er det venner og familie som er viktigst for meg. Kolleger er fint og flott, men jeg kan ikke feire nyttårsaften, 17. mai, ferier etc med dem. Og når de slutter så mister man kontakt. Så det å investere mye i kollegaforhold er litt bortkastet. 
 

Alminnelig prat kan være fint, men når en kollega tar 90 % av plassen og styrer hele samtalen, da blir jeg litt lei. 

Anonymkode: d1899...c9d

Jeg tror kanskje du må konkretisere noe mer «formelt» hva spesifikk som er problemet med henne, annet enn at du ikke liker henne. Du sier at hun avbryter og tar mye plass. Hun er ung og ny. Kan det være at dette roer seg? Kanskje er hun litt «gira» fordi hun er ny i jobben? Og før eller siden lander hun?  Hvis hun avbryter mye er det noe spesifikk hun kan jobbe med, eller hvis hun roper/hae høyt volum. Det kan du gi tilbakemelding på selv, du kan ikke bruke leder som en slags «buffer» mot kollega sin adferd du ikke liker. Det blir veldig barnehage hvis leder skal gå rundt å fortelle Trine hva Truls ikke liker med henne og fortelle Truls hva Geir ikke liker med ham. Du bør også jobbe litt med deg selv; dynamikken på jobb har endret seg, og det er en utfordring. Snakk med sjefen uten å forvent at sjefen skal løpe tilbake til kontoret og være budbringer av ditt dårlig budskap til denne unge kvinnen. Si heller at du trenger litt veiledning fordi du synes det er vanskelig å forholde deg til. Kanskje er sjefen veldig enig i at hjemmekontor for deg kan være en god løsning, sånn at du også får tid til å «tilvenne» deg den nya dynamikken og denne kvinnen leser kanskje signaler hun også fra omverdenen og toner seg ned..

 

[AnonymBruker]

Høres veldig irriterende ut så jeg kan forstå deg. Kan være hun har en diagnose da, som adhd feks siden hun snakker hele tiden.

Anonymkode: ab3b8...10c

[AnonymBruker]

Ts igjen: eksempel. Vi kan sitte i lunsjen og en skjønn og litt mer lavmælt kollega kan fortelle at hun og mannen har kjøpt seg hus. Så viser alle interesse for huskjøpet og spør: «åå når flytter dere inn? Må dere pusse opp eller kan dere flytte rett inn? Er det hage? Blir det kortere vei til jobb for deg?» så bryter hun inn: «Noen som såå debatten igår elleeeeer? Helt syyyykt det der med ultraprosessert mat! Hva tenker dere?». Med kjempehøylytt stemme. 
 

Neste dag kan det være motsatt: hun skal på en visning og hele lunsjen må høre i detalj om dette. «Altså, jeg er veldig sånn, parkett! En venninne av meg bare: typisk DEG at Duuuuu skal på visning når det er parkett! Og jeg bare: jaaaaa, det er så typisk meeeeg».
 

Hun bråker også i åpent kontorlandskap og flere har påpekt dette.

 

Hadde jeg vært leder hadde jeg prøvd å ymte frempå om at dette er en oppførsel andre reagerer på. Det vil jo slå negativt ut for henne, og når hun i utgangspunktet er flink faglig så har hun jo potensial til gjøre det bra. Da må hun kanskje få litt veiledning. De som tar lite plass får jo beskjed om å ta mer plass. Det burde vel gå begge veier?

Anonymkode: d1899...c9d

[Norja]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts igjen: eksempel. Vi kan sitte i lunsjen og en skjønn og litt mer lavmælt kollega kan fortelle at hun og mannen har kjøpt seg hus. Så viser alle interesse for huskjøpet og spør: «åå når flytter dere inn? Må dere pusse opp eller kan dere flytte rett inn? Er det hage? Blir det kortere vei til jobb for deg?» så bryter hun inn: «Noen som såå debatten igår elleeeeer? Helt syyyykt det der med ultraprosessert mat! Hva tenker dere?». Med kjempehøylytt stemme. 
 

Neste dag kan det være motsatt: hun skal på en visning og hele lunsjen må høre i detalj om dette. «Altså, jeg er veldig sånn, parkett! En venninne av meg bare: typisk DEG at Duuuuu skal på visning når det er parkett! Og jeg bare: jaaaaa, det er så typisk meeeeg».
 

Hun bråker også i åpent kontorlandskap og flere har påpekt dette.

 

Hadde jeg vært leder hadde jeg prøvd å ymte frempå om at dette er en oppførsel andre reagerer på. Det vil jo slå negativt ut for henne, og når hun i utgangspunktet er flink faglig så har hun jo potensial til gjøre det bra. Da må hun kanskje få litt veiledning. De som tar lite plass får jo beskjed om å ta mer plass. Det burde vel gå begge veier?

Anonymkode: d1899...c9d

Har noen påpekt det til henne?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ts igjen: eksempel. Vi kan sitte i lunsjen og en skjønn og litt mer lavmælt kollega kan fortelle at hun og mannen har kjøpt seg hus. Så viser alle interesse for huskjøpet og spør: «åå når flytter dere inn? Må dere pusse opp eller kan dere flytte rett inn? Er det hage? Blir det kortere vei til jobb for deg?» så bryter hun inn: «Noen som såå debatten igår elleeeeer? Helt syyyykt det der med ultraprosessert mat! Hva tenker dere?». Med kjempehøylytt stemme. 
 

Neste dag kan det være motsatt: hun skal på en visning og hele lunsjen må høre i detalj om dette. «Altså, jeg er veldig sånn, parkett! En venninne av meg bare: typisk DEG at Duuuuu skal på visning når det er parkett! Og jeg bare: jaaaaa, det er så typisk meeeeg».
 

Hun bråker også i åpent kontorlandskap og flere har påpekt dette.

 

Hadde jeg vært leder hadde jeg prøvd å ymte frempå om at dette er en oppførsel andre reagerer på. Det vil jo slå negativt ut for henne, og når hun i utgangspunktet er flink faglig så har hun jo potensial til gjøre det bra. Da må hun kanskje få litt veiledning. De som tar lite plass får jo beskjed om å ta mer plass. Det burde vel gå begge veier?

Anonymkode: d1899...c9d

Jeg lo høyt for meg selv av beskrivelsen. Kan høre stemmen hennes. 😄

Hun har jo tydeligvis dårlige sosiale antenner når det bare er meg,meg,meg og avbryter folk for å prate om noe helt annet. Det er jo egentlig bare flaut. Vil tro at flere hos dere allerede er lei henne og at resten er like bak dere. På sikt vil nok folk unngå henne.  De færreste liker sånne folk som bare prater om seg selv med høy stemme. 

Bruk hjemmekontor som "avlastning" noen dager i uka, er nok lurt for deg. 

Anonymkode: a929b...6c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

her tror jeg du må jobbe med deg selv egentlig. Det er jo ikke noe galt i at noen verdsetter de sosiale aspektene ved arbeidslivet. Og dette sier jeg fra et ganske introvert ståsted.

Anonymkode: c6307...386

Jeg er ikke introvert, og liker å være sosial, men folk som holder på slik TS beskriver er jo direkte plagsomt å måtte forholde seg til hver dag, hele året. Vil si det ikke er normalt. Har hatt noen sånne på jobb vi også opp gjennom årene. 

TS: Jeg både hører og ser henne for meg 🙈

Anonymkode: d2c9e...5df

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (59 minutter siden):

På meg virker du som du er sjalu på henne fotdi hun er yngre enn deg, mer sosial og flink i jobben.

Gjesp... 

Anonymkode: d2c9e...5df