Slitsomt å skulle være motivator for noen som er kjelleren

[AnonymBruker]

Min samboer har over tid vært deprimert, og er akkurat nå meget deprimert. Jeg forsøker å godt jeg kan å holde motivasjonen oppe. Men skal dette fortsette over tid, så ender jeg med å bli sykemeldt, for dette er virkelig slitsomt. Det trekker all energi fra meg, og jeg merker at jeg er ikke tilstede verken på jobb eller hjemme.  

Er det noen som har erfaring med dette og kan si meg hvordan jeg skal reagere. Jeg skjønner at det er tøft, og at det ikke er noen lyspunkt akkurat nå, men at de forhåpentligvis kommer etterhvert, men alt jeg sier slås det ned på med stor kraft. 

Anonymkode: 5a250...a30

[AnonymBruker]

Får han hjelp av noen andre enn deg? Samtaleterapi, medisiner?

Anonymkode: 796a8...db9

[AnonymBruker]

Ja, samtaler, men ikke akkurat nå er det visst ingenting som går inn. 

Anonymkode: 5a250...a30

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid man er klar for motivasjon ❤️

Anonymkode: abaf5...e58

[AnonymBruker]

Det er ingen skam i å sette grenser for hva man kan tolerere, selv om kjæresten ikke selv har valgt å være deprimert. 

Hva om han flytter til sine foreldre en stund? 

Anonymkode: 85c50...14c

[AnonymBruker]

Min erfaring er at jeg må helt til bunns før jeg klarer å bevege meg ut av depresjoner igjen. Jeg har full forståelse for at det er tungt å leve med en deprimert partner men å gi motivasjon er ofte lite til hjelp, vi må finne veien ut selv. Still heller enkle krav feks ut å gå hver dag, gjøre litt enkle praktiske ting. Det hjelper mere enn motivering.

Anonymkode: acdb1...b76

[AnonymBruker]

Du er ikke terapeuten hans. Dette er ikke noe du kan fikse. Å motivere noen som er tungt deprimert er som å snakke til en vegg. Du sliter deg ut til ingen nytte. La han få lov å være der han er uten å få dårlig samvittighet. Motivasjon gir ofte dårlig samvittighet. Da synker man enda mer ned. Støtt han i å få profesjonell hjelp. Slike ting kan desverre ta lang tid før det blir bedring. 

Ikke gjør dette til en oppgave du må fikse. Du hadde ikke gjort det samme om det var en fysisk sykdom. 

Anonymkode: 85677...d49

[AnonymBruker]

Nei jeg skjønner det, men det tapper meg fullstendig, for alt det negative kommer til meg. Jeg er faktisk usikker på hva som blir formidlet til hjelpeapparatet, for jeg tror ikke vedkommende er interessert i den hjelpen som kan gis, eller forteller nok til at det kan fanges opp. 

Hvordan hjelper det å stille krav til vedkommende når ingenting skjer?

Anonymkode: 5a250...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei jeg skjønner det, men det tapper meg fullstendig, for alt det negative kommer til meg. Jeg er faktisk usikker på hva som blir formidlet til hjelpeapparatet, for jeg tror ikke vedkommende er interessert i den hjelpen som kan gis, eller forteller nok til at det kan fanges opp. 

Hvordan hjelper det å stille krav til vedkommende når ingenting skjer?

Anonymkode: 5a250...a30

Det hjelper ikke. 

Anonymkode: 1da40...416

[AnonymBruker]

Ikke med partner men annet familiemedlem. Det endte med at jeg gikk i kjelleren selv.

Anonymkode: d7a37...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke med partner men annet familiemedlem. Det endte med at jeg gikk i kjelleren selv.

Anonymkode: d7a37...7a5

Det er det jeg er redd for kan skje med meg også. Og jeg ønsker ikke å utlevere vedkommende til andre, så jeg har ingen å snakke med. Det er nok noe av det tyngste. 

Anonymkode: 5a250...a30

[AnonymBruker]

Har vært og er i lignende situasjon. Det jeg prøver å gjøre er å skjerme meg fra hans negative energi. Gjøre ting som gjør MEG bra (og det har jeg inntil nylig vært skikkelig dårlig på). Jeg jobber med at når han har en ekstra tung dag, er ikke det mitt ansvar. Ja, jeg kan tilby å finne på noe hyggelig, men jeg Jannicke gå rundt og ha dårlig samvittighet for at han ikke har det bedre. 
 

Hva med at dere går sammen til en av samtalene hans en dag? Her har det vært nødvendig fordi han ikke klarer å si så mye til behandler, mens jeg får frem noen av de tingene han har fortalt meg (med godkjennelse fra han såklart). 
 

Er sykemeldt selv, etter å ha måtte tatt alt med hus og barn over lengre tid. Begynte å jobbe og da gikk jeg rett i veggen…

Anonymkode: 5eaee...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg er redd for kan skje med meg også. Og jeg ønsker ikke å utlevere vedkommende til andre, så jeg har ingen å snakke med. Det er nok noe av det tyngste. 

Anonymkode: 5a250...a30

Finn noen! Jeg har selv ikke hatt lyst å utlevere mannen min. Men finn en som kan tåle å høre, for det hjelper deg! Evt be om samtaler med kommunalt team selv♥️

Anonymkode: 5eaee...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har vært og er i lignende situasjon. Det jeg prøver å gjøre er å skjerme meg fra hans negative energi. Gjøre ting som gjør MEG bra (og det har jeg inntil nylig vært skikkelig dårlig på). Jeg jobber med at når han har en ekstra tung dag, er ikke det mitt ansvar. Ja, jeg kan tilby å finne på noe hyggelig, men jeg Jannicke gå rundt og ha dårlig samvittighet for at han ikke har det bedre. 
 

Hva med at dere går sammen til en av samtalene hans en dag? Her har det vært nødvendig fordi han ikke klarer å si så mye til behandler, mens jeg får frem noen av de tingene han har fortalt meg (med godkjennelse fra han såklart). 
 

Er sykemeldt selv, etter å ha måtte tatt alt med hus og barn over lengre tid. Begynte å jobbe og da gikk jeg rett i veggen…

Anonymkode: 5eaee...68c

Jeg har bedt om å få bli med til både legen og psykologen, men det har ikke vært aktuelt. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Finn noen! Jeg har selv ikke hatt lyst å utlevere mannen min. Men finn en som kan tåle å høre, for det hjelper deg! Evt be om samtaler med kommunalt team selv♥️

Anonymkode: 5eaee...68c

Vurderer å bestille meg time hos legen, men der er det vel 2 mnd ventetid, minst. Prøver å finne ut om det finnes noen pårørendekontakter som kan være aktuelle. 

Anonymkode: 5a250...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har bedt om å få bli med til både legen og psykologen, men det har ikke vært aktuelt. 

Vurderer å bestille meg time hos legen, men der er det vel 2 mnd ventetid, minst. Prøver å finne ut om det finnes noen pårørendekontakter som kan være aktuelle. 

Anonymkode: 5a250...a30

Ok, men hvorfor er det ikke aktuelt? Jeg er deprimert selv, men på god bedring heldigvis. Det har vært ganske gale, og vart ganske lenge..så jeg har vondt av mannen min ❤️ det er en skikkelig tøft erfaring for oss begge. 
Jeg vet ikke hvor mannen din får behandling, men selv går jeg på DPS hos en psykiater. I følge ham har ektefellen rett på en pårørendesamtale. For sin egen del altså. Min ektefelle ønsket det. Jeg bestemte hva av mer konkrete ting ang meg som var ok at ble tatt opp, og hva jeg ikke ville dele. Mest litt generell info om diagnosen, hvordan det kan arte seg og mulighet for å stille alle mulige spørsmål. Enten med meg til stede, eller alene. Vi var sammen da, jeg ønsket det og han syntes det var helt greit 😊 Det var ikke på noen måte en terapitime han var «flue på veggen» i, DET hadde jeg aldri gått med på 🙈

Du gjør mannen din også en stor tjeneste ved å ta vare på deg selv oppi dette! Det tjener ingen at du også går ned for telling.

Bestill deg absolutt en legetime selv! Ikke nøl en gang. Så får du bare se hvor lang ventetid det er. Om det er for lang, så ville jeg bestilt en ØH-time. 

Anonymkode: b7a80...9c8